Må 30 år gamle skroggjennomføringer byttes - uansett?

[Tranen2]

Har kjøpt seilbåt. I handelen inngikk bytte av alle (6) skroggjennomføringer. Det var et krav fra meg og selgeren var enig.

 

Problemet var mekanikeren som skulle utføre jobben. Han mente at de innstøpte gjennomføringene var ok om det ikke kom rødfarge når han skrapet i dem. Jeg stod på mitt og krevde de byttet uansett. Da mekanikeren omsider utførte det, mente han at det var galskap å bytte de. Det var 5mm godstykkelse og de han satt inn var av langt dårligere kvalitet og tynnere gods. Dessuten ble de liggende med falsen utenpå, en dårligere løsning enn de som var innstøpte.

 

Hva her jeg gjort? Har jeg dummet meg ut, eller kan jeg sove tryggere om natten?

Kan gjennomføringer stå lenger enn 30 år...og fortsatt bevare nattesøvnen??

 

AJ

[Hulda]

De kan nok stå lenger om de er av god kvaliet. Om de er støpt inn, eller ligger utenpå---- jeg ville vel heller hatt dem utenpå. Føler at jeg har bedre kontroll. Om de som mekanikeren har nå er av dårligere kvalitet, tja, det betyr bare at du må skifte dem om fire- fem år.

 

Gratulere med ny båt, og sov godt.

 

Svarte jeg egentlig på spørsmålet ditt?

[Tranen2]

Du svarte på spørsmålet mitt, ja; Det var riktig å bytte...

Et evt. forsikringsoppgjør vil iallefall vise at det var riktig å bytte. Alltid kjekt med dokumentasjon på slikt.

Takk for gratulasjoner! Er spent selv også!

[Allan E]

Jeg hadde planer om å bytte gjennomføringene men når jeg så hvor solid de var satt inn og materialtykkelsen så slo jeg det fra meg. Tror at de er svært solide. Kunne ikke se noen rødskjær på den jeg byttet kran på.

Fant mekanikeren noen svake punkter eller misfarging?

[Sande (exSkjælø)]

Vi ønsket bytte skroggjennomføringer på skøyta i vår (30 år de også). Skar av en av de gamle og ble forbauset over hvor god stand den var i. Tok da en annen som så litt "grønn" ut på utsiden. Akkurat like bra inni den også. Tok så en av de med til rørlegger for å ny tilsvarende. Han sa da at dette var edel vare og at du ikke fikk tak i tilsvarende i dag? Han var også overgitt over alderen på disse og kvalitet/holdbarhet på de. Vi bestemte oss da for å ikke skifte de andre gjennomføringene.

[NilsPils]

Det er ikke usannsynlig at de 30 år gamle gjennomføringene var av marin bronse, og ikke messing? De bør da neppe skiftes uten videre.

[Hulda]

Bare for å legge til en liten sak. Da Colin Archer's Venus fikk plukket av kjølen for å bytte bolter med AISI 316, viste det seg at originalboltene i Admirality Bronze var som nye. Det var ingen svakheter å spore. Enkelte materialer koster litt mer, men holder minst et par mennseskeliv i sjøvann.

 

Det er andre tråder på forumet der disse forskjellige materialene og hvor de kan kjøpes er gjort rede for.

[Tranen2]

Ok. Begynner å skjønne at det kanskje ikke var nødvendig likevel.

Men hva vil forsikringsselskapet si om båten synker og de ser at gjennomføringene er 30 år gamle??

DET er mitt egentlig spørsmål...

 

AJ

[Maxi 87]

Jeg ville absolutt ha gjort som deg. Du vet ikke hvordan ståa er før du har bytta.

Jeg bytta alle mine og noen var helt fine, mens enkelte var godt korrodert.

 

Når en har byttet, så sover en godt om natta...det gjør sikkert forsikringsselskapet også!

[ebonita]

Finns det några erfarenheter som talar om dåliga mässings/brons/genomföringar och nödvändigheten att byta?

[Sande (exSkjælø)]

Her er ett eksempel.

http://www.ssca.no/Ressurser/stromm_som_tarer.pdf

[Gudrun]

 

Skiftet sist i 1992-93.

Var under 1mm. igjen av godset

 

 

 

Her falt ventilen fra hverandre da den skulle skiftes.

Gjennomføringen var omtrent av den og.....

[Hulda]

Skiftet sist i 1992-93.

Var under 1mm. igjen av godset

 

Her falt ventilen fra hverandre da den skulle skiftes.

Gjennomføringen var omtrent av den og.....

 

Det er da Hulda spør, med mulighet for at guiliotinen faller, hva i himmelens navn gjør den jordledningen der? Hvor er enden av den ledningen?

[Hulda]

Finns det några erfarenheter som talar om dåliga mässings/brons/genomföringar och nödvändigheten att byta?

 

Spøker du, eller mener du dette alvorlig?

[Gullfisk]

Den gjennomføringen på siste bildet hadde jeg ikke tort å hverken se eller ta på hvis båten ikke stod på land.

[SF]

Det er da Hulda spør, med mulighet for at guiliotinen faller, hva i himmelens navn gjør den jordledningen der? Hvor er enden av den ledningen?

 

Er også spent på svaret men antar at den er koblet til en anode. Vil ikke du Hulda anbefale at du kobler gjennomføringene sammen til et potensial og så til en sink anode? Har ikke det selv men har vurdert å gjøre det.

Redigert 11.Oktober.2007 av SF (see edit history)

[JRK]

Hei,

 

Denne jordlederen finnes på mange båter. Ideen er at alle deler som har kontakt med sjøvann skal jordes i ett sentralt jordingspunkt i båten. (Akkurat denne forbindelsen virker som den er av noe lav kvadrat). Da vil det ikke være noen potensialforskjell mellom de forskjellige enhetene under vann. Og derfor mindre tæring. Ett annet moment er at denne kranen kan spise av en felles anode ett annet sted, f.eks på helgjern.

 

På min egen båt har jeg valgt en slik utjevningsjord mellom rorhylse, propellhylse og helgjern, men jeg har ikke tatt med skroggjennomføringene.

[Hulda]

Er også spent på svaret men antar at den er koblet til en anode. Vil ikke du Hulda anbefale at du kobler gjennomføringene sammen til et potensial og så til en sink anode? Har ikke det selv men har vurdert å gjøre det.

 

Jeg ville kun satset på en anode. Andre løsninger ville jeg vurdert meget nøye, og med mine fattige mattekunskaper ville jeg også regnet på det.

[Mare Nostrum]

(Akkurat denne forbindelsen virker som den er av noe lav kvadrat).

 

Hvor kommer kvadraten inn i bildet?? Forbindelse er vel forbindelse, eller??

Redigert 11.Oktober.2007 av Seabiscuit (see edit history)

[Mix]

Vil ikke du Hulda anbefale at du kobler gjennomføringene sammen til et potensial

Spøker du ?

[Hulda]

Skiftet sist i 1992-93.

Var under 1mm. igjen av godset

 

 

Her falt ventilen fra hverandre da den skulle skiftes.

Gjennomføringen var omtrent av den og.....

 

En annen ting Gudrun, jeg ville byttet de flettede plastslangene. Jeg har ved flere anledninger sett at de har vanskelig for å holde tett rundt slangestussen ved varierende temperaturer. Det har kommet en ny type plastslanger med stålspiral som er meget bedre, slett ikke dyre heller.

 

Ellers så er de første slangene inn hos meg alltid gummislanger.

[SF]

Jeg ville kun satset på en anode. Andre løsninger ville jeg vurdert meget nøye, og med mine fattige mattekunskaper ville jeg også regnet på det.

 

Hva mener du, en anode pr gjennomføring?

[logget av]

Når det gjelder å spenningsutjevne bunnventiler eller ikke, så er det ingen fasitløsning på dette. Det er fordeler og ulemper med alt, og det viktigste er at man har gjennomført system for den løsningen man velger. (Det finnes mange eksempler på båter med utjevningsforbindelser som ruster og like mange uten som ruster).

 

Ser man på den nedre bunnventilen i innlegg 12 så tilfredsstiller neppe bunnventilen kravene verken for det ene eller den andre løsningen.

Jeg tviler på at disse delene er laget i en legering ideell for båt, og utførelsen av spenningsutjevningen hører til kategorien grøftekanten auto.

 

Hvis jeg skulle kjøpt meg båt, så ville jeg laget et beskyttelsessystem hvor den katodiske beskyttelsen ble kalibrert for å inkluderte alle metallene i kontakt med vann, men jeg ville jo selvfølgelig også valgt gjennomføringer i en kvalitet som tåler å stå alene.

 

Skulle jeg i tillegg beskyttet båten mot lynnedslag fordi jeg skulle befinne meg i et subtropisk eller tropisk klima, så ville jeg laget en løsning hvor metallene under vann også kunne benyttes til kontrollert beskyttelse mot dette.

 

Ingen kontakt for beskyttelse mot Elmers ild og kontrollert demping ved direkte treff. Det var ikke meningen å sette noen på ideen om å starte et nytt emne, men det henger jo sammen dette også.

 

Problemet med å anbefale dette til andre, er at mange da ville endt opp som Gudrun og jeg ville fått skylden. Saken er at bunnventilen i innlegg 12 ville rustet uansett for materialkvaliteten er for dårlig. Man ser jo hvordan den ruster på innsiden av skroget, og her er det jo ingen anode som virker uansett. Hvis jeg har flaks i en påstand, så har ventilen rustet bort der hvor den går gjennom skroget fra den siden gjengene er. (På den siden metallet egentlig skal være tørt).

Fuktig båt og feil vedlikehold i tillegg?

 

På linken under kan man se en bunnventil som er tært. Legg merke til hvor den er tært. Et standard problem i trebåt grunnet feil montering og hvor det ikke nødvendigvis er lekkasjestrøm til stede.

http://www.ssca.no/Ressurser/stromm_som_tarer.pdf

 

Til slutt så kan jeg si det samme til dere som det jeg sier til de som har fått opplæring i korrosjonsanalysering.

Er du 100 % imot spenningsutjevning har du ikke forstått det jeg har forsøkt å lære bort.

Er du 100 % for spenningsutjevning har du ikke forstått det jeg har forsøkt å lære bort.

Tar du betalt for å spenningsujevne en ventil som er passiv uten å spør kunden, har du påført kunden unødvendige kostnader. Informasjon!

[HaHa]

I disse diskusjonene rundt galvanisk og elektrolytisk tæring av gjennomføringer og ventiler er det vanskelig å finne noen entydig løsning for beskyttelse. Jeg velger å gjøre slik Bøygen sier til Peer Gynt - gå utenom: Jeg har etterhvert alle gjennomføringer og ventiler i Marelon. Det er ikke dyrere enn ditto i syrefast. Hvorfor er ikke dette mer utbredt?

[Håp]

Kanskje fordi de er vanskelige å få tak i? Og fordi det er vanskelig å få oversikt over typene?

Hvor har du kjøpt dine og hvilke typer benytter du?