Kjeles Svart 26.Januar.2008 Del på Facebook Svart 26.Januar.2008 Etter å ha lest denne strengen var konklusjonen klar: Mine 20 år gamle skroggjennomføringer var modne for utskifting. Gjennomføring og kuleventil for kjølevann og toalettvann var så grønne at det var liten tvil om at handling var fornuftig. Gjennomføring og ventil for septikutløpet var imidlertid så fine at jeg tenkte de kunne sikkert stå i noen år til (venstre bilde nedenfor). Skraping i metallet viste nydelig messingfarge. Som en dobbeltsjekk tok jeg av slangen for å inspisere litt nøyere. Det viste seg da at slangestussen var bare litt hardere enn brunost. Den kunne brytes i stykker med fingrene (høyre bilde). I sannhet et lite hyggelig syn! La dette være enda et eksempel på at skroggjennomføringer kan utgjøre en alvorlig risiko selv om de ser fine ut. PS. Jobben med å ta ut de gamle gjennomføringen gikk forbausende lett med en hendig liten mini-vinkelsliper til kr. 199 som jeg fant hos en lokal bilrekvisita. Sitér dette innlegget Link to post
NilsPils Svart 27.Januar.2008 Del på Facebook Svart 27.Januar.2008 Ikke pent det der, nei. Typisk avsinking av messing, og er vel nok et eksempel på at messing ikke bør brukes med sjøvann eller septik. Nå var ikke dette selve skroggjennomføringen, og du hadde jo ventilen igjen som nødstenging (hvis den fremdeles virkert?). Hvordan var skroggjennomføringen og ventilen? Jeg tror det vil være mange eksempler på gamle skroggjennomføringer som ble utført i marin bronse og ikke nødvendigvis bør skiftes etter 30 år. På Tora har jeg en gjennomføring som ser ut til å være original fra 1967. Den ser like fin ut. Men kikkrana (også i bronse) på innsiden har jeg skiftet fordi hendelen var brukket da jeg kjøpte båten. Sannsynligvis fordi den gikk tregt. Jeg har en følelse av at det ble brukt mer bronse i gamle dager, før deler i rustfritt stål ble mer tilgjengelig i 60-70 årene. Derfor kan det ofte være mer preserende å skifte 10 -20 år gamle gjennomføringer enn de fra eldre dager. Sitér dette innlegget Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten SaowaneeJeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................ Link to post
Hulda Svart 27.Januar.2008 Del på Facebook Svart 27.Januar.2008 Jeg har en følelse av at det ble brukt mer bronse i gamle dager, før deler i rustfritt stål ble mer tilgjengelig i 60-70 årene. Derfor kan det ofte være mer preserende å skifte 10 -20 år gamle gjennomføringer enn de fra eldre dager. Et meget godt resonement herr Pils! Sitér dette innlegget Link to post
nives Svart 27.Januar.2008 Del på Facebook Svart 27.Januar.2008 (redigert) Ein liten historie om gjennomføring. Beklager avsporing av emne. Dette skjedde meg for 4 år siden, med gamlebåten. Gjennomføring var ca 17 år. Vanlig type. Merket under fart at båten lå tungt, og reagerte unormalt. Ein kjapp skjekk avslørte vanninntrengning i motorrom. Startet lensepumpe , og la kurs mot nermeste land(med åpen motorluke,og redusert fart) Lensing holdt akkurat vannnivå. Satte båten på land i fjæra,og startet nermere undersøkeser. Når eg brekket på slange til avløp fra toallett tank økte lekasje. Med kniv og ein plugg fra nærmeste tre fikk eg stoppet lekasje. Nærmere inspeksjon viste at Dassventil(kule) var tært i gjenger og røket tvers av. Lekasje holdt under kontroll pga. press fra slange. Ventilen var montert med gjenger mot sjøsiden , så det var kun plugg som kunne stoppe vanninntrenging. Gikk forsiktig til heimehamn. Tok opp båten, og skiftet gjennomføringer og ventiler. Unødvendig å si at eg monterte med gjenger inn:). Fant ingen andre tæringer på demontert utstyr. I ettertid viste eg at det hadde vert en økning av lensing etter gange, men trudde dette kom gjennom hylse, som var planlagt skiftet til høst. Tok denne noe før Det kostet meg ny dinamo+ Startmotor+ gjennomføringer og ventiler/slange. Men største kostnad var ei redd brunette Kva er Lærdom Skjekk gjennomføringer regelmessig REDDE BRUNETTER STIKKER AV ( var forøvrig første båttur med denne ombord, det blei ingen andre gang) Redigert 27.Januar.2008 av nives (see edit history) Sitér dette innlegget Erfaringen vokser proporsjonalt med antallet ødelagte apparater. I believe in only one thing: liberty, but I do not believe in liberty enough to want to force it upon anyone. – H. L. Mencken Link to post
Krimart Svart 28.Januar.2008 Del på Facebook Svart 28.Januar.2008 Messing er spesielt utsatt for to typer korrosjon: Spenningskorrosjon og Avsinking. For å unngå det første er det viktig at man ikke drar til for hardt, for å unngå det andre bruk gjennomføringer med avsinkingsbestandig messing. Det hjelper ikke med anode, dette er ikke galvanisk korrosjon. Om man bør bytte 30 år gamle gjennomføringer.... tja, da slipper du i hvert fall å ligge våken om natta og bekymre deg over det... Sitér dette innlegget Link to post
NilsPils Svart 28.Januar.2008 Del på Facebook Svart 28.Januar.2008 Jeg lærte en gang av en rørlegger at når du har trukket til gjengene på messingdeler, skal du ta 1/4 tørn tilbake fo å minske spenningene og unngå spenningskorrosjon. Men det var ikke i båten. Der bruker vi ikke messindeler saltvann i det hele tatt. Nå er spørsmålet mitt til Hulda og andre eksperter: Hva med gjennomføringer av syrefast stål av type AISI 316? Er det ikke slik at en heller kan forvente misfarging og i verste fall punkttæringer, men ikke at materialet blir råttent som avsinket messing og går i stykker når en tar på det? Har vi eksempler på plutselige og uventete brudd, eller er syrefast stål egentlig et brukbart alternativ til marin bronse? Sitér dette innlegget Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten SaowaneeJeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................ Link to post
giver Svart 28.Januar.2008 Del på Facebook Svart 28.Januar.2008 Hei Jeg tok båten på land sist vinter for og sjekke gjennomføringer. Var usikker på en og fikk et anerkjent firma til og skifte denne. Dette firmaet brukte vinkelsliper for å få av den gamle, den nye hadde ca. 30% av den gamle gjennomføringens godstykkelse. Det var ingen aldersskader på den gamle. Konklusjon: Jeg stoler mer på alle de gamle gjennomføringene enn jeg gjør på den ene nye. mvh giver Sitér dette innlegget Link to post
logget av Svart 28.Januar.2008 Del på Facebook Svart 28.Januar.2008 (redigert) Gamle eller nye skrog gjennomføringer, ja hvem har ikke hørt at alt var mye bedre før? Jeg er ikke enig i at alt var bedre før, men er tilbøyelig til å si at man beveger seg i den retning innen enkelte områder. Jeg mener gode produkter fremdeles finnes på markedet, men at problemet er at det finnes så uendelig mye dritt på billigsalg i tillegg. Så kan man jo spør seg selv hvordan dette kan ha seg, for vi ønsker vel det beste??? Man skal vel kanskje ikke lese så veldig mange innlegg på dette forumet før man skjønner noe av årsaken. Bransjekunnskapen er flyttet fra fagbutikkene til C. O, Biltema og andre som fokuserer på lav pris. Mange ganger lurer jeg på om byggestandarder og CE merking er å kaste perler etter svin, for først kritiseres båtbyggerne for å gjøre en slett jobb, og så proppes båtene med deler som ikke hører hjemme i båtene i det hele tatt. All kvalitetssikring går ut på å fjerne avvik så fort som mulig, men problemet er jo at båteiere ofte ikke er i stand til å registrere avvikene. 16 åringen bak disken kan heler ikke hjelpe, for han forholder seg stort sett til strekkodene på prislappen. Redigert 28.Januar.2008 av Ole Petter (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post
chagall Svart 28.Januar.2008 Del på Facebook Svart 28.Januar.2008 (redigert) Jeg mener gode produkter fremdeles finnes på markedet, men at problemet er at det finnes så uendelig mye dritt på billigsalg i tillegg. Så kan man jo spør seg selv hvordan dette kan ha seg, for vi ønsker vel det beste??? Man skal vel kanskje ikke lese så veldig mange innlegg på dette forumet før man skjønner noe av årsaken. Bransjekunnskapen er flyttet fra fagbutikkene til C. O, Biltema og andre som fokuserer på lav pris. Mange ganger lurer jeg på om byggestandarder og CE merking er å kaste perler etter svin, for først kritiseres båtbyggerne for å gjøre en slett jobb, og så proppes båtene med deler som ikke hører hjemme i båtene i det hele tatt. All kvalitetssikring går ut på å fjerne avvik så fort som mulig, men problemet er jo at båteiere ofte ikke er i stand til å registrere avvikene. 16 åringen bak disken kan heler ikke hjelpe, for han forholder seg stort sett til strekkodene på prislappen. `Ole Petter` har absolutt noen synspunkter som jeg er helt enig i. Uten å gå altfor mye i detaljer opplever vi (båteiere) å bli fristet til å kjøpe ,det være seg skroggjennomføringer, kuleventiler, skruer etc. til meget gunstige priser. Jeg legger ikke skylden på "16 åringen" bak disken, men på de ansvarlige i forretninger som ukritisk selger syrefaste deler, sjøvannsbestandige gjennomføringer uten å ha hørt om at det finnes noe som heter materialsertifikater. Vi burde vel ha samme trygghet som for eks. Norske Skipsverft, som forlanger sertifikater på den minste del. Redigert 29.Januar.2008 av chagall (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post
Hulda Svart 29.Januar.2008 Del på Facebook Svart 29.Januar.2008 Nå er spørsmålet mitt til Hulda og andre eksperter:Hva med gjennomføringer av syrefast stål av type AISI 316? Er det ikke slik at en heller kan forvente misfarging og i verste fall punkttæringer, men ikke at materialet blir råttent som avsinket messing og går i stykker når en tar på det? Har vi eksempler på plutselige og uventete brudd, eller er syrefast stål egentlig et brukbart alternativ til marin bronse? Nå er det fem- til seks forskjellige typer AISI 316. Det sier vel noe. AISI 316 er utsatt for groptæring, spaltkorrosjon og spenningskorrosjon. Det oppfører seg i mange tilfeller som kopper. Foruten selve materialet kommer maskineringsprosessen inn i bildet. Blant annet har vi noe som heter gjengerør. Det er rør som har særlig tykke vegger og er beregnet til å slå gjenger i. Spenningskorrosjon: Tenk deg at man lager en gjengestuss og sparer på materialet. Du kjøper en gjengestuss som har 0,75 mm gods i gjengebunnen. Jeg har kjøpt mitt gjengerør og har 2,0 mm gods i gjengebunnen. Så trekker vi til med samme moment, for rørdimensjonen er den samme. Det er klart at min gjennomføring vil være mange dekader mindre utsatt for spenningskorrosjon enn din. Det var bare ett eksempel. Når det gjelder messing kontra syrefast, er det som du sier, det forekommer ingen svekkelse av stølet under normale forhold. Så kommer vi til maskinering. Det som holder AISI 316 rustfritt, er i hovedsak Cr (krom). Krom har sterk affinitet til C (carbon). Så vidt jeg husker binder en C til seg 24 Cr og danner kromkarbider. Dette skjer ved noen hundre grader. Der vi ligger med sveising og sliping/kutting. Kromkarbider fører til at det dannes kromfattige områder i stålet. Mitt nye rustfrie Bruce-anker ruster!!! Hørt den? Det farligste med AISI 316 er imidlertid spenningskorrosjon, den kan utvikle seg fort når den først starter. Derfor så er ikke det endelige svaret på alle problemer AISI 316. Marin bronse er heller ikke det. Materialene må brukes med vett innen de områdene de er ment å fungere. Propellakslingen til Hulda er ikke i AISI 316, den er i det mye sterkere og mer korrosjonssikre stålet Duplex. Sjøvannsventilene mine fant jeg hos skraphandleren, de var dumpet fra prosessindustrien. De går som fløte ette seks år neddykket i sjøvann, seks år dvs. 72 måneder. Noen billigventiler konker etter fem år, halvparten av tiden på land. Jeg har også misstanke om at mye 'AISI 316' egentlig er et helt annet materiale, som f.eks. AISI 301 eller dårligere. Det var som en kollega på Skarv-prosjektet sa: "Vi blir foreslått materialkvaliteter fra Østen som vi ikke engang har hørt om. Når vi tester det kan vi knapt kalle det stål. Det er bare dritt." Sitér dette innlegget Link to post
NilsPils Svart 29.Januar.2008 Del på Facebook Svart 29.Januar.2008 (redigert) Er ikke uenig med deg, Hulda. Men nå er jo ikke de fleste skroggjennomføringer og kuleventilhus i syrefast laget av gjengerør, men er vel som regel støpt eller smidd med relativt tykt gods i gjengepartiet? Og den som slår rørgjenger på rør som er tynnere enn standard gjengerør bør vel ha seg selv å takke dersom det går galt? Noen greier jo å ødelegge for seg selv uansett. Men så til hovedspørsmålet mitt: Har vi erfaring for plutselige og uventete brudd i skroggjennomføringer i rustfritt/syrefast stål? De tilfellen jeg har hørt om har stort sett vært kuleventiler som har streiket fordi kula (som var av annet materiale!) har blitt ødelagt. Redigert 29.Januar.2008 av NilsPils (see edit history) Sitér dette innlegget Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten SaowaneeJeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................ Link to post
Hulda Svart 29.Januar.2008 Del på Facebook Svart 29.Januar.2008 Er ikke uenig med deg, Hulda.Men nå er jo ikke de fleste skroggjennomføringer og kuleventilhus i syrefast laget av gjengerør, men er vel som regel støpt eller smidd med relativt tykt gods i gjengepartiet? Og den som slår rørgjenger på rør som er tynnere enn standard gjengerør bør vel ha seg selv å takke dersom det går galt? Noen greier jo å ødelegge for seg selv uansett. Men så til hovedspørsmålet mitt: Har vi erfaring for plutselige og uventete brudd i skroggjennomføringer i rustfritt/syrefast stål? De tilfellen jeg har hørt om har stort sett vært kuleventiler som har streiket fordi kula (som var av annet materiale!) har blitt ødelagt. Når man ser på de messinggjennomføringene som ryker, så har de jeg har sett typisk 0.75 mm gods i bunnen av gjengepartiet. Dette er svært vanlig, slikt som alle forhandlere har på hylla. Hovedspørsmål: Jeg har aldri hørt om syrefaste gjennomføringer som uventet har brutt sammen/røket av. Sidespørsmål: Jeg har sett en del saker hvor hevdet syrefast ikke har noe med denne klassifiseringen å gjøre. Der man med syrefast må kunne forlange min. AISI 316L (>2% Mo i austenittisk fase). Sitér dette innlegget Link to post
Geb Svart 5.Mars.2019 Del på Facebook Svart 5.Mars.2019 Angående kuleventil vs sluseventil: Jeg skal bytte alle gjennomføringer/ventiler på båten min i vår; Albin Vega 1975 modell. Alder på gjennomføringer er ukjent, forrige eier hadde ikke gjort det, og han eide båten fra 2008-2018 så da er det på tide å få det gjort. De fleste gjennomføringene ser forøvrig adskillig eldre ut enn 2008.. Alle unntatt 1 er sluseventil. Er kuleventiler så mye bedre enn sluseventiler som alle skal ha det til? Fordeler med sluseventiler: - Mindre risiko for frostsprengning. - Tar mindre plass. Håndtaket på en standard kuleventil er ofte unødvendig langt. Setter pris på tilbakemeldinger. Sitér dette innlegget Link to post
Hulda Svart 5.Mars.2019 Del på Facebook Svart 5.Mars.2019 Sluseventiler tetter ofte ikke helt. Lekker i slusen og gjennom spindelen. Skru ventilen hard til, skru opp, spindelen ryker og ventilen forblir stengt. Fordeler og ulemper med alt. Sitér dette innlegget Link to post
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.