Seilbåten på vannet i vinter : Hva må gjøres ?

[`MINA']

Vi skal for første gang ha båten på vannet på vinteren. Havna vi ligger i er utsatt for is i de kaldeste periodene på vinteren, og derfor er det en del forberedelser vi må gjøre for å ligge trygt her.

• Ispropell er kjøpt inn, og henges ut etterhvert når kulda nærmer seg. Men er det nødvendig å la denne gå hele tiden, eller kun når det er fare for is ? Vi tenker oss at ved å la denne gå hele tiden, vil vi dra opp det "varme" vannet nedenfra, og dermed øke temperaturen litt innvendig. Eller har dette ikke noen hensikt ?
  
• Jeg har en Thermal 2000 vifteovn som jeg kommer til å ha stående på til enhver tid. Vil denne gi nok varme innvendig, slik at jeg slipper å ha frostveske i alle kuleventiler ? Jeg kommer da evt til å ha alle luker o.l. mot ventilene åpne, slik at romtemperaturen kommer dit også.
  
• Lufting er også et tema. Hvor mye lufting bør vi ha her med tanke på at det står en ovn på til enhver tid ?
  
• Regner med at det kan komme en del snø her i Kr.sand i år også. Men har sett at en del av båtene som har ligget ute ikke legger presening over hele båten. Er jo enkelt hvis man kan legge kun over cocpiten, og heller måke når det evt trengs også. Båten tåler jo mye vekt fra oven, og ligger bedre med snø på seg på sjøen eller i en krybbe ????? Bør jeg da evt fjerne sprayhooden ? Tenker da på jordslag m.m.
  
• Jeg hører vel til de som er veldig ofte nede å ser etter båten på vinteren. Men vurderer også å kjøpe inn en GSM overvåkning. Da med varsling på strømbrudd og temp inne i båten. Har noen arfaringer med dette ?
  

Kommer sikkert på flere spørsmål etterhvert. Og regner med at det er mange med erfaring om dette her på BP. Ihvertfall ser jeg frem til å kunne utvide sesongen betraktelig nå fremover.

[Sjøtummel]

Det er helt unødvendig å kjøre ispropellen før det er under 4 grader i vannet. Jeg tviler litt på at det er så veldig stor varmeeffekt da heller, så for min egen del vil jeg drøye med å starte propellen før det er enda kaldere.

 

Jeg kjører min vifteovn på 400W for å få ned luftfuktigheten og varme båten litt, men det kan bli veldig kaldt mellom innerliner eller garnityr og skroget. Ligger det vannrør eller annet i slike hulrom over vannlinjen ville jeg passet litt ekstra på. Den kaldeste delen av min båt er rommet i hekken. Stor flate over vannlinja, og her fryser det lett. Jeg monterer en 200W frostvakt her for vinteren. For båtens hulrom og under blokka har jeg kjøpt inn noen varmerør fra Hylite. De korteste er på 1 fot og gir fra seg 45W. Litt ryddigere løsning enn å bruke en lyspære. (Siden jeg bor i båten har jeg et rør under køya også. )

 

Presenning er jeg forsiktig med. Mye vindfang i en presenning. Å legge byggmatter på dekk og hyttetak, surret med en presenning over, vil gi svært god isolasjon. Nytt av året for min båt er at jeg har en teleskopisk spribom som kan brukes til å lage skrå flater på en liten presenning foran masta.

 

Siden jeg bor i båten har ikke fjernovervåkning så høy prioritet, men jeg vurderer å sette inn en liten værstasjon som varsler om vind, temperatur og strømbrudd.

[Framtia]

Jer er også fersk seilbåteier, og skal ligge på sjøen i vinter. jeg lurer på om jeg bør ta med sprayhood og seilene hjem i venter (rullestorseil) eller skal jeg like godt la det være på. Hva med skjøter og fall? Tenker med gru på all dritt som samles i løpet av en lang vinter.

Redigert 5.Oktober.2007 av ktpriv (see edit history)

[baatsman]

Hvis dere bruker Lunde Båt sine hjemmesider, vil dere finne prosedyre for vinterlagring av båt.

 

Når det gjelder skjøter og tau vil jeg anbefale en tur i vaskemaskinen. Varmtvannsbereder tømmes, pumpe brukes slik at

du får tømt hele.

 

Seilene tørkes, pakkes.

 

Bruker også Thermal 2000, denne settes på ved kuldegrader. Ellers hadde jeg ved -14 ifjor ikke varme. 3 flasker med vann

sto i båten ikke frosset. kjølen virker som en varmekilde.

 

Spray-hooden står på til det blir vinter, da setter jeg opp presenningstativ. Dekktype fra OPI. Denne dekkker hele båtens lengde. Andre bruker bommen, da med støtte under.

 

Motor, strekkfisker, furlex osv får smake på smøringen.

[skage]

Selv har jeg vår båt på sjøen hele året. Vi tar naturligvis inn alle seil og mye løpende tau.

 

Avfukter og vifteovn (400w) funker bra. Videre har jeg fått spesialsydd trekk fra masten og bakover, dette trekket går ned til rekkestøttene (nederst) og helt bak da holder vi det som trengs tørt. Sett gjerne inne en "kontorvifte" som blåser skikkelig nedi båten, den lager god luft sirkulasjon som er gunstig. Alle ventiler er lukket hos meg. Aller kraner er tømt for vann og ALLE ventiler er lukket, jeg starter forøvrig motoren 1 x pr mnd og lar den bli skikkelig varm, setter den ofte i gir.

 

Men vi har da vestlandsver som ikke er så kaldt, lykke til med vinter sesongen.

[Hulda]

Jeg har skrevet om dette hver høst, tror jeg.

 

Hulda ligger ute 51 uker i året, minst.

 

Vinterforberedelser er som følger:

Stormlemmenen blir skrudd på foran vinduer og luker, dette hindrer dugg og varmetap. Byggmatter som alternativ er helt utmerket. Kanskje enda bedre enn lukene mine.

Over skyveluken (har ikke sprayhood) surres det en plastduk som lett kan tas av. Jeg har denne for at det ikke skal bli så mye gjennomtrekk og fukt i båten. Sønnavinden står rett inn i denne luken. Når det stormer, ligger båten slik til at sjørokket fyker over hele båten.

 

Is: Så lenge denne ligger i ro, så fryser jo bare båten fast. Hulda ligger i 30 cm is hver eneste vinter. Når isen er tykk nok, slakker jeg fortøyningene til flytebrygga, de har det med å stramme seg. Båten ligger støtt og flott så lenge isen er sterk nok. Vannet under isen holder plussgrader. Hvis man på liv og død skal kjøre ispropell, gjør det bare en gang i blant. Pass på at her kan det bli uønskede forbindelser til landjord.

Innvendig: Ingen form for konservering blir utført, båten brukes så lenge isforholdene tillater. CO luftavfukter tusler og går nå og da. En liten panelovn bor i motorrommet, laveste trinn på termostaten. Forut står det en vifteovn lavest på termostaten og sørger blant annet for at CO ikke fryser. Temperaturen inne i båten ligger over fem plussgrader hele vinteren. Strømledningen inn i båten henges slik at den ikke har kontakt til bart metall. Jeg bruker topp kvalitet gummikabel for å unngå krypstrømmer.

Seil: De forblir montert, brukes også om vinteren. Jeg ville uansett ikke tatt dem av.

Tau: Skjøter og denslags løftes opp fra dekket og henges på rekkewiren. De hare en tendens til å fryse fast i en iskake.

Wincher: De er allerede smurt og sjekket. Trekker over vanlige bæreposer og fester med lastestrikker. Kråker og måker tror det er mat under posene, posene må skiftes med mellomrom grunnet perforering. Fuglene skiller ikke på Kiwi eller Coop.

 

Dramatikk: Det er fullstendig udramatisk å ligge ute om vinteren. Det forbauser meg at ikke flere gjør det. Jeg har ligget ute om vinteren med Caroline: Klinkbygget vadbåt. Deretter Sylfiden: Glassfiber, rask svensk skjergårdskrysser/havseiler. Hulda er den første av mine båter som er bygget for formålet, materiale bløtt konstruksjonsstål.

[bliss X]

Jeg har også skrevet om dette diverse ganger tidligere. I år er det den 7. sesongen jeg ligger ute.

 

Jeg har ingen erfaring med ispropell, men vil tro at det bare er nødvendig å sette den på når det er fare for is.

Vær obs på at isen kommer veldig fort når det først setter igang, og den kan være vanskelig å forutsi.

 

Mye av "kunsten" er å ha et greit forhold mellom tilført varme og lufting. Man skal hverken ha for mye eller for lite av noen av delene, og dette må sikkert justeres fra båt til båt. Hvis du ikke har det fra før av, så ville jeg anskaffet en måler for relativ luftfuktighet. Da ser du etterhvert hvordan "justeringene" dine fungerer ombord.

[Sail S]

Mye av "kunsten" er å ha et greit forhold mellom tilført varme og lufting. Man skal hverken ha for mye eller for lite av noen av delene, og dette må sikkert justeres fra båt til båt. Hvis du ikke har det fra før av, så ville jeg anskaffet en måler for relativ luftfuktighet. Da ser du etterhvert hvordan "justeringene" dine fungerer ombord.

 

Vil bare underskrive på denne fordi det er mitt inntrykk at mange misforstår hvor man har varme ombord. Hvis vi ser bort fra frostskader er poenget med varme at man har det varmere innvendig enn på utsiden. På den måten vil luften innvendig bli tørrere enn utvendig og dessuten vil varmeforskjellen føre til sirkulasjon. Dette betyr at det er om våren og om høsten fuktigheten er et problem fordi det er i disse periodene det er høy fuktighet og også ofte like høy temperatur som inne i båten. Mao reguler varmen i båten etter hvor varmt det er ute ikke etter en fast temperatur og pass spesielt på vår og høst.