Hvordan føltes det for dere første gangen? (på åpent hav..)

[Ben Sin]

Hei

 

Jeg har aldri krysset åpne hav for egen maskin. Men det er en drøm jeg har, som skal oppylles om ikke lenge. Jeg lurer egentlig litt på hvordan jeg reagerer første gangen jeg ikke ser land i noen retninger på en god stund. Jeg tror første turen blir i seilbåt. Da spiller det ikke så stor rolle om motoren takker for seg....

 

Hvordan føltes det for dere første gangen? Godt, vondt, spennende, avslappende, befriende, skremmende??

 

 

Ben Sin

[Sleipner93]

Jeg har også en liten drøm om å reise til Shetland eller Danmark i framtiden. Jeg tror jeg vil føle meg litt "stolt" som har krysset et hav med min egen båt visst jeg noen gang får gjordt det. Om det er kjekt midt ute på blanke havet vet jeg ikke.

[Allan E]

På den første turen til Skagen for noen år siden så vi flere spekkhoggere, land så vi ikke på 12 timer. Andre båter så vi heller ikke mange av så det er mye plass der ute. Selfølgelig blir en litt godt fornøyd med seg selv også. Se Skotlandsturen på linken under inlegget mitt. Der var det 49 timer fra start til mål.

[bliss X]

Hvordan føltes det for dere første gangen? Godt, vondt, spennende, avslappende, befriende, skremmende??

Ubeskrivelig herlig følelse, og den blir ikke bort neste gang du ikke ser land.

[roaldbj]

Første gang var seilas fra Gøteborg til Sæby for mange år siden. Da var Sæby lite besøkt av nordmenn. Vi hadde utrolig hell med vært, blå himmel og fullstendig vindstille. Da vi var uten landkjenning stoppet vi helt opp og følte behaget ved bare å ha vann omkring i alle himmelretninger. Fremdeles får jeg samme behagsfølelsen ved å seile ute i Kattegat helt uten landkjenning. Så fremt været tillater foretrekker jeg å seile sørover midtfjords i Oslofjorden, og midtveis til Skagen dreie østover med retning Læsø og videre mot Anholdt - det er en seilas som gir mye velvære og tid til ettertanke.

[Kjappfot]

Gikk over til Thyborøn i Danmark for første gang i sommer. Til tross for mye vind (15-17 m/s) og sjø var det en helt fantastisk opplevelse! Men, for å nyte turen til fulle anbefaler jeg at du enten har autopilot eller mannskap som kan bytte på å stå rorvakt (altså sjøsterkt mannskap....). Det er tross alt mange timer over, og om det blåser mye så kan man bli svært sliten (noe jeg kjente veldig godt i skuldrene dagen etter...).

Redigert 16.Oktober.2007 av Stillheden (see edit history)

[roaldbj]

Jeg vet ikke hvor Stillheden seilte fra, men dersom du seilte fra Mandalsområdet til Thyborøn er det omlag 80 nm. Jeg vet ikke hvilken retning vinden kom fra, men 15 - 17 sekundmeter er mye på en slik havstrekning. Hvor lang tid brukte dere på seilasen? Ville tippe 12 - 14 timer?

[Kjappfot]

Ja, blåste mye. Hadde to rev i storseilet og kryssfokk, så båten gikk faktisk veldig fint uten for mye krenging. Loggen lå jevnt rundt 6-7 knop (litt rom kryss og motsjø). Gikk i følge med lano2, og var faktisk veldig usikre på om vi tørte å gå over. Nå er husken litt dårlig på når vi egentlig startet, men tror det var i 7-tiden om morgenen (hadde egentlig tenkt å gå kl. 4, men ventet en del for å se om det løyet) og var fremme i 20-tiden (lano2 får korrigere meg om jeg husker helt feil). I ettertid viser statistikken at Juli hadde 20 dager med kuling, så det var jo egentlig ikke så mange mulighetene å komme seg over på i år om man ønsket silkeføre.

 

For de som ikke har gjort dette før, så er det en veldig trygghet å gå i følge med noen andre første gang. Man vet jo aldri hva som kan skje utpå der. For oss var det ekstra positivt at vi stort sett lå en nautisk mil foran

Redigert 16.Oktober.2007 av Stillheden (see edit history)

[roaldbj]

Jeg skal ikke gå alt for langt fra hovedtemaet på denne tråden, men bare legge til at når jeg passerer større havområder, så fører jeg alltid bestikk og overfører etter seilasen sentrale punkter inn i loggboken.

Stort sett registrerer jeg også seilasen på kartplotteren i tilfelle jeg skulle seile feil og deretter kunne studere hvor feilene inntrådte....,men nå har jeg fjernet meg fra tråden...

[Kjappfot]

Helt enig med deg roaldbj! Loggbok og kartplotter brukte vi også. Loggboka ligger dog fremdeles i båten, så derfor jeg baserer meg på husken i dette forumet.

Det som er veldig viktig ved kryssing av hav er å stole på seg selv, kunnskaper og båten, og at mannskapet føler seg trygge. Hos oss ble ingen redde, men sjøsyken var det ikke helt fritt for. Til trådstarter vil jeg si at høydepunktet var da vi nådde et værskille midtveis -fantastiske skyformasjoner

Bommerten var at vi glemte solkrem

Redigert 16.Oktober.2007 av Stillheden (see edit history)

[Ben Sin]

Du har ikke beveget deg vekk fra tråden hvis du tror det roaldbj. Absolutt relevant det du skriver om.

 

Jeg regner med at jeg blir mannskap på en trimaran første gangen jeg skal krysse et hav, og jeg blir nok den minst sjøsterke.... Med motorbåt hadde jeg nok satt pris på å seile sammen med noen.

 

Jeg føler meg sikker på at det er en herlig følelse. Blir liksom noe annet enn å stå på dekk på danskebåten.

 

Ben Sin

[Johannes]

Hei

 

Jeg har aldri krysset åpne hav for egen maskin. Men det er en drøm jeg har, som skal oppylles om ikke lenge. Jeg lurer egentlig litt på hvordan jeg reagerer første gangen jeg ikke ser land i noen retninger på en god stund. Jeg tror første turen blir i seilbåt. Da spiller det ikke så stor rolle om motoren takker for seg....

 

Hvordan føltes det for dere første gangen? Godt, vondt, spennende, avslappende, befriende, skremmende??

Ben Sin

Første gangen for egen maskin (var maskin, men i seilbåt, vindstille) over nordsjøen var befriende og godt.

Spesielt til å begynne med... Etterhvert som tåka lå tykk ble det litt vel spennende.

Satt noen timer lyttevakt i baugen....

Hadde fin seilas på returen, ga absolutt mersmak.

[Kjappfot]

Tror ikke du skal frykte sjøsyke for mye. Man må jo ikke gå over i dårlig vær første gang. På tilbaketuren prøvde Admiralen et sjøsykeplaster, og det var visst vidunderkur for henne -fikk bare kommentaren "skal det være sånn rufsete sjø hele veien?" (med et smil om munnen)

Redigert 16.Oktober.2007 av Stillheden (see edit history)

[Ben Sin]

Sjøsyk blir jeg ikke. Tenkte mer på "sjøtøff".

 

Ben Sin

[Enzo]

(lano2 får korrigere meg om jeg husker helt feil). I ettertid viser statistikken at Juli hadde 20 dager med kuling, så det var jo egentlig ikke så mange mulighetene å komme seg over på i år om man ønsket silkeføre.

 

Det er jo veldig synd at Lano2 har forlatt oss pågrunn av lav terskel for å tåle litt spøk fra et annet medlem så han kommer vel desverre ikke og poster her mer men nok om det.

Jeg har ikke krysset store hav men jeg har seilt så langt fra kysten noen ganger at jeg ikke så land , en av de beste turene var når vi nattseilte til skagen 01mai i år , å seile når det er så mørkt at man ikke ser gennakeren foran båten og samtidig ikke ser land er en opplevelse man sent glemmer.

Er vel egentlig få muligheter for oss her inne i fjorden å seile uten å se land om vi ikke skal rote oss minst 100mil i sydlig retning.

[Laholm]

Har krysset Skagerak en del ganger. Første gang feilberegnet vi tiden, og kom til Skagen mens det enda var en god del timer før det lysnet. Da ble det en god del timer med sjenerende lite vann under kjølen (her vestpå liker vi oss best på 100+meters dyp). Sist gikk vi fra Egersund kl 0330 og rett på Thyborøn. En like artig følelse hver gang når du ser land og oppdager at du faktisk er der du skulle være!

 

Har aldri gått i følge med noen, men ser nok at det kan ha sine vesentlige fordeler! Sist lot vi våre venner med nyhentet Bavaria starte fra Ålbækhavn noen timer før oss, så hadde vi en passiar omtrent på halvveien til Arendal. Igjen fantastisk å se at vi begge faktisk var der vi skulle være.

 

Det er på disse krysningene vi har de eneste diskusjonene om autopilot. For en sjarkfisker i vestlandsfjordene fremstår ikke det som et daglig behov...

[Frivakten]

Blir vel litt OT, men har krysset Atlanteren i en liten stykkgodsbåt. Nesten 2 uker med masse hav og hvor tiden forandrer havets karakter; fra svart og truende til noen ganger ; helt speilblankt hav alle veier med kun svake dønninger.

 

Klare netter, hoppende delfiner, haifinner i vannet, flyvefisk på dekket om morgenen, fugler som følgesvenner etc. etc.

 

Nye ukjente landkonturer som dukker opp i horisonten hvor man ser toppene først. Ser skyer blir født.

 

Sånt kan være blant livets mest betagende stunder. Gir sånt nye perspektiver for resten av livets seilas?

 

Jeg tror det.

[roaldbj]

For en sjarkfisker i vestlandsfjordene fremstår ikke det som et daglig behov...

En god og forståelig formulering. Det er kanskje etter slike erfaringer lettere forståelig for "fjordseilerne" at vi som ferdes over Skagerak og Kattegat flere ganger i løpet av sesongen er "glad" i autopilot? Eksempelvis er seilasen fra Son til Kiel ca 400 nm - og da er det godt å ha en hjelpearm under veis.

[tom-ass]

Første gangen jeg var på åpent hav, var jeg ikke særlig høy i hatten.

 

Vi var 3 kamerater som skulle gå Oslo - Risør i 22 fots Sjømann med 12 HK yanmar. Kameraten min hadde proppa inn ruta på GPS'n sin, og jeg hadde kartbok. Men vi stolte på det elektroniske kartet. Problemet var at han som proppa inn ruta gikk kje, så rett utenfor Ferder Fyr ble det en lang, rett strek ned til Risør. Dette visste ikke vi andre før vi spurte, men da hadde vi gått i timesvis uten å se land. Det eneste vi så var en og annen lastebåt og danskeferja. Med 4 knops fart!

 

Men det gikk bra det også, og en god erfaring å ha med seg.

[Boywonder]

Gikk over til Skagen i Sommer. Tok 2.45 timer, stoppet midt i skagerrak og badet og drakk øl. Flatt hav, fantastisk tur!

[seilærn]

Har en drøm om å dra til Danmark med seilbåten min på 18 fot.. Kanskje neste år? (hvis jeg får overtalt 2 stk. skeptiske foreldre )

[roaldbj]

Gikk over til Skagen i Sommer. Tok 2.45 timer, stoppet midt i skagerrak og badet og drakk øl. Flatt hav, fantastisk tur!

Jeg har flere ganger opplevd flatt hav midt ute i Skagerak.

Det er som du skriver; fantastisk.

Jeg har opplevd mye stort til sjøss, men opplevelsen av flatt hav når man ikke har landkjenning noe sted er spesiell.

Jeg tror opplevelsen er helt uavhengig av båttype, antall år til sjøss, alder, kjønn og sosial/økonomisk status.

Man er så liten, så liten, samtidig så fredelig som det går an.

Da glemmer man både verdens miljøproblemer og de mindre problemer i ens liv.

Jeg har alltid lengselen etter å oppleve dette når jeg er ute i Skagerak og Kattegat.

Jeg får noen ganger et snev av denne opplevensel når jeg seiler midtfjords i Oslofjorden i mørke - men fyrlyktene minner om at man da ikke er helt alene.

Jeg har undret mye på om man har tilsvarende muligheter i andre verdensdeler.

Jeg har vært mye i områdene omkring Filippinene og Indonesia - der er vannet godt og varmt, men naturkreftene er store.

Spennhende å høre om andre områder som er flotte seilingsområder. Jeg antar at mange av innsjøene i USA gir gode seilingsbetingelser, men har ikke det minste oppfatning om hvordan dette fungerer.

[Gunga Din]

................ men opplevelsen av flatt hav når man ikke har landkjenning noe sted er spesiell.

håller med dig roaldbj....detta er noe mycket spesiellt !

 

önsker fler sådana tillfellen, dom er ganska sällsynta

[Bitteliten]

Jeg får en følelse av en uendelig tilværelse når jeg ser hav og himmel møtes. Første gang jeg opplevde det var i KV. Da seilte vi mye på havet i ett år. Hadde gleden av å seile i farvannet mellom Brønnøysund, Island, Svalbard og Russland. Opplevde mange stormer og orkaner (hadde 60m/s på det meste), men en fantastisk tid jg har lært veldig, veldig mye av. Faktisk hadde jeg abstinens og savn etter havet når jeg sluttet tjenesten der.

 

Det hender ofte at jeg legger kursen utafor skjærgården for å få følelsen av åpent hav.

 

Jeg leste forleden dag at Freud har beskrevet denne følelsen - lurer på om det står i ett av de svenske båtbladene har kjøpte denne uka.

Redigert 25.Oktober.2007 av Bitteliten (see edit history)

[CB.]

feilpost,kan slettes

Redigert 25.Oktober.2007 av Contraband (see edit history)