Jump to content

Tappe et forbruksbatteri - hvor langt ned?


nimbuster

Recommended Posts

Hvor langt ned i spenning kan en tillate at et forbruksbatteri bør gå, før en bør si stopp?

 

I praksis kanskje til det er flatt...men skjer det en uooprettelig svekkelse av batteriet dersom sulfateringen starter...og når starter den?

 

Jeg hadde forbruksbatteriene mine nede i 12.2 volt her en langhelg. Da sparte jeg ikke på strømforbruket, fordi jeg ville se hvor mye jeg egentlig hadde til disposisjon.

Link to post

Takk til begge. Har lett etter en slik oversikt, men ikke funnet den.

 

Det betyr at en kan kortvarig tappe batteriet ned til 11,9-12,0 volt (fremdeles i grønn sone), før en lader det opp igjen.

 

Vet jo at noen forbrukere krever relativt høy spenning, kanskje over 12.0 volt, men det finner en fort ut av i så fall.

 

Men hva med sulfateringsprosessen i dette spenningsområdet?

Link to post

Jeg burde kanskje skrevet noe mer utfyllende info til tabellen.

Detter er informasjon jeg fikk fra en batteriprodusent i forbindelse med programmering av en spenningsregulator, og gjelder for såvidt bare dette batteriet.

Jeg vil anbefale deg å lade ved 12,2 volt med mindre batteriprodusenten sier noe annet. De batteriene som selges i Norge har ofte tynne blyplater, og tåler derfor mindre utladning enn et "deep cykle" batteri.

Link to post

Som Ole Petter skriver er dette sikkert noe avhengig av batteritype. Opp igjennom årene har jeg ofte i løpet av en langhelg i uthavn kommet ned i spenning på 11.8 volt under forbruk. Når kompressoren på kjøleskapet har startet har spenningen kortvarig vært nede i 11.6 volt. Ved oppstart av motoren har batterimeteret vist ganske kraftig lading av forbruksbatteriene, men jeg har ikke registrert at forbruksbatteriene har blitt skadet av slik bruk.

Link to post

Betryggende informasjon å få dette. Da kan jeg ha god samvittighet overfor batteriene mine.

 

Når du roaldbj sier krafitg lading, tenker du på anvist ladespenning eller tilføring av amparetimer? Etter den siste "omkoblingen" av batterimeteret mitt får jeg ikke frem amperetimene ved lading, bare spenningen. Men til gjengjeld får jeg nå frem forbruk i og med at jeg har montert batterimeteret på forbruksbanken.

 

Batterimeteret viser i overkant av 0,1 volt mer enn det digitale voltmeteret, som forøvrig viser likt med multimeteret mitt.

Redigert av nimbuster (see edit history)
Link to post

Maken til din roalsbj. Jeg har faktisk prøvd å montere shunten på alle mulige minuskabler, men får ikke frem alt jeg ønsker, eller alt som er mulig. Virker som om det blir enten eller.......

 

Jeg ligger i Son, så dersom jeg ser deg der i dag/morgen eller en annen dag kunne du jo se på min batteribank, og mulige oppkoblinger. (burde kanskje sendt deg en IM på dette.......pls ha meg unnskyldt dere andre brukere).

Link to post

Et start eller fritidsbatteri som utlades over 50 % får redusert levetid

Et deep cycle / traksjonsbatteri kan utlades med 80 % uten redusert levetid.

Sulfatering er en konsekvens av lav batterispenning og tid.

Jo lavere spenning batteriet har og hvor lenge batteriet står med den lav spenningen gir graden av

sulfateringsskader.

 

Sufateringsskadde batterier er ikke en batterifeil men et resultat av feil bruk.

Link to post

Et fenomen som oppstår mer om dagen er overbelastning av batterier på grunn av større forbrukere som invertere etc. En må derfor passe på at batteriet har de rette egenskapene til å levere til dels mye strøm i tillegg til dyputladningsegenskapene.

 

I de fleste batterimonitorene er det programmert inn en Paukert faktor, men hvis avviket mellom den innprogrammerte Paukert kalkulatoren i monitoren og batteriets faktiske egenskaper ikke stemmer, knekker man batteriet.

 

På linken finner dere et datablad som illustrerer dette batteriets sanne kapasitet i forhold til belastning. Grafen Discharge characteristics gir en veldig god illustrasjon på sammenhengen fordi man ser hvilken sluttspenning batteriet skal ha med variert belastning og hvor lang tid det tar før det er tomt.

 

Ofte så ser man at batterier brukes feil ved å utføre en reservekapasitetsmåling. Spenningen får en raskere knekk når elektrolytten begynner å bli mager.

 

Det er i grunnen denne kurven batterimonitorene også skal gjengi i grove trekk.

 

En annen ting når vi går inn i en periode hvor båten brukes lite. Det er mange ganger vinteren som tar det beste ut av batteriene uten at mange merker det.

Overflaten på blyplatene kan ofte bli for ”glatte” slik at overflatearealet mot elektrolytten reduseres. Dette går ut over egenskapene til å levere mye strøm og reduserer lademottaket. Det er derfor viktig å vedlikeholde batteriet riktig, spesielt under vinterlagring. Batteriet bør også kjøres inn for det tas i bruk før neste sesong.

http://www.electromarine.no/IAF_developmen...df/DJM12250.pdf

 

På dette databladet står det en beregning på gjenværende kapasitet avlest med spenning. Legg merke til at temperaturen legges til grunn for målingene.

http://www.electromarine.no/IAF_developmen...2V051201ALL.pdf

Redigert av Ole Petter (see edit history)
Link to post

Ja hvorfor ikke?

 

Alle som leverer høyeffekt ladesystemer eller er brukere av batterier bør kjenne til dette. Det er uendelig mange faktorer som spiller inn med de forskjellige batteritypene. (Flytende syre bly, Gel og AGM).

I første omgang kan vi bruke flytende syre bly batterier som eksempel.

 

Platene i et batteri av denne typen består av et gitter i hardt bly med innbakt blyoksid som aktivt materiale. (Det er litt forskjell på legeringene som benyttes avhengig av hvilke egenskaper man er ute etter). Platene er i utgangspunket nøytrale i produksjonen men lades enten negativt eller positivt før det installeres i kassene og syrefylles.

 

Et batteri av god kvalitet er i grunnen produsert svært nøyaktig fordi avstanden mellom pluss og minusplate må være lik for å utnytte hele arealet i platene best mulig. En annen viktig ting er at elektrolytten må ha en jevn tilgang på den porøse massen platene består av.

Tenk dere en ny offeranode som har glatt overflate. Når anoden tas i bruk så blir den ruglete på overflaten etter en viss tid, noe som fører til at arealet mot elektrolytte økes betraktelig. En anode med feil legering og spesielt hvis katalysatoren i legeringen er feil, så ofres anoden moen steder og isoleres på andre steder, og så kan det gå galt.

 

Hvis man ikke vedlikeholder et flytende syre bly batteri, så kan deler av platene isoleres. Pb sulfat og andre former for skader som delvis isolerer platene. Det er ikke mye som skal til, for har man små arealer på platene som kan levere strøm bedre enn andre arealer, så får man ikke utnyttet hele arealet. Så får man av samme årsak overladning på enkelte arealer under ladning osv.

I tillegg så vil syren skille seg fordi svovelsyren synker til bunn av batteriet og vannet havner på toppen.

 

Når man ser nedi cellene vil man ofte kunne se sulfatet på toppen, og spretter man opp batteriet vil man ofte se at platene er tært i bunnen. Syren har da vært for sterk.

 

Et batteri som ikke vedlikeholdes og kjøres inn vil derfor ta skade. Dette er jo også en av årsakene til at høye 2 volt celler har syresirkulasjon og holdes kontinuerlig i drift. De tåler kanskje ikke lagring.

 

Dyputlader man et batteri etter vinterlagring og lader det med en kraftig lader eller dynamo, skades batteriet fordi batteriet ikke har verken riktig syrekonsistens eller god nok kontakt med elektrolytten.

Redigert av Ole Petter (see edit history)
Link to post
...Dyputlader man et batteri etter vinterlagring og lader det med en kraftig lader eller dynamo, skades batteriet fordi batteriet ikke har verken riktig syrekonsistens eller god nok kontakt med elektrolytten.

Enig i mye av innlegget ditt, men ikke ovenstående. For hvis du tapper ned batteriet NOE etter "vinterdvale" (f@en t ord, for batteriet bør få "en strømskvett" eller to i løpet av vinteren) og setter på en skikkelig lader, vil du oppnå god "omrøring" av syren (syresirkulasjon) og du får jevn syrekonsistens i hele cellen. Er det DET du mener med "innkjøring" før sessongen?

 

(Emnet sulfatering har vært mye diskutert her på Bp, så jeg skal ikke ta opp det igjen..)

Kystskipper 1984. Marintek Tr.heim.

Link to post

Kanskje det jeg skrev ikke var forståelig nok. Du er i vertfall enig meg meg slik du resonerer med å holde sirkulasjonen i syren av og til ved å jevnlig tilføre batteriet gassespenning.

Når det gjelder innkjøring av batterier begrunner jeg dette med egne erfaringer og andre fagfolk. (Det er ritignok over 10 år siden jeg studerte batterikjemien inngående, men det er lite som tyder på så store endringer. Hvis batteriet ikke brukes over lang tid, så reduseres batterits reservekapasitet. Dette merker flere båteiere selv fordi kapasiteten stiger i løpet av de første ukene båten tas i bruk. (Kommer litt an på hvor lenge de har stått uten tilsyn og hvor mye forurenset elektrolytten er. (Selvutladning).

Når det gjelder lademottak, så er dette grunnleggende for mye av den moderne reguleringsteknikken. (hvordan unngå utviklingen av batterifeil) Noen ladesystemer bruker lang tid på å gjenvinne tapt reservekapasitet etter vinterlagring, mens andre ordner dette bedre. Man kommer til et krysningspunkt under batteriets levetid hvor overladning knekker batteriene, og strømbegrenset ladning og utjevningsladning oft må til.

De fleste laderne og regulatorene har ikke den reguleringsteknikken som skal til for å løse dette automatisk selv om man får inntrykk av det, derfor er den beste metoden forebygging mot skader i batteriet ved å simulere bruk i små mengder under vinterlagring.

Nå var det ikke meningen å belære de som ikke har noe problem, men heller en oppfordring til de som uvitende tror batterier er en atomreaktor med utømmelig energi og som har det bra når det ikke blir brukt strøm.

 

Denne typen feil med trege batterier, er kanskje mer aktuell for gel batterier. Lades disse for hardt etter vinterlagring, så får man kanskje blåst opp bobler i geleen inntil platene. Man får da redusert areal og dermed redusert kapasitet. Denne typen feil klarer ikke batteriet selv å repparere for man får en gasslås. Resultatet er ofte at noen celler til slutt tørker ut. Dunker man i siden på batterikassen så er enkelt celler hule og geleen ser ut som tørket tapetlim.

 

Jeg har gjort mye tester på dette og er helt sikker i min sak. Det man må huske på er at et 12 volt batteri er sammensatt av 6 stk. 2 volt celler.

Det er en del diskusjoner hva som er best. 12 volt batterier i paralell for å oppnå ønsket kapasitet, større 6 volt celler i serie eller til dels enda større 2 volt celler også i serie. Vel, man lærer ivertfall mye ved å arbeide med 2 volt celler fordi man enklere kan registrere konsekvensene av feil. Hvis man setter opp en 24 volt bank med 2 volt celler og lar denne utvikle feil, vil man også se konsekvensene med skjevladning enklere. Når man ikke tar hensyn til variasjonene i indre motstand og lader, så blir spenningen målt over polene på noen celler lav, og forhøyet på de andre. Vi må huske på at med dårlige ladesystemer så får man ofte ikke gassing selv i de cellene som har høyest spenning. Det samme gjelder for 12 volt batterier, man får ikke målt cellespenningen og det er ikke sikkert alt er normalt selv om syrevekten er tilsynelatende ok. Ikke før feilen har blitt så stor at det kanskje er for sent. Så har man dette med at situasjonen forverres hvis man etterfyller cellene forskjellig. Jeg bruker derfor ofte 24 volt under utvikling av nye reguleringsmetoder fordi man fortere får svar på konsekvenser av feil marginer på noen områder. Når man da kopierer reguleringsteknikken utviklet på 24 volt til 12 volt, så går det svært bra.

En kan enkelt teste dette ut selv, ta et av de gamle batteriene som er slitt eller sulfatert, kjøp et nytt batteri og monter dem i serie. Forsøk å få dem til å fungere sammen med 24 volt forbruk og ladning. Det går ikke særlig bra. Så kan du koble dem i paralell og bruke dem i et 12 volt anlegg. Ikke perfekt men det går. Bare for å nevne det, jeg er ikke tilhenger av å paralellkoble gamle og nye batterier.

 

Men det jeg nevner nå gjelder ikke slike som deg Marwin, det gjelder de som ikke passer på batteriene sine.

Det ble atter en lang historie og jeg håper innholdet er informativ.

Redigert av Ole Petter (see edit history)
Link to post

Når vi snakker nedtapning så har jeg tappet mine ned veeeldig langsomt.

De var fulladet for 2,5-3 år siden og siden er de ikke brukt eller ladet.

Har bare stått tilkoblet sine kabler i båten som har stått på land siden da (uten motor). Jeg tok batteriene ut igår og antok at de var døde og modne for resirkulering.

Hadde uansett tenkt å investere i nye AGM batterier med litt mindre vekt/Ah-tall neste år.

Men jeg målte da spenningen for moro skyld og den var 12,1 V på forbruksbatteriene !!! :eek: Og 11,9 V på startbatteriet !!

 

Satte derfor alle batteriene til lading med hver sin lader. Trengte ikke fylle vann på heller.

Nå får vi se om et par dager om de har tatt lading da.

 

batteri2.jpg

ctek.jpg

 

Slik sto batteriene i 3 år uten lading:

batteri1.jpg

Redigert av teerex (see edit history)

Windy 27 CC/HT -84. 4,2 D-tronic 250 HK -98. Bravo 3X 1,81 20P. 30 knop (under reparasjon)
Navette S540 -10 med Mercury F115 2,1 liter -15, 8 HK Tohatsu 2-takt -03
BSA A65L Lightning -69, Triumph Street Twin 900 -16, Honda MSX 125 -15
BMW X5 30d -13, Jeep Grand Cherokee 3,1TD -00, Audi 100 GL5E -78

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...