Jump to content

Septiktank - Konservering


abba2000

Recommended Posts

Hei.

Er vannet som blir pumpet inn i toalett-skåla når jeg "trekker ned" ferskvann fra vanntanken eller sjøvann?

 

Noen som kan svare ?

 

Hilsen Finn.

Jeg brukte ingenting ifjor, men iår gjorde jeg som Enter4you.

Men når det gjelder hva du spyler ned med må du bare følge slangen fra Kvrna i bunnen av skåla.

Enten går den til en skroggjennomføring og henter vann på saltvannsiden (mest sansynlig), eller så er den koplet til en fersvannstank (lite sansynlig)

Link to post

Konservering av septiksystemet er et ganske omfattende tema.

Det er flere komponenter som bør vurderes, i korthet:

- inntaksventil for spylevann (ferskvann eller saltvann)

- pumpesystem for vanninntak (elektrisk/manuelt)

- lagringssystem for septik (direkte utslipp/lagringstank)

- pumpesystem for utslipp av septik (direkte utslipp/laringstank/skrogavsug).

 

Råd 1: Mitt første råd, som Lars H gjorde meg oppmerksom på, er å hindre utvikling av saltstein i tanken ved å fylle en kopp eddik i septiktanken en gang i uka. Saltstein utvikles ved at urin blander seg sammen med saltvann og skaper en veldig hard stein som kan hindre sirkulasjon i septikksystemet.

Råd 2: Videre er mitt andre råd for å konservere systemer med lagringstank ved å la ferskvann sirkulere en times tid inn i tanken og sikre at vannet forlater tanken. Dette forutsetter at man kan la ferskvann gå inn i septiktanken (eksempelvis gjennom utsugsventil) og ut av tanken (eksempelvis ved å åpne utslagsventilen)

Råd 3: Sørg for at alt vann er drenert ut fra toilett og handpumpe/elektrisk pumpe ved å la 50% oppblandet frostvæske gå rikelig gjennom systemet.

Råd 4: For å motvirke at stoffene i frostvæska skal skade gummi i pakningere, o-ringer og ventiler, anbefaler jeg å avslutte med å helle rapsolje i toilettene og la denne tappes litt ut, men forbli i systemet.

Råd 5: Gå over alle ventiler og lag merke i metallet med baufil. Rosa farge indikerer behov for skifte av ventil.

Råd 6: Gå over alle slangeklemmer og trekk dem forsiktig til.

 

Konklusjon: du har et godt fungerende saptiksystem neste sesong.

Link to post
Råd 4: For å motvirke at stoffene i frostvæska skal skade gummi i pakningere, o-ringer og ventiler, anbefaler jeg å avslutte med å helle rapsolje i toilettene og la denne tappes litt ut, men forbli i systemet.

 

Jon Winge skriver i boka "Båtmotoren - din venn" at frostvæske er bra for gummideler, og at f.eks impelleren bare har godt av å stå i frostvæske vinteren gjennom.

 

Noen synspunkter på dette?

Link to post

Jeg har kun skiftet impeller i sjøvannsystemet to ganger på 21 år (og da var de like fine), og de har stått med frostvæske hver vinter.

 

Lars H.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Jeg deler erfaringen med Lars H. om at motorene konserveres hver høst med frostvæske, jeg har ikke klart å registrere forskjell på den røde og den blå væska. Ser frem til å få en god forklaring på forskjellen. På motorens ferskvannsside og i det vannbårne varmesystemet bruker jeg rød frostvæske. På motorene bruker jeg noen år rød, andre år blå, avhengig av hva jeg får tak i.

Jeg har i år begynt å konservere toilettene med rapsolje. Den umiddelbare erfaringen var at toilettene gikk mye "lettere" etter at rapsolja var helt på. Jeg brukte 1 liter rapsolje på 2 toiletter. Kjøpt på vanlig matbutikk til ca 15 kr/liter. Dersom dette virker bra i vinter, er det en billig investering.

 

Jeg har lest litt i Nigel Calders "Martine Diesel Engines" fra 2007, og har ikke så langt funnet noe spesielt klokt om vinterkonservering. Kankje Marintek i Trondheim har god informasjon om vinterkonservering av gummideler i fritidsbåter?

Link to post

Jeg husker ikke hva den røde frostvæsken er basert på, det er ikke glykol, men den benyttes i alle motorer som har aluminiumstopp/blokk grunnet at den blå er for agressiv for aluminiumen.

Medlem av: KNBF - RS - Holmestrand Båtforening - Holmen Motorbåtforening - Norsk Trawler Klubb - Clipper Klubben

Båthistorikk fra 1975: Pioner 11(med rør-ramme) - 3hk Evinrude Yachtwin / 1979 Pioner 8 - 4 hk Johnson / 1983 With 300 Dromedille - 35hk Evinrude / 1979 Viksund 27 Columbi - Yanmar 3QM30 30hk / 1977 Marex 23 DC - Mercruiser 319D 180hk / 2005 Askeladden 525 Excel - Mariner 90 2-takt / 1987 Fjord 880 AC - FordSabb 2728T / 2011 Clipper 36 Sedan - Cummins QSB 5.9 230hk.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...