Hva er riktig baugpropell med batteri foran eller bak?

[bjorngb]

hehe - det er fint å få innspill fra andre og, men jeg lurer på om Joerg er enig i dette resonemanget

[OT-flyktning]

Se dialogen her: https://baatplassen.no/i/index.php?s=&s...st&p=406298

[Lotus]

(Joerg:) Vil ikke en "tynnere" kvadrat klare å lade et batteri i baug? Jeg tenker at etterhvert som batteri blir ladet, synker strømmen det trenger for å lade -> spenningstap over ladekabel blir mindre og baugbatteri blir ladet "skikkelig"?

Her er et resonement som er riktig forutsatt at ladespenningen i andre enden av den tynne kabelen er riktig i utgangspunktet. Siden forholdet mellom strøm og spenning alltid vil være konstant i følge Ohms lov, vil spenningsfallet i ledningen bli mindre og mindre etter som ladestrømmen blir mindre og mindre.

[Sydvesten]

Flott å se at Lotus har orden på elementær matematikk og de elementære lovene om elektrisitet..

[Hulda]

Så fremt man da ikke forutsetter at kvadratet på ledingen øker omvendt proporsjonalt med spenningsfallet.

[logget av]

Rart at du nevner skolepenger Lotus, for jeg får dem på en måte tilbake av og til. Men da som lønn for opplæring i blant annet praktisk måleteknikk.

 

Jeg skrev at vi måtte gi Sverre Olav litt rett. Jeg mente ikke i teorien eller i de fleste praktiske tilfellene med ohmsk belastning. Det er også noe som kalles induktiv last.

I denne sammenhengen er det snakk om elektriske motorer som seriemotor eller shuntmotor. I praksis kan man måle at det går mer strøm hvis man får et spenningsfall med unntak av hvis spenningsfallet er i batteriet.

Hvis spenningsfallet er i batteriet, klarer det heller ikke å levere nok strøm, derfor unntaket i praksis.

Startes motoren med lavere spenning enn ideelt, så synker spenningen, strømmen går opp, og når viklingene varmes opp samtidig som motoren begynner å rotere, så avtar strømmen og spenningen stiger igjen.

De som har jobbet med Lucas og CAV starter kjenner godt til dette problemet.

 

I praksis er det også ofte slik at man antar at ting er feil og måler derfor ikke ut feilen. Man gjør en endring som for eksempel montere batteri foran til trøsteren. Det virker, og man går derfor ut fra at problemet var for eksempel kablene. Man skiller ikke mellom motstand i batteriet, kablene, bryteren og el-motoren.

Dette var kanskje et litt bevisst lurespørsmål, men jeg synes det er synd at det kommer frem en del på dette forumet som er misledende i flere sammenhenger.

 

Et reelt tilfelle:

Man kjøper en båt hvor trøsteren virker med redusert effekt. Man antar at spenningsfall er et problem fordi man har lest om dette, derfor monteres et batteri foran. Problemet løst og grunnlaget for myten lagt. Det gode resultatet blir videre formidlet slik at neste mann med samme problem også kan gå i fella.

 

Eller:

Man ringer til en elektriker. Feilen ble målt til å være sulfatert batteri på grunn av dårlig ladning kanskje. Spenningsfallet i kablene blir utregnet og funnet i orden. (Riktige kabler er benyttet). Batteriet skiftes og ladningen reppareres. Alternativt var batteriet utslitt fordi det ikke var beregnet på så stor belastning.

 

Spenningsfall er ikke noe problem å verken regne ut eller måle ut. Følges retningslinjene med hensyn til kabeltverrsnitt og som blant annet Sleipner oppgir, er det ikke noe problem uten gullbelagte kabelforbindelser.

Jeg er ikke imot batteri installasjoner i forpiggen, men man må være klar over at kravene til installasjonen gjør at det er litt mer omfattende enn man ofte tror. Blant annet dette med føding fra to strømkilder og sikring deretter. Utluftning og eventuelt krav til syrefaste kar når batterier med flytende syre benyttes etc. etc. For ikke å glemme kravene til sikring mot hydrogengass, for trøstermotorene er ikke "ignition protected".

 

Hvis noen skulle lure på om jeg ville hatt batteriet foran er svaret: Hvis man skal følge regelverket blir det for dyrt. Nei, jeg hadde lagt opp ledninger. Spenningsfall er ikke noe problem. Å lade et batteri der fremme temperaturkompensert er dessuten fordyrende.

Redigert 8.November.2007 av Ole Petter (see edit history)

[NilsPils]

Jeg tror noen er for oppptatt av å "slå i bordet" med Ohm's lov her. Motoren er ingen ren ohmsk motstand pga. induksjon. Derfor er motstanden avhengig av turtallet på motoren. Det er grunnen til at en får veldig stor startstrøm, som avtar etter hevert som turtallet stiger. Dersom motoren ikke får fullt turtall pga. for lav spenning vil strømmen bli uforholdsmessig høy, dvs. mye høyere enn beregnet med Ohm's lov fra nominell motoreffekt.

 

Ellers må en selvfølgelig ta med batteriets indre motstand i beregningen. Det nytter lite med fete kabler dersom den største motstanden ligger i batteriet. Batteriet bør være av type startbatteri og tilstrekkelig stort. Det er en av grunnene til at det er tilrådelig å bruke motorens startbatteri. For min del er jeg sikker på at fete kabler fra startbatteriet er den enkleste og også den billigste løsningen over sikt.

 

Redigert: Ole Petter kom meg i forjøpet. Ser vi er tidelig oppe begge to og dessuten helt enige.

Redigert 8.November.2007 av NilsPils (see edit history)

[logget av]

Da er vi to Nils Pils, som har forstått forskjellen på å pugge formelen og bruke den i praksis.

[Joerg Becker]

(må denne gangen sitere komplett)

(Joerg:) Vil ikke en "tynnere" kvadrat klare å lade et batteri i baug? Jeg tenker at etterhvert som batteri blir ladet, synker strømmen det trenger for å lade -> spenningstap over ladekabel blir mindre og baugbatteri blir ladet "skikkelig"?

Ja, heller ikke jeg har oppfunnet Ohm på nytt og spenningen økes igjen når strømmen blir mindre.

Men hvis du ser at jeg bare ha antatt 5A på (2x) 10 meter da havner man på 20mm².

 

Men mellom regnestykken av Ohm (som tar hensyn på kabel og effekt) og meg (som tar hensyn på batterilading)

finnes det en forskjell.

Og den er at jeg bare tilatter maks 0,2 Volt spenningsfall, korrekt talt tilatter jeg bare 0,1 Volt.

 

Dette gjør jeg fordi jeg verken er interessert i "2" kilogramm mer vekt, større hull som må bores,

eller noen kroner forskjell for både kjøp og installsajon, i forhold til det som hele opplegget koster.

Hvis man gjør noe ordentlig.

 

Det jeg er interessert i er disse "0,2V", fordi 0,2V for lite spenning på batteriet er døden for både levetid og effekt av batteriene.

(red. her: 0,2V for lite ladesluttspenning betyr også opp til 20% mindre kapasitet som kan brukes).

 

Husk gjerne at forholdsvis bare få båter ha korrekt ladespenning på startbatteriene allerede (14,4 +),

men med minus 0,2V tilatter man det samme dårlige forhold framme som mange tilatter på start.

Er nå ladespenningen på start bare 14,2 Volt, som er nesten vanlig hos de fleste men galt,

da havner man på bare 14,0V (og enda verre) på baugen.

Skal man si "ja takk" til dette ang. baugbatterier, mens man ellers er opptatt med å holde styre på start?

 

Strengt tatt må man nesten kjøpe gamle US-AGM hvis man ikke ønsker å lade skadelig med slike forhold.

Og pga. at dere sansynligvis ikke har US-AGM heller, er jeg litt "streng" her også.

 

Men en hver kan jo sjekke dette helt enkelt på båten sin.

Bare mål spenningen på baugbatteriene om de oppnær ladesluttspenningen som databladet krever.

...men ikke glem det igjen, huskelapper hjelper.

 

Jørg

Redigert 8.November.2007 av Joerg Becker (see edit history)

[Sydvesten]

Det er mye jeg ikke skjønner med strøm, det skjønner jeg i allefall... men lære forsøker jeg...

 

Jeg skjønner ikke at det er slik at det "ikke" er mulig å få ladet et batteri som står f.eks. 10m unna laderen(i dette tilfelle f.eks dynamoen).. Jeg ser problemet med at tynt tversnitt i kobberleder kan medføre en flaksehals i transport av strøm...

 

Tar en utgangspunkt i et batteri så som påtrykkes en strømsstyrke så vil vel den spise den maten den har plass til, er lederen frem til batteriet trang, så kommer ikke maten frem som den bør siden det ikke er plass i lederen... men etterhvert så vil jo sulten avta siden litt mat kommer frem til batteriet uansett.. når batteriet har blitt mett så vil det instille seg en "likevekt" tilstand siden matstrømmen i lederen faller ned mot null.

 

I min enkel verden så er strømmengden som går igjennomlederne og faller ned mot null slik at likevekt oppnås i systemet så formoder jeg at også spenningen i den sluttede kretsen er den sammme.

 

Jeg må ærlig si at jeg ser ikke problemet med at et batterit som skal betjene en baugpropell/winsj er plassert langt unna strømprodusenten og at dette da forbindes med akseptable kabeltversnitt som dimensjoneres utfra strømprodusentens storleik.. De fleste som har baugpropell og lang avstand til den dingsen fra batteriet har gjerne en "stor" båt, de er gjerne utstyrt med vedlikholdslading som tusler over lang tid.... Så jeg tror at batteriet skal ha en fair sjanse til å bli oppladet over tid.. men strøm er deinitfiv ikke mitt fagfelt så jeg regner med ekspertisen kommer kommentarer hvor logikken brister eller om det er noe logikk i dette...

[OT-flyktning]

Men husk også at det holder å måle ladespenningen på batteriet når batteriet er ganske fullt allerede. Under den initielle ladingen (trinn 1 i en flertrinnslader) er spenningen irrelevant. Da er det strømmen som gjelder.

[logget av]

Det Jørg er inne på er veldig viktig, og jeg var vel også inne på dette avslutningsvis i mitt innlegg.

 

Spenningsfall eller marginene for spenningsfall er mye mer kritisk under ladning av et batteri enn under forbruk med stor periodisk belastning. Derfor kan man akseptere et mye større spenningsfall i kablene når batteriet lades ut enn når det skal lades opp igjen. De elektriske motorene fra blant annet Sleipner er laget for å takle normal variasjon i spenning, men det er ikke batteriene.

 

Dessuten er forpiggen oftest kaldere enn resten av båten, derfor reduseres ofte effekten i batteriet under utladning samtidig som lademottaket blir dårligere. Det er ikke nødvendig å lage problemer utav ingen ting.

Hvor lenge Jørg må gjenta seg selv og predikere hvor viktig ladespenningen uten at det tas med i enhver betraktning lurer jeg på? De fleste diskusjonene rundt batterier som ikke blir ladet korrekt er ofte feil uansett.

 

Når jeg kobler opp to trøstere på henholdsvis 10 og 12 Hk med batteriene plassert sentralt i en 50 fot båt og gir dem riktig ladning uten at noe problemer oppstår, så er dette et bevis på at normalt spenningsfall ikke er noe problem og at jeg sannsynligvis ikke vil få skolepengene tilbake.

Redigert 8.November.2007 av Ole Petter (see edit history)

[OT-flyktning]

Jo, Sydvesten, du HAR skjønt det. Hysteriet rund tverrsnittet rund ladekablene er basert på at folk IKKE skjønner. Ikke sagt med det at ladeledningen kan være så tynn som den bare vil, men i rimelighetens grenser kompenserer du en tynnere ledning med en lengre ladetid - men "lengre" betyr da noe i minutt- til halvtimesområde avhengig av bankens størrelse og mere.

 

Ledningen må være tykk nok at du får lite spenningsfall på det tidsområdet før laderen går fra trinn 2 til trinn 3. Spenningtap i trinn 1 - der hvor den maksimale strømmen går - betyr ingenting (sålenge den maksimale strømmen går, og den går uansett bare en veldig kort stund)

 

Min nye båt har 3 batterier i banken med sammenkoblingen på kanskje 70mm2 eller mer over 2 x 3 x 20cm. Fra batteribanken til panelet og videre går det atskillig tynnere ledninger. Men det ser jo tøft ut

[NilsPils]

Jeg følger også Sydvestens resonnement her.

Betyr det også at "senseledning" fra lader direkte på batteriet heller ikke er så viktig som det blit påstått?

[Tutti Frutti]

Jeg hadde et inntrykk om at det var mange meninger om dette, og det har jeg fått bekreftet.

Det er et firma i Sverige som jeg har lyst til å trekke frem, da de er mye benyttet av leverandører innenfor biler, båter, alternative energikilder, etc. (De har holdt forelesninger for den Svenske Krysserklubben, kanskje de kunne holde foredrag for oss? Klikk HER)

De sier følgende i denne artikkelen: http://www.skyllermarks.se/content/pdf/Infohafte-2007.pdf

 

Sitat fra Skyllermarks:

Bogpropeller

Många har ett extrabatteri till bogpropellern för att det är så långt från vanliga batteribanken fram till bogpropellern. Självklart blir ett ensamt batteri djupare urladdat än om hela batteribanken delade på strömmen. Problemet är sedan att ladda upp batteriet. När det gäller laddning vill man inte gärna tappa mer än 0,1 V medan man kan tänka sig 1 V för drivningen av bogpropellern. Laddningen är således 10ggr känsligare. Om man sedan antar att generatorn är på 50 A och bogpropellern på 500 A = 10 ggr så hög ström blir den erforderliga kabeln exakt densamma vare sig man ska ladda extrabatteriet eller driva bogpropellern. Grundtips, låt extrabatteriet till bogpropellern ingå i förbrukarbanken istället. Då håller batterierna bättre och bogpropellern blir starkare.

Sitat slutt.

 

De har et stort poeng, har de ikke ?

Redigert 8.November.2007 av Sverre Olav (see edit history)

[Joerg Becker]

Jeg skjønner ikke at det er slik at det "ikke" er mulig å få ladet et batteri som står f.eks. 10m unna laderen(i dette tilfelle f.eks dynamoen).. Jeg ser problemet med at tynt tversnitt i kobberleder kan medføre en flaksehals i transport av strøm...

... når batteriet har blitt mett så vil det instille seg en "likevekt" tilstand siden matstrømmen i lederen faller ned mot null.

 

I min enkel verden så er strømmengden som går igjennomlederne og faller ned mot null slik at likevekt oppnås i systemet så formoder jeg at også spenningen i den sluttede kretsen er den sammme.

I teorien kunne man si "ja, det er mulig og spenningen blir senere det samme" til det,

hvis man både er tålmodig nok og ha god tid for å få spenninger opp.

 

Men det har vi ikke fordi vi motvirker på virkning og levetiden av en batteri i så fall,

og derfor bruker vi som monterer tykke kabler.

Hvordan er dette løst på båten din?

 

Jørg

[OT-flyktning]

När det gäller laddning vill man inte gärna tappa mer än 0,1 V medan man kan tänka sig 1 V för drivningen av bogpropellern. Laddningen är således 10ggr känsligare. Om man sedan antar att generatorn är på 50 A och bogpropellern på 500 A = 10 ggr så hög ström blir den erforderliga kabeln exakt densamma vare sig man ska ladda extrabatteriet eller driva bogpropellern. Grundtips, låt extrabatteriet till bogpropellern ingå i förbrukarbanken istället.

De har et stort poeng, har de ikke ?

 

Nei, fordi det ikke går 50A i kabelen i den tiden da det er viktig med de 0,1V. Da går det heller noe som 5A. Da er batteriet allerede oppladet til 80% eller der omkring og ladestrømmen har synket betraktelig

[Jens_P]

Tar en utgangspunkt i et batteri så som påtrykkes en strømsstyrke så vil vel den spise den maten den har plass til, er lederen frem til batteriet trang, så kommer ikke maten frem som den bør siden det ikke er plass i lederen... men etterhvert så vil jo sulten avta siden litt mat kommer frem til batteriet uansett.. når batteriet har blitt mett så vil det instille seg en "likevekt" tilstand siden matstrømmen i lederen faller ned mot null.

Du har tatt poenget! Resultatet av dette blir, kort fortalt, lengre tid for å oppnå 100% lading. Tapet av tid er i starten av ladesekvensen når ladestrømmen er stor.

[Lotus]

Nei, fordi det ikke går 50A i kabelen i den tiden da det er viktig med de 0,1V. Da går det heller noe som 5A. Da er batteriet allerede oppladet til 80% eller der omkring og ladestrømmen har synket betraktelig

Så riktig som det kan bli.

[OT-flyktning]

Så riktig som det kan bli.

 

Takk

[Zach]

Jeg har et par spørsmål til diskusjonen om lading:

 

1: Hvis ladetiden tar 1 time for at batteriet skal bli "mett" sammenlignet med 1,5 timer for å oppnå det samme (f.eks. pga. tynnere kabel). Dvs. fulladet i begge tilfeller. Betyr den siste situasjonen at batteriet får kortere levetid?

 

2: Hvis man får fulladede batterier når man er underveis (går for motor) fra A til B, er det da noe poeng i å koble inn landstrømslader med moderne 3-trinns ladesyklus når man er kommet til B (og skal ligge noen dager med "normalt" forbruk av strøm ombord)? Se spørsmål 3.

 

3: Vil en 3-trinns lader alltid starte å lade maks. X antall timer (timerregulert) for så å lade vedlikehold. Jeg ser at enkelte ladere skal tåle at f.eks. kjøleskapet starter uten at ladesyklusen begynner på nytt. Det betyr at vanlige 3-trinns ladere - som ikke takler dette kjøleskapet på denne måten, starter opp ladesyklusen på nytt. Dvs. den lader med maks. X antall timer på et fulladet batteri? I så fall må den beste løsningen være en helt enkel lader som lader på vedlikeholdsnivå (13,8 volt?) hele tiden. Er det ikke spenningen på batteriet som styrer dette?

[JRK]

Jeg har et par spørsmål til diskusjonen om lading:

 

1: Hvis ladetiden tar 1 time for at batteriet skal bli "mett" sammenlignet med 1,5 timer for å oppnå det samme (f.eks. pga. tynnere kabel). Dvs. fulladet i begge tilfeller. Betyr den siste situasjonen at batteriet får kortere levetid?

 

Nei, her er det ingen sammenheng. Men om batteriet ikke blir fult oppladet vil det sulfatere fortere og derved få kortere levetid

 

2: Hvis man får fulladede batterier når man er underveis (går for motor) fra A til B, er det da noe poeng i å koble inn landstrømslader med moderne 3-trinns ladesyklus når man er kommet til B (og skal ligge noen dager med "normalt" forbruk av strøm ombord)? Se spørsmål 3.

 

Ja, batteribanken har det alltid best som fulladet.

 

3: Vil en 3-trinns lader alltid starte å lade maks. X antall timer (timerregulert) for så å lade vedlikehold. Jeg ser at enkelte ladere skal tåle at f.eks. kjøleskapet starter uten at ladesyklusen begynner på nytt. Det betyr at vanlige 3-trinns ladere - som ikke takler dette kjøleskapet på denne måten, starter opp ladesyklusen på nytt. Dvs. den lader med maks. X antall timer på et fulladet batteri? I så fall må den beste løsningen være en helt enkel lader som lader på vedlikeholdsnivå (13,8 volt?) hele tiden. Er det ikke spenningen på batteriet som styrer dette?

 

Nå finnes det sikkert forskjellige ladere, men jeg vil tro at de aller fleste elektroniske regulerer ned strømmen om du overstiger gass spenningen 14,4 Volt. Om du da starter ladesyklusen på nytt så gjør ikke dette noe

[Joerg Becker]

Ikke flere innlegg?

 

1: Hvis ladetiden tar 1 time for at batteriet skal bli "mett" sammenlignet med 1,5 timer for å oppnå det samme (f.eks. pga. tynnere kabel). Dvs. fulladet i begge tilfeller. Betyr den siste situasjonen at batteriet får kortere levetid?

Om nå en, eller to timer spiller ingen særlig rolle mht. tiden

så lenge ikke batterispenningen gikk på lavere enn sulfateringsspenningen er (avhengig type batteri).

Best ville altså være hvis batterier ikke står "i flere dager" uten vedlikeholdslading

og at man helst ikke utlader batterier i det hele tatt (best er det med maks 20 til 25% per stykke.)

Dette gir maksimalt levetid av en batteri.

 

Ønsker man å holde batteriene alltid frisk og klar for bruk med maksimalt effekt,

da er desulfateringslading til å anbefales i løpet av perioder med noe mellom 7 til 12 dager.

Dette renser, eller forebygger i mot sulfatering av platene.

 

Forresten kort tilbake til sulfatering:

Ovenfor ble det nevnt et stedt at batteriet på thrusteren blir trukket ned på 9-og-noe Volt mens thrusteren går.

Dette er i hvert fall skadelig allerede, uansett av hvilken type dette batteriet er og hver gang det skjer.

 

2: Hvis man får fulladede batterier når man er underveis (går for motor) fra A til B, er det da noe poeng i å koble inn landstrømslader med moderne 3-trinns ladesyklus når man er kommet til B (og skal ligge noen dager med "normalt" forbruk av strøm ombord)? Se spørsmål 3.

Ja det er bra, forutsatt at laderen også er beregnet som strømforsyning (parallelkjøring mot forbruk).

I så fall forhindrer laderen nedkjøring av batteriene, støtter altså batteriene,

eller kan levere forsyningen til forbrukere komplett.

Dette igjen pga. at sulfatering av batterier allerede begynner ved hvert utlading av batterier.

Unngås det blir det et lengre liv for batteriene.

 

3: Vil en 3-trinns lader alltid starte å lade maks. X antall timer (timerregulert) for så å lade vedlikehold.

Det er avhengig av type laderen og ladeteknikken som blir brukt.

Det finnes også forskjellige type timerregulering, fastinnstillt og helautomatisk.

Jeg ser at enkelte ladere skal tåle at f.eks. kjøleskapet starter uten at ladesyklusen begynner på nytt. Det betyr at vanlige 3-trinns ladere - som ikke takler dette kjøleskapet på denne måten, starter opp ladesyklusen på nytt. Dvs. den lader med maks. X antall timer på et fulladet batteri? I så fall må den beste løsningen være en helt enkel lader som lader på vedlikeholdsnivå (13,8 volt?) hele tiden. Er det ikke spenningen på batteriet som styrer dette?

Ja, stortsett er det spenningen som styrer det.

 

Men alle fordeler og kanskje ulemper kommer an på type laderen og reaksjonsgrensen.

En bra lader som også klarer forsyning skulle levere strøm opp til nærmest den verdi den er beregnet for.

F.eks. skulle en lader som er beregnet for at den kan-skal-kunne levere 30A

levere strøm med nærmest 30A uten at den øker spenningen.

I teorien.

 

Praktisk betyr en slik stor strøm oftest at det finnes spenningsforandringer som kan måles også.

Reaksjonstiden / -grensen er avhengig av hvordan en lader måler, men de fleste ladere senser gjennom ladekabler.

Men er enten ladekablene ikke kraftig nok, eller er styringen av laderen for treg,

da kan det skjer at spenningen på batteriene går under innstillt reaksjonsgrensen.

Med det (mye strøm nærmest reaksjonsgrensen) skifter de fleste ladere på IU.

Betyr i så fall at laderen skifter på neste trinns, altså at den starter en komplett ladezyklus.

Men en slik ladezyklus av laderen er ikke det samme som en batterizyklus, så slapp av.

 

Det som JRK skrev stemmer også.

Bare at det ikke gjør noe med batteriene hvis de får regelmessig desulfateringsspenning.

Det gjelder heller omvent, bortsett av vannforbruket som vanligvis ikke er nevnsverdig hvis laderens regulering er bra.

 

Glemter jeg noe?

 

Jørg

[OT-flyktning]

1: Hvis ladetiden tar 1 time for at batteriet skal bli "mett" sammenlignet med 1,5 timer for å oppnå det samme (f.eks. pga. tynnere kabel). Dvs. fulladet i begge tilfeller. Betyr den siste situasjonen at batteriet får kortere levetid?

Hvorfor skulle den få kortere levetid? Fordi den er i en halvtime lenger i en ikke-helt-full tilstand? Der finnes det 1000 andre årsaker som påvirker levetiden mer.

 

Kanskje heller det motsatte: en tommelfingerregle sier at den mest skånsomme måten å lade et vanlig bly-syre batteri er å holde seg ved 10% av kapasiteten (delt på "h") med ladestrømmen. Et batteri som du lader med 20A burde da være på 200Ah. Har du et ekstra batteri til baugpropellen på 80Ah så burde du lade det med ikke mer enn 8A for å oppnå best levetid - når alt annet er lik.

 

Se nå gjerne etter en gang til om hvilke strømstyrker det skrives lenger oppe: 50A, 100A ...

[logget av]

Denne tråden har kanskje utviklet seg til å bli lite matnyttig for den generelle leser. Derfor laget jeg en liten tegning som illustrerer forskjellene monteringsmessig. Tegningene illustrerer hvordan installasjonen i sin helhet må gjøres for å tilfredsstille kravene. Alt annet ville bli feil sammenligningsmessig.

 

Når man skal velge system, er det viktig å få mest igjen for investeringen og arbeidet man legger ned.

Bruker man litt tid på å tenke gjennom fordelene og ulempene, vil man ikke bare spare penger, men man får også utnyttet de komponentene som allerede finnes i båten langt bedre.

 

Båtene brukes forskjellig, og derfor varierer også behovene. Hvis vi tenker oss en kunde som bruker trøsteren mye når han skal manøvrere båten inn i trange farvann for å fortøye. Hvis man da har valgt å sette opp et ekstra batteri foran som lades via en 16 kvadrat kabel, da får plutselig egenskapene i ladeanlegget en ny betydning. En av de negative konsekvensene er at trøsterbatteriet kan lades en del ut, men en annen konsekvens er at en dynamo på kanskje 80 ampere henger på motoren og gjør fint lite.

Benyttes den allerede eksisterende batteribanken og de kablene trøsteren skal ha, får dere benyttet dynamoen bedre, må kjøpe et ladeskille mindre, enklere og bedre ladning med landstrømsladeren, færre deler å passe på, mer hjelpestrøm fra dynamoen etc. etc.

 

Hvis dere hadde konsentrert dere om å gjøre det enkelt, så kunne dere heller brukt pengene på en ny spenningsregulator hos Jørg. Da ville dere sett resultater, ikke bare for trøsterens del, men kapasiteten i hele anlegget inkludert forbruksbatteriene.

Bildet og tekstene tilbildene ble desverre litt liten. Kan noen gjøre det større?