Son Marina på Tv2 hjelper deg!

[nimbuster]

Mouche:

Jeg har lest hva som er skrevet her, også fra morse. Morse har mye "kvalifisert synsing" han, ikke misforstå meg. Men jeg savner dokumentasjonen, både i hans synsing og i andres....les forbruker....et eller annet...også min? Vel, min bygger også på erfaring.....og dokumentasjon gjennom vanlig

praksis.

 

Klart...har morse mye erfaring på området jus, så har han sikkert også en mengde rettspraksis eller forsikringspraksis å vise til. Dette kan jo du spørre morse om...eller kanskje han kan svare selv?

Redigert 23.November.2007 av nimbuster (see edit history)

[Lars H.]

Til Lars H: Son Maringa har som du sier vært båtforhandler i 20-30 år, og solgte på den tiden svært mange båter.....les Saga 27. Jeg kjenner ikke til at Son Marina har gått konkurs mer enn 1 gang, i kjølevannet at 1986-tiden....men det kan jo likevel være tilfelle. Tror i så fall det har mer med makroøkonomiske forhold, så som kollaps i markedet å gjøre. Svært mange aktører i de fleste bransjen gikk dukker i det kjølevannet.

 

Jeg var vel litt rask i avtrekkeren, kjenner ikke helt historien til Son Marina etter at jeg kjøpte båten der. Men de hadde i hvert fall gått dundrende kunkurs en gang tidligere, og det har vært mye "rart" siden. Det ble forresten skrevet mye om Son Marina i en tidligere tråd som dere finner her.

Lars H.

[Mouche]

Vel, min bygger også på erfaring.....og dokumentasjon gjennom vanlig

praksis.

 

Bare sånn for ordens skyld; bokstaven W befinner seg oppe til venstre mens bokstaven M befinner segnede til høyre så regner med at det er bevisst "trykkleif" siden det er gjort fire ganger?

 

Lurer på om du prøver å fortelle meg at du er jurist?

 

[nimbuster]

"Tåpelig" Mouche syns jeg.....

 

Ser jo nå at jeg "bevisst" har skrevet m istedenfor w....hilse worse og si at jeg beklager at jeg skrev nicket hans feil, vil du?

 

Ellers gidder jeg rett og slett ikke kommentere det du skriver.....lur så mye du vil for min del.

Redigert 23.November.2007 av nimbuster (see edit history)

[Mouche]

Ellers gidder jeg rett og slett ikke kommentere det du skriver.....lur så mye du vil for min del.

 

Neivel, ja!

 

[Daffy]

Det ble forresten skrevet mye om Son Marina i en tidligere tråd som dere finner her.

Den tråden letet jeg etter tidligere i denne tråden. Fant den ikke jeg. Der har jeg nemlig skrevet litt om mine erfaringer med dem. Link her

[chagall]

Chagall:

Jeg har ikke sett det intervjuet, men lest kommentarene og utsagnene hans her inne....og jeg er selvfølgelig enig med deg i at hans utsagn er lite profesjonelt. Nå trengte han helt sikkert ikke å stille opp, men det bare ble sånn. At han betalte for noe han strengt tatt kanskje ikke trengte ,er en annen sak og også veldig uprofesjonelt.

 

Hei igjen, leste linken til Lars fra 2005, hvor også du kommenterte Son Marina. Du kan jo selv lese hva du skrev den gangen. Det virket ikke som du hadde så mye positivt å si om dette firmaet.

Se ditt sitat fra 2005:

Egenkapitalen har sunket de siste årene, og er nesten borte. Tiltross for en omsetning på 40-50 mill klarer de ikke å tjene penger. Skjønt god løø er tatt ut av firmaet, så hvorfor betale skatt? Firmaet har ikke generert overskudd de seneste årene, men for 2004 vet jeg ikke da de ennå ikke har fått rotet seg til å levere regnskapene.Sitat: slutt.

 

Dette du sier her forteller jo mye om seriøsiteten til vedkommende firma.

[nimbuster]

Hadde glemt det, men det er jo like riktig for det. Det var basert på en enkel analyse av de siste årenes regnskap.

 

Jeg prøvde ikke nå å forsvare firmaets handlemåte i denne aktuelle saken.

Redigert 23.November.2007 av nimbuster (see edit history)

[Hasla 26]

Uansett ditt eller datt.firmaet kunne i det minste sagt i fra att motoren var stjålet.Ikke mye seriøst dette.Dette sier hvilken holdning dem har.MvhBjørn

Redigert 23.November.2007 av Hasla 26 (see edit history)

[Daffy]

Ja i det minste

Er jo ikke sikkert kunden hadde fått dekket det på forsikringen (hvis han hadde hatt) en gang siden det går så lang tid fra det skjer til han melder fra.

[bolla]

ellers dekker ikke enkelte forsikringsselskap motoren hvis den ikke er fjernet fra båten og oppbevart inne under lagring/service på land...

[Daffy]

og de holder vi oss unna

 

Men nå var vel denne både av båten og lagret innendørs da...

[Superkul]

han betalte motoren for å slippe sak med tv 2 men kom han der - jaaaaa - konklusjon i hans hode: bortkasta penger

[Skipper Worse]

Amanuensis Bergsåker: ”Det er ingen tvil om at etter loven har verkstedet ansvaret for tyveri fra verkstedets område, det er slått fast i rettspraksis og i Forbrukertvistutvalget. Og det gjelder selv om verkstedet ikke kan klandres for tyveriet.”

 

Jeg kunne ha skrevet det bedre selv, men det er ikke nødvendig, for det siterte er i grunnen klart nok. Foruten at lovbestemmelsene det refereres til, er vanskelig å misforstå. Det er ingen tvil om at verkstedet har ansvar.

 

Nimbuster; med beklagelse må det meddeles at din forståelse av gjeldende rett ikke lenger holder. Din versjon var ikke direkte uholdbar (varierende med faktum) før Håndverkertjenesteloven kom (i 1989) men etter den tid er det nok ingen tvil om hva som er den rette løsningen. Man får like deet eller mislike det; de aller fleste verkstedene har løst dette ganske enkelt ved å forsikre seg mot slikt ansvar.

 

Så slik er det.

[BårdK]

Godt å ha en "husjurist" på forumet . Også hyggelig når jussen stemmer overens med sunn fornuft.

[nimbuster]

Ja, gjør den det BårdK?

 

Mulig, jeg sier mulig.... at jeg har vært borte fra dette området litt for lenge, slik at dette er blitt endret den senere tid, men jeg trakk dette litt lenger, og henviste til kontrakter og avtaler som følger med ved oppbevaring og innlevering for service, rep, vinterlagring etc. Jeg spurte om hva med skader for parkerte biler, på et firma sitt område.....kanskje advokanten vår kan svare på det? Jeg ser ingen forskjell, men gjør lovverket det?

 

Hvilken rettspraksis sikter du til, hvor eksempelvis verkstedet har blitt ilagt erstatningsansvar dersom en bil er blitt stjålet som følge av et innbrudd i et verksted, og hvor firmaet ikke kan klandres?

 

Finner det ikke nå, men en her inne nevnte at en vanligvis ikke får forsikret noe som ikke er ens egen eiendom? Men det får man vel, eller.........?

 

Litt på siden, men:

Gjelder min innbo/hjemforsikring normalt for et seilbrett som eies av min svoger, som står oppbevart i minytterbod, og som blir stjålet? Eller går det på hans hjemforsikring?

 

En kan vri og vrenge på dette for å finne alle mulige varianter.........men stemmer lovbestemmelsene med hvordan virkeligheten oppleves, og med hvordan forsikringsselskapene evner å forholde seg til de?

 

Jeg forsøker å tolke dette lovverket du sikter til, nemlig Lov om håndverkstjenester, men kan ennå ikke se at det kan tolkes slik du gjør. Tjenesteyteren må ha opptrådt klandreverdig eller uaktsomt e.l. dersom dette lovverket skal gjelde, eller?

 

Tolkning av lovverket? Les.....

§ 29. Annet erstatningsansvar.

 

(1) Reglene i § 28 gjelder tilsvarende dersom ting eller eiendom er påført skade mens den var i tjenesteyterens varetekt eller for øvrig under tjenesteyterens kontroll. LES DENNE § NØYE!

 

(2) For tap ellers i forbindelse med tjenesteoppdraget som ikke er en følge av forsinkelse eller mangel, er tjenesteyteren ansvarlig når tapet skyldes feil eller forsømmelse på tjenesteyterens side.

 

Tydeligvis tolker Worse lovverket anderledes enn det jeg gjør, men jeg gir Worse mulighet til å ha rett i det hansier, mens Worse selv, husjuristen ikke gir andre muligheter til det. Hvordan vil Worse tolke lovverket.....jeg mener helt konkret?

Redigert 24.November.2007 av nimbuster (see edit history)

[Mouche]

Her fremkommer det hva advokaten i Norges Bilbransjeforbund mener om denne type saker:

 

 

Samme regler for bil

Dette gjelder også dersom det er biler det er snakk om. Omtrent 240.000 bileiere kjører rundt uten tyveriforsikring, og da er det godt å vite at verkstedet har det fulle og hele ansvaret dersom bilen utsettes for tyveri hos dem. Det er et problem at bransjen selv ikke vet om dette.

 

Fredrik Lohne er advokat i Norges Bilbransjeforbund, og han kjenner til problemstillingen.

 

- Ja, det kan nok bero på manglende kjennskap til dette ganske strenge regelverket som vi har på dette området. Vi anbefaler derfor våre medlemsverksteder å forsikre seg mot denne type ansvar så langt det er mulig.

 

En utbredt praksis blant bilverksteder er at et innbrudd tas over bileiers forsikring. Verkstedet dekker så egenandelen til bileieren, slik at hun ikke blir skadelidende. Dette er en løsning bransjen er inneforstått med, men uansett vil du altså kunne kreve at verkstedet tar det fulle og hele oppgjør om det skjer tyveri av bil eller deler mens bilen er inne til service.

 

Norges Bilbransjeforbund (NBF), etablert i 1928, er en landsdekkende organisasjon for nybilforhandlere, bilverksteder og bilbergings-organisasjoner. Jeg skulle således tro at de vil tale vekstedets sak, og til tross for det(?) så gir de kunden rett mht ansvarsforhold i denne type saker.

 

[BårdK]

Ja, gjør den det BårdK?

 

Tenkte du på det med sunn fornuft eller det med husjuristen?

[hifo]

nå ble jeg i tvil:-( en kunde skal ha service hos meg på bilen sin feks en torsdag. setter opp bilen ondags kveld , på en stor åpen parkeringsplass utenfor mitt verksted . han får innbrudd i bilen i løpet av natten .hvorfor i h..... skal jeg måtte dekke noe av hans utgifter med den saken ., jeg ville selvsagt fortått det hvis jeg hadde bilen inne en dag og satte den på utsiden for videre reparasjon dagen etter , og det da ble innbrudd . ser ikke noe rettferdig i at jeg må punge ut for første nevnte tilfellet.

[Skipper Worse]

I det tilfellet, hifo, så er ikke bilen i verkstedets "varetekt" eller under verkstedets "kontroll" før det tidspunkt neste morgen hvorpå innlevering til verkstedet kan anses å ha funnet sted; pr. at verkstedet da i fysisk forstand er i stand til å gjøre eller ikke gjøre noe med bilen derunder ta stilling til hvor den skal stå parkert. Det utgjør ikke "innlevering" til verkstedet -- dvs. overføring av besittelsen av bilen -- å parkere den utenfor etter at verkstedet har stengt for dagen.

 

Skjer derimot innbrudd/tyveri neste natt, mens bilen står på samme sted, er det ingen tvil om at verkstedet har ansvaret etter loven.

Redigert 24.November.2007 av Skipper Worse (see edit history)

[Blue_Dragon]

Veldig greit å få en oppdatering på lovverket på dette området.

[hifo]

takk worse . det har skjedd en gang her sedu . noen stjal en spiller fra en ulåst suzuki 413 . natten før jeg skulle ha eu k på den.

[Skipper Worse]

Hvilken rettspraksis sikter du til, hvor eksempelvis verkstedet har blitt ilagt erstatningsansvar dersom en bil er blitt stjålet som følge av et innbrudd i et verksted, og hvor firmaet ikke kan klandres?

 

 

Klippet i blinde fra Lovdata:

 

Borgarting lagmannsrett - Dom: 2003-10-20. Håndverkertjenesteloven §28 og §29. - Et bilverksted ble holdt erstatningsansvarlig for skader en bil var blitt påført da den ble stjålet mens den var i verkstedets varetekt. Etter utført reparasjon ble bilen hensatt på et ubevoktet område uten noen form for tilsyn utenom verkstedets åpningstider. Under disse omstendigheter var tyveri en forutsigelig mulighet.

[Carpediem]

Håper alle handler/bruker noen andre enn son marina fra nå av! Daglig leder gjorde rett og slett en tabbe i det intervjuet! Håpløs kundebehandling, for ikke å snakke om markedsføring!

[Fanta]

Først, jeg har ikke sett programet, men jeg forstår vel at daglig leder har opptrådt uklokt i det han har uttalt. På den annen side er jeg enig med dem som er kritiske til TV 2 hjelper deg og den journalistikken som der til tider bedrives.

 

Når det gjelder ansvarsforholdet, gjorde jeg et raskt søk på Lovdata, og fant en dom fra Eidsivating. Tatt den inn nedenfor her. Fremgår at det ikke er et objektivt ansvar for den som har motor/båt i opplag. Blir et spørsmål om hva som er avtalt, og om vesksted osv har forholdt seg til dette, eventuelt opptrådt uaktsomt på annen måte.

 

Jeg har ikke sett hva Trygve Bergsåker har sagt om dette, men generelt kan det vel sies at selv førsteamanuensiser ved juridisk fakultet kan ha feil....

 

 

 

 

Hele dokumentet

 

Skriv ut LE-1986-383

 

--------------------------------------------------------------------------------

INSTANS: Eidsivating lagmannsrett - Dom.

DATO: 1987-10-30

PUBLISERT: LE-1986-383

STIKKORD: Tvistemålsloven §172.

SAMMENDRAG: Ansvar for tyveri fra båt i vinteropplag.

SAKSGANG: Dom av 30. oktober 1987 i ankesak nr. 383/86, hl. nr. 606/86.

PARTER: Ankende part: Marina A/S v/ styrets formann Bjarne Oskar Kvakkestad, Ski (Prosessfullmektig: Advokat John I. Henriksen, Oslo). Motpart: Olav Børge Nilssen, Ski (Prosessfullmektig: Advokat Lars Jakob Blanck, Oslo).

FORFATTER: Lagdommer Bror Oskar Scherdin, formann. Lagdommer Rakel Surlien. Ekstraordinær lagdommer Haakon Faanes.

 

Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§172 (Tvml §172), lov-1915-08-13-6-§180 (Tvml §180)

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

 

Olav Børge Nilssen henvendte seg sent på høsten 1983 til Marina A/S og bestilte vinteropplag for sin motorbåt.

 

Båten var tidligere samme år kjøpt brukt gjennom Bjarne Oskar Kvakkestad, styreformann i Marina A/S og eier av halvparten av aksjene i selskapet. Daværende eier av båten var dennes sønn. Etter det opplyste hadde båten tidligere en tid vært brukt som demonstrasjonsbåt ved marinaen. Nilssen hadde før kjøpet vært i kontakt med styreformannens nevø, Sverre Oskar Kvakkestad, daglig leder i selskapet og eier av den annen halvpart av aksjene. Ved kjøpet overtok Nilssen selgerens båtplass ved marinaen. Det ble avtalt at det skulle foretas to utbedringer på båten av marinaens verksted.

 

Båten var ved kjøpet utstyrt med en 60 hk utenbordsmotor av merke/type Mariner B 70. Båten ble brakt i land ved månedsskiftet oktober - november 1983, og motoren ble undergitt vinterkonservering. Båten ble med påmontert utenbordsmotor plassert i stativ på marinaens opplagsplass utendørs.

 

Marina A/S utferdiget 7. november 1983 faktura der Nilssen ble belastet med kr. 895 for vinteropplag, kr. 675 for vinterkonservering av påhengsmotoren og kr. 100 for vinterlagring av batteri. I tillegg kom betaling for presenning, stativ etc., kjøpt i marinaens utsalg.

 

Søndag 4. desember 1983 oppdaget Nilssen at påhengsmotoren var stjålet. Tyveriet ble meldt til politiet. Motoren er ikke senere kommet til rette. Tapet ble ikke dekket av Nilssens lystbåtforsikring, som hadde vilkår om at forsikringsselskapet bare svarer for utenbordsmotor når motoren har vært innlåst i hus på land mens båten ligger i opplag. Heller ikke marinaselskapets bedriftsforsikring dekket tapet.

 

Nilssen tok i brev av 20. april 1984 forbehold om å gjøre ansvar gjeldende overfor Marina A/S "da båten var overlatt til vinteropplag og at De selv vurderte motoren sikker da det var montert ekstra tank mm". I brev av 3. mai 1984 bemerket Nilssen under henvisning til en tidligere telefonsamtale: "På dette grunnlag er vi enige om at A/S Marina erstatter den stjålne motor da båten beviselig var overlatt A/S Marina til vinteropplag på vanlige vilkår".

 

Senere har advokat Lars Jakob Blanck på vegne av Nilssen i brev av 14. februar 1985 til Marina A/S krevet motorens verdi erstattet med kr. 26040. I brevet heter det bl.a.: ".. I dette tilfelle var det en klar forutsetning at motoren skulle oppbevares i hus. Årsaken til at dette ikke ble gjort umiddelbart var interne forhold på marinaen, og dette er marinaen selv nærmest til å bære ansvaret for".

 

Forliksklage ble så uttatt 29. mai 1985. For så vidt angår de ansvarsgrunnlag som påberopes, viser forliksklagen til det foran nevnte brev av 14. februar 1985. I brevet påberopes først og fremst uaktsomhet.

 

Ski forliksråd avsa den 1. juli 1985 uteblivelsesdom med slik domsslutning:

 

"Marina A/S v/ styrets formann Bjarne Kvakkestad dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale til Børge Nilssen kr. 26040,- med 12 % årlig rente fra 3. mai 84 til betaling skjer, samt kr. 1185,- i saksomkostninger."

 

Marina A/S ved advokat Terje Hennyng påanket forliksrådets uteblivelsesdom i stevning av 2. august 1985 med påstand om frifinnelse. Det ble her bestridt at det kunne bebreides selskapet som uaktsomt at Nilssens motor ble stjålet. I tilsvaret fra Nilssen v/ advokat Lars Jakob Blanck hevdes prinsipalt at selskapet er objektivt ansvarlig for tyveriet - noe som senere er frafalt - og subsidiært at det er utvist uaktsomhet fra selskapets side. Atter subsidiært hevdes at selskapet har gitt Nilssen tilsagn om å erstatte motoren.

 

Indre Follo herredsrett avsa 12. mai 1986 dom med slik domsslutning:

 

"1. Marina A/S dømmes til å betale til Børge Nilssen kr. 26040,- -tjuesekstusenogførtikroner- med tillegg av loven rente fra 03. mai 84 til betaling skjer. Marina A/S frifinnes for så vidt gjelder krav stort kr. 8000,- -åttetusen- kroner.

2. I saksomkostninger betaler Marina A/S til Børge Nilssen kr. 12150,- -tolvtusenetthundreogfemti- kroner.

3. Oppfyllelsesfristen for punkt 1 og 2 er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."

 

Herredsretten tok ikke standpunkt til om det ble avtalt eksplisitt at Nilssens motor skulle avmonteres og oppbevares innendørs. Retten la til grunn at den sedvanlige vinteroppbevaring for utenbords motorer var innendørs lagring. Etter det opplyste var dette den dominerende praksis også ved Marina A/S. Retten fant det helt naturlig og rimelig av Nilssen å forutsette at vinteropplag innebar demontering og innendørs oppbevaring av motoren. Ut fra sitt kjennskap til sedvanlig praksis og til Nilssens manglende erfaring med båthold, burde etter rettens mening selskapet ved Sverre Kvakkestad ha forstått at dette var Nilssens forutsetning. Retten anså det således underforstått mellom partene at båtmotoren skulle bringes i hus.

 

Ifølge herredsrettens premisser forelå det en påregnelig risiko for tyveri fra marinaen. Opplagsplassen var ikke opplyst på nattetid, den var ubevoktet og lett tilgjengelig med bil. Nilssens båt var plassert slik at utenbordsmotoren var lett synlig og lett tilgjengelig fra bilveg. Herredsretten fant på denne bakgrunn at selskapet hadde utvist erstatningsbetingende uaktsomhet ved ikke tilstrekkelig raskt å sørge for at motoren kom i hus. Om dette heter det i domsgrunnene (s. 11-12):

 

"Kunne saksøker under disse omstendigheter innrettet seg anderledes for å redusere tyverifaren? Saksøker burde tatt konsekvensene av at den alminnelige sikring av området ga lite vern mot tyveri og at saksøktes båt hadde fått en spesielt utsatt plassering, og på denne bakgrunn sørget for at båtmotoren kom raskt i hus. Retten legger til grunn at saksøktes båt ble satt på land i månedsskiftet oktober/november og at tyveriet, med all mulig sannsynlighet, skjedde natt til 4. desember 1985. Retten finner det uansvarlig at en motor, som skal oppbevares innendørs, fortsatt henger ute 4-5 uker etter at båten ble satt på land. Selv om arbeidspresset er stort for marinaer på denne årstiden må det kreves at arbeidet tilpasses slik at en kostbar motor, som skal i hus, ikke blir hengende ute i flere uker etter at båten ble satt på land. Marina A/S driver dette som næring og kundene må forvente å få den service og sikkerhet de betaler for. Hvis Nilssens motor ikke kunne demonteres raskere uten at dette ville gå utover servicen overfor andre kunder synes bemanningen å være for liten, og tap som følger av det må marinaen være nærmest til å dekke. Et hovedpoeng med innendørs vinterlagring av påhengsmotorer må være å redusere tyverifaren, idet motorene teknisk sett ikke tar skade av å lagres ute, forutsatt at de er riktig vinterkonservert. Denne tyverisikringen er for Nilssens del betydelig redusert når motoren blir hengende så lenge utendørs. ..."

 

Marina A/S har ved advokat John I. Henriksen i rett tid påanket herredsrettens dom og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

 

"1. Marina A/S frifinnes.

2. Marina A/S tilkjennes saksomkostninger for begge retter."

 

Olav Børge Nilssen har ved advokat Lars Jakob Blanck tatt til gjenmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

 

"1. Herredsrettens dom stadfestes, med det tillegg at Børge Nilssen også har krav på rentes rente av de tilkjente beløp ved hvert årsskifte.

2. Børge Nilssen tilkjennes saksomkostninger for forliksrådet og lagmannsretten."

 

For så vidt angår kravet om rentes rente er vist til Lov og Rett 1983 side 81 (petitavsnittet). Kravet er bestridt av den ankende part, som hevder at det ikke er hjemmel for å kreve rentes rente i et tilfelle som det foreliggende.

 

Under ankeforhandlingen møtte for den ankende part, Marina A/S, styrets formann Bjarne Oskar Kvakkestad og daglig leder Sverre Oskar Kvakkestad som begge avga forklaring. Olav Børge Nilssen møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne, Rune Stamsaas, verkstedarbeider og salgsmedarbeider i Marina A/S. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

 

Om enkelte sider av saksforholdet skal lagmannsretten innledningsvis bemerke:

 

Lagmannsretten legger etter det opplyste til grunn at utenbordsmotoren på tyveritiden var festet til båten med gjennomgående bolter som ikke kunne løsnes fra festet på utsiden av akterspeilet. På innsiden av akterspeilet gikk boltene inn i et avlåst skott, slik at de for så vidt var utilgjengelige. Motoren var videre utstyrt med en spesiell ekstra låsanordning i tilknytning til to klemfester med vingeskruer, et sylinderformet rør med langsgående spalte tredd om vingeskruene og låst i denne stilling. I tillegg var en fastmontert bensintank plassert slik at denne først måtte fjernes før motoren kunne tas av. Tyvene hadde etter det opplyste skrudd løs bensintanken, brutt seg inn i skottet og brukket opp låseordningen for klemskruene. Boltene var så løsnet og fjernet på regulær måte.

 

Om arbeidsrutinene ved marinaen når båtene tas i land for vinteropplag, ble under ankeforhandlingen opplyst følgende som lagmannsretten legger til grunn:

 

Båtene faller i to grupper: De større som heises i land med kran, og de mindre som bringes i land ved båthenger med vinsj. Grensen går grovt regnet ved 20 fot, dog slik at vekten kan være avgjørende i grensetilfeller. De større båter som regelmessig har innenbordsmotor (eventuelt med utvendig drev), blir ved hjelp av kranen brakt direkte til opplagsplassen. De største blir av krantekniske grunner plassert nærmest kranstammen. Når det gjelder gruppen mindre båter under 20 fot, er de fleste utstyrt med utenbordsmotor. Båt med utenbordsmotor blir - anbrakt på henger - normalt kjørt direkte til marinaens verkstedbygning hvor motoren blir avmontert med henblikk på oppbevaring innendørs - forutsatt at dette er bestilt (avtalt). Utenbordsmotorene blir i første omgang satt til side for senere vinterkonservering (idet innenbordsmotorer som blir stående ute, må tas først). Båten blir deretter kjørt til lagringsplassen og overført fra hengeren til stativ. Skal motoren unntaksvis henge på båten over vinteren, foretas vinterkonservering av motoren av praktiske grunner helst ved (utenfor) verkstedet mens båten ennå er på hengeren, altså før båten blir kjørt til opplagsplassen. For de større båter med innenbordsmotor, foretas konserveringen av motoren (herunder ferskvannskjøring) på opplagsplassen.

 

Som nytt vitne for lagmannsretten har Marina A/S ført Rune Stamsaas, som har vært ansatt ved marinaen siden starten i 1978 og arbeidet som verkstedmann og salgsmedarbeider. Vitnet har forklart at det var han som snakket med Nilssen da denne i oktober 1983 telefonerte og bestilte vinteropplag av båten. Vitnet underrettet deretter Sverre Kvakkestad om bestillingen og orienterte om samtalen for øvrig. Vitnet forklarte ellers at han kjente båten godt da den tidligere hadde vært brukt som demonstrasjonsbåt ved marinaen. Det var dessuten vitnet som foretok de to utbedringer som ble avtalt da Nilssen kjøpte båten tidligere samme år. Båten er en 19 fots Flipper 570 og veier ca 600 kg. I tillegg kommer utenbordsmotoren som veier ca 120 kg. Et særtrekk ved båten er at den er utstyrt med en 60 - 70 liter fastmontert bensintank plassert slik at den må fjernes før motoren kan avmonteres.

 

Arbeidet med å fjerne bensintanken er ifølge vitnet nokså tidkrevende. Marinaen måtte derfor betinge seg et særskilt vederlag for dette arbeid i tillegg til selve av/påmonteringen av motoren som betales etter faste satser, den gang kr. 280,-. Vitnet anslo at det ville kreve opp til 2 arbeidstimer ekstra å fjerne tanken, og at det i så fall ville bli ytterligere kr. 700 - 800 å betale. Vitnet forklarer at han orienterte Nilssen om dette, og at Nilssen da valgte å la motoren bli hengende på båten. Spørsmålet om motoren ville ta skade av utendørsoppbevaring ble berørt i denne forbindelse, og vitnet forsikret at så ikke var tilfelle så fremt motoren var vinterkonservert. Vitnet kunne på forespørsel ikke erindre noe om tyveririsikoen ble berørt ved denne anledning.

 

Ifølge vitnet ble båten brakt i land en ukes tid etter bestillingen. Båten ble tatt i land med båthenger og kjørt til verkstedet på marinaen. Hengeren med båten ble parkert utenfor verkstedporten, og vinterkonservering av motoren ble foretatt på dette sted. Ilandbringelsen av båten ble ifølge vitnet foretatt av Sverre Kvakkestad. Konserveringen av motoren ble foretatt av vitnet, som ikke deltok i ilandbringelsen. Etter konserveringen ble båten kjørt fra verkstedet til opplagsplassen og satt i stativ der.

 

Den ankende part, Marina A/S, gjør gjeldende at det ikke foreligger noe grunnlag for å gjøre selskapet erstatningsansvarlig i anledning av tyveriet av utenbordsmotoren. Utgangspunktet er at eieren selv må bære det tap som forvoldes ved tyveri, dersom det ikke er rettsgrunnlag for noe annet. Selskapet har påtatt seg et forvareransvar. Det innebærer ikke et objektivt erstatningsansvar. Ansvaret er betinget av culpa, slik at det i tilfelle må påvises forsømmelighet eller annen uaktsomhet fra selskapets side. Har selskapet og dets medarbeidere opptrådt forsvarlig, inntrer ikke noe ansvar. Spørsmålet om en forvarer har opptrådt forsvarlig, må bedømmes konkret - først og fremst ut fra avtaleforutsetningene og dernest ut fra hva som realistisk kunne forventes av forvareren. Det er ikke hjemmel for å pålegge forvareren - selskapet - bevisbyrden for at det er forholdt forsvarlig i dette tilfelle.

 

Partene har ulike oppfatninger om hva som ble avtalt på bestillingstiden og eventuelt senere. Selskapet mener at det opprinnelig ble avtalt utendørs oppbevaring av utenbordsmotoren. Nilssen mener at innendørs oppbevaring må ansees avtalt allerede på bestillingstiden og iallfall senere, i tiden etter ilandføringen.

 

Etter selskapets oppfatning av avtalen på bestillingstiden skulle utenbordsmotoren fortsatt henge på båten under vinteropplaget, jfr. forklaringen fra vitnet Stamsaas (referert foran) om at spørsmålet om innendørs eller utendørs oppbevaring av motoren ble drøftet med Nilssen da han bestilte vinteropplag av båten. Vitnet var godt kjent med båten og har en dermed sammenhengende klar erindring av forholdet. At man i selskapet var av denne oppfatning på den aktuelle tid, støttes av det faktum at motoren ikke ble avmontert i forbindelse med ilandbringelsen av båten - noe som ellers rutinemessig ville ha skjedd. Det bekreftes videre av selskapets faktura 7. november 1983 til Nilssen. Den inneholder ikke noen særskilt post om av/påmontering av motor - i motsetning til de øvrige fremlagte fakturaer.

 

Det er uholdbart å hevde at selskapet kan bebreides for forsømmelighet ved denne anledning ved ikke å anbefale innendørs oppbevaring av hensyn til tyverifaren. Nilssen fikk av selskapet valget mellom innendørs eller utendørs oppbevaring uten noen spesiell anbefaling fra selskapets side. Nilssen var på denne tid kjent med forholdene på stedet og kunne for så vidt selv vurdere tyveririsikoen. Når Nilssen valgte utendørsalternativet var det således med åpne øyne, også for så vidt angår tyveririsikoen. Selskapet for sin del vurderte ikke utendørs oppbevaring som noen stor risiko for Nilssen under de foreliggende omstendigheter. Det var i seg selv en besværlig operasjon å demontere, innlaste- og bortfrakte en utenbords motor av denne størrelse (120 kg). Til dette kom at eventuelle tyver først måtte fjerne den fast monterte bensintank, bryte seg inn i det avlåste skott og bryte opp den spesielle låsanordning. Selskapet hadde - hevdes det - intet ansvar for å informere Nilssen om det særlige vilkår i lystbåtforsikringer for utenbords motorer at forsikringen bare gjelder når motoren har vært innelåst i hus på land i den tid båten ligger i opplag. Iallfall må det være uholdbart å gjøre gjeldende et ansvar her uten hensyn til om selskapet selv visste om forsikringsvilkåret. Selskapet kjente den gang ikke til dette særlige vilkår.

 

Dersom lagmannsretten legger til grunn at det opprinnelig ble avtalt utendørs oppbevaring av motoren, blir spørsmålet om det senere er inntrådt noen endring på dette punkt. Det man i tilfelle kunne tenke seg, er at Nilssen - i tiden etter at båten var brakt i land - kan ha fått anfektelser da han så at båten var anbrakt slik på opplagsplassen at motoren var synlig fra stikkvegen. Dette kan ha vekket et ønske hos ham om å få motoren oppbevart innendørs. Spørsmålet blir da om Nilssen har gitt uttrykk for et slikt ønske, og om det er skjedd på en slik måte overfor selskapet at det må ansees å foreligge bestilling av - avtale om - innendørs oppbevaring av motoren. Dersom dette besvares bekreftende, blir spørsmålet hvilke plikter som ble utløst og påhvilte selskapet i denne nye situasjon. Nilssen kunne rimeligvis ikke vente noen øyeblikkelig reaksjon fra selskapets side. Selskapet ville i denne situasjon være henvist til å foreta en prioritering av sine ulike arbeidsoppgaver og plikter. Selskapet ville da ikke kunne gjøres ansvarlig med mindre man hadde holdepunkt for å anta at en rimelig og fornuftig prioritering ville ha ført til at motoren var kommet i hus før natten 3. - 4. desember 1983 da tyveriet fant sted. Av betydning for vurderingen her vil være når Nilssens eventuelle anmodning om innendørs oppbevaring av motoren ble meddelt selskapet. Etter saksforholdet ellers må dette antas tidligst å kunne ha vært omkring midten av november og helst noe senere, d.v.s. høyden 2 - 3 uker før tyveriet fant sted. Det ville da alle forhold tatt i betraktning, ikke kunne bebreides selskapet at motoren ikke var brakt i hus før tyveriet fant sted.

 

Selskapet ville etter dette ikke kunne gjøres erstatningsansvarlig for tyveriet av motoren dersom det til tid som nevnt hadde fått anmodning eller krav om innendørs oppbevaring av motoren. Selskapet gjør imidlertid her prinsipalt gjeldende at det aldri har mottatt noen slik anmodning eller slikt krav fra Nilssen. Det foreligger intet skriftlig eller annet bevis for at en slik begjæring er fremkommet.

 

Dersom lagmannsretten legger til grunn at det opprinnelig ikke ble avtalt noe uttrykkelig om oppbevaring av motoren, må resultatet bli det samme som ovenfor. Selskapet hadde under denne forutsetning ikke påtatt seg noen plikt til å avmontere motoren og oppbevare den innendørs. Avmontering av utenbordsmotor med henblikk på innendørs oppbevaring er en tjeneste som må bestilles særskilt, d.v.s. den som bestiller vinteropplag av båten, må uttrykkelig si fra om han ønsker denne tjeneste. Dette er en naturlig, rasjonell og innarbeidet ordning som er alminnelig kjent og praktisert. Nilssen hadde ikke noen rimelig grunn til å tro at en bestilling av "vinteropplag" ville bli oppfattet som omfattende også denne tjeneste. At de fleste eiere av utenbordsmotorer ønsker denne tjeneste, slik at innendørs oppbevaring her er det sedvanlige, er uten nevneverdig betydning i denne sammenheng. Hans manglende erfaring på området tilsier at han burde forhørt seg nærmere om hvordan det forholdt seg med oppbevaring av motoren dersom dette hadde betydning for ham på bestillingstiden.

 

Selskapet bestrider at det er gitt muntlig tilsagn om å erstatte tapet av motoren for tilfelle av at dette ikke dekkes av forsikringen.

 

Ankemotparten, Olav Børge Nilssen, fastholder at avtalen mellom partene - som antatt av herredsretten - må forstås slik at utenbordsmotoren skulle oppbevares innendørs.

 

Fra Nilssens side bestrides at det på bestillingstiden ble sagt - avtalt - uttrykkelig noe om utendørs oppbevaring av motoren. Selskapets anførsel herom ble først fremsatt under hovedforhandlingen for herredsretten i april 1986 - dette til tross for at Nilssen langt tidligere og før saksanlegget, hadde gitt uttrykk for en annen oppfatning, jfr. advokat Blancks brev av 14. februar 1985 til selskapet der det heter: ".. I dette tilfelle var det en klar forutsetning at motoren skulle oppbevares i hus."

 

Til dette kommer at vitnet Stamsaas, som nå oppgis som kilde til opplysningen om den påståtte avtale, først ble ført under ankeforhandlingen for lagmannsretten. Det er ikke gitt noen rimelig forklaring på hvorfor dette vitnet ikke ble ført for herredsretten. Ny for lagmannsretten er videre anførselen om at demonteringen av Nilssens motor ville betinge en særlig høy merbetaling ut over den vanlige sats på kr. 280,- for av/påmontering av motor, at dette ble meddelt Nilssen på bestillingstiden, og at dette skulle ha motivert Nilssen til da å velge utendørs oppbevaring. For herredsretten ble det bare anført at Nilssen hadde forsikret seg om at motoren ikke ville ta skade av utendørs oppbevaring. Fra Nilssens side bestrides at det på bestillingstiden - eller senere - ble sagt noe om utgiftene ved innendørs oppbevaring. På bestillingstiden ble det heller ikke sagt noe om tyveririsikoen.

 

Det ble ikke uttrykkelig sagt noe om hva som skulle gjøres med utenbordsmotoren da Nilssen henvendte seg til selskapet for å bestille vinteropplag av båten. Da innendørs oppbevaring er det sedvanlige for utenbordsmotorer, forutsatte Nilssen uten videre dette, og bestillingen bør forstås i samsvar med dette når ikke annet er sagt, jfr. herredsrettens domsgrunner. Det er dette som Nilssen med rimelighet kunne gå ut fra var avtalt ut fra hele situasjonen, slik den fremstillet seg for ham etter at selskapet hadde akseptert bestillingen av vinteropplag. Selskapet på sin side burde ha oppfattet forholdet på samme måte. Selskapet kunne ikke vente at Nilssen som var helt uten erfaring på området, var kjent med at man fra selskapets side forutsatte særskilt bestilling av innendørs oppbevaring av utenbordsmotor, d.v.s. at det ble uttrykkelig sagt om vedkommende ønsket innendørs oppbevaring. At Nilssen på bestillingstiden forutsatte innendørs oppbevaring, bekreftes av hans senere henvendelser - purringer - til selskapet i den anledning.

 

Slik Nilssen erindrer det, var det daglig leder Sverre Kvakkestad som han snakket med ved bestillingen av vinteropplaget. Det skjedde trolig over telefonen. Nøklene til båten ble trolig levert ved et senere besøk på marinaen. Det erindres ikke hvem som var til stede ved anledningen og mottok nøklene.

 

Den faktura av 7. november 1983 som Nilssen mottok fra selskapet, inneholder intet som skulle få ham til å tvile på at innendørs oppbevaring av motoren var avtalt. Fakturaen inneholder riktignok ikke som de øvrige fremlagte fakturaer, en særskilt post for på/ avmontering av motoren. Men Nilssen hadde på denne tid ikke sett andre fakturaer og var således avskåret fra på dette grunnlag å trekke noen slutninger. Betalingen for monteringsarbeidet kunne for det Nilssen visste like gjerne være inkludert i en av de øvrige poster i fakturaen. Fakturaen ga således ikke Nilssen noe varsel om at selskapet kunne være av en annen oppfatning om avtaleforholdet på dette punkt.

 

Når det gjelder aktsomhetsvurderingen, henholder Nilssen seg til sine anførsler for herredsretten og herredsrettens domsgrunner. Selskapet har utvist uaktsomhet ved ikke å sørge for å få motoren raskere i hus. Det var en betydelig risiko for tyveri, jfr. opplysningene fra lensmannen i Frogn. Alternativet måtte i tilfelle være å gi båten en mindre utsatt plassering, slik at motoren ikke var synlig utenfra og ikke tilgjengelig med bil - eller å etablere et vakthold på den mest kritiske tid inntil motoren var brakt i hus.

 

Dersom retten skulle komme til et annet resultat om hva det her lå i den opprinnelige bestilling og den avtale som ble sluttet i henhold til denne, så har iallfall Nilssens senere henvendelser selvstendig betydning. I tiden etter at båten var satt på land, krevet Nilssen uttrykkelig at motoren ble demontert og oppbevart innendørs. Nilssen fikk da beskjed fra selskapet om at dette måtte utstå noen tid p.g.a. arbeidssituasjonen. I denne forbindelse ble spørsmålet om risikoen for tyveri tatt opp mellom partene. Det er denne fase i utviklingen av forholdet Nilssen refererer til når han i sitt brev av 20. april 1984 til selskapet skriver: "... og at De selv vurderte motoren sikker da det var montert ekstra tank m.m.". Dette sikter til uttalelser fra selskapets side i tiden etter at båten var satt på land.

 

Utgangspunktet for aktsomhetsvurderingen blir i prinsippet det samme i dette tilfelle som under den foregående forutsetning: Selskapet hadde plikt til å sørge for å få motoren i hus snarest mulig. Men da plikten i dette tilfelle inntrer på et senere tidspunkt - noen tid etter ilandbringelsen av båten - kan spørsmålet om selskapet hadde ventet for lenge tenkes å komme i en noe annen stilling. Nilssen vil hevde at selskapet fikk beskjed så tidlig at båten burde ha vært brakt i hus før tyveriet fant sted.

 

Subsidiært gjør Nilsen gjeldende at det foreligger erstatningsbetingende uaktsomhet fra selskapets side også under forutsetning av at retten skulle komme til at det ikke var bestilt - avtalt - innendørs oppbevaring av motoren. Selskapet var klar over tyveririsikoen og burde ha vært klar over at lystbåtforsikringen bare gjaldt utenbordsmotoren når den var innlåst i hus på land mens båten lå i opplag. Selskapet burde på denne bakgrunn anbefalt overfor Nilssen at motoren ble oppbevart innendørs.

 

Atter subsidiært gjør Nilssen gjeldende - som for herredsretten (jfr. dommen 9) - at det foreligger et tilsagn fra selskapets side om å erstatte motoren.

 

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten.

 

Det første spørsmål som melder seg, er om det som resultat av Nilssens henvendelse til Marina A/S i oktober 1983 da han bestilte vinteropplag av båten, kan anses avtalt at utenbordsmotoren skulle avmonteres og oppbevares innendørs over vinteren. Lagmannsretten er enstemmig kommet til at avtale av dette innhold ikke kan ansees inngått i forbindelse med bestillingen av vinteropplag. Lagmannsretten har imidlertid delt seg når det gjelder den nærmere begrunnelse.

 

Flertallet, lagdommerne Scherdin og Surlien, finner i det vesentlige å kunne bygge på forklaringen fra vitnet Stamsaas om at oppbevaringen av utenbordsmotoren ble berørt da Nilssen bestilte vinteropplag av båten. I samsvar med dette legger flertallet til grunn at Nilssen fikk anledning til å vurdere innendørs eller utendørs oppbevaring, og at han ble oppfattet slik at han ønsket utendørs oppbevaring.

 

Mindretallet, ekstraordinær lagdommer Faanes, finner å måtte legge til grunn Nilssens forklaring om at oppbevaringen av motoren ikke ble drøftet ved denne anledning. Mindretallet legger videre - i likhet med herredsretten - til grunn at Nilssen ved anledningen gikk ut fra - forutsatte - at (avtale om) vinteropplag av båt utstyrt med utenbordsmotor uten videre omfattet også avmontering og innendørs oppbevaring av motoren. Mindretallet er derimot ikke enig med herredsretten i at selskapet ved Sverre Kvakkestad burde ha forstått at dette var Nilssens forutsetning på bestillingstiden. Denne forutsetning var etter mindretallets oppfatning ikke synbar for selskapets vedkommende og kan følgelig ikke gjøres gjeldende i forhold til selskapet.

 

Det annet spørsmål som melder seg blir da om Nilssen senere - i tiden etter ilandføringen av båten - har anmodet om (bestilt, krevet) innendørs oppbevaring av motoren. Lagmannsretten er enstemmig kommet til at så er tilfelle, og finner for så vidt i det vesentlige å kunne bygge på Nilssens forklaring herom. Ifølge Nilssens forklaring påtok selskapet seg ved denne anledning å avmontere motoren og bringe den innendørs, men med det forbehold at arbeidet ikke kunne gjøres omgående, idet det måtte utstå noen tid av hensyn til mer presserende gjøremål. Nilssen hevder at selskapet her har opptrådt uforsvarlig ved å drøye for lenge med å bringe motoren i hus.

 

I utgangspunktet var selskapet - slik lagmannsretten ser det - forpliktet til å etterkomme en slik anmodning så langt det var praktisk mulig. I det foreliggende tilfelle har selskapet ikke hatt saklig grunn til å avslå anmodningen, og ifølge Nilssens forklaring har da selskapet heller ikke avslått den. Selskapet kunne imidlertid ikke uten videre være forpliktet til å utføre oppdraget omgående - uten hensyn til andre arbeidsoppgaver og innarbeidede arbeidsrutiner. Selskapet var således etter lagmannsrettens oppfatning berettiget til å ta forbehold på dette punkt, slik selskapet har gjort ifølge Nilssens forklaring. Men et slikt forbehold fritar ikke selskapet fra plikten til å utføre oppdraget så snart det lar seg gjøre ut fra en rimelig og fornuftig prioritering av arbeidsoppgavene. Ved avgjørelsen av om selskapet har misligholdt sin plikt i så henseende, blir et sentralt spørsmål på hvilket tidspunkt selskapet fikk beskjed om at Nilssen ønsket motoren oppbevart innendørs. Kom beskjeden så tidlig at det med rimelighet kunne forlanges at motoren var brakt i hus før tyveriet fant sted natten mellom 3. og 4. desember 1983? Det er uvisst når selskapet fikk denne beskjed. Nilssen selv har i dag ingen klar erindring om de nærmere omstendigheter her. Han antar at beskjeden ble gitt over telefon, og at den ble gitt til Sverre Kvakkestad. Når det gjelder tidspunktet, er han mer usikker. Lagmannsretten finner at beskjeden først kan være gitt en tid etter selskapets faktura av 7. november 1983 til Nilssen og legger til grunn som mest sannsynlig at det gikk mellom 2 og 3 uker fra beskjeden ble gitt og til tyveriet fant sted.

 

Spørsmålet blir så om det på dette grunnlag kan sies at selskapet har drøyet for lenge med å bringe motoren i hus og dermed misligholdt sine plikter overfor Nilssen. Dette må avgjøres ut fra en helhetsvurdering av den foreliggende situasjon slik den fremsto for selskapet. Ved denne vurdering der det inngår skjønnspregede og til dels usikre momenter, har lagmannsretten delt seg.

 

Flertallet, lagdommerne Scherdin og Surlien, finner ikke tilstrekkelig holdepunkt for å anta at en rimelig og fornuftig prioritering av arbeidsoppgavene fra selskapets side måtte ha resultert i at Nilssens motor var kommet i hus før tyveriet fant sted.

 

Etter bevisførselen legger flertallet til grunn at selskapets to aktive medarbeidere - Sverre Kvakkestad og Rune Stamsaas - i den aktuelle tid var fullt beskjeftiget med arbeidsoppgaver som måtte utføres før kulden satte inn for alvor. Her nevnes som særlig presserende arbeidet med vinterkonservering, herunder ferskvannskjøring, av innenbordsmotorene, idet kulden ville medføre risiko for frostskader og for øvrig vanskeliggjøre arbeidet med konserveringen. Flertallet finner det sannsynliggjort at situasjonen var så problematisk for selskapet i denne tid at det ikke ville kunne bebreides selskapet som uforsvarlig eller uaktsomt at man ikke tok seg av Nilssens motor "innimellom" de regulære og prioriterte arbeidsoppgaver i denne tid. Flertallet har her tatt i betraktning at arbeidet med Nilssens motor ville være vesentlig mer tidkrevende enn det som normalt vil være tilfelle ved avmontering av utenbordsmotorer. Dels skyldes dette anordningen med en fast montert bensintank som i tilfelle først måtte fjernes. Dels skyldes det at avmonteringen eventuelt måtte utføres ute på selve opplagsplassen - i motsetning til normaltilfellene hvor arbeidet - som ledd i ilandføringen av båten - utføres ved verkstedsporten der nødvendige redskaper og hjelpemidler er tilgjengelige. Alternativet ville i tilfelle være å overføre båten fra stativet på opplagsplassen til en båthenger og så kjørt denne til verkstedsporten, for senere - etter avmonteringen - å kjøre båten tilbake til opplagsplassen og overføre den til stativet.

 

Flertallet legger ellers en viss vekt på at det er Nilssen som har foranlediget den problematiske situasjon for selskapet ved først å la motoren bli hengende på båten, for så å ombestemme seg etter at båten var brakt i land og anbrakt på opplagsplassen. Nilssen synes således i første omgang å ha tatt risikoen ved utendørs oppbevaring av motoren, og det er denne risiko som senere har materialisert seg ved tyveriet i desember. Det bør da kreves sterke grunner for å gjøre selskapet ansvarlig for tapet. Selskapet varslet Nilssen om at det kunne ta noen tid, da selskapet fikk beskjeden om at Nilssen ønsket motoren oppbevart innendørs. Dette var forøvrig noe Nilssen på forhånd måtte regne med.

 

Mindretallet, ekstraordinær lagdommer Faanes, er under en viss tvil kommet til at selskapet under de foreliggende omstendigheter burde ha fått motoren i hus relativt raskt og iallfall før det var gått 2 uker og m.a.o. før tyveriet fant sted.

 

Etter det mindretallet legger til grunn, hadde Nilssen allerede da han bestilte vinteropplag av båten - noe selskapet riktignok den gang ikke hadde oppfattet - forutsatt avmontering og innendørs oppbevaring av motoren. Når så denne misforståelse blir oppklart etter at båten er ilandført, og selskapet blir klar over at Nilssen ønsker motoren oppbevart innendørs, burde dette ha vært gitt en viss prioritet av selskapet. Selv om Nilssen ikke hadde krav på omgående reaksjon fra selskapets side så fremt dette ville innebære at allerede påbegynt/pågående arbeid måtte avbrytes, så måtte han ha krav på å få oppdraget utført rimelig raskt etter at en av medarbeiderne var klar til å ta fatt på en ny båt (motor). - Dessuten finner mindretallet ikke tilstrekkelig dokumentert at situasjonen var så problematisk for selskapet i denne tid at det ikke var mulig å få bragt motoren i hus tidligere.

 

Den ankende part, Marina A/S, blir etter dette - i samsvar med flertallets standpunkt - å frifinne, idet lagmannsretten enstemmig finner det åpenbart at de øvrige anførte ansvarsgrunnlag ikke kan føre frem. Lagmannsretten finner således ikke godtgjort at det fra selskapets side er gitt rettslig bindende tilsagn om å erstatte motoren for tilfelle av at tapet ikke dekkes av forsikring. Selskapet kan etter lagmannsrettens oppfatning heller ikke påføres erstatningsansvar ved at det ikke har anbefalt innendørs oppbevaring av motoren og/eller ikke har orientert om vilkår i lystbåtforsikringen.

 

Anken har ført frem. Etter resultatet tilkommer den ankende part saksomkostninger så vel for lagmannsretten som for herredsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, jfr. §180 annet ledd. Saken har imidlertid voldt slik tvil at det er grunn til å overveie unntak etter §172 annet ledd. Til dette kommer at den ankende part ikke har gitt noen rimelig forklaring på hvorfor det viktige vitnet Rune Stamsaas ikke ble ført for herredsretten. Saksomkostninger vil etter dette ikke bli tilkjent, verken for herredsretten eller lagmannsretten.

 

For ordens skyld bemerkes at forliksrådets dom ikke er angrepet for så vidt angår omkostningsavgjørelsen, som følgelig er rettskraftig, jfr. Nilssens påstand om å bli tilkjent saksomkostninger (også) for forliksrådet.

 

Dommen er avsagt under dissens med hensyn til realitetstvisten.

 

 

 

Domsslutning:

 

 

 

1. Marina A/S frifinnes.

2. Saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Sist oppdatert 28. oktober 2007