Dårlig vær utaskjers. Hva gjør man?

[gimi]

Følgende spørsmål druknet i de samme gamle Bavaria-historiene/påstandene/forsvarene/etc. i en annen tråd.

For å kunne plukke opp noen tips og forhåpentligvis også erfaringer pluss lære fra andres meninger om hvordan man håndterer en slik situasjon, forsøker jeg meg med en egen tråd på dette.

 

Scenarie:

 

Du er alene ombord.

Det har blåst friskt lenge og sjøen bygger seg opp.

Etter å ha stått ved roret i mange lange timer har du begynt å bli sliten og trenger en hvil.

 

Jeg villle i dette tilfellet redusert seilføringen til omtrent minimum, lagt skuta unna vind og sjø og lagt inn autopiloten. Deretter ville jeg ha skalket og gått ned under og tatt meg 20 minutters strekker med radarvakten på (har ikke IAS ombord).

(Dette fordrer selvsagt at jeg kan seile denne kursen...)

 

Om jeg etter en stund erfarer at det blir enda tøffere vær (eller at jeg trenger hvilen først da) ville jeg nok ha berget alle seil, lagt baugen mot sjø og vind ved hjelp av drivankeret (ca. 30 grader mot har noen fortalt meg er det gunstigste??) og skalket så godt jeg kunne. Føler meg ikke helt komfortabel på å få en sjø rasende inn i cockpiten da jeg ikke har allverden tiltro til hva nedgangsluken kan klare...

 

Hva jeg ikke ville ha gjort i en slik situasjon er å fortsette på kryss eller bidevindsseilas uten å kunne være på dekk og følge med sjøen.

Jeg vet av erfaring (fra mye større båter) at krappe store bølger (populært kalt monsterbølger) kan oppstå raskt i Nordsjøen når det blåser friskt, og jeg ville da ikke ønsket å ligge på tvers i en slik, hverken i en Bavaria eller en Regina....med andre ord gjør det meste for å unngå knock down. Det vil selsagt gå utover VMG å svinge unna været, men jeg er villig til å ofre noen dager lenger i båt fremfor å risikere å finne grensen til den båten jeg seiler.

 

For ordens skyld;

Jeg har vært over Skagerakk, Nordsjøen og nord atlanteren til Island flere ganger og har ennå ikke vært ute for vær som krever slik handling (må ikke seile med dårlige meldinger når man er på tur pluss at jeg aldri har seilt overfarter alene).

 

 

 

Det kan gjerne drodles rundt lignende scenarier; Hvordan ri en storm av i åpent hav - med eller uten mannskap.

[Douro]

Følgende spørsmål druknet i de samme gamle Bavaria-historiene/påstandene/forsvarene/etc. i en annen tråd.

 

Jeg går ut fra, gimi, at du legger opp til en mer seriøs utvikling av denne tråden, enn hva du forsøker å få til i nabotråden her:

 

Bavaria er en møkkabåt - Regina ruler

 

?

[gimi]

Jeg går ut fra, gimi, at du legger opp til en mer seriøs utvikling av denne tråden, enn hva du forsøker å få til i nabotråden her:

 

 

 

?

 

Jeg ønsker absolutt å ha en seriøs diskusjon i denne tråden - håpet er å lære noe av denne tråden, men det kan jo gjerne ramle en spøk ned imellom de seriøse inleggene.

Tråden du siterer fra kan vel ikke si er lagt opp seriøst da trådstarter ber oss om "bare skrives posetivt om Regina", og "snakke dritt om Bavaria".

[Douro]

Ok. Skjønner.

 

Skal forsøke å holde meg vekke.

[gimi]

Ok. Skjønner.

 

Skal forsøke å holde meg vekke.

 

Morsomt at du skulle ta opp dette med seriøsitet. Av dine inlegg har jeg ikke sett så mye seriøst annet en oppgulp mot andres meninger og valg.

 

Jeg forsøkte å få deg til å beskrive hvordan du selv sikret deg for at din båt oppfylte de fornuftige kraven du sa at du stilte til en båt - men du holdt deg vekke fra det og.

[lano2]

Hva man gjør ?

 

Setter stormfokk og bakker fokka. ( Hvordan forklarer man dette en søndags ettermiddag, med XO'en bankende i bakhuet ? )

 

Deretter skalker luker, spenner seg fast i køya med vekkerklokka ( eggekoker klokke) på 20 minutter. Hver 20. minutt "forsøker man å ta en sveip over horisonten, før man legger seg igjen.

[lano2]

Kan en stormfokk settes f.eks på et spinnakerfall/gennakerfall ? ( Kutterstag-simulering ? )

[lano2]

Effekten av å bakke fokka:

 

Båten blir liggende på samme plass, med baugen mot uværet. Båten vil forsøke å "seile", men bølgene vil holde den igjen...

[Allan E]

Jeg vil anta at det går, men en må jo ha en solid vinsj da slik at en får strammet opp ordentlig. Det vil nok sagge en god del. Men det er sikkert brukbart som en nødløsning. Denne måten å sette seilet på er jo veldig avhengig av størrelsen på stormfokka.

[ÅtteGlass]

Setter stormfokk og bakker fokka. ( Hvordan forklarer man dette en søndags ettermiddag, med XO'en bankende i bakhuet ? )

 

Det kalles å legge bi.

Reduser seilføringen så langt mulig, f.eks stormfokk og 3. revet i storseilet. Gå over stag uten å slippe over fokka. Den blir da bakket, og vil prøve å dytte baugen vekk fra vinden. Samtidig vil storseilet prøve å få baugen opp i vinden. Du justerer virkningen med å legge roret i le (styre opp mot vinden). Når du har funnet en balanse, binder du fast roret. Båten vil krenge mer enn vanlig, med baugen pekende omtrent som på kryss. Båten vil bevege seg sakte sideveis med vinden, men på langt nær så fort som om du lenset unna været.

 

Det kan være lurt å trene på å legge bi når en har anledning, så vet en hvordan båten oppfører seg. Når en ønsker å seile videre, slipper en fokka over til lé og retter opp roret.

Noen mener at en MÅ legge bi for styrbords halser, slik at en har rett til veien i forhold til andre seilbåter, men det er nok vel så viktig å tenke på hvor en har lé kyst. Ligger du bi, ligger nok de fleste andre seilbater rundt deg også bi.

[ÅtteGlass]

Båten vil forsøke å "seile", men bølgene vil holde den igjen...

 

Det er ikke bølgene som gir denne virkningen, men ubalansen i kreftene mellom fokk og storseil. Du øker effekten ved hjelp av roret.

Redigert 2.Desember.2007 av ÅtteGlass (see edit history)

[lano2]

Meget oppklarende ÅtteGlass ! Takk !

 

Kjenner en som gjorde dette i Biscaya. Han og familien lå under dekk i 24 timer fastspent i køyene.

Som han sa selv: "Jeg var dum og stod alt for lenge til rors. Den ene bølgen etter den andre skyldte over meg, men tilslutt låste jeg roret, bakket fokken og gikk under dekk. Det er en merkelig følelse å forlate roret", fortalte han meg....

[lano2]

En påstand: Ikke alle båttyper kan legges bi. Stemmer det ?

[ÅtteGlass]

Så lenge du har en kjøl som gir sideveis motstand i vannet, og seil som kan stilles opp mot hverandre, kan jeg ikke se at noen båter ikke skulle kunne legges bi?

[paxo]

Jeg leste en artikkel i "Practical Boat Owner" for et par år siden om disse.

Skal visst være suverene ved riktig bruk.

http://www.seaanchor.com/seaanchor.htm

[Herman]

Kjenner en som gjorde dette i Biscaya.

Jo takk. Jeg gjorde det 16 timer i utløpet av den engelske kanal. Omtrent der hvor havbunnen forsvinner ned til/kommer opp fra et par tusen meter. Det var ikke akkurat noen behagelig opplevelse. Spesielt ikke siden dette er et godt beferdet område. Vi måtte derfor ha kontinuerlig vakt, og være klar til å slippe over fokka for å komme oss unna på kort varsel. Heldigvis skjedde det bare en gang at en tanker ble litt nærgående.

[tool]

Kan en stormfokk settes f.eks på et spinnakerfall/gennakerfall ? ( Kutterstag-simulering ? )

 

 

Jeg vil anta at det går, men en må jo ha en solid vinsj da slik at en får strammet opp ordentlig. Det vil nok sagge en god del. Men det er sikkert brukbart som en nødløsning. Denne måten å sette seilet på er jo veldig avhengig av størrelsen på stormfokka.

 

Tror ikke det er helt å anbefale når det er tatt 2 rev i storen. De aller fleste mastebrudd skjer med revet storseil, og en vanlig årsak er at masten inverterer. Dette ter seg forskjellig på masthead og brøkdelsriggede båter. I tillegg vil det være forskjell på hvor mye akterstaget kan strekkes. Jeg er ingen ekspert på området, men å stramme et toppfestet fall maksimalt med vinsjen når storseilet er revet, ville jeg vært forsiktig med.

[Herman]

På en mastheadrigg bør det vel gå greit, selv om storen er revet. Både fallet og akterstaget går jo helt til topps. Men at man 1) klarer å stramme det opp nok til at det blir noe mer enn et laken av et stormseil, og 2) at fallet tåler gnikkingen av seilkrokene i mer enn noen minutter i stormen, det tviler jeg nå litt på.

[hschrde]

Har ikke vært ute i sånt vær - pleier holde meg til relativt bra værvarsel, orker bare ikke uvær i timesvis hehe...

 

Men hva hadde jeg gjort om jeg måtte? Legge bi er en god ting - men da bør man ha gjort det med båten en gang først minst... Og helst i litt vær for å få en litt skikkelig følelse på det.

 

Vegaen jeg seiler nå er et godt eksempel, den er bygd for å legge bi omtrent av seg selv. Det holder med å slippe skjøter og ror så legger den seg pent bi på kort tid. Det forekommer meg at det ville være mulig å feste et drivanker i bakre vant også, da dette er midtpunktet i båten når det gjelder sidekrefter?

 

Ellers er det vel luker og utstyr det kommer mest an på - vet man at båten omtrent tåler å kjøres som i en vaskemaskin så er det vel bare å ta det med ro?

 

Nei - håper jeg slipper å tenke på sånt for alvor noen gang...

[Herman]

Det forekommer meg at det ville være mulig å feste et drivanker i bakre vant også,

Har du ikke lekkasjer før, får du det iallfall etter noen timer med den løsningen.

[The Gannet]

Tror ikke det er helt å anbefale når det er tatt 2 rev i storen. De aller fleste mastebrudd skjer med revet storseil, og en vanlig årsak er at masten inverterer. Dette ter seg forskjellig på masthead og brøkdelsriggede båter. I tillegg vil det være forskjell på hvor mye akterstaget kan strekkes. Jeg er ingen ekspert på området, men å stramme et toppfestet fall maksimalt med vinsjen når storseilet er revet, ville jeg vært forsiktig med.

 

Var på seminaret etter Hollenderseilasen der 8? master gikk overbord og hørte Knut Frostad fortelle om mastehavari i forbindelse med revet storseil. Storseilet presser masta forover (lager fremdrift og fart) og får derved masta til å lage en pen kurve. Med rev i storseilet så presser bare storseilet masta forover i den nederste delen av masta. Når båten bråstopper i en stor bølge med litt for mye forseil som strammer forstaget kraftig får man effekten at mastetoppen faller ut (fremover)i øverste del. Masta får da en S-kuve som gjør den mye svakere med mastebrekk som følge. Veldig viktig i følge Frostad å ha kutterstag som sørget for at mastekurven holdt seg jevn hele veien opp. Å bare stramme aktertag vil nok hjelpe noe, men gå frem på dekk og se på masta fra siden. Utrolig mye krefter i et litt for stort forseil! Mange rever for mye storseil for å minske krenging, men lar forseilet stå da det skaper fart. Masta liker bedre mindre forseil og mere storseil. Kanskje lettere den gang man virkelig byttet forseil (og ikke hadde muligheter til å rulle inn etter hvert) til et mye mindre ved hardt vær?

[hschrde]

Det slo meg i ettertid ja... Er nok mer vant (!) med å finne løsninger for middels vær...