Allmenhetens rett til fri ferdsel i strandsonen.

[Rolf]

Dette er et tema som det sikkert ikke blir mindre debatt om etterhvert som strandsonen nedbygges og antall fritidsbåter øker. At det noen ganger resulterer i langvarige konflikter har vi sett flere eksempler på.

Årsaken til slike konflikter kan være mangfolding men det aner meg at det til en viss grad bunner i at det såvidt jeg har forstått er forskjell på "fri ferdsel" og "opphold". Likeledes om det er innmark eller utmark det er snakk om.

 

Jeg har i alle år fartet sørlandskysten på kryss og tvers og vært en stor tilhenger av allmenhetens frie ferdsel. Da vi stort sett trives best i uthavner har vi sjelden eller aldri vært i nærheten av å komme i diskusjon med grunneiere om disse tingene. Men nå sitter jeg også på andre siden av bordet, dvs har har et båthus med tinglyst ferdselsrett for almenheten på bryggen langs båthuset.

Synes det kan være kjekt å få belyst, både som grunneier og båtfant hva som ligger i begrepet "fri ferdsel" og når det evt. går over til å bli opphold.

[vikers]

Dette vet jeg lite om, men er det ikke en "regel" som sier at man kan ligge inntil 3 døgn i uthavn?

[mons]

Hei

Vanskelig å si noe eksakt om når det blir opphold, men økokrim har drodlet litt rundt temaet her http://www.okokrim.no/aktuelt_arkiv/miljok...-2-3/page3.html

At det er ferdselsrett tilsier adskillig innsnevring i forhold til allmensretten som vanligvis setter reglene for slik ferdsel og opphold.

I linken kan en lese om en strandeiendom der allmenheten fikk ferdselrett når saken kom til høyesterett, men det er fortsatt ikke lov å slå seg til/bade der.

 

Mons

[Herman]

Jeg vil påstå at alt opphold utover et par minutter for å se på måkene (?) vil være noe annet enn "ferdsel". Dette ordet indikerer jo en bevegelse, og det får du ikke hvis du setter deg ned.

[MajorAndy]

Her er de danske regler om færdselsret. De tillader "kortvarigt ophold", der er defineret som ophold under en dag...

 

"Uanset om stranden er offentlig eller privatejet, er der færdselsret for alle på de danske strande. Færdselsretten giver ret til at færdes, gøre kortvarigt ophold samt bade. Et kortvarigt ophold er defineret som et ophold af en "dagslængde" uanset om det er dag eller nat. Dog må du ikke gøre ophold mindre end 50 meter fra beboelsesbygninger på private strande. Reelt er det tilladt at lave bål på stranden, dog er der mange steder specielle restriktioner der især i sommerhalvåret indskrænker denne mulighed. Du skal som friluftsmenneske være opmærksom på, at "stranden" er defineret som arealet fra vandstandslinjen og op til hvor den sammenhængende landvegetation. starter. Denne vegetation er botanisk bestemt, og kan f.eks. på strandenge gå flere hundrede meter fra vandstandslinjen hvis der ellers vokser salttålende planter. Andre steder vokser skoven helt ud til vandet, og "stranden" er måske kun to meter bred. Loven giver desuden mulighed for, at man må trække en båd uden motor i land for at gøre kortvarigt ophold."

[lippert]

Allemannsretten gir deg rett til å ferdes fritt i utmark. Men hva er utmark? Og hvor kan du raste eller sole deg?

 

Fylkesmannen i Vestfold har publisert to informasjonsfoldere på sin nettside.

 

http://www.fylkesmannen.no/infofag.aspx?m=...mp;amid=1294668

 

Der står det blant annet at du kan:

- Fortøye i utmark.

- Benytte fortøyningsbolter i utmark i kortere tid når de ikke brukes av eieren.

 

[Mouche]

Dette er et tema som det sikkert ikke blir mindre debatt om etterhvert som strandsonen nedbygges................

 

Jøss, hvor da? Har selv en romslig tomt ved sjøen med strandlinje og har holdt på i ti år med å få lov til å sette opp en bod (som vi har lov til), men ønsker å plassere denne mellom hytta og sjøen. Hytta ligger fem meter fra vannet så denne boden vil ikke ha noen som helst praktisk betydning m.h.t. fri ferdsel!

 

Nok om det, mere info om "fri ferdsel" finner du bl.a. her:

 

http://www.aktivioslo.no/allemannsretten.php

 

http://www.okokrim.no/aktuelt_arkiv/miljok...-2-3/page3.html

 

http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2147.aspx

 

Finnes en hel masse om dette på nettet.

 

[hifo]

husk at jeg skal okkupere hytta di til sommeren da mouche.

[Frøken Fryd]

Og jeg skal sole meg der som boden din ikke kommer opp

[Rolf]

Noen som vil påta seg å forklare hva "fri ferdsel" innebærer?

I mitt konkrete tilfelle så har jeg et båthus som ligger i en rekke med flere båthus. I båthusets lengderetning, altså ut mot sjøen har jeg en brygge. I bakkant av alle båthusene går en felles brygge. Allmenheten har ferdelsrett på det som er av brygger, både privat og felles.

Men hva betyr det egentlig i praksis?

Antar båthus m/brygger ikke kan anses som utmark? Betyr ferdsel at man har anledning til å gå over den private delen av brygga i forbindelse med feks ilandsetting fra båt el, eller betyr det at man har anledning til å oppholde seg der i noe lengre tid, som feks ved fisking, solbading, rasting osv?

Når går "ferdsel" over til å bli "opphold"?

[vikers]

Fra: www.aktivioslo.no

 

Utklipp: "å ferdes fritt i båt, fortøye og gå i land i utmark langs kysten

Det er ikke tillatt å bruke kai eller brygge uten eierens samtykke. Fortøyningsringer, bolter ol kan imidlertid brukes dersom eieren ikke har forbudt det.

"

[lippert]

Hva er fri ferdsel spør Rolf. Her er noen svar.

 

Dette var innholdet i ett svar jeg fikk fra Direktoratet for naturforvaltning i fjor:

Det er ikke lov å bruke ei brygge på langs, men på tvers. Man kan altså ikke sette i land eller ta om bord folk fra en privat brygge. Men det er greit å passere brygga på tvers når man går langs vannkanten. Dette gjelder også dersom brygga er plassert i utmark.

[avsluttet]

Det er ikke lov å bruke ei brygge på langs, men på tvers.

 

Går ut fra det gjelder til fots, på en pir eller lignende.?

 

red: ok jo det er det du skriver

Redigert 4.Desember.2007 av traust (see edit history)

[Mouche]

husk at jeg skal okkupere hytta di til sommeren da mouche.

 

Nja, okkupere går dårlig, men en liten visitt kan nok la seg ordne!

 

Og jeg skal sole meg der som boden din ikke kommer opp

 

Jeg vil heller anbefale deg å bruke bryggen som ligger noen få meter lenger unna, godt i le for vinden og solstoler med behagelige puter av god kvalitet - ok?

 

[Frøken Fryd]

Jeg vil heller anbefale deg å bruke bryggen som ligger noen få meter lenger unna, godt i le for vinden og solstoler med behagelige puter av god kvalitet - ok?

Kanon, kommer kansje en hel gjeng vi da

[Mouche]

Ikke noe problem, har god plass! Ingen gjennomgående trafikk forbi og fritt for naboer også, vel bortsett fra en nabohytta som vi kun ser noe til når de nakenbader!

 

[Frivakten]

Flott. Jeg har ikke planlagt noen ferie enda, men 2-3 uker høres bra ut.

 

Vi skal ikke være noe bry, vi bor i campinvogna og jolle har vi selv. Har du en adresse til stedet? Du skjønner vi har avtalt å møte bror min med famlie i løpet av sommeren. Kunne vært hyggelig å vist stedet ditt til han også. De er bare 4 og en hund. Så det kunne blitt hyggelig for hundene også.

 

Hvis det ikke skulle passe med din egen ferie, så bare legg nøkkelen under dørmatta.

 

Vi skal nok alltid klare oss noen dager alene.

 

Ses.

[hifo]

gjestfri du mouche. bra . jeg har og tenkt å starte et selvbetjent asylmottak på hytta di. i tidsrommet 02\05 til 07\10 2008 . har beregnet ut en månedsleie som tilfaller deg uavkortet på 400 kr. mener det burde dekke de fleste evt skader.

[Mouche]

Har du en adresse til stedet?

 

3770 Kragerø!

 

[Hekksjø]

Interessant og tildels avklarende tråd, dette!

 

Men jeg anbefaler faktisk å lese selve loven også (lett å finne på lovdata.no).

 

Det slår meg nemlig at loven ganske sterkt presiserer grunneierens rettigheter også. F.eks. dette med forskjellen på innmark og utmark, tun, nærhet til hus og hytte.

 

150 meter er jo ganske langt, da, halvannen langside på en fotballbane/skøytebane. Eller 10 nymotens boggibusser parkert tett etter hverandre.

 

Altfor mange ivrige skriverier om allmennhetens rettigheter overdriver en god del.

 

Slik er det noen ganger med henvisninger til strandloven også. Greit nok at den strengt regulerer muligheten til å få gjennomført såkalte tiltak i strandsonen NÅ. Men det finnes jo haugevis av eiendommer i 100-metersbeltet der husene er satt opp mange tiår før loven engang var påtenkt. (Vi var jo fryktelig seine med å få til en strandlov i Norge - i motsetning til Sverige, der strandsonen er herlig ubebygd og med flust med muligheter for både båt- og bilfolk som kommer rekende.)

 

Men altså: Når husene først står der, med tun og innmark og kort vei til brygga og badeplassen, må vel allmennheten respektere fakta og friluftsloven og la grunneieren ha sine gamle rettigheter i fred?

 

Noen som vet bedre enn meg om dette, så vil jeg gjerne la meg belære.

 

Hilsen Gompe

[CB.]

Ikke noe problem, har god plass! Ingen gjennomgående trafikk forbi og fritt for naboer også, vel bortsett fra en nabohytta som vi kun ser noe til når de nakenbader!

 

 

HMMM, da kommer jeg også på besøk, kan du bekrefte at naboen er blondine og i passende alder for meg

 

Uansett, hold Cognacen klar Moche, når jeg først kommer så blir det med et par Man dieselsnøft som få glemmer

[Skipper Worse]

tinglyst ferdselsrett for almenheten på bryggen langs båthuset.

 

 

Hvordan er dette helt konkret ordlagt? Det er den nøyaktige ordbruken som avgjør tolkningen av hvor langt almenhetens rett går og hvor din suverene enerett begynner (eller omvendt). Generelt sagt vil rett til "ferdsel" være en rett til "å ferdes" dvs. å passere over, spasere, promenere, der bryggen er en del av "veien man går"; men ikke oppholde seg, der bryggen blir "stedet man står".

[Guest Avmønstret#]

Hvis en rett er til ferdsel er tinglyst må det jo være fordi den gir rettigheter utover hva det vanlige lovverket gir? (Ellers vil man ikke ta seg bryet med tinglysing).

 

Om den tinglyste retten er svakere/mindre enn hva det generelle lovverket gir så har jo ikke den tinglyste retten noen verdi/mening.

 

Alternativt kan det jo hende at den tinglyste retten er fra før man hadde det generelle lovvernet, som sikrer ferdselretten. At den altså er utdatert, men kan bli aktuell hvis feks FRP kommer til makta og endrer det generelle lovverket.

--------------------

Og for å skjønne hva en gammel tinglysing innebærer så er vel det enkleste å sette seg inn i "opphavet" for rettigheten. Var det kun for å ha tilgang til båt/bading, var det for å drive fiske, føre fiskeutstyr osv i land, lagre fiskeutstyr på land ved båten, rettigheter utover det osv.

 

Hvis tinglysingen er gammel vil jeg tro at den har noe med å gjøre noe som hadde økonomisk betydning, feks at tilgangen på båt sikret muligheten for inntekt vha fiske. Noe som kanskje betyr at man hadde rett til å lagre fiskeutstyr på brygga/sjøkanten? Nøste garn osv ved båten, ha mulighet for å hente fisk med hest og kjærre? :-) Hva vet jeg?

 

Ellers pleier jo mange rettigheter å befeste seg vha sedvane, når dette da er en tinglyst rett sier det seg vel at den anses som viktig (viktigere enn ellers).

---------------------

På tomta mi er det tinglyst at jeg plikter å holde gjerde. Dette er en gammel tinglysing relatert til at det var vanlig med beitedyr den gangen tomta ble skilt ut. Om en nabo ville at jeg skulle sette opp gjerde nå, fordi naboen vil la feks bikkja gå løs, så vil jeg ikke sette opp gjerde for egen kost helt uten videre, da tinglysningen ikke har noen relevans. Men om naboen begynte å rasle med sabelen ville jeg nok sette opp verdens styggeste gjerde, og kanskje overtale naboen til å overta, hvis han ikke ble fornøyd med det? :-)

 

Bærre synsing, men det er jo morro det og.

[Rolf]

Hvordan er dette helt konkret ordlagt?

Fra skøtet: "Allmenheten har ferdselsrett over eiendommen. Dette gjelder også på alle brygger. Kommunen har ingen vedlikeholdsplikt på eiendommen."

 

Det er den nøyaktige ordbruken som avgjør tolkningen av hvor langt almenhetens rett går og hvor din suverene enerett begynner (eller omvendt). Generelt sagt vil rett til "ferdsel" være en rett til "å ferdes" dvs. å passere over, spasere, promenere, der bryggen er en del av "veien man går"; men ikke oppholde seg, der bryggen blir "stedet man står".

Akkurat, det er dette jeg er ute etter! Men nå ser jeg at fylkesmannen hevder at båthus, naust osv er å regne som utmark, kan dette væøre riktig og vil det i såfall gjøre det lettere for allmenheten å gjøre min del av bryggen til "stedet man står" eller til og med "stedet man oppholder seg"?

 

Hvis en rett er til ferdsel er tinglyst må det jo være fordi den gir rettigheter utover hva det vanlige lovverket gir? (Ellers vil man ikke ta seg bryet med tinglysing).

 

Om den tinglyste retten er svakere/mindre enn hva det generelle lovverket gir så har jo ikke den tinglyste retten noen verdi/mening.

 

Alternativt kan det jo hende at den tinglyste retten er fra før man hadde det generelle lovvernet, som sikrer ferdselretten. At den altså er utdatert, men kan bli aktuell hvis feks FRP kommer til makta og endrer det generelle lovverket.

 

Denne tinglysingen er fra 1994 og var kommunens måte å sikre allmenheten tilgang til dette området dengang det ble solgt fra kommunen til privat utbygger.

Grunnen til at jeg ønsker dette belyst er at "noen av allmenheten" oppfatter at "ferdselsrett" betyr at de kan bruke bryggene til bading, båtplass, solbading osv, dvs oppholde seg der. Så der er behov for en klargjøring.

 

Et annet spørsmål som er kommet opp er hva "varig opphold" er? Dette fordi det er begrensninger mht "å innrede eller bruke båthuset for varig opphold"

[Skipper Worse]

Fra skøtet: "Allmenheten har ferdselsrett over eiendommen. Dette gjelder også på alle brygger. Kommunen har ingen vedlikeholdsplikt på eiendommen."

 

Akkurat, det er dette jeg er ute etter! Men nå ser jeg at fylkesmannen hevder at båthus, naust osv er å regne som utmark, kan dette væøre riktig og vil det i såfall gjøre det lettere for allmenheten å gjøre min del av bryggen til "stedet man står" eller til og med "stedet man oppholder seg"?

 

Innmark kan også være "område for [...] særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre" og jeg tror nok at private brygger i tilknytning til private båthus kan falle inn under dette. I alle høve må det være noe i den retning kommunen har ment, for ellers var det -- som Pinkvin sier -- ikke behov for tinglysningen.

 

Et annet spørsmål som er kommet opp er hva "varig opphold" er? Dette fordi det er begrensninger mht "å innrede eller bruke båthuset for varig opphold"

 

Spør Mulla Krekar!!

 

Jeg vil tippe at alt fra og med overnatting og lengre opphold enn det, er "varig".