bestillt Aries Standard vindror for montering på Bavaria 32

[GeirT]

For noen år siden var jeg på tur med en kjenning, som hadde montert vindror. Båten var en 33 fot center cocpit båt av finsk opprinnelse.

Jeg ble så imponert av egenskapene til roret, at jeg bestemte meg for å kjøpe vindror på vår fremtidige seilbåt.

Roret koster nesten halv-annet snes høvdinger, men er verdt hver eneste krone.

Det fungere som en veldig pålitelig autopilot, som ikke trekker strøm. Lengre havseilaser kan foretas solo, eller uten å være "limt" til rattet.

 

Nå her jeg endelig bestillt roret. Det er et Aries Standard vindror, som produseres i Danmark. Modellen er velprøvd og anerkjent blant langturseilere.

 

Peter, som produserer det er litt av en karakter.

Han forteller bl.a. at han i 1988, 22 år gammel, lånte sin far's seilbåt (de bodde den gang i England) for å ta en 2 ukers seiltur til Danmark og retur.

Han møtte vedvarende motvind/sjø i den Engelske kanalen og gav til slutt opp og lenset vestover.

 

Det var da spontant han bestemte seg for å dra ut i verden. Han seilte avgårde sydover og over atlanterhavet.

Etter 2 1/2 år, (han var da i New Zealand) hadde han samlet opp nok mot til å ringe hjem å si hvor han var og at han var OK.

Det ble selvfølgelig en opphetet samtale - og han bestemte seg for å returnere hjem. Hjemturen tok nesten like lang tid.

 

Produksjonen av Aries vindror, overtok han fra oppfinneren av roret, Nick Franklin. Han hadde til da produsert over 8000 av dem.

Peter har - i samarbeide med Nick forbedret roret og det skal være ett av de bedre som fins.

 

Du kan lese mer på WEB siden til Aries Denmark

 

Geir

[vikers]

Har kikket på endel slike ror, og må innrømme at jeg klarer ikke helt å se hvordan de faktiskt virker.

Hva gjør roret i vannet, og hva gjør finerplaten oppå? Er det vinden som styrer finerplaten, og den dreier roret i vannet?

 

Enkel forklaring noen?

[Douro]

hvordan de faktiskt virker

Enkel forklaring noen?

 

[vikers]

Ser jo funksjonaliteten her, men enda ikke funnet lyset.

 

Her tenker jeg at om det blåser fra styrbord, så presses finerplaten over mot babord og båten rorpinnen styrer mot styrbord. Det blir en seilas i ring i mitt hode... Beklager, men teskje...måleskje...eller kanskje til og med "en slik liten for hvitt pulverskje"?

[Douro]

enda ikke funnet lyset. men teskje..?

 

Man legger skuta på den kursen man ønsker.

Man stiller vindfanen inn slik at den står rett opp, og har like mye vind på begge sider.

Båten kommer ut av kurs, mot styrbord.

Vindfanen får vind inn på babord, og bikker over mot styrbord.

Dette får vindroret (under vann) til å forandre vinkel, noe som igjen medfører at vannpresset som følge av båtens fart presser hele rorstammen ut mot styrbord. Toppen av vindroret (over vann) bikker da over mot babord.

Linene som går til rorpinnen er festet i toppen av vindroret, og sørger for at skutas rorpinne blir lagt over mot styrbord, det samme som å gi babord ror.

Skuta dreier babord helt til vindroret retter seg opp og vindfanen står langs etter vinden igjen.

[vikers]

Aha!!!!

 

Så du må vri finerplaten slik at den "står rett mot vind" når du har den kurs du skal ha.

Da skjønner jeg...takk for utfyllende teskjeer!

Redigert 20.Desember.2007 av vikers (see edit history)

[NOR_Gandsfjord]

Ser jo funksjonaliteten her, men enda ikke funnet lyset.

Her tenker jeg at om det blåser fra styrbord, så presses finerplaten over mot babord og båten rorpinnen styrer mot styrbord. Det blir en seilas i ring i mitt hode... Beklager, men teskje...måleskje...eller kanskje til og med "en slik liten for hvitt pulverskje"?

Se på rorkulten, ikke på finerplata i vannet på animasjonen fra douro)

 

Finerplata i vinden er styresensor, finerplata i vannet er 'servoen'. Det vanlige roret styrer båten.

Redigert 20.Desember.2007 av surprise (see edit history)

[bjorngb]

Så du må vri finerplaten slik at den "står rett mot vind" når du har den kurs du skal ha.

Så sant vinden ikke skifter - strengt talt setter du vinkelen vinden skal treffe båten, ikke kursen

[Krimart]

Hei, takk for fin artikkel.

 

 

Det finnes så vidt jeg vet flere typer av vindor med forskjellig virkemåte. mener at det også finnes de som har et eget ror, hvor hovedroret låses i midtposisjon? Slike brukes gjerne som argument for å også kunne fungere som reserverror hvis hovedorer skulle være ødelagt.

 

Har aldri prøvd vindror, så jeg kan ingenting om bruken, men for min egen del sverger jeg forsatt til autopilot. Hadde jeg skulle dratt på virkelig langtur - som over atlanteren eller mer så er det anderledes, men for mitt bruk som stor sett er dagsturer og en og annnen litt lengre tur med nattseilas. Autopiloten brukes dat mest når man må gå for motor, dvs. når det er (nesten) vindstille og gørr kjedelig å styre. For seil vil jeg helst styre selv (eller noen i mannskapet vil). Ellers kobler jeg inn autopiliten når jeg jeg seiler alene (eller ingen gidder å hjelpe) og jeg skal gjøre et eller annet som gjør at jeg må forlate roret.

[GeirT]

Ja, det finnes også vindror som kan brukes til reserveror.

Hydrovane er en av disse typene.

Mange foretrekker disse, da man slipper liner/tauverk frem til rorkult eller rattet.

Bakdelen med dem er at de må ha relativt stor vindfane for å kunne gi nok dreiekraft mot roret.

Med vinden inn fra akter kan de også være litt mindre følsomme.

 

Det er med vindror, som mange andre saker- en smakssak om hva man foretrekker.

 

Geir

[jappen]

Hvordan vil installering av denne påvirke tilkomst til badeplattformen og ombordstigning via denne når man ligger med hekken inn til bryggen? Har selv en Bavaria 32 og ligger til vanlig med hekken inn til bryggen.

 

Jappen

[GeirT]

Hvordan vil installering av denne påvirke tilkomst til badeplattformen og ombordstigning via denne når man ligger med hekken inn til bryggen? Har selv en Bavaria 32 og ligger til vanlig med hekken inn til bryggen.

 

Jappen

Når vindroret er montert kan ikke badeplattformen brukes til annet enn å lagre fendre mm. Evt. fortøyning må gjøres med siden til eller med baugen inn.

Men vi kommer bare til å benytte vindroret ved lengre havkryssninger eller kyst etapper og da trengs ikke badeplattformen.

Når vi kommer til land/neste kyst og det er mindre behov for vindror, tas det av og stues bort.

Vindroret festes med 4 "armer" på braketter på akterspeilet. Det blir en enkel jobb å løsne 4 bolter og løfte det bort.

 

Enkelte monterer roret på den ene siden, men da risikerer man at roret ikke når langt nok ned i sjøen når men ligger over til

en side og for langt når man ligger over på andre.

 

Geir

Redigert 21.Desember.2007 av GeirT (see edit history)

[joshua]

Hej

 

Har själv ett Aries och är gott fönöjt med detta. Har man vant sig vid att använda sitt vindroder så vill man aldrig mer vara utan, inte ens på kortare sträckor som kustsegling innebär. Tur är väl det, för att montera bort och stuva ett 25-30 kg tungt och klumpigt vindroder i en 32 fotare är inte det lättaste. Inte ens i en relativt rymlig Bavaria. Jag syns det är ett litet problem med ett vindroder på häcken.

[GeirT]

att montera bort och stuva ett 25-30 kg tungt och klumpigt vindroder i en 32 fotare är inte det lättaste. Inte ens i en relativt rymlig Bavaria.

Jag syns det är ett litet problem med ett vindroder på häcken.

Fikk litt "kaldt vatten i hodet" her.. hehe, men som du sier, å ha roret montert på hekken er ikke problematisk.

Det praktiske og upraktiske basert på hvilket farvann vi skal segle i - får bestemme om vindroret skal bli med eller ei.

 

Geir

Redigert 21.Desember.2007 av GeirT (see edit history)

[Allan E]

Hei Geir, er ikke dette litt mye styr da. Jeg har ingen lagringsmulighet ved båten og bilen er vel for liten til å sette dette inn i. Hvor mye jobb er det å demontere dette?

[GeirT]

Hei Geir, er ikke dette litt mye styr da. Jeg har ingen lagringsmulighet ved båten og bilen er vel for liten til å sette dette inn i. Hvor mye jobb er det å demontere dette?

Næææ, tror ikke det blir mye styr. Noe skal man da ha å gjøre.. hehe..

 

Her ser du vindroret i "havne posisjon".

De fire armene (rørene) som du ser er festet til akterspeilet med en bolt pr. rør

til brakett som er skrudd fast i skroget. Innfestningen ser slik ut:

Å løsne 4 bolter å løfte det ned på bygga går fint. Jeg har stasjonsvogn og henger til å frakte dette til/fra båten.

Blir kun benyttet på planlagte havseilaser. F.eks. det vil styre båten hele veien over nordsjøen med tilsyn og nødvendige korreksjoner, og du slipper å slite ved rorkulten/rattet i timevis.

 

Geir

[jappen]

Du har jo ikke rorkult, som vist på demofilmen som du linket til. Hvordan overføres styringen til et ratt?

Jappen

[Gunga Din]

Hej GeirT

 

hur lenge har du haft dette Aries roret? har du haft några problem?

Redigert 21.Desember.2007 av Gunga Din (see edit history)

[GeirT]

Hej GeirT

 

hur lenge har du haft dette Aries roret? har du haft några problem?

Spol tilbake til første innlegg Gunga Din. Er bestillt - skal hente det i mars mnd.

 

Geir

[GeirT]

Du har jo ikke rorkult, som vist på demofilmen som du linket til. Hvordan overføres styringen til et ratt?

Jappen

I stedet for at styrelinene føres inn fra hver side til rorkulten, føres de parallellt via blokker

vinkelrett inn på denne spolen m/clutch som er montert til rattnavet.

Båten legges på ønsket kurs og vindroret stilles inn i "senter" med åpen clutch,

når clutchen slippes er vindstyringen aktivert.

 

Geir

[Gunga Din]

OK ser det

 

har två kompisar som ikke varit nöjda med Sailomat....för mye olike metaller........

 

har två andra kompisar med Monitor som er supernöjda.........

 

men har inga referenser på Aries......

[GeirT]

Årsaken til at jeg bestemte meg for Aries er at det er produsert siden 1965.

At det er solgt drøye 8000 av dem og mange fler etter at den forbedrede utgaven ble satt i produksjon i Danmark.

 

Det er også modifisert til å håndtere ett problem som alle servo-ror kan få i dårlig vær.

I kombinasjon med brå sjø og stor slagside kan rorbladet bli slått ut av sjøen og båten mister styring.

Dette kan iflg. Aries ikke skje med deres Aries Standard.

 

Jeg skal skrive om erfaringene så snart jeg får testet det ut til sommeren.

 

Geir

[Gunga Din]

skall bli spennande o höre.......

 

vad koster kalaset ?

 

 

 

OK ser det

 

har två kompisar som ikke varit nöjda med Sailomat....för mye olike metaller........

 

har två andra kompisar med Monitor som er supernöjda.........

 

men har inga referenser på Aries......

 

skall rette mig själv oxo

 

de kompisar som ikke er nöjda...den ena har Sailomat den andre Windpilot

[GeirT]

vad koster kalaset ?

Kommer på nesten 30 store lapper.

 

Geir

[Gunga Din]

OK....fikk ett ca pris på ett Monitor, för 3-4år sedan skulle gå på 40-45'SEK