Skroggjennomføring syrefast vs. messing

[Håp]

http://www.forespar.com/resources2/pdf/marelonPopRed.pdf

[VRT]

Da har jeg bestemt meg for hva jeg kommer til å gjøre med gjennomføringen i min tresjark til sommeren.

Jeg bestilte deler fra http://www.shipshop.dk i bronze.

Bronze har høyere bruddstyrke enn marelon, og risikoen for å ødelegge delene er etter mitt syn mindre for bronze enn marelon...

 

Har tenkt å lage gjennomføringen på denne måten;

Coate gjennomføringen med West system epoxy, tape på gjengene som blir over treverket innvendig for å unngå søl på gjengepartiet som mutteren skal gå på. Deretter overbore hullet noe og smøre epoxy i hullet.

Når epoxyen har herdet smører jeg på godt med sika på gjennomføringen, monterer denne i hullet, smører sika fra oversiden før mutter monteres.

Lager ei stor skive av glassfiber, smører sika mellom treverk og fiberskive, monterer deretter mutteren på plass.

Dermed blir bronzen helt isolert fra treverket. Dette skal umuliggjøre dannelse av lut i treverket.

 

Tipper at denne gjennomføringen lever minst 25 år.

[OT-flyktning]

Bare 25 år? Da holder Marolon nok atskillig lengre

[Mix]

Da holder Marolon nok atskillig lengre

Snakker du av erfaring ?

Eller er dette bare synsing ?

[NilsPils]

Jeg synes VRT skisserer en god løsning.

På tresnekka Tora har jeg en bronsegjennomføring som sannsynligvis er original fra 1967. Skal sjekke den nærmere før jeg sjøsetter til våren.

På en tresjark synes jeg dessuten utvendige plastdetaljer er upassende, selv under vannlinjen.

[VRT]

På tresnekka Tora har jeg en bronsegjennomføring som sannsynligvis er original fra 1967. Skal sjekke den nærmere før jeg sjøsetter til våren.

På en tresjark synes jeg dessuten utvendige plastdetaljer er upassende, selv under vannlinjen.

Er helt enig med deg NilsPils, tidligere var det kun bronze som ble brukt undervanns.

[OT-flyktning]

Snakker du av erfaring ?

Eller er dette bare synsing ?

Vel, du har et poeng. det er vel like mye et tipp som dine 25 år

 

Men det er vel et faktum at 'problemet' med plast er at det ikke råtner bort - heller ikke pga krypstrømmer og annen form for (galvanisk) tæring. Og akkurat mot det sistnevnte er vel heller ikke bronse noen forsikring imot.

[NilsPils]

Men det er vel et faktum at 'problemet' med plast er at det ikke råtner bort - heller ikke pga krypstrømmer og annen form for (galvanisk) tæring. Og akkurat mot det sistnevnte er vel heller ikke bronse noen forsikring imot.

Nå ser ikke jeg hvordan jeg skal få krypstrømmer eller galvanisk tæring i en bronsegjennomføring som ikke er jordet eller forbundet med andre metaller, men som lever sitt eget liv på tresnekka.

[Boywonder]

Jeg synes denne diskusjonen kommer opp titt og ofte, men jeg har enda tilgode å se en skroggjennomføring som er tæret... Etter at jeg leste en slik diskusjon for første gang her på BP, så har jeg prøvd å kikke litt, men har ikke sett noe på noen båter. Har heller aldri hørt om noen som har byttet gjennomføring pga. tæring.

Er dette et konstruert problem?

[Mix]

Vel, du har et poeng. det er vel like mye et tipp som dine 25 år

Nå har ikke jeg tippet noe som helst i denne tråden.

Skal jeg først tippe ville jeg sagt 40-50 år for 85-5-5-5 bronse.

 

[dante]

Hei!

Jeg var så "heldig" at jeg lå ved siden av en båt i havna med seriøse strømproblemer. Jeg hadde montert nye syrefaste trimplan skrudd på anoder på begge disse. Jeg bruker aldri landstrøm i havna selv og fikk sjokk når jeg så ned etter to måneder. Da manglet begge trimplan anoder og det var tæret hull (1-2 mm) gjennom begge plan. Hørte om naboen og han utbedret. På høsten tok jeg opp båten og så til min forbauselse at eksosgjennomføringen min var tæret helt gjennom midt mellom to monteringshull i flensen (ikke lekkasje) - dette så jeg ikke før opptak.

 

Jeg har nå bestillt Vetus 90mm "plast" gjennomføring fra Univa. Noen som har erfaring med plast? Jeg var også litt skeptisk men aner ikke helt hva de er laget av, men regner Vetus som seriøse?

[trikkern]

Et tegn på at messinggjennomføringer og ventiler begynner å bli "farlige" er når metallet får rødlig farge. De er tilsynelatende hele, men har ikke lenger styrke fordi de uedleste legeringene i metallet er tæret bort, og et messingskall er tilbake. Dette fikk jeg merke da jeg skulle demontere bunnventilen til sjøvanninntaket på en svært gammel trebåt jeg restaurerte for mange år siden. Den brakk tvers av når jeg begynte å skru. Slik var alle gjennomføringene, også propellhylsa. Den gangen var det bare messingutstyr i handelen, så jeg skaffet nye. Etter råd fra en gammel båtbygger ble alle gjennomføringer og stengeventiler "bondet". Dvs. det ble borret inn og gjenget for skrue i alle deler som hadde nok gods til det. 6 qmm kobberleder med kabelsko ble montert fra den ene til den andre. Lederen ble ikke kuttet når jeg satte på kabelsko, men avisolert og brettet dobbelt inn i kabelskoen, fordi lederen skulle ha kontinuitet (være ubrutt). Der det ikke gikk an å borre/gjenge ble det satt på kobber patentbånd som klemtes til med skrue. Alle forbindelsesteder ble forseglet med shellakk. Enden av lederen ble ført til en egen jordskinne, der også andre metalldeler ble "bondet". Denne skinna ble ikke "jordet" til motorens gods, det var en betingelse. På alle gjennomføringer var det innskutt slanger for å holde gjennomføringene adskilt/isolert fra motoren og elektriske pumper. Båten ble senere solgt, men jeg traff den igjen som landsatt prosjekt etter mange år. Disse forbindelsene sto fortsatt på, og gjennomføringer og ventiler så svært bra ut og skulle brukes fortsatt (16 år senere). Man kjente altså til problemet før, og man hadde kommet frem til forholdsregler med utjevningsforbindelser som faktisk virket. Jeg må her innskyte at det ikke var landstrømsanlegg i denne båten, og den lå ikke i en marina med andre båter. Så kan man jo komme med mange innvendinger mot om metoden virker like godt i dag. Her tror jeg problemet stikker i alt det elektriske og elektroniske dippedutteriet vi putter i båtene våre uten å være kritisk til hvordan vi kobler og forbinder det ene til det andre. Omtanke må til her som i alt annet.

[NilsPils]

Jeg synes denne diskusjonen kommer opp titt og ofte, men jeg har enda tilgode å se en skroggjennomføring som er tæret... Etter at jeg leste en slik diskusjon for første gang her på BP, så har jeg prøvd å kikke litt, men har ikke sett noe på noen båter. Har heller aldri hørt om noen som har byttet gjennomføring pga. tæring.

Er dette et konstruert problem?

Nå har vi jo her på bp etter hvert hørt om mange som har hatt problemer og brudd i gjennomføringene, spesielt gjennomføringer i messing og spesielt avløp fra septik.

Det er også eksempler på båter (ikke bp medlemmer?) som har gått ned pga. brudd i skroggjennomføringer.

 

Viser ellers til innlegg#15 i denne tråden.

https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=21332

Redigert 4.Januar.2008 av NilsPils (see edit history)

[roaldbj]

En bekjent av meg fikk brudd på en skroggjennomføring som var laget av messing. Dette var for septikkavløp. Båten var da 6 år gammel og hadde vært i vinteropplag hvert år. Messingen var fullstendig rosa. Har desverre ikke bilde av dette.

Men bildet under er av en bolt som satt i underkant av lydpotte. Etter 6 sesonger begynte potta å lekke i en ståldel. Og bildet viser at bolten har fått den karakteristiske rosa fargen.

 

[Mix]

Enden av lederen ble ført til en egen jordskinne, der også andre metalldeler ble "bondet". Denne skinna ble ikke "jordet" til motorens gods, det var en betingelse.

Jeg forstår egentlig lite av vitsen med dette opplegget.

Hadde enden av ledningen blitt "bondet" til en utvendig offeranode for all messingen hadde opplegget hatt en misjon.

Ellers ikke.

Bildet til Roalbj viser klart hva som skjer med avsinket messing.

[Mulligan]

Det er bare det at sjøvannet som står i slangen inn til sjøvannspumpa er en svært effektiv leder.

Men det er flere fremragende argumenter for Marelon under vannlinja her.

[trikkern]

Sitat: "Forstår ikke vitsen..."

Dette var ikke ment som en vits, men et innspill for å vise hvordan man gikk fram før i tiden, før alle de nye "vidunderlige" hjepemidlene var å få kjøpt.

At enden ikke var koblet til en offeranode er vel åpenbar. Offeranodene skal stå i andre "enden", altså på det som evt. blir angrepet, dvs. propellaksling, ror, osv. Man har altså til hensikt å utjevne potenisalforskjellen mellom de mest sårbare delene (de som kan forårsake forlis), så får de andre "tyngre" metalldelene bli tatt hånd om av anodene. Derfor skilles disse tingene fra hverandre.

Når det gjelder sjøvannet i slangene så betyr ikke det noe av samme grunn. Det er mer sjø på utsiden, den blir man ikke kvitt uten å ta båten opp i Mjøsa.

At dette ikke er så lett å bli klok på er greit det, det er jo et "kompromiss", og ingen har hittil kommet opp med den "perfekte" løsningen på dette problemet. Men "vitsen" var altså å beskytte det som var viktigst ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt. Det greidde man faktisk rimelig bra, samme hva årsaken måtte være.

Konklusjon: Elektrolytten sjøvann blir man ikke kvitt, så gjør det beste ut av situasjonen. Konsentrere seg om å beskytte skroggjennomføringene av sikkerhetsårsaker.

Som et apropos: Det fantes i handelen en elektronisk enhet som sendte "motstrøm" i metallet. Dette skulle motvirke korrosjon. Ble bla. brukt til å beskytte armering i betongbroer. Jo mer strømførende dupeditter man henger på desto mer komplisert blir bildet, sier nå jeg.

[Mix]

Det er bare det at sjøvannet som står i slangen inn til sjøvannspumpa er en svært effektiv leder.

Ikke nødvendigvis.

Ikke ved svanehals på slangen.

Ikke ved sjøvannsfilter i plast over vannlinjen.

 

Men nå ser jeg ikke helt sammenhengen her, gjennomføringer vil ligge under vann uansett.

Og bør ihverfall beskyttes med sink hvis av messing.

Bronse greier seg nok uten.

 

Marelon hadde jeg ikke tatt sjansen på pga. styrken, og tvilsomme kuldeegenskaper.

Kanskje hvis Marelon gjennomføringen er forsenket eller flush med skroget.

[Mix]

men et innspill for å vise hvordan man gikk fram før i tiden, før alle de nye "vidunderlige" hjepemidlene var å få kjøpt

Vel i den "før i tiden" og de gamle båtbyggerne jeg kjenner til, så koplet man sammen gjennomføringene med kabel til en egen utvendig

offeranode.

Dette har jeg praktisert på flere båter, i mange år nå, med godt resultat.

Flere store engelske båtbyggere praktiserer dette også idag.

 

Din versjon uten offeranode virker skummel.

Flere punkter under sjøvann med kanskje forskjellig potensial koplet sammen til en egen celle virker skummelt.

Faren for at en av dingsene ofrer seg for de andre er overhengende.

Hvilken båtbygger praktiserte dette ?

[trikkern]

Men "vitsen" var jo akkurat å utjevne potensialforskjellene mellom disse forskjellige punktene. Det er altså gjort med kabel mellom alle disse. Da har disse så godt som samme potensiale. Så godt som! Enig? Men dette er selvsagt ikke ideelt. Det er å ofre noe for å spare det viktigste.

[VRT]

Jeg synes denne diskusjonen kommer opp titt og ofte, men jeg har enda tilgode å se en skroggjennomføring som er tæret... Etter at jeg leste en slik diskusjon for første gang her på BP, så har jeg prøvd å kikke litt, men har ikke sett noe på noen båter. Har heller aldri hørt om noen som har byttet gjennomføring pga. tæring.

Er dette et konstruert problem?

 

Dette er ikke et oppkonstruert problem, derimot er det mange som er uvitende om dette.

Det må skilles mellom tæring og korrosjon, det er to forskjellige ting.

 

Korrosjon er det som oppstår i messingdeler etter en tid avhengig av hvor god messingen er. Korrosjon foregår slik at sinken som er et av metallene som legeringen messing er laget av forbrukes når delen benyttes i et korrosivt miljø. Sinken blir borte, messingen blir rødaktig og delene tåler ingen ting før de brekker. Derfor er det lett å bryte istykker disse delene etter noen års bruk.

 

Dette er ikke helt ufarlig med hensyn på lekkasjer og jeg vil anta at det er endel potensielle sinkløse gjennomføringer og bunnkraner som seiler rundt langs kysten. :nono:

 

Tæring er noe helt annet som kan forekomme i trebåter. Dette ser ut som en saltavleiring eller et hvitt pulver som dannes på steder hvor tæring foregår. Tæring er danning av lut i treverket. Luten gjør at bindemidlet i treet løser seg opp og treverket ser ut som det er råttent.

På min båt har jeg utvendig kjølerørsløyfe. Jeg monterte ny sinkkloss på kjølerørene sist jeg hadde båten på land. Da startet problemene. Tæringen og lutdannelsen startet bare få uker etter sjøsetting.

 

Årsaken?? Jo montasjen av sinkklossen . Mer sammenblanding av forskellige metaller som har forskjellig elektronnegativitet. Dette betyr materialvandring, og er en elektrolytisk prosess, sinkanoden forbrukes og det dannes lut der treverket har kontakt med metallet. Har i ettertid lært at man ikke skal bruke for mye offeranoder heller. Det er billigere å skifte kjølerørsløyfe og skroggjennomføringer enn å bytte en bordgang i båten pga tæring.

Tæringen vises på innsiden av båten. Måten å få bukt med dette på er å sørge for at metaller er isolert fra treverket ved hjelp av f.eks epoxy. Har forklart hvordan dette kan gjøres i innlegg 27 https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=36965&st=20#

 

Det er ikke overalt en kan bruke Marelon, derfor er det greit å kunne sette fokus på andre materialer også og samtidig ta en del forholdsregler slik at en kan bruke metalldeler i båt slik det var vanlig før.

 

Håper dette kan være til hjelp i tæring og korrosjonsproblematikken enkelte står ovenfor.

Selv skal jeg ta ut kjølerørene til sommeren og få metallet isolert fra treverket. Da regner jeg med minst 25 år til før jeg trenger å gjøre noen utskiftinger av treverk eller gjennomføringer.

Redigert 6.Januar.2008 av VRT (see edit history)

[Kjeles]

Hvorfor fører ikke båtbransjen gjennomføringer laget av materialer som er beregnet til formålet?

Godt spørsmål, VRT. Jeg har endog inntrykk av at messingdelene som selges i økende utstrekning er kinesiskproduserte av udokumentert kvalitet. Det er derfor på ingen måte sikkert at nye skroggjennomføringer i messing vil vare så lenge som de gamle gjorde.

 

Syrefast 316 er ikke stort bedre enn messing.

Har du erfaring eller dokumentasjon som dekker denne påstanden, Mix?

Redigert 6.Januar.2008 av Kjeles (see edit history)

[Mix]

dokumentasjon som dekker denne påstanden, Mix?

Jeg hadde en link til tester utført av Force Instituttet i Danmark ang. pitting på syrefaste gjennomføringer og

anbefalinger av bronse gjennomføringer.

Men jeg finner den ikke lenger, linken virker ikke.

Den lå HER

Ta kontakt med shipshop.dk så får du sikkert en kopi av artikkelen.

Jeg har ikke den store interessen lenger da jeg bruker bronse for fremtiden. Folk får gjøre som de vil.

Hulda eller NilsPils her på forumet kan sikkert også fortelle deg problemene med syrefaste gjennomføringer, dette har

de greie på.

Ellers kan du kikke litt nøyere på lederen jeg la inn i innlegg #35 fra Måsnedø Marina.

Syrefast er ikke stort bedre enn messing er konklusjonen.

[logget av]

Marine messing:

Litt vanskelig å vite eksakt hvilken legering man får i butikken. Ellers så kan den rette kvaliteten virke relativt godt både i saltvann og ferskvann. Faren er vel ofte at innholdet av sink er avgjørende for om delen står godt nok sammen med andre deler. Det er fort gjort å gjøre en feil som fører til at delen løses opp i vann.

 

Bronse:

Lang tradisjon for å være godt nok.

Bronse er litt tryggere å kjøpe enn messing vil jeg tro. Begynner vel å bli litt dyrt etter hvert, og derfor finnes det vel en del dårlige produkter på markedet. Både legering og støpekvalitet begynner å bli et problem når alt skal koste minst mulig.

 

Rustfritt stål.

Riktig kvalitet er bra greier, men jeg ser ikke helt den store fordelen opp mot en god kvalitet bronse. Kanskje mest brukt på stålbåt hvor gjennomføringer i rustfritt stål sveises fast i skroget. Virker svært godt i denne sammenhengen etter min erfaring.

 

Marelon:

Spennende material som i tillegg kan leveres med et kvalitetssertifikat. Ser ikke noen umiddelbar fare med dette materialet som for øvrig er svært praktisk i båter med aluminiumsskrog. Det stilles en del spørsmål om aldringsprosessen, noe jeg ikke vet så mye om.

 

CuNi

Både 9010 og 7030 blir omtrent imunt i saltvann. Blir vel ikke benyttet i fritidsbåter enda, og jeg ser vel ikke helt behovet for gjennomføringer i denne legeringen da gjennomføringer egentlig ikke er et teknisk problem.

 

Montering:

Mitt inntrykk er at alt går galt uansett materialkvalitet når monteringen og beskyttelsen er feil. Det klassiske er jo at delene overtrekkes fordi man tror det blir tettere jo mer man drar til. Har man da ikke en ”bakplate” under mutteren og forsegler riktig, så går det vel til dundas med det meste.

Når det da går galt av og til, så skylder man på legeringen og går for noe annet neste gang.

 

Når det finnes så mye å velge mellom, så er kanskje dette noe av forklaringen på hvorfor ting var mye bedre før. Har man ikke så mange valg, så opparbeides kanskje erfaring med hvordan delene må monteres for at ting skal vare lengst mulig.

 

Ikke vet jeg.

[Kjeles]

Argumentene for skroggjennomføringer i bronse er overbevisende. Jeg satt derfor klar med en bestilling av tre gjennomføringer samt ventiler og stusser fra ShipShop.dk. Men så dukker det opp et problem: Silen for kjølevannsinntaket ser ut til å måtte skrues fast i skroget med fire skruer (se bilde). Silen er tydeligvis ikke en del av gjennomføringen og altså ikke festet med den innvendige mutteren. Hvem vil vel bore opp fire hull i skroget bare for å feste silen? Hva tenker dere andre om denne løsning?