Fjordling vs Wesling

[Lingefan]

Jeg har vokst opp i en Fjordling 17 og den hadde fantastiske kjøreegenskaper. Jeg har også kjørt Muslinger og vet at de er fantastiske i sjøen.

Men hvordan er Wesling sammenlignet med Fjordling i sjøen? Tar gjerne den detaljerte varianten fra folk som har erfaring fra både Fjordling 17/18 og Wesling 16 HT... :-)

 

Har notert meg at det ser ut som at Wesling har mye større planingsterskel enn Fjordling. Er det riktig? Weslingen er vel dessuten lettere og kanskje litt mer "spretten"?

 

 

Begge båtene har jo vannballasttunell, men de første Fjordlingene har ikke "hull i baugen", slik alle de nyere har. Da jeg som liten studerte skroget på Fjordling 17 (classic utgaven altså) så mener jeg å huske at jeg så slike "ventiler" langs tunellen. Hvilken funksjon har disse? Er det for å få båten til å "klistre seg" til vannet på noen måte?

 

Vi hadde forøvrig en gammel bred Evinrude 115hk V4 på Fjordlingen og da gikk den i ca 40 knop med grom lyd. Og den brukte djevelsk mye bensin husker jeg. Faktisk billigere å ta taxibåt enn å kjøre båten, hehe.

 

Og hvordan er skrogene satt opp mot andre Linge-konstruksjoner, f eks Windyer og sånt noe? Har Windy 7500 samme type skrog som Fjordling bare uten vannballasttunell og i større utgave? De ligner i alle fall veldig....

 

Og mens vi er inne på Linge-båter; hvor mange av de har egentlig vannballasttunell? Vet jo at Fjordling 17 og 18, Wesling 16, Musling 14 og 12 har den geniale tunellen. Men finnes det flere modeller med tunell?

[ivar]

Etter min mening så er Fjordling og Musling 14 veldig harmoniske skrog. Weslingen ikke dårlig den heller, men virker endel buttere i skroget /spesielt i baugen) enn de 2 førstnevnte. Dette gjør at man ikke får den samme 'flyten', skroget butter mer i bølgene.

Dette har etter min mening med forholdet lengde/bredde å gjøre, samt bæring/fyldighet.

 

 

Har ikke erfaring med Windy 22/7500, men har inntrykk av at denne har det samme gunstige lengde/breddeforhold som Musling og Fjordling.

 

Det som ser ut som slisser på Fjordling 17 , er sikkert at de første modellene hadde demonterbar vannballast tunell, da man var redd denne skulle gro igjen. (Noe som viste seg å være et ikke-problem)

Er vel kun de båtene med utenbordsmotor som har tunell.

[Lingefan]

Så du bekrefter med andre ord min oppfatning om at Weslingen ikke er like voksen og "tung" i sjøen som Fjordling og Musling 14.

 

Har du kjørt Musling 12 og i så fall hva synes du om den? Jeg har prøvd den og må si jeg ble mektig imponert. Tung og trygg i sjøen, nesten uansett bølger. Lite sprut var det også. Og det var veldig vanskelig å få den til å lette fra sjøen (hadde bare 25hk på den jeg kjørte) selv i omtrent 30 knop.

 

Ellers har jeg prøvd Windy 7500, men dessverre aldri i skikkelig sjø. Den gav inntrykk av å ha et fantastisk skrog i alle fall. Med komfort som førsteprioritet. Den var nesten "kjedelig" komfortabel husker jeg (gikk i 40 knop) :-)

For eksempel kan jeg ikke si at f eks en båt som Nimbus 230 R (som jeg har prøvd med 270hk bensin og 46 knop) var virket bedre i sjøen til tross for masse ros for fantastisk skrog. Den var fantastisk også. Men det 20 år gamle Windy-skroget (som egentlig er 30 år gammelt på 22 sport) imponerer faktisk ikke noe mindre.

Prøvde forresten også en Draco-Oceancraft 760 med 225hk (37 knop på maks) og kjørte i grov sjø. Kan ikke si den imponerte i samme grad som Windy 7500 og Nimbusen selv om den gikk tregere. Den ble for "lett" og virket ikke så robust satt sammen.

 

 

Så det er altså avtagbar vanntunell på de gamle Fjordlingene. Da er det det jeg har sett. Hvorfor har det seg at ikke innboard-Fjordlingene har vanntunell?

[Mouche]

Men det 20 år gamle Windy-skroget (som egentlig er 30 år gammelt på 22 sport) imponerer faktisk ikke noe mindre.

 

Skroget er mye eldre, ja faktisk fra 1967 m.a.o. 41 år i år! Båten ble bygget ikke minst med det franske Middelhavsmarkedet i tankene.

 

Mere her:

 

http://www.batliv.com/wip4/detail.epl?id=154092

 

Jeg hadde gleden av å spørre Linge en gang om hvilket skrog han selv var mest fornøyd med og det var storesøster 7800 med samme bredde og noe lenger enn 22/7500.

 

[Lingefan]

Det står at den første Windyen, altså en 24 foter, egentlig var en forstørret utgave av Fjordling 17, ment for Fjord. Da de gav Linge avslag ble det i stedet den første Windyen :-)

 

Sånt er jo litt artig! Noen som har fortsettelsen på artikkelen? Må visst taste inn kortnr for å lese resten etc... tungvinte saker.

[boina]

Ventilene langs "tunnelskien" til fjordling 17 HT er ventilasjonshull som har samme funksjon som baughullet på Fjordling 18 og Musling-modellene. Nemlig å slippe til luft når vannet dreneres under akselerasjon. Uten disse ventilene vil vannet bli hengende igjen i kanalen og dreneringen og dermed akselerasjonen går senere. Du kan utforske effekten av dere ved å fylle en brusflaske med vann og stikke hull i flaskebunnen mens vannet renner ut. Du vil se at vannet da fosser ut i stor fart i stedet for å vekselsvis renne og stoppe opp for å suge luft inn i flasken.

 

Med andre ord så er funksjonen til ventilene at båten IKKE skal klistre seg til vannet under akselerasjon

 

Har selv to fjordlinger fra 1967. Den ene er en meget pen og orginal kremhvit smalbrønnet utgave med orginalmontert 65 Mercury fra samme årstall. Den andre har orginalt blått dekk bred motorbrønn og en strøken 92' 55 Yamaha. Sistnevnte har litt småskader og trenger en lett overhaling. Med denne motoriseringen kommer man aldri i nærheten av å utfordre båtens egenskaper(Ca 25 knop). Jeg plandlegger derfor å selge sistnevnte for å investere i en kraftigere motor. Mercury XR4 står høyt på ønskelisten. 50 knop er da innen rekkevidde

[boina]

Når det gjelder mangelen av vannballasttunnel på innenbordsversjonen av Fjordling, så er forklaringen på dette at en innenbordsmotor er vesentlig tyngre og har lavere tyngdepunkt enn en utenbordsmotor. Innenbordsmotoren fungerer derfor i seg selv som stabiliserende ballast og behovet for tunnellel faller derfor bort. Samtidig vil det være behov for å beholde mest mulig statisk oppdrift(skrogets egen oppdrift og ikke som følge av fart gjennom vannet) for at båten ikke skal sette seg for lavt på hekken både under stilleligge, lav hastighet og akselerasjon. Vannballasttunnelen "stjeler" ca 150 kg oppdrift når den er fylt med vann. Dette virker naturlig nok positivt på stabilitetten ettersom kiloene ligger helt i bunn, men for innenbordsversjonen vil det altså føre til at båten blir tung som følge av 150 kg ekstra ballast, og derfor liggende unødvendig lavt i vannet ved stilleligge og på lav hastighet(Under ca. 6 knop)