Fortøye seilbåt med bunnlodd

[Kernel8008]

Hei. Jeg er rykende fersk i faget, og skal lage til en permanent fortøyning for en 4,7 tonns seilbåt på 32 fot. Den skal ligge innenfor en molo, så det blir ikke så altfor værhardt der. Jeg har tenkt på følgende fremgangsmåte:

 

Jeg støper til 4 stk. betonglodd a 250 kg (ca) og senker de ned litt på siden av båtens fire hjørner. Trekker en dertil egnet silkeline (16mm) fra hver av de fire loddene og opp til hver sin bøye. Bøyene har to øyer, en for feste til lodd og båt og en for å gjøre de lettere å fiske opp. Dernest trekker jeg en tilsvarende silkeline med demping fra bøye og til båtens kryssholt. Linene vil da ideelt sett stå med 45 graders vinkel på hvert av båtens fire hjørner i ett tenkt kvadrat.

 

Høres dette ut som en fornuftig fremgangsmåte? Jeg har lagt ved ett bilde som jeg rabblet ned i hui og hast for å illustrere.

 

 

[SRA]

hvordan skal du komme deg oppi båten?

 

Mye tau i sjøen når du skal gå inntil/imellom og da lett for å få dem i propell. Legg en eller to bak og knytt baugen mot land

[Careka]

Kan du ikke feste deg i moloen i stedet, da ville alt vært mye lettere.

og du vil kun trenge 1 feste ute i sjøen.

[Kernel8008]

Her kom det jo svar før jeg rakk å snu meg rundt  Jeg legger en leider

ut til båten. Moloen består av mindre stein og er ikke nødvendigvis så godt egnet

til feste med mindre jeg støper til ett feste av betong.

 

Når det gjelder linene så flyter de, regner med at avstanden ned til propellen

er såpass at de ikke setter seg fast, men det er jo ett godt poeng.

Redigert 21.Februar.2008 av Kernel8008 (see edit history)

[OT-flyktning]

Bare vekten av loddene (250kg) høres veldig lite ut. Greit nok at du har 4 stykker, men du kan vedde på at båten velger seg bare et av dem og flytter det. Ved neste vindskift begynner den å flytte på et annet lodd

[Kernel8008]

Hva hvis jeg kjører armeringsjern gjennom loddene, slik at de setter seg fast i bunnen? Så kan jeg jo eventuelt prøve å støpe to fester mellom steinene i moloen på styrbord side. Var bare så usikker på hvordan jeg kan vite at

festene holder.

[Kernel8008]

Hvor mye vekt ville du gått for trikola? 10% av båtens vekt på hvert enkelt lodd? ville du hatt dempere både mellom bøye/lodd og bøye/båt? Eller holder det med demper mellom bøye/båt? 

[OT-flyktning]

Sorry, er nokså skeptisk til opplegget. Er de 250kg veiet på land? Da er det i vannet bare halvparten (en veeeel voksen manns egenvekt) og noen armeringsjern her og der gjør neppe forskjellen.

 

Hvorfor vil du bruke 4 lodd? For å holde båten mest mulig presis på plass?

[Coast]

Gratulerer som båtmann og velkommen ombord!

 

Jeg tror du lager deg både mye ergrelse og arbeid ved ikke å støpe deg et landfeste med en gang og heller lage ett eller to solide akterfester i sjøen.

[Kernel8008]

Takk Safrane. Tanken bak det å ha fire lodd var at båten skal ligge mest mulig i ro. Hvis jeg reviderer planene i henhold til det jeg har lest her inne kan jeg ha to fjellfester på styrbord side, to akter og hvertfall ett til lodd midt på babord side med en vekt på 1000 kg. Flyter den planen bedre?

[lippert]

Siden du må ta hensyn til flo og fjære vil du fort få et problem med å holde båten borte fra moloen ved fjære. Da blir det god slakk på tauene.

 

Det er nok lettere for deg å få gode fester på land og en stor moring med bøye aktere. Tau akter ut til bøyen og tiilbake til land slik at kan trekke båten inn og ut.

 

 

PS! husk at 250 kg moring på land ikke har den samme vekten i vann.

[Coast]

Lippert sin løsning er kjempegod hvis det er problemer med flo og fjære. Spesielt på vestlandet er denne metoden mye brukt. Bruker du det 1000 kg store loddet ditt akter, så sitter båten trygt og det er enkelt å komme ombord ved å hale den nærmere moloen.

[Kernel8008]

Glimrende lippert. Jeg har tenkt på både det at moringen vil veie mindre i vann og problemet med lavvann. Vekten på moringen tok jeg utifra en tabell jeg fant og la til dobbel margin. Opprinnelig var det 500 kg på 6 tonn båt. Jeg fordelte så vekten utover fire lodd, og det var kanskje ikke så lurt. Nå reviderer jeg prosjektet til landfeste og en moring a 1000 kg, det må da være nok?

 

Hva tidevann anngår, så er dette i Rogaland og tidevannforskjellene er ikke så store som andre steder langs kysten, tenkte å bruke en bøye med god oppdrift som står under vann ved flo, slik at bare øyet i galvanisert stål er over vann. Er dette gangbart? Legger ved enda en Picasso tegning for å tegne og forklare.

 

Takk for alle innspill.

 

[index]

En 15-20 kg daumann i tillegg holder båten greit ute fra moloen, og gir litt fjæring i fortøyningen. Men plasser moringen et godt stykke lenger ut en hekken på båten, så tauene har litt å gå på ved flo/fjære!

[Kernel8008]

Ok. Hvis jeg forstått riktig bør jeg altså legge den med ett lodd og ett par fester på langs, slik lippert sa. Jeg har lest litt om bruken av daumann og trodde det hovedsaklig gjaldt når man 

skal ligge på svai?

 

Hvor langt bør tauet mellom bøye og lodd være?

 

[Kernel8008]

Her er en artikkel jeg fant:

 

http://www.maritimstart.com/moring.shtml

 

[Seiljåtten]

 

 

Du må ikke glemme at du skal fortøye i denne bøyen i all slags vær. Jeg ville plassert bøyen bak båten om mulig, slik som man vanligvis gjør. Denne bøyen sammen med 2 tau fremme som er rettet forover på kryss (som vanlig), vil gi deg den nødvendige styrke. Bruk heller tonnet bak, og støp noen fester i moloen. Så ville jeg laget til en lang stang med en kraftig krok i, som du kan hukke i bøyen når du passerer. Med fast lengde på dette tauet, er det bare til å holde et lite sig i båten, og løpe frem.

[Kernel8008]

Jeg tenkte å kjøpe en båtshake for å forenkle fortøyning http://www.clasohlson.no/Product/Product.aspx?id=28443438.

[Herman]

tenkte å bruke en bøye med god oppdrift som står under vann ved flo, slik at bare øyet i galvanisert stål er over vann. Er dette gangbart?

Kombinasjonen "god oppdrift" og "under vann" synes jeg ikke var så lurt. Da vil jo løfteevnen til bøya bidra til å redusere holdekraften til moringen. En bøyes løfteevne er ofte større enn du tror. Hvis meningen er å hindre pendling ved veldig lavt vann, ville jeg heller lagt moringen lenger unna båten.

[Kernel8008]

Du har vel rett i det Herman. Tanken bak hele prosjektet var egentlig bare å ta opp minst mulig plass i moloen og å unngå at mine liner setter seg fast i andre sine propeller, noe jeg er redd for at en lang line vil kunne gjøre i en såpass grunn havn. Derfor var planen å benytte meg av mange lodd/landfester, slik at båten lå mest mulig i ro.

[Seiljåtten]

Du har vel rett i det Herman. Tanken bak hele prosjektet var egentlig bare å ta opp minst mulig plass i moloen og å unngå at mine liner setter seg fast i andre sine propeller, noe jeg er redd for at en lang line vil kunne gjøre i en såpass grunn havn. Derfor var planen å benytte meg av mange lodd/landfester, slik at båten lå mest mulig i ro.

 

Men når du kommer inn, trenger du et enkelt system som gjør at du på sekunder kan sette fast båten, før du driver inn i moloen eller nabo båtene. Det bør også være et system som er dimmensjonert for en høst storm. Selv har jeg på hytta en moring laget av en tønne med stein og betong, som jeg antar veier ca 250 kg. For min 8 tonns seilbåt er det langt i fra nok, så der har jeg en jobb. Båten flytter seg litt i vinden. Har selv planer om å legge ut en kjempemoring slik at jeg tør forlate hytta over tid, mens båten ligger der. Ser da for meg en 1 tonns moring i baugen, og to bolter i fjell akterut. En slik løsning krever mer av moringen enn om du lå på svai, ettersom høst stormene tar skikkelig tak i skutesiden.

[index]

På den forrige båtplassen min var det et system med to lodd akterut, men uten bøyer! Fra loddene gikk det et kraftig synketau helt inn til landfestet, ogtil dette var det festet en fortøyningstamp på hver av disse for akterfortøyning. Disse ble forlenget med tynnere tau inn til land, slik at de ble lettere å få tak i ved fortøyning. I tillegg var det en daumann på hver hovedlinje som holdt båten ute fra kaien. Dette opplegget holdt båten veldig stødig på plassen sin, uten fare for at noen skulle kunne få tau i propellen da alt var synketau som lå på bunnen når det ikke var i bruk. Ulempen var at tampene akterut var litt tungvinte å få tak i når man skulle fortøye. I stille vær kunne man få tak i dem med en lang båtshake, men ellers var alternativet å plukke dem opp fra baugen og løfte dem bakover. Fungerte for så vidt greit nok, men jeg foretrekker helt klart flytebrygge som jeg ligger på nå...

[Poseidon]

Hei Kernel8008,

Velkommen i dette utmerkede forum!

Som du ser går det ikke lang tid mellom hver gang du får innspill og tilbakemeldinger på innleggene

Mye godt om fortøyning er sagt og skrevet av de andre, men jeg ser ikke at noen har vært inne på: hva med andre båter bak moloen?

Det virker som om du kan legge båten din den ene veien eller den andre, helt etter eget forgodtbefinnende; står du så fritt?

Hvordan har de andre båtene fortøyd? Tingen er jo at når vindpresset kommer vil alle båtene flytte seg i samme retning og hvis de ligger med høyst ulike fortøyningsarrangementer vil de flytte seg forskjellig - og dermed forandres avstanden mellom båtene nokså mye.

Du skriver at dette er i Rogaland, men du skal allikevel ikke undervurdere tidevannet; ihvertfall ikke når det kommer i kombinasjon med spring, lavtrykk og vind. Du vet selv at sjøen til sine tider tvinger servitørene på Dickens til å gå med gummistøvler Du bør nok regne med at forskjellen på lavvann og høyvann vil være minst 1 meter flere ganger i løpet av året og i følge tidevannsstatistikken må du regne med 1,5 meters forskjell . . .

 

De "loddrette" fortøyningsarrangementene dine bør du nok glemme hurtigst mulig for hvis loddene blir for lette vil disse flyttes rundt omkring og hvis loddene blir tunge nok til at båten ikke klarer å flytte dem så vil de gi ganske alvorlige påkjenninger på fortøyningsfestene hver gang båten forsøker å flytte dem

 

Å ha båten liggende et stykke ut fra land, og så bruke en gangway til og fra klinger heller ikke overbevisende. Gangwayen funker greit så lenge båten ligger fortøyd inn mot en kai, men du må omtrent ligge i Breiavatnet for at det skal være forsvarlig med en båt som er fortøyd i moring.

 

Det ble litt mye på en gang, men kjernen er: se litt på hva dine båtnaboer har gjort, spør dem hvilke erfaringer de har gjort seg. De er nemlig minst like interessert som deg i at din båt blir liggende på sin plass når detblåser opp fra NV, SV, SØ, eller hva som måtte være mest utsatt der du skal ligge.

 

Uansett: Lykke til som båteier, Ryfylke er toppen når det gjelder båtliv!!!!

[Jå9]

Ville nok brukt bare en ile, samt feste i land (2) for å gjøre det enklest mulig å kaste loss/fortøye.

Mener at vekten på ilen er altfor liten.

Anbefalt til en båt med totalvekt på ca. 1 tonn er vel minst 300 kg., men en må også ta i betraktning oppdriften til materialet som er brukt.

 

For å ta min båt (daycruiser/walkaround med kalesje på totalt 1 tonn) som eksempel så har jeg nå 3 stk. 65 liters murerpøser fylt med betong.

Ilene veier ca. 120 kg. hver seg vil jeg tippe.

Brukte opprinnelig 2, men dette var for lite når det blåste som verst (Karmøy) og førte til at båten sakte, men sikkert nærmet seg brygga.

Betong får også en betydelig oppdrift i vann - det merket jeg tydelig når ilene skulle ut.

 

Har båten stort vindfang vil det selvfølgelig ikke gjøre saken bedre.

 

Lengden på tau på landside og mot bøya må bare tilpasses etterhvert slik at det går an å komme ombord uansett vannstand og at båten samtidig ligger trygt fra land.

 

Har laget en liten tamp på ca. 1 meter med karabinkrok i den ene enden og løkke i den andre.

Karabinkroken fester jeg i løkkene til tauet på bøyesiden og gjør det lettere å få ting og personer ombord.

Det blir lettere under fortøyning også da jeg bare griper løkka til denne som da henger rundt toppen på bøya og fester den i et kryssholt bak.

Deretter går jeg forover mens båten glir sakte mot brygga. P.g.a. den ekstra lengden er det ingen problem å få tak i tauet på brygga.

Vind kan vanskeliggjøre ting litt for denne kommer ofte sideveis der båten min ligger og fart og avdrift må da beregnes nøye.

Redigert 22.Februar.2008 av Jå9 (see edit history)

[Krimart]

Hei,

 

Det du trenger er en skikkelig moring, med en bøye. Hvis du allerede har de fire loddene blir til sammen en ypperlig moring. Legg moringen ca. 25 - 30 m. fra brygga. Fest ca. 5 m. kjetting i denne og så et tau til bøya, helst polyamid el.l. mp ihverfall tau som synker. 16 mm. høres litt snaut ut, jeg ville ha valgt minst 20 mm Se her: http://www.maritimstart.com/moring.shtml

 

Når denne er lagt ut kan du gjerne feste en trinse i bøya og så ha et tau som festes i brygga, ut til bøya, gjennom trinsa og tilbak etil båten. Med en elle rflere fortøyninger mellom brygge og båt kan du så ved behov dra båten ut fra brygga.

 

 

 

 

 

.