Værmelding som ikke holder stikk

[Lanber]

Vi seilte til Lillesand lørdags formiddag.

Hadde fulgt med på værmelding og kommet til vi måtte dra avgårde ca 12 før vinden skulle dø ut, vi skulle tross alt seile!

Brukte både www.yr.no og www.storm.no

 

Joda, nå skal dere høre.

Gikk ut av havna i Grimstad, vurderte å sette et rev i storseilet men droppet det, hadde genoaen ca 70% ute. 4 m/s er er ikke noe å være redd for. Det revet skulle jeg ønske jeg hadde satt litt senere. Vi gjorde over 7 knop ut Grosefjorden, da med storseil jeg slapp mestparten av vinden ut av for ikke å krenge for mye. Kona og lille jr på 5 mnd har ikke seilt før og min erfaring med seil er 2,5 ettermiddager. Vinden lå mellom 5-8 m/s og litt til i kastene.

Hva lærte jeg? Stol aldri på værmeldingen! Vinden kom i en annen retning enn varslet og den løyet ikke.

 

Retur idag gikk for motor, det var vind rett imot og kryssing sto ikke øverst på lista når vi skulle til Grimstad før jr våknet igjen.

For å skryte litt så la vi perfekt til i plassen, 4 m/s vind i sida kan spille noen puss men vi traff perfekt. Rett inn og huket på fortøyning. Båten styrer nesten bedre på bakk enn forover! Verre er det med baugen og avdrift i vinden.

[Krimart]

Som nevnt i tidligere tråd praktiserer DNMI at værvarsler i helgene kun oppdateres med dato, på nettet ikke varselet. Et varsel på lørdag formiddag datert lørdag er altså EGENTLIG fra fredag. Skjønner ikke at de tør.

[roaldbj]

For å lære litt: Sjekket du også opp http://ocean.dmi.dk/anim/index.php i forkant? Jeg synes alltid at vindmodellen til DMI er brukbar (velg "vind" og "Danmark")?

[Sydvesten]

yr.no skal oppdatere varslene sine 2 ganger i døgnet også i hlegene og jeg selv sett at varlet har endret seg i løpet av helgen... så noe hender da der i allefall... og det er DNMI som utfører dette etter hva jeg har lest..

 

Jeg har ikke ført noen statistikk men synes i grunnen varslene fra yr.no er rimelig gode for det området jeg sjekker i allelfall.. For legere seilas så burkes det jeg kjenner til av varsler, som http://ocean.dmi.dk/anim/index.php og Ugrib... er det samsvar så føler jeg meg rimelig trygg, er det ikke så antar jeg det "værste"

[-Matros-]

Sjekket du værmeldingen rett før du gikk?

 

For det kan jo endre seg etter noen timer....

[Allan E]

Er veldig enig med om at værmeldinga er alt for dårlig. En gjeng med tullebukker som søren ikke kan fortelle hva slags vær det blir i morgen. Hvordan kan de være så freidige at de prøver seg på et langtidsvarsel. Utstyr for millioner har de, men hjelper det. "Nei" Vanskelig og ustadig vær sier de, men så meld det da for rakkern.

[Krimart]

yr.no skal oppdatere varslene sine 2 ganger i døgnet også i hlegene

I så fall er det bra. I fjør sendte jeg en klage til DNMI for at de totalt manglet varsel av stormen som kom midt i Januar. DNMI meldte skiftende bris, mens SMHI meldte orkan i farvannet rundt Hvaler/Koster. SMHI hadde rett. Svaret jeg fikk (Fra Kristen Gislefoss) var at varslet på lørdag egentlig var fra fredag men med oppdatert dato (ikke varsel). Jeg sendte spørsmål om de forsetter denne praksisen på yr men fikk ikke noe skikkelig svar.

[Lanber]

Når jeg sjekket været fredags kveld var meldingen 5 m/s minkende rundt kl 12. Lørdags morgen, 2 timer før avreise var meldingen 8 m/s kl 10, minkende til nesten ingenting kl 13 for så å skifte fra sørvest til østlig. Derfor dro jeg opp hele storseilet. Måtte holde det bare rundt vinsjen klar til å slippe ut i kastene, det gikk jaggu fort nok alikevel.

 

Vinden var vitterlig nordvest med styrke 5-8 m/s (i kast helt oppe i 10+ m/s).

Ingen skjede skadd, så jeg får heller ta lærdom av det. Neste gang jeg lurer på om det er lurt med et rev, ja da skal jeg vurdere 2.

 

En annen ting jeg fant var at vinkelen båten går opp i mot vinden med genoaen delvis utrullet er mindre enn når den er helt ute. Kom ikke høgere enn 50-55 grader.

[Barsk IV]

Under Færderseilasen i fjor brøt hundrevis av båter tidlig på lørdagsmorgenen etter vedvarende vindstille. Yr og Storm meldte ingen vind og i min båt var vi så dumme at vi stolte på det. Hva skjedde: litt fin seilvind kom et par timer etterpå og holdt seg ut dagen...

 

Men det pussigste, hvem meldte riktig? Danskene (DMI)...skjønn det den som vil!

 

 

Mvh.

 

Barsk II

[Jawik]

Til forsvar for YR så holdt meldingen i forbindelse med konvoistarten. Også da vi valgte å utsette starten. Men jeg måtte lese selve teksten for å få det korrekte resultat.

[Enzo]

En annen ting jeg fant var at vinkelen båten går opp i mot vinden med genoaen delvis utrullet er mindre enn når den er helt ute. Kom ikke høgere enn 50-55 grader.

 

Et lite tips bare.

Du gikk ut med fult storseil og revet genoa ?

Husk at det altid er lettere å reve en rullegenoa enn storseilet og det er vel storseilet du bør reve først for å få rett balanse i båten som jo er moderne med stort storseil.

Jeg ville tatt et rev i storseilet sammen med full genoa og heller revet genoaen om det ble for mye vind.

 

Hos oss så rever vi ikke noe om det ikke er rundt 10sek.m , da tar vi ett rev i storseilet , blåser det 13-14 eller mer så rever vi genoaen og evnt tar enda ett rev i storseilet.

Nå tåler muligens vår båt litt mer seil enn din men vi har også moderne oppsett der storseilet er opp mot like stort som genuaen og ikke av det gamle oppsettet der genaoen er enorm i forhold til storseilet. (der rever man ofte genuaen før storseilet)

[Mulligan]

vi har også moderne oppsett der storseilet er opp mot like stort som genuaen og ikke av det gamle oppsettet der genaoen er enorm i forhold til storseilet.

 

Nei, nei, nei Enzo.

Båten min har 30 kvm. storseil og 30 kvm. genoa.

Og den er ikke moderne.

En Bavariaeier her har karakterisert den som utrangert.

 

Nok om det.

Det er vanligvis god latin å reve storseilet godt ned før man begynner å reve genoaen. Nå er jo heller ikke rulleforseil noen revemekanisme som sådan. Kun en måte å berge seilet på. Skal man minske seilareal forut med beholdt effektivitet så må det byttes til et mindre forseil.

En annen ting som er god latin er det gamle ordet om at dersom man lurer på om man skal reve, så skal man det. Lurer man på om to rev er rett, så tar man to rev.

Jeg praktiserer det slik at dersom det blir for heftig med to rev, løygangen i borde og genoaen på den yttre skinna, så begynner jeg å rulle inn.

Men det er bare slik jeg gjør det.

[Anders Panders]

Jeg har gjort noen dyre erfaringer når det gjelder vindvarsel og de norske værtjenesten. Hadde en sak med Storm Weather Centre i fjor vår ang dette og fikk litt forklaring på hvordan de vurderer og varsler vind:

 

Her er mailkorrespondansen:

 

 

 

 

Hei,

 

Det er snart pinse, mange skal ut i båt for første gang denne sesongen og jeg lurer på hvorfor værmeldingen er så sprikende. Vedlagt følger et eksempel der værmeldingen på Dagbladet viser 7 m/s på jomfruland kl 16.00, mens observasjoner på samme tid viser 12 m/s. Det betyr at jeg kan komme opp i liten kuling, mens varslingen sier laber bris - og det er stor forskjell når jeg vil ut i seilbåten min.

 

Samtidig sier småbåtvarselet fra met.no frisk bris.

 

 

- anders

 

 

---

 

 

Hei,

 

Jeg forstår at du synes det er misvisende. Problemet er at i datamodellene vinden er ofte underestimert på grunn av forhøyet friksjon i modellen. På VG sine sider står det en advarsel om akkurat dette. Jeg har gitt beskjed videre at en slik melding burde være med på værsiden.

 

Det er også problem med at været er ekstremt kaotisk og vindforholdene kan forandre seg svært raskt. Vind observasjoner er 10 minutt middel vind hastighet. Det er godt mulig at en halv time tidligere eller etter var det faktisk 7 m/s. Klokkeslett må være med i en værmelding, men dette er på ingen måte en eksakt tid. Klokkeslett i en værmelding gir en antydning på når værforholdene kan forandre seg.

 

Jeg vil gjerne undersøke ditt tilfelle litt mer hvis du vil, og gi deg en ordentlig forklaring på hva som skjedde den dagen hvis du sende meg datoen på den dagen du snakket om. Ellers, nå det gjelder pinse, husk at vind kan ofte være underestimert i værmeldinger som bestå av rå modelldata (som alle internet tjenester). For det beste varslet mulig, enten ring meteologene direkte hos oss eller met.no. Nummeret til metdesken i Storm er 820 95 040, men det koster nesten 26,- per minutt (det samme gjelder met.no sin tjeneste).

 

- storm

[Anders Panders]

Forøvrig er jeg ganske fornøyd med småbåtvarselet til met.no, de varsler ganske bra og oppdaterer hver 4. time - også med observasjoner. Jeg har opera mini på mobiltelefonen og sjekker jevnlig denne siden når jeg er på sjøen.

 

http://retro.met.no/kyst_og_hav/batvar.html

Redigert 7.April.2008 av Anders Panders (see edit history)

[Sydvesten]

Sakset dette fra yr.no som jeg regner med alle som bruker stedet har satt seg grunnleggende inn i... og jeg formoder selvsagt at alle tar dette med i sine kalkulasjoner om været som kommer. Det letteste er jo å kritisere meterologene med slike saklige kommentarer "En gjeng med tullebukker..... " Slike kommentarer vitner om mangel på kunnskap om modellering med mange parametere som værvarling er... Etterpåklokapen er det mange som beherkser...

 

Jeg må si at jeg aldri har sett så bra værmelding som de klarer å levere i dag og jeg er kjempe fornøyd med værmeldingen som blir levert fra yr.no (DNMI) og dmi.dk og via ugrib.... De som ikke finner gratistjenseten god nok står jo helt fritt til å abbonere på værtjenset fra storm eller dnmi...

 

 

Det lønner seg å lese Slik forstår du varslene på yr.no før du leser denne artikkelen, og Slik lager vi varslene på yr.no etterpå.

 

Vindretning og vindstyrke er avhengige av svært lokale forhold. De meteorologiske modellene som ligger til grunn for varslene på yr.no vil i en del situasjoner gi for lave vindstyrker og gal vindretning.

 

Derfor blir det forskjeller

Hovedgrunnen til dette problemet er at modellene må ha en forenklet beskrivelse; både av terrenget og av fjorder og innsjøer. Dermed vil ikke modellene beskrive vindforholdene godt nok der terrenget forårsaker en svært lokal styring av vinden .

 

Et annet resultat av at regnemodellene krever en forenklet beskrivelse, er at vinden "bremses" alt for mye i komplisert terreng. Med andre ord: I symbolvarslene på yr, som stammer fra regnemodellen, vil vinden til tider være feil varslet.

 

Hva kan jeg stole på?

- Vi anbefaler alle å lese meteorologens tekstvarsel i tillegg til å se på de grafiske varslene, sier informasjonsdirektør Heidi Lippestad på Meteorologisk institutt. Ofte vil meteorologen vite når modellenes vindvarsler ikke er gode, og da vil hun korrigere for dette i sitt varsel.

 

Dermed er vi i og for seg tilbake til problematikken med laber bris og stiv kuling. Men nå vet publikum at symbolvarselet er generert av en maskin (slik må det være hvis man skal gi et værvarsel for rundt 700 000 steder i Norge), mens det skrevne tekstvarselet er utført av en meteorolog. Hvis symbolet sier laber bris og meteorologen sier sterk kuling, bør man stole på meteorologens tekstvarsel.

 

Forskjell på sted og fylke

Det vil alltid være noe avvik mellom det skrevne varselet og symbolvarselet. Årsaken er åpenbar: Ber du om et varsel for Tana Bru, får du et varsel beregnet nettopp for dette punktet.

 

Meteorologens varsel dreier seg imidlertid om hele Finnmark fylke, og dermed kan avvik oppstå. For store fylker, som for eksempel nettopp Finnmark, vil dette særskilt kunne gjøre seg gjeldene. Men det er altså vinden man generelt skal være oppmerksom på.

 

Taler med to tunger?

På yr.no har vi gjort et valg om å legge ut alle data vi har tilgjengelige, og vi legger ut meteorologens tolkning av dem (det skrevne tekstvarselet). På denne måten vil det kunne oppstå sprik, men alternativet er å gå tilbake til de fylkesvise varslene, eventuelt kombinert med varsler for enkelte, utvalgte steder eller store byer.

 

Slik var det tidligere på met.no, før yr.no ble laget. Den gangen publiserte vi varsler for svært få steder, men til gjengjeld var disse varslene mer korrekte i enkelte tilfeller.

 

- Vi kan sikkert bli bedre til å veilede folk i hvordan de skal bruke varslene, sier informasjonsdirektør Heidi Lippestad, men vi tror det er riktig å tilgjengeliggjøre de beste og ferskeste data vi har. Dessuten jobber vi hele tiden for å få forbedre både dataene, regnemodellene og måten vi presenterer dataene på.

 

(Meteorologisk institutt)

[Øya]

Vi tar av og til en tur til Danmark om sommeren. 4-5 småbåter som krysser skagerak. Da er vi avhengig av skikkelig varsel. For oss er det alltid DMI som gjelder. Stort sett har de rett.