Si meg....

[Motordoktoren]

Da jeg gikk på NTH, het det en propeller, propelleren, flere propellere, alle propellerene i forelesnigslitteratur og i rapporter. Blandt de første professorene der (fra 1910) var det mange tyskere på maskinavdelingen (som omfattet både maskinavdelingen - Maskin A - og den senere skipsavdelingen - Maskin B). På tysk heter det fortsatt ein Propeller. Kanskje det er der det kommer fra. Skipsingeniørene har tross alt brukt det ordet en tid.

 

Men i dag skriver de unge ingeniørene en propell osv. med tilpasset norsk form. At dagens bokmålsordliste har denne form, synes jeg er greit, og jeg bruker den, men det behøver ikke å bety at det er den eneste saliggjørende. Har noen slått opp ordet i Norsk Riksmålsordbok? Den er betydelig mer omfattende enn bokmålsordlisten og inneholder en god del ord som ikke finnes i sistnevnte. Spørsmålet er vel ikke hva det heter, men hva heter det hvor? Man bør si hvilket språk man refererer til før man stiller et spørsmål om hvordan et ord skal skrives: Bokmål, riksmål eller nynorsk?

[Motordoktoren]

Jeg tror det skyldes at hester forbindes med noe bondsk i likhet med ryggsekker.

Jeg kjenner til et tilfelle der det skulle tas ut et nybygg i Japan, japsene kjente tydeligvis ikke til norske sjøfolks tradisjoner, og ga båten et maleri med en hest på i gave. Skipperen nekta plent å ta ut båten før firbeiningen var fjerna.

Denne historien minner meg om noe jeg opplevde i 1959. Jeg var enemaskinist på en passasjerbåt som traffikerte på Trondheimsfjorden. En søndag hadde jeg vært på Leangen travbane og nevnte det da jeg kom ombord. To uker senere brente et veivlager. Da kom det fra bestmannen: "Der kain du sjå kolles de' går med alt de' hestpratet dett!"

[Bitteliten]

Jeg har hatt gleden av å observere en hel MTB skvadron som høytidlig senket en ryggsekk som kom ombord med en som ikke visste bedre.  Den ble ikke skutt i filler - men senken med søkke oppi mens båtene lå bi. Erfaringene etter dette var at det neppe hadde innvirkning på antall uhell i skvardronen. De gikk på rett som det var

Lenge leve overtroen. Den gjør oss udødelige  

[M/Y Ellen Marie]

he he, ja det var møe rart i MTB-våpenet.  Sa du ordet "hest" ombord, vanket det banjer eller messebot, samt lite flatterende omtale.  Troppet du opp med ryggsekk eller paraply lå du nokså tynt an.   :lol:

...men hva kommer det av

[Marwin]

Ny skipper kom ombord i gamle "Arthur Stove" (Lorentzens Rederi). Under inspeksjon av mannskapsmessa gikk han berserk: Et innrammet bilde av en hest på en høyde, med vaiende man (Kittelsens tegning), ble revet av skottet og kastet over rekka!! Ordet "hest" var bannlyst på brua i skipperens nærvær. Det fortelles også et en samisk kokk med ryggsekk ble nektet adgang og sendt hjem igjen fra England, før han i det hele tatt fikk starte sin kariere ombord. (Likeledes var paraply og knickers uheldige gjenstander ombord.)

Ikke spør meg HVORFOR. Det bare VAR slik

Men skipperen var ellers GREI han. Seilte sammen med han i 2 år.

[bliss X]

Vikingene hadde da hester ombord eller  

[M/Y Ellen Marie]

Vikingene hadde da hester ombord eller  

He he joa', men det gikk jo ikke så bra med dem, etterhvert.  Ingen igjen av dem idag ihverfall  Ikke fikk de æren av å ha oppdaga vinland heller  

 

...men hestekrefter er greit å snakke om  forstå det den som kan

[Marwin]

...men hestekrefter er greit å snakke om  forstå det den som kan

Tja, men kanskje det er derfor noen ivrer for å oppgi kW istedet for Hk.....

[Motordoktoren]

På 1700-tallet ble vannet i Skottlands kullgruver løftet til overflaten ved hjelp av dampkjeler som ble fylt med damp og hvor det ble sugd inn vann når dampen fikk kondensere. Så ble vannet presset oppover til neste kjel i gruvesjakten som en flytende stafettpinne når det ble fyrt under den første kjelen osv. Gruveingeniøren James Watt kjente dette prinsippet og fikk ideen å koble en slik kjel til dampmaskinen som smeden Newcomen hadde bygd, men ikke vært smart nok til å få enerettigheter til å produsere. Kjelen gjorde at dampen som kom ut fra maskinen, ble kondensert og det skapte vakuum. Derved var kondenseren oppfunnet og virkningsgraden på dampmaskinen mangedoblet! Det er denne koblingen mellom maskin og kondenser som har gjort at Watt har fått æren av å ha oppfunnet dampmaskinen. Men i de senere år har engelskmennene tatt Newcomen frem fra glemselen og gitt ham den æren han fortjener. Gjett om Newcomen gleder seg nå over to hundre år senere!

 

Watts salgsvilkår for dampmaskinen var at inntil maskinen var betalt, skulle kunden betale 1/3 av verdien på spart kullforbruk i forhold til forbruket på den gamle maskinen. Omsetningen gikk strålende. Ingen besparelse - ingen betaling – og det ga Watt et problem. Kundene kjøpte mye større maskiner enn de hadde før, og da var det ikke alltid det ble kullbesparelse. Watt fikk derved behov for å måle effekten på maskinene. Hans maskinist fant opp et apparat som registrerte trykkforløpet i sylinderen som funksjon av veivvinkel. Apparatet ble kalt indikator (og Watt har fått æren for det). Så lagde Watt en definisjon på effekt.

 

Deretter veide Watt hvor mye kull ponniene dro opp fra gruvene i løpet av et minutt. Han multipliserte vekten med løftet høyde, og kom til at det ble omkring 22 000 foot x pound. Så la han til 50% som han mente var det en hest kunne klare. One horsepower var født, og ble altså definert til 33 000 footpounds per minutt.

 

Den gløgge leser kan nå regne ut hva dette tilsvarer i kpm/s, som er betegnelsen det metriske systemet anvender. En hestekraft er 75 kpm/s. Dyret skal altså løfte 75 kg en meter per sekund. (Her vil kranglefanter ha et poeng hvis de påpeker at 1 kg ikke er 1 kp, og at øket skal forflytte seg 1 meter per sekund samtidig som det trekker med en kraft på 1 kp).

 

Hvis du skal delta i bilrace, er det en fordel å ha horsepower (hp) i stedet for metrisk hestekrefter (hk) under panseret, for omregningen fra fotpund/min til kpm/s viser at den engelske hestekraft er ca. 1,4% større enn den metriske.

 

Dette, samt noen forferdelige omregningsfaktorer mellom hestekrefter, kalorier, Btu (British Termal Unit), osv. gjorde at vi fikk det internasjonale målesystemet SI. Der heter det som kjent W. Det er fortsatt James Watt som hedres. Konklusjon: 0,986 hp = 1 hk = 735 W = 270 000 kpm = 2509 Btu = 632,63 kcal, men bare W er med i SI. God middag!

[Gunga Din]

På 1700-tallet ble vannet i Skottlands kullgruver løftet til overflaten ved hjelp av dampkjeler.......................

Intressant                takk Motordoktorn'

[Walter_S]

.......Deretter veide Watt hvor mye kull ponniene dro opp fra gruvene i løpet av et minutt. ............ En hestekraft er 75 kpm/s. Dyret skal altså løfte 75 kg en meter per sekund. (Her vil kranglefanter ha et poeng hvis de påpeker at 1 kg ikke er 1 kp, og at øket skal forflytte seg 1 meter per sekund samtidig som det trekker med en kraft på 1 kp).

.......Dette, samt noen forferdelige omregningsfaktorer mellom hestekrefter, kalorier, Btu (British Termal Unit), osv. gjorde at vi fikk det internasjonale målesystemet SI. Der heter det som kjent W. Det er fortsatt James Watt som hedres. Konklusjon: 0,986 hp = 1 hk = 735 W = 270 000 kpm = 2509 Btu = 632,63 kcal, men bare W er med i SI. God middag!

Dette var meget informativ lesning! Takk Motordoktoren!

Som i motsetning til selve tittelen på tråden!  "Si meg...." sier meg ingenting! Skulle ønske at baatplassens medlemmer kunne lære seg å lage litt mere informative titler...... slik at man vet hva som diskuteres her.

No hard feelings, Ellen Marie, denne tråden er interessant lesning,   men tittelen "stinker"  

[Motordoktoren]

Skulle ønske at baatplassens medlemmer kunne lære seg å lage litt mere informative titler...... slik at man vet hva som diskuteres her.

Enig, Walter. Her har vi startet med haligatt, gått via stemjern og propell og kommet til Ellen Maries hk. Fortsatt er tittelen "dekkende" for innholdet i tråden. Jeg pleier å si til mine studenter: Sett overskrift (mentalt eller virkelig) på hvert avsnitt og påse at det som står i avsnittet har med overskriften å gjøre! Hvis du ikke vil ha tittelen der, kan du ta den bort etterpå.

 

Det var forøvrig hyggelig å se at innholdet i mitt innlegg interesserte noen. Jeg leser mye om teknikkens historie og har derved samlet en del kunnskap om utviklingen fra varnluftmotoren til kruttmotoren (!), dampmaskinen og frem til forbrenningsmotoren. Sistnevnte er "the end of the beginning", men si meg, er det også "the beginning of the end", slik at vi får hydrogen og forbrenningscelle i fremtiden?

[Gunga Din]

. Sistnevnte er "the end of the beginning", men si meg, er det også "the beginning of the end", slik at vi får hydrogen og forbrenningscelle i fremtiden?

............slik at vi går tilbaks till vindkraft..

[M/Y Ellen Marie]

Artig og lærerikt innlegg, Motordoktoren

Lærte mer av innlegget ditt, enn jeg klarte å få med meg om emnet på skolebenken (...... men hadde jeg dengang koplet dette til båtmotoerer, så hadde det kanskje glidd litt lettere inn dengangen også.  )

 

 

...og forøvrig synes jeg tittelen passer ganske bra, jeg

[Kaisa2]

Min BIBEL: Haandbog i praktisk sømansskab av Jens Kusk Jensen (1901) omtaler ikke halgatt men Klyds. (Mooringspipes, Hawsepipes, Hawseholes, Klüsen, Ankerklüsen, Vertauungsklüsen) er jærnforede Aabninger, gjennom hvilke Ankerkæder og Fortøjninger vises...

Spygatt (Schupperholes, Speigatten): Aabninger i hvilke det indsættes Metalrør, der tjener til Afløb for vandet fra dækket.

Jens var en klok mann...

[Herman]

... og siden vi diskuterer "vanskelige" ord. Hvorfor går alle rundt og snakker om eksosMANIFOIL? Det riktige ordet er da vitterlig manifold, både på norsk og engelsk. Et klassisk eksempel på at en løgn som fortelles mange nok ganger blir en sannhet.  

[Mini]

Tidligere i tråden er ordet/dyret hest diskutert. Ordet skal ikke nevnes ombord i en båt, der heter det trekkdyr. Forklaring: DET BARE ER SLIK!!!!!!!!!!!

[Nils]

slik at vi får hydrogen og forbrenningscelle i fremtiden?

Kanskje ikkje så langt inn i framtida heller.  Eg fekk siste nummer av PC-world for eit par dagar sidan, der Fujitsu viste fram bærbar pc med brenselscelle.  Prototypen gjekk på sprit.  Då kan ein berre gje pc-en ein dram om morgonen og arbeida heile dagen utan tanke for lading.  Eg gler meg til denne teknologien blir billeg, då vil straummangelen i seglbåtar vera historie, du må bare passa på å kjøpa inn nok sprit.

[Motordoktoren]

Kjøpe sprit gjør vi vel allerede, men vi kan jo helle den på brenselcellene (alkoholmisbruk?) når de kommer for fullt. Vi får kanskje et faremoment til ombord: Arbeidstemperaturen på brenselcellene som monteres i biler for tiden, er over 300 grader. Det krever god isolasjon.

 

Ellers kan jo strøm fra atomkraft brukes til å produsere hydrogen gjennom spalting av vann. og så bruke hydrogenet som brennstoff. Solenergi er også noe som kan bli mer effektiv enn i dag. Allerede nå er dagens solpaneler over 100 ganger mer effektive enn de først som SINTEF testet.

[Marwin]

Her er et hull i MIN referanseramme: Hva er en brendselscelle?? Forklaring dr. Motor, forklaring

[Lotus]

Klikk her

[adjos]

Motordokteren

 

Ellers kan jo strøm fra atomkraft brukes til å produsere hydrogen gjennom spalting av vann. og så bruke hydrogenet som brennstoff. Solenergi er også noe som kan bli mer effektiv enn i dag.

Interessante saker, men hvorfor vil du produsere strøm fra atomkraftverk? Norsk Hydro har et prøveprosjekt på Utsira hvor 2 vindmøller produserer strøm til øyas hustander og hvor overskuddstrømmen brukes til å produsere hydrogen. Ved vindstille, når vindmøllene står, brukes hydrogenet som drivstoff/energikilde til en brenselcellegenerator som da leverer strøm til befolkningen.

Virkelig grønn energi, hva

 

http://www.hydro.com/no/press_room/news/ar...a_no.html[/url]

 

Hvis forsøk med denne teknologien fører fram vil framtiden for småbåtfolket  kunne se slik ut siden vi alle seiler på verdens største drivstofftank - nemlig havet - og en vesentlig del av vann er hydrogen - det er som Motordokteren sier - det må bare spaltes dvs. hydrogenet må utskilles fra vannet.

 

Fra vindmølle og/eller solpanel ombord produserer vi strøm. Strømmen brukes til å spalte vannet / produsere hydrogenet. Hydrogenet brukes som drivstoff til brenselcellen som leverer strøm til framdriftsmotoren (som jo er en el.motor) og så vips. Da er det bare matmangel ombord som tvinger oss til land. Bunkring er utgått på dato, ingen forurensning mer fra motoren og nesten lydløs motorgange.

 

 Gled dere barnebarn

[bliss X]

Klarer vindmøller og solcellepaneler i en liten båt å produsere nok energi til dette da?

Må da være mye enklere med seil eller ?

[adjos]

Må da være mye enklere med seil eller ?  

 

Ja, det er derfor jeg har seilbåt. Men en brenselcelle som produserer strømmen ombord trenger det ikke være så veldig lenge fram til. Noen foretrekker også motorbåt - muligens av fartpotensiale.

Men langt der fremme - hvilke produksjonsmetoder for fremstilling av hydrogen har vi da? - det er det som er vilt spennende. Bare synd at det etter all sansynlighet er etter min båttid.

[Motordoktoren]

Vi kan mate brenselcellene med hydrogen som utvinnes fra gassen de får opp fra hullene i Moder Jord, men når ikke hun kan melkes mer, må vi hente hydrogen fra andre kilder. Det er da havet er så kjekt å ha, men vi må ha strøm hvis det skal bli hydrogen av det.

 

Jeg tenkte nok på vindpropeller/turbiner (ikke vindmøller, for det er jo ingenting som males), men når våre etterkommere står uten olje, blir vel ikke energien fra rapsolje, vindkraft og andre kjente fornybare ressurser tilstrekkelig. Dessuten er jeg blant dem som synes vindturbinene forurenser visuelt. Jeg så hundrevis oppe på fjellkammene i Spania (av den moderne typen - ikke de Don Quijote sloss mot). Det var derfor jeg tenkte på atomkraft, men den er jo heller ikke uproblematisk. Hvem vil ta vare på restproduktene i noen titusen år? Æ like solkraft best æ. Den får vi servert i lang tid fremover, ja, faktisk helt frem til sola forvokser seg og kremerer våre etterkommere om ca. 5 milliarder år.

 

Brenselcelle, Marwin, kommer i senere utgave. Jeg må ha mer tid, for alt som er verd å gjøres, ...