Lading av batteri no.3

[johny puma]

Jeg har nettopp installert et ekstra batteri til en baug propell. Batteriet er plassert i baugen, nær thrusteren. Fra før har jeg et start og et forbruksbatteri koplet via en 1-2-both bryter. Hvordan bør jeg arrangere ladingen til dette tredje batteriet (til thrusteren) Har via Wave-kjeden fått vite at startbatteri helst ikke skal koples sammen med annet utstyr enn motor, siden motoren er elektronisk styrt, og ømfintlig for lav spenning på batteri (motor er en 200hk Mercruiser 2,8L). Noen som har tips her??

[Håp]

Sterling PSR

[roaldbj]

Er det noen som har erfaring med Sterlings Pro Split R? Jeg skal sluttmontere mitt opplegg i morgen og det er litt interessant å høre erfaring fra andre. Jeg tenker særlig på om spenningsfallet er så lavt som lovet (mindre enn 0.1 volt).

[Håp]

Det er vel ikke mange om har særlig erfaring med PSR ennå siden den er såpass ny. Monterte min i påsken, men har ikke sjekket spenningsfallet. Vet bare at jeg har 14,7-8 V på max, men det sørger jo PDAR for. Har så langt ikke målt forskjellen før og etter PSR.

Nå vet jeg heller ikke om andre skillerele som har tilsvarende PSR's egenskaper, men det skyldes vel mest at jeg er uopplyst.

[Håp]

Ble nysgjerrig og måtte måle. Resultatet er 0,0V spenningsfall. Nå skal det sies at batteriene er fulladet, så dynamoen ga ikke mer enn 7-8 A. Resultatet hadde kanskje vært annerledes med sultne batteri?

[Tjond]

Har vurdert noe slikt selv da jeg skal sette inn eget batteri på baugpropell.

Batteribank i dag er 2 x 115 Ah. Har et 90 Ah jeg tenkte å bruke til batteri for baugpropell. Vil dette kunne brukes mot eksisterende batteribank?

Har en "ordinær lader" 60Ah på en Ford 2715 maskin. Bør jeg investere i nytt batteri for formålet??

Og ikke minst, hvilket artikkelnr hos Becker er å anbefale? Virker som overkommelige priser hos Jørg Becker.

Har aldri opplevet problemer med strøm til nå, men ser jo at det tygger litt på batteriene etter at baugpropell ble innstallert.

[roaldbj]

Her er et skillerele av den typen jeg nå monterer: http://www.tbbecker.de/stprosplitstart_no.htm

Under er en figur som viser tap i ladespenningen for Sterlings rele sammenlignet med andre. Ganske imponerende.

 

 

[logget av]

En liten påminnelse.

 

Det er noen, kanskje flere enn vi tror som benytter seg av markedsføringstiltak som ikke alltid står i forhold til realitetene. Forståelig nok for ingen kan leve av å gi gratis rådgivning, og derfor benytter noen seg av å fortelle halve sannheten. Situasjonen er slik, at mange har problemer uten at man nødvendigvis finner ut hva problemet er, og derfor selger man en dyr komponent og forteller hvilke andre ting som må utbedres samtidig.

 

Typisk så lader en dynamo dårlig fordi temperaturen i motorrommet er for varmt, og den interne regulatoren magnetiserer dynamoen noe begrenset når temperaturen stiger. Dette er en nødvendighet, for ut fra motorprodusentens synspunkt så er det er bedre å levere dårlig ladning enn å håndtere reklamasjoner på oppbrente dynamoer fordi båtbyggeren ikke kunne jobben sin.

 

Det finnes enkle og bilige tiltak som løser det meste, men som da ingen forteller noe om for det gir ikke klingende mynt i kassen.

 

Skilledioder vs. Andre løsninger og spenningsfall.

 

Skilledioder av den gamle sorten har et spenningsfall som øker i forhold til hvor mye strøm som går i kretsen. Typisk er dette spenningsfallet 0,6 volt når det går lite strøm i kretsen og kanskje 1 volt når det går mye strøm i kretsen.

 

Hvis vi fjerner dette spenningsfallet når batteriet er i bulk, så sparer man kanskje 60 ampere x 1 volt som da blir 60 Watt.

Fjerner man spenningsfallet når strømmen er 10 ampere, så sparer man 10 Watt i et 12 volt anlegg.

 

Hensikten med å benytte dioder eller nyere diodeteknikk er primært å strømstyre ladningen av flere batteribanker uten at det flyter strøm mellom batteriene. Dette er jo en fordel, men løsningen er jo uansett ikke optimal. Ladning blir først optimal når alle batteribankene lades individuelt strømstyrt, spenningsstyrt og temperaturkompensert.

 

Det man da oppnår med å fjerne dette spenningsfallet hvis dette er så viktig for noen, er å fjerne halve problemet, for man sitter fremdeles igjen med å overlade startbatteriet når forbruksbanken absorberingslades. Man brukte med andre ord en god del kroner på å øke effekten i systemet bitte litt, kanskje til og med forsvinnende lite, og begrenset overladningen av startbatteriet noe, som for de fleste igjen ikke har noen som helst betydning.

 

Dessverre folkens, så lures vi med spekulativ markedsføring, og man hadde kanskje noen ganger hatt bedre gevinst av å fiske seg en torsk til middag enn å investere i noen av de løsningene man blir presentert. (Spesielt hvis man bevisst sammenligner konkurrerende produkter med egne løsninger feil).

 

Spenningsfall er uønsket, men jeg skulle likt å se diskusjonen mer i tråd med realitetene, og da må dessverre reklamen i diskusjonen bort for dette handler om noe så enkelt som teknikk.

NB! jeg har aldri klart å måle et spenningsfall på 0,6 volt i en Mastervolt Battery mate, så jeg lurer på hvorfor denne sammenligningen gjøres. Kanskje fordi .........?

[Joerg Becker]

Heisann og hilsen fra Tyskland.

Her er jeg ikke helt enig med deg.

Det man da oppnår med å fjerne dette spenningsfallet hvis dette er så viktig for noen, er å fjerne halve problemet, for man sitter fremdeles igjen med å overlade startbatteriet når forbruksbanken absorberingslades. Man brukte med andre ord en god del kroner på å øke effekten i systemet bitte litt, kanskje til og med forsvinnende lite, og begrenset overladningen av startbatteriet noe, som for de fleste igjen ikke har noen som helst betydning.

Men jeg antar du mener mulig overlading av enestående startbatterier ved bruk av skilledioder.

Ved bruk av et 0 Voltdrop relé blir derimot -alle- batterier koplet tilsammen ved ladingen, slik at det blir en spenningsevne.

Og akkurat pga. det blir overlading av enkeltstående batterier forhindret.

 

Og det du sier her

...(Spesielt hvis man bevisst sammenligner konkurrerende produkter med egne løsninger feil).....

 

Spenningsfall er uønsket, men jeg skulle likt å se diskusjonen mer i tråd med realitetene, og da må dessverre reklamen i diskusjonen bort for dette handler om noe så enkelt som teknikk.

NB! jeg har aldri klart å måle et spenningsfall på 0,6 volt i en Mastervolt Battery mate, så jeg lurer på hvorfor denne sammenligningen gjøres. Kanskje fordi .........?

Jeg tror at det er sånt som grafikken vises.

Ellers, og da kan jeg nesten vedde på, ville Mastervolt sikkert ha lagt inn noe klager allerede.

Ingen bedrift ville tilatte at slike informasjoner blir øffentliggjort hvis ikke det stemmer, siden man snakker om riktig store penger.

 

Ønsker en strålende helg.

 

Jørg

[Håp]

Ved bruk av et 0 Voltdrop relé blir derimot -alle- batterier koplet tilsammen ved ladingen, slik at det blir en spenningsevne.

Og akkurat pga. det blir overlading av enkeltstående batterier forhindret.

 

Vil det da si at man i realiteten kan betrakte alle batteriene som èn bank når et slikt relè er aktivt?

Har jo tidligere lest at ulike batterier i samme bank går greit...

 

En annen tanke- som jeg også mener å ha lest i en eller flere tråder her -; max lademottakelighet for åpne bly/syre-batterier er ca. 20A. Da vil det vel lønne seg å ha f.eks fire 60Ah batteri i stedet for 2 120Ah hvis man ønsker hurtigst mulig lading?

[princess32]

For å komme tilbake til det trådstarter spurte om, nemlig hvordan han skal lade batteriet til thrusteren som han har montert i baugen.

 

Da kommer jo dette så klart an på hvordan han har arrangert ladingen av forbruks og start batteriene. Sånn som jeg skjønner han har han skille diode mellom start batteriet og forbruksbatteriet. Jeg skjønner det derfor dit hen at ladeopplegget er slik at startbatteriet blir ladet opp før forbruksbatteriet.

 

Jeg ville derfor montert ladningen av thruster batteriet slik at dette ble ladet på lik linje med start batteriet, og deretter forbruksbatteriet. Det er vel tross alt bedre at motoren starter og at thrusteren kan gå enn at kjøkeskapet går??.

 

Når det gjelder nye geniale batteriladnings systemer som hevder 0 i spenningsfall er ikke dette mulig. Slike materialer er enda ikke tilgjengelige eller billige nok til å lansere.

 

Ja jeg er enig i at man skal være åpne for nye løsninger som kan gi mye bedre resultater enn dagens løsninger. Er man ikke det så kommer man jo ikke videre her i verden.

[roaldbj]

Poenget med anbefalingen trådstarter fikk om bruke Sterlings PSR er at en ladestrømsfordeler kan lade opp tre batteribanker uten at de deretter belaster hverandre når motoren stopper, se http://www.tbbecker.de/stprosplitstart_no.htm. PSR har senseledning til dynamoen som slår av ladestrømfordeleren når tenningsstrømmen slås av.

[Servicemannen]

Vedligsholdslader PSR batterier som er mer en 90% oppladet mens den kjorer full spenn inn paa tome? Eller er dette bare en enkel diodeskiller?

[logget av]

Vedligsholdslader PSR batterier som er mer en 90% oppladet mens den kjorer full spenn inn paa tome? Eller er dette bare en enkel diodeskiller?

Prosplit er så vidt jeg har skjønt flere parallellkoblede voltsensitive releer med en hysterese som kobler inn og ut batteriene avhengig av spenning fra kilden. Denne hysteresen hvor da lav volt måles stegvis tilbake i systemet kan ha både fordeler og ulemper.

Generelt så trenger ikke et trøsterbtteri montert foran så mye ladning, og man skal være litt reservert mot overladning. En "dårlig ladekrets" virker til åha en svært positiv effekt på mange slike installasjoner.

[Joerg Becker]

Vedligsholdslader PSR batterier som er mer en 90% oppladet mens den kjorer full spenn inn paa tome? Eller er dette bare en enkel diodeskiller?

PSR sjekker på spenningsforskjell mellom batteriene før den får lading.

De som har lavest lading får etterlading først.

Senere blir alle batterier koblet tilsammen som en batteribenk, så lenge det ikke finnes noe utlading / kraftig belastning / feil på et batteribenk.

 

Jørg

[Servicemannen]

Vis man har stor belastning paa forbruk blir start og andre banker ikke fullladet?

[Håp]

Du må vel ha et voldsomt forbruk og liten dynamo da? Ladingen går vel rimeligvis tregere når forbruket øker, men ALT ladeutstyret bør vel tilpasses det forbruksmønsteret man har?

[logget av]

Ellers, og da kan jeg nesten vedde på, ville Mastervolt sikkert ha lagt inn noe klager allerede.

Ingen bedrift ville tilatte at slike informasjoner blir øffentliggjort hvis ikke det stemmer, siden man snakker om riktig store penger.

Jørg

Jeg tror ikke de seriøse produsentene i markedet bryr seg så mye om produktene blir feil sammenlignet, for det forteller kanskje mer om den bedriften som gjør sammenligningen enn den som blir sammenlignet. Typisk så offentliggjøres slike sammenligninger av de som er svake i elektrisk design og som ikke har erfaring, for de skjønner ikke at behovene varierer.

 

 

Jeg har nettopp installert et ekstra batteri til en baug propell. Batteriet er plassert i baugen, nær thrusteren. Fra før har jeg et start og et forbruksbatteri koplet via en 1-2-both bryter. Hvordan bør jeg arrangere ladingen til dette tredje batteriet (til thrusteren) Har via Wave-kjeden fått vite at startbatteri helst ikke skal koples sammen med annet utstyr enn motor, siden motoren er elektronisk styrt, og ømfintlig for lav spenning på batteri (motor er en 200hk Mercruiser 2,8L). Noen som har tips her??

Det handler om design, installasjon og ikke minst prøving, og da skal det også være utført en risikoanalyse.

 

Når det gjelder ladning av et trøsterbatteri montert foran ved trøsteren så må man vurdere selve batteriinstallasjonen først. Man har da spesielt to forhold å ta hensyn til. Det første er hvis man benytter et batteri med flytende syre, så skal batteriet stå montert i et syrefast kar. Benytter man et Gel eller AGM batteri, så trenger man ikke syrefast kar, men uansett batteritype så skal batteriet monteres ventilert.

 

Det er også viktig at elektrisk utstyr som kan forårsake gnister ikke er montert i de samme omgivelsene som batteriene.

 

Deretter må man finne ut hvordan batterifabrikanten sier batteriet som velges skal lades. Batterifabrikantene oppgir som regel to forskjellige bruksområder for batteriet hvor da ladespenningen for eksempel skal være 14,4 volt i syklisk drift og 13,5-13,8 volt for UPS applikasjoner. (Batterifabrikanten oppgir også hvilken temperatur den oppgitte ladespenningen gjelder for, og ofte er dette en temperatur rundt 20 grader celsius).

 

Hvordan finner man ut hvordan batteriet bør lades?

 

Det første man må gjøre er å finne ut om et trøsterbatteri er et forbruksbatteri, et UPS batteri eller noe midt i mellom.

Vi skal nå se litt på hvordan man finner ut dette og tenker oss at en 4 Hk trøster skal forsynes med strøm fra et Sønnak Maxxima batteri på 55 ampere.

 

Trøsteren har et maksimalt strømforbruk på 250 ampere og brukes kanskje 5 sekunder 5 ganger på en time. 250 ampere x 5 sekunder x 5 ganger blir 1,74 Ah. Basert på dette regnestykket. (250x5x5/3600).

 

Dette betyr at batteriet kanskje tappes med 3,16% av den totale kapasiteten, noe som neppe kvalifiserer til å kalle denne batteribruken for syklisk drift.

Hvis man da skal lage et ladesystem for denne typen bruk så bør man sjekke hvilken spenning som vil passe best. Normalt er det beste valget for denne batteritypen 14 volt, og da blir det kanskje litt feil å bestrebe 0 volt spenningsfall i ladekretsen.

Selv et rørcellebatteri med svært godt lademottak tar ikke imot så mye strøm under slike forhold, og derfor er det ikke så viktig å fjerne et spenningsfall hvis dette skulle være 1 volt når det går 100 ampere i kretsen, for det vil man ikke oppleve med mindre man har en feil.

 

Hvis man skulle få en feil i kretsen, så ville det kanskje være en fordel å ha både en strømbegrensning og et spenningsfall for å beskytte de andre ladekretsene i båten.

 

Har man en regulator som leverer 14,4 volt eller høyere til de andre batteriene, så kan man til og med oppnå en fordel med montert en diode i kretsen og lage et spenningsfall.

Men så kommer det også an på hvordan man lader trøsterbatteriet når man ligger med landstrøm etc.

 

Man kan oppnå fordeler med overladning, men man vil få et vesentlig bedre resultat med korrekt ladning. Ofte så oppnår man best resultat med å sikre toppladning av et trøsterbatteri med en egen lader som drar opp syrevekten kontrollert, og som samtidig ikke gir for høy floatladning. Igjen må man derfor se på hva batterifabrikanten sier og bygge systemet rundt dette.

Det kan i tillegg svare seg å mosjonere et trøsterbatteri for å opprettholde egenskapene. Har man et egnet system med en egen landstrømlader, er det svært enkelt å gjøre dette vedlikeholdet.

[Per Harald]

Jeg føler vel at jeg må ytre en erfaring med Sterling Pro split R. Etter første helgen med fire batt. 1 start, 1 winsh/truster, og 2 til forbruk. gikk jeg tom for strøm på forbruk. Selvfølgelig dårlig opplegg i båten fra før, men poenget er at jeg tok kontakt med Joerg Becker og fikk kjøpt en Sterling Pro Split R, og monterte denne. Hatt denne i to helger nå, og kom akkurat hjem etter en langhelg uten tegn til strømmangel av noe slag. Varmer, kjøleboks, el toalett, lys mm. Sterling Pro Split R kan anbefales på det varmeste. Igjen takk for hjelpen Joerg.

Per Harald

[Joerg Becker]

Vis man har stor belastning paa forbruk blir start og andre banker ikke fullladet?

Klart det.

Man forhindrer bare stort overflow fra en batteribenk til andre batterier. (som f.eks. mens thrusteren slår inn, ellers ville den jo også suge fra andre kilder enn BT-batteriet)

Husk at alle batterier blir koblet tilsammen, -mens ladingen- , mens den blir koblet fra hverandre så sant det flytter strøm ut av en benk til andre batterier.

Dette forhindrer at batterier kan ulades i hverandre eller belastes tilkoblinger, som jo hadde vært tull.

 

Jeg holder på med fullstendig teknisk forklaring hva PSR alt kan, det blir flere egne websider med diagramm og funksjons bilder a lá "hva skjer hvis".

Grunnfunksjonene er jo enkelt forklart, men alle andre virkninger går ikke så fort.

Men akkurat disse er det som er også meget interessant.

 

Jørg

[Joerg Becker]

Jeg tror ikke de seriøse produsentene i markedet bryr seg så mye om produktene blir feil sammenlignet, for det forteller kanskje mer om den bedriften som gjør sammenligningen enn den som blir sammenlignet. Typisk så offentliggjøres slike sammenligninger av de som er svake i elektrisk design og som ikke har erfaring, for de skjønner ikke at behovene varierer.

Tja, vi begge to forhandler jo forskjellige merker, men det er det samme for meg.

Jeg tror nok mer at de såkalt "store" er bare mer ignorant, fordi de kan tilatte seg slik oppførelse.

Mastervolt reagerte jo heller ikke på offisiellt kritikk av testere som sa øffentlig at f.eks. effektbetegnelser av noen invertere fra Mastervolt og flere andre ikke er brukbare

siden testene skal utføres på samme nivå.

Det som ha kommet frem på denne saken er at f.eks. MV ikke ha angit permanent belastning, men maksimalt belastning i bare en period av 30 minutter.

Det samme problem ved testtemperaturer.

Jeg husker ikke alt detaljert, men så ble en 3500W inverter realistisk bare en som skulle betegnes med 2500W.

Og akkurat det er det som så mange gjør, fordi de kan siden det ikke finnes noe regelverk i Europa om betegnelser.

Vel, noen produsenter angir komplett alt etter A.B.Y.C.

Og da blir det ærlig, fordi det kan sammenliknes fornuftig.

 

Jørg

[Joerg Becker]

Og mange takk også til deg, Per Harald.

 

 

Jørg

[logget av]

Tja, vi begge to forhandler jo forskjellige merker, men det er det samme for meg.

Jørg

Tja. Man kan bli for merkereligiøs mener da jeg.

Det finnes mye bra deler på markedet fra en rekke produsenter som kan lade batterier osv.

Av og til er det kanskje bra å finne ut hvorfor et problem ble løst i stedet for å ubetinget si at noe som ikke virket skyltes fabrikatet, for det er ofte flere veier til målet.

[Joerg Becker]

Det stemmer meget, Ole Petter, men det er jo lov å være litt religiøs.

I hvert fall minst så snart man har flere bevis for at en religion for en gangs skyld også virker.

 

Jørg

[Lotus]

Jeg tror ikke de seriøse produsentene i markedet bryr seg så mye om produktene blir feil sammenlignet, for det forteller kanskje mer om den bedriften som gjør sammenligningen enn den som blir sammenlignet. Typisk så offentliggjøres slike sammenligninger av de som er svake i elektrisk design og som ikke har erfaring, for de skjønner ikke at behovene varierer.

Det er vel heller motsatt? Produsenten som gjør sammenligningen er både bedre på design og på å kunne dekke kundens behov. I tillegg vet de nøyaktig hva de snakker om og kan gjøre sammenligningen fordi de vet at de har rett og at sammenligningen er korrekt. Det er bare en ting en produsent hater mer enn en ukorrekt sammenligning med konkurrenten og det er en korrekt sammenligning som viser at konkurrenten er bedre. :-)