Omregning av strøm

[Leifer`n]

Dersom jeg har et tv som er på 12 v og trekker 60 Watt blir det da 5 Amp pr time???

 

er det slik man regner dette ut, 60W dele på 12 v = 5 amp ???

 

Watt dele på Volt = Amper

[mosteen]

Yep!

 

P (effekt) = I (strøm) * U (spenning) dvs. i ditt tilfelle I = 60 / 12 = 5 ampere.

 

Står TV'en på i en time blir det 5 Ah

[Hansi]

Er vel riktig det. Du kan lese mere om strøm i båt her.

[Hilmar 2]

Se på dette:

https://baatplassen.no/i/index.php?showforum=53

 

Diverse omregnings kalkulatorer.

[edo]

Men husk at et 120Ah batteri ikke kan tømmes for all strøm, du kan kanskje ta ut halvparten før det er tomt

[roaldbj]

Det hadde vært interessant om noen hadde giddet å sjekke ut de rådene vi gir her på båtplassen fra tid til annen.

La oss si at 12 volt TVen din trekker 60 Watt, som gir forbruk på 5 A. La oss videre tenke oss at du har et toppladet 120 Ah batteri. Dette skulle i praksis kunne levere 60 Ah før det begynner å "skrante" litt, dvs det trenger ladning. Dette skulle svært grovt regnet at TVen kan brukes:

120 Ah : 2 = 60 Ah : 5 A = 12 timer. Jeg har ikke sett at noen på BP har utført denne praktiske testen. Mulig at jeg utfører den selv.

[edo]

Uansett blir det individuelt resultat, f.eks; ett nytt batteri er bedre enn et gammel, temepraturen har også en del og si samt sikker mye annet.

Men det hadde vært spennende med en test.

[Daffy]

Det er nok riktig.

Men tallene (f eks 120 ah) gjelder vel også ved en viss temperatur?

 

Vet ikke hvor jeg har det fra men det er noe som sier 20 grader her...

[johnsen@spray.no]

stemmer nok det du sier Daffy med temperatur, for høy og for lav temp svekker batteriets kapasitet.

[power]

Korrekt ladespenning!

Batteriet har i sine fastlåste elektrokjemiske egenskaper et krav til ladespenning. For at et batteri skal være “sundt” bør det også være fulladet med jevne mellomrom. De fleste installasjoner hvor der benyttes dynamo /generator til lading av batteriet gir denne for lav spenning til batteriet. Dette har sin årsak i at dynamoen/generatoren ikke tar hensyn til et av batteriets viktigste parametere nemlig temperaturen. Normalt får ikke batteriet mer enn 13,7-13,8V. Altså 0,7-0,8V for lite. Dersom dette pågår over tid vil batteriet svekkes.

 

Dette kan det gjøres noe med ved å:

1) kontroller evt. spenningsfall på ledningsnettet.

2) montere spenningsregulator som gir batteriet 14,4V.

3) lade batterier med jevne mellomrom.

 

 

 

Kilde:

 

www.ladix.no

[2nd Trikker'n]

Kan noen gi en referanse til påstanden om bare 50% uttak før batteriet er tomt?

[Hallaron]

Kan noen gi en referanse til påstanden om bare 50% uttak før batteriet er tomt?

 

Batteriet er ikke tomt, men man bør ikke ta ut mer kapasitet. Dette vil variere en del fra batteri til batteri, men 50% er en allment akseptert tommelfingerregel. To ting taler for å ikke regne med at du kan ut mer enn ca 50% av kapasiteten til batteriet. For det første vil nok spenningen falle så mye at flere enhet i båten vil slutte å fungere ( varmer, kjøleskap, instrumenter OSV). For det andre vil man utsette batteriet for sulfatering når man lader de såpass mye ut.

 

I boka Strøm om bord (Jon Winge) og i Boatowners mechnical and electrical manuel (Nigel calder) Tar både Calder og Winge til orde for å dimensjonere batteribanken utfra at du ikke kan ta ut hele kapasiteten. Calder er svært konservativ og skriver at du bør ha 3x den kapasiteten du regner med at du normalt trenger, mens Winge mener man kan ta ut 65% av installert kapasitet. Årsaken til forskjellen ligger i hvilke premisser de legger til grunn for rådet de gir. Bøkene gir grunnlag for å forstå litt mer av dette med strøm om bord. Winge sin bok er jo en liten hendig pocket bok, mens Calders er en murstein med svært grundige forklaringer...

[logget av]

Det hadde vært interessant om noen hadde giddet å sjekke ut de rådene vi gir her på båtplassen fra tid til annen.

Jeg har ikke sett at noen på BP har utført denne praktiske testen. Mulig at jeg utfører den selv.

Råd på generelt basis om batterier kan bli vel rotete og derfor bør det legges størst vekt på det som står skrevet i batteriets datablad. Det er ofte en kombinasjon av disse dataene og praktiske fakta om systemet som gir de mest utfyllende svar.

 

Noen batterifabrikanter utgir tekniske håndbøker men disse er ofte vanskelige å få ta i. Der vil man se data som for eks. ”Final voltage” med en gitt belastning, ”initial charging current”, reservekapasitet etc.

 

Når det gjelder det som du er inne på, hvor mye strøm det er disponibelt i batteriet, så er det mange faktorer som spiller inn. Det er rett og slett vanskelig å sammenligne batterier ut fra det de forskjellige brukerne forteller av erfaring. For det første så vet man ikke hvor riktig batteriet blir brukt, hvor godt eller korrekt batteriene blir ladet, hvilke energiuttak i watt det er snakk om og batteritemperaturen.

 

(Slik jeg tolker det jeg leser på forumet, blir de fleste opptatt av dette først etter at batteriene har havarert, og lite er gjort for å hindre et batterihavari i utgangspunktet).

 

For å gi et eksempel på hva jeg mener og som det sjeldent nevnes, så representerer ikke ampere noe energi uten at man også vet hva spenningen er. Her er det en del praktiske forskjeller ute og går, for når en forbruker trekker strøm for å gjøre et praktisk arbeid, så har spenningen stor betydning.

 

(Når man leser i andre tråder at noen er skuffet over at spenningen i batteriene plutselig faller som en stein, så er vil jeg påstå at i de fleste tilfellene så oppdaget man det plutselig, og at årsaken ligger i forhistorien til batteriene i de fleste tilfellene).

 

Noen Gel og AGM batterier ser ut til å komme bedre ut enn mange andre batterier på dette området, for driftspenningen er gjerne høyere og derfor ”strømforbruket” lavere inntil man kommer ned i den praktiske grensen hvor forbrukerne slutter å virke eller der man normalt begynner å lade igjen. Her vil batteriene variere ganske mye innenfor forskjellige spenningsområder under belastning, ikke minst i moderne båter med større forbrukere.

 

Hvis man er interessert i hvor godt systemet virker er det fullt mulig å gjøre enkle tester selv som verifiserer batterienes reservekapasitet og systemets ladeeffektivitetsfaktor rimelig nøyaktig. Det som da er veldig morsomt, er at man utelukkende får svar på om systemet blir bedre eller dårligere med tiden eller som følge av endringene som gjøres uavhengig av hva andre båteiere gjør for sammenligningens del.

 

Ja helt riktig, batterier kan bli bedre med tiden og da spesielt etter vinterlagring, etter innkjøring når de var nye, når båteieren lærer batterienes begrensninger eller etter at ladesystemet har blitt forbedret.

 

De fleste batterier i båt blir dog bare dårligere så her står vi foran en utfordring.

 

For din egen del Roaldbj, så tror jeg du vil lære mye av å teste batterienes reservekapasitet selv. Det er ikke noe problem å gjøre dette ganske enkelt, men da bør du for enkelhet skyld teste batteriene i det samme området som de benyttes i praksis. Du sparer mye tid på å gjøre det på denne måten.

[olpi]

Et par spørsmål til Ole Petter:

Jeg har fundert litt på en ting mht hvilepenning på batteriene. Jeg har en bank på 3X120Ah, vanlig åpne blybatterier og ett 100 AH SMF startbatteri. Sistnevnte ble kjøpt i fjor og har jevnt over hatt en hvilespenning på ca 12.8V. Målt flere dager etter lading, men 3 forskjellige Voltmeter. Forbruksbanken har hatt en hvilespenning på 12.7V dagen etter lading og gradvis sunket. 3-4 dager etter er den litt over 12.6V. Alarmen er tikoblet denne banken og det hele virker fornuftig. Nå i den siste tiden har imdidlertid hvilepsnningen på disse battereien økt. Den ligger mellom 12,7 og 12.8 selv flere døgn etter lading. Ja, jeg er klar over at feilvisnig etc, men som nevnt viser 3 ulike måleisntrumnet det samme. Hva kommer dette av (at hvilsepenningen har økt)?

 

Et spørsmål til: En hovedbryter til thruster - hvor stort spenningfall vil du si er akseptabelt over denne når thruster brukes?

[logget av]

Et par spørsmål til Ole Petter:

Når et batteri produseres så ligger det et design bak, og hvilespenningen ved fulladet batteri @ en angitt temperatur er prisgitt denne konstruksjonen. (Spenningen man måler er differansen i blyplatenes elektronegativitet i elektrolytten).

 

Når man lader ut et batteri vil denne spenningsforskjellen minske fordi i et helt utladet batteri har både pluss og minus platene oppnådd samme spenning.

 

Når et batteri lades, så oppnår man den samme spenningsforskjellen i platene som man hadde før utladning så sant ikke platene i batteriet er skadet eller utslitt. Spenning og kapasitet er ikke helt det samme, men spenningen gir allikevel en god indikasjon på ladestatus hvis man måler spenningen ved samme temperatur etter at batteriet har vilt seg noen timer. Man må dog vite den opprinnelige spenningen batteriet hadde når det var nytt, og batteriet må dessuten være etterfylt med vann helt nøyaktig både nytt og under bruk.

 

I mange tilfeller så kan man ikke stole på spenningen lenger fordi batteriet har en falsk spenning. I de fleste tilfeller hvor batteriet er sulfatert vil ladespenningen være høy selv om hovedladningen ikke er fullført fordi den indre motstanden i batteriet er stor.

Noen timerstyrte ladere blir derfor lurt trill rundt, og hvis float ladspenningen er for lav vil disse batteriene aldri bli fulladet.

 

Man vil da også merke, på grunn av at batteriets aktive materiale ikke er tilbakeført på den positive platen, at spenningen synker etter ladning. Batteriet er med andre ord ikke ladet selv om laderen og du trodde det var fulladet.

 

Hvis spenningen synker under normal hvilespenning etter ladning, så skyldes dette stort sett en av to ting eller begge deler.

1. Batteriet er ikke fulladet, man bare trodde det.

2. Batteriet har blitt dyputladet for mye slik at aktivt material løses opp i elektrolytten og trenger inn i lommeseparatorene. Blysulfatet vil da bli omdannet til dendritt under ladning slik at man får en høy Ohm kortslutning i Cellene. (Batteriet selvutlader enten i en eller flere celler).

Ofte aksellererer dette problemet hvis man dyputladede batterier og lader dem opp igjen med en for høy ladestrøm slik at blyplatene sprekker i tillegg. Vet ikke hva det kalles på norsk, men på Engelsk heter det shedding når platene sprekker og det aktive materialet løsner fra gitteret.

 

Unnskyld. Leste visst ikke hele problemstillingen. Teoretisk er det kun en økning i temperatur som kan føre til at spenningen stiger, men det kan være teoretisk mulig at den negative platen har hatt litt problemer med diffusjonen. Vet ikke mer enn dette for jeg har aldri opplevd dette selv.

 

Spenningsfall i hovedstrømbrytere bør være tilnærmet lik 0 og maks 0,2 volt. En god ide er å vinterlagre båtene med batteripolene av og bryterne på, så unngår man mye av oksideringen på kontaktene i løpet av vinteren.

Redigert 15.Juni.2008 av Ole Petter (see edit history)

[OPTIMAL]

Takk for et godt innlegg

 

Her var det mye jeg ikke kjente til om batterier.

 

Skjønner mer og mer at et batteri skal ikke være en boks som skal kjøpes billigst mulig.

[hermansen]

Det ble utført en test i Danmark for en tid tilbake. Test av Batterier

 

/Øystein

[edo]

En annen ting er å få ladet batteriet helt opp, dersom man ser på ladekurven for ett blybatteri vil du se at den er ganske bratt i begynnelsen, men flater nesten ut på slutten, så en kjøretur på en time er ikke nok til å toppe opp batteriet.

Den beste måten å toppe batteriet er å kople til landstrøm når og dersom man har mulighet til det.

[logget av]

Hei Olpi. Jeg har lest spørsmålene dine noen ganger for å finne ut om jeg har misforstått noe. Mulig jeg tolket spørsmålet litt feil og legger derfor til litt informasjon.

 

Når batteriene er nye så kommer platene rett fra pastamaskinen og har en relativt glatt overflate. Når batterier har stått en stund uten å bli brukt så isoleres platene gjerne litt på overflaten. Dette fører til at overflatearealet mot elektrolytten ikke er optimalt, noe som reduserer lademottak og evnen batteriet har til å levere strøm. Nye batterier og batterier som har blitt vinterlagret bør derfor kjøres litt forsiktig inn med litt utladning og forsiktig ladning noen ganger.

Batteriet vil da først opparbeide det naturlige arealet på platene slik at de er klar for hardere bruk. Kjører man batteriene direkte inn i hard bruk vil man kunne få skade på platene fordi strømtettheten blir for stor enkelte steder, og batteriet trenger litt tid på å restituere seg.

 

Det er ikke utenkelig at en innkjøring av batteriene dine har ført til at batteriene dine tar ladning bedre slik at laderen din ikke blir lurt til å tro noe annet. Batteriene kan rett og slett nå være fulladet i motsetning til tidligere.

[power]

Dette som Ole Petter skriver over her minner mye om det jeg selv har erfart med mine nå 3 år gammle batteri.

[olpi]

Takk for svar Ole Petter (fint navn foresten ).

 

De 3 forbruksbatteriene har jeg lurt på å bytte ut. Er usikker på alder, men de er nok minst 4-5 år gamle. Som jeg har fortalt i en tråd for et par år siden avgir de en del grått bellegg som legger seg i underkant av proppenne på hver celle. Jeg har brukt både en LADAC lader tidligere og en Macsot lader og det grå bellegget kommer uansett. Sistnevnte lader har fungert godt uten at det har blitt grått belegg på tidligere batterier jeg har hatt i andre båter. Kjørte med PDAR laderegulator en sesong uten at det endret på dannelsen av grått belegg. Jeg vasker korkene rene av og til.

Jeg har merket meg at kapasiteten har sunket en del på batteriene jeg har nå (de tre på forbruk). Spenningen synker også mer under forbruk enn tidligere.

 

Når det gjelder hovedbryter til baugthruster så målte jeg spenningfallet over denne ved bruk av thruster. Maks spennigfall var oppe i 0,4V. Spennigfallet over en slik bryter når det går opp mot 300A bør vel kanskje ikke være mer enn maks det halve som du skriver. Det øker jo litt over tid så jeg. I begynnelen var det mindre, men det endte på ca 0.4V på min bryter. Hadde vært artig om andre kunne sjekket det på sine brytere. Jeg har vurdert å montere en ny bryter og en sikring (som det ikke er pr idag).

Brytern som er montert er en slik gasstett type som båtprodusenetn har montert.

Redigert 15.Juni.2008 av OLPI (see edit history)

[Lotus]

Når batteriene er nye så kommer platene rett fra pastamaskinen og har en relativt glatt overflate. Når batterier har stått en stund uten å bli brukt så isoleres platene gjerne litt på overflaten. Dette fører til at overflatearealet mot elektrolytten ikke er optimalt, noe som reduserer lademottak og evnen batteriet har til å levere strøm. Nye batterier og batterier som har blitt vinterlagret bør derfor kjøres litt forsiktig inn med litt utladning og forsiktig ladning noen ganger.

Batteriet vil da først opparbeide det naturlige arealet på platene slik at de er klar for hardere bruk. Kjører man batteriene direkte inn i hard bruk vil man kunne få skade på platene fordi strømtettheten blir for stor enkelte steder, og batteriet trenger litt tid på å restituere seg.

Dette høres merkelig ut og jeg kan ikke finne noen referanser til det som skrives. Er det din egen teori, eller har du noen referanser til dette?

 

Vil ikke dette da skape betydelige problemer for UPS'er og andre reservestrømforsyninger der batteriene står toppladede for i neste øyeblikk å bli tømt på en time eller to?

[logget av]

Vil ikke dette da skape betydelige problemer for UPS'er og andre reservestrømforsyninger der batteriene står toppladede for i neste øyeblikk å bli tømt på en time eller to?

Helt riktig konkludert. Skipsindustrien har vel slitt med dette problemet alltid for radiobatteriene. Jeg har utviklet utstyr spesielt for å løse dette problemet.

[logget av]

Takk for det. (Navnet).

 

Vi burde kanskje ikke rotet for langt bort i kompliserte utredninger, men jeg vil minne litt om at tap av reservekapasitet som gir utslag i lav driftspenning også kan skyldes positiv grid korrosjon som følge av langvarig overladning.

 

Det som da skjer er at blygitteret på plussplaten korroderer slik at det oppstår en økt motstand mellom den delen i batteriet som produserer strømmen og gitteret som fører strømmen ut av batteriet og til forbrukskretsene i båten.

 

Det er sjeldent at spenningsregulatorer overlader batteriene på grunn av begrenset gangtid, men ladere kan av og til skape problemer hvis spenningen er litt vedvarende høy. Slik jeg kjenner Ladac landstrømsladerne, har disse en timer som styrer absorberingstiden innjustert på kanskje 12 timer. Det vil si at etterladningen før laderen går i float er noe lang.

 

Noen ladere har også for høy float ladespenning, og bør derfor benyttes litt begrenset.

 

Når batteriene blir litt slitt senkes terskelen for gassespenning i batteriet, og de positive platene har da lett for å korrodere. (Positive grid corrosion). Dette kan kontrolleres til dels med en temperatursensor som primært da bør føle direkte på minuspolen.

 

Ellers kan man også kontrollere om ladespenningen er for høy ved å måle strømmen gjennom batteriet akkurat når batteriet har oppnådd korrekt syrevekt i forhold til temperatur. Som en tommelfingerregel skal da batteriet akseptere max en ladestrøm mindre enn 2 % av batterikapasiteten ved den angitte ladespenningen. Når batteriet begynner å møte veggen fordi det er utslitt eller defekt, vil batteriet ofte utvikle mer varme, noe som igjen øker lademottaket. Derfor får man kanskje et snev av thermal runaway og strømmen i batteriet akselererer litt.

 

Ikke alle er klar over denne situasjonen og ser på dette gode lademottaket som noe positivt, mens det i realiteten kanskje er et sykdomstegn. Man kan merke dette spesielt hvis regulatoren på dynamoen er litt aggressiv og man starter båten med fulle batterier eller at man merker ladestrømmen er høy selv etter at batterimonitoren viser at batteriet er 80-90 % fulladet. Da blir jeg mistenksom, enten til batteriene eller monitoren.

 

Ville ikke brydd meg så mye om dette belegget foreløpig, men jeg ville forsøkt å satt opp systemet optimalt til den neste batteribanken.

 

Lykke til videre.

[olpi]

Jeg lurte på å kjøpe denne 40A laderen (Mascot). Se Compact III

Det for å få ladet batteriene hurtigere når jeg ligger i gjestehavn. Man har da ofte litt parallelt forbruk/last under ladingen og da er 20A laderen jeg har idag litt snau.

Tror du det er noe problem for overlading av SMF batterier med en slik lader?

Tenker på ladekarakteristikken på laderen... .