Omregning av strøm

[Lotus]

Vil ikke dette da skape betydelige problemer for UPS'er og andre reservestrømforsyninger der batteriene står toppladede for i neste øyeblikk å bli tømt på en time eller to?

Helt riktig konkludert. Skipsindustrien har vel slitt med dette problemet alltid for radiobatteriene. Jeg har utviklet utstyr spesielt for å løse dette problemet.

Da burde jo skipsindustrien bli veldig glad for å bli kvitt problemet.

Kan utstyret du har utviklet brukes i andre bransjer også?

[logget av]

Da burde jo skipsindustrien bli veldig glad for å bli kvitt problemet.

Kan utstyret du har utviklet brukes i andre bransjer også?

Ja det er klart det kan brukes i andre bransjer. Batterier er batterier.

[logget av]

Jeg lurte på å kjøpe denne 40A laderen (Mascot). Se Compact III

Det for å få ladet batteriene hurtigere når jeg ligger i gjestehavn. Man har da ofte litt parallelt forbruk/last under ladingen og da er 20A laderen jeg har idag litt snau.

Tror du det er noe problem for overlading av SMF batterier med en slik lader?

Tenker på ladekarakteristikken på laderen... .

Jeg kjenner svært lite til laderne som er nykommere på markedet, men generelt vil jeg si at ladespenningen virker noe høy hvis dette er ved 20 Grader C.

 

Du blir litt låst med hensyn til senere batterivalg hvis laderen ikke har mulighet for å tilpasses forskjellige batterityper. (Min personlige mening).

 

Det virker som om produsenten har hevet ladespenningen litt under hovedladningen for å kunne levere en lader som takler store variasjoner i batterikapasiteter kanskje, for det er et kjent problem med en gang kapasiteten i laderen blir litt snau. Jeg ville automatisk blitt litt mer beroliget hvis man hadde et trinn for bulkladningen på for eks. 14,7 volt for så å senke spenningen til 14,4 i bulk, for så å trappe ned ytterligere et trinn til float.

 

Det kan være jeg tar feil for jeg kjenner ikke programvaren, men prinsippet er ofte at hvis man presser hovedladningen ved å holde batteriene litt lenger i bulk, så blir laderen litt mer fleksibel med hensyn til absorbering og absorberingstid i forhold til batteristørrelse.

Det finnes metoder for å overkomme slike problemer, men så lenge det ikke står noe om det i beskrivelsen av laderen, så kan jeg heller ikke uttale meg om det.

 

Jeg er kanskje litt rar akkurat på dette feltet, for jeg ser etter potensielle lurerier like mye som logisk teknikk. Laderen er som du ser beregnet for en batteristørrelse fra 200 til 2000 Ah batterikapasitet. (Ganske fantastisk sprang det).

[Lotus]

Det er sjeldent at spenningsregulatorer overlader batteriene på grunn av begrenset gangtid, men ladere kan av og til skape problemer hvis spenningen er litt vedvarende høy. Slik jeg kjenner Ladac landstrømsladerne, har disse en timer som styrer absorberingstiden innjustert på kanskje 12 timer. Det vil si at etterladningen før laderen går i float er noe lang.

Men det har de vel ikke? Ladacs ladere har faktisk ikke absorberingstid i det hele tatt, da Ladac bare produserer 2-trinns ladere. Det vil si rett fra bulk til float.

 

OLPHI:

Mascot bruker 4 timer absorberingslading på sine 3-trinns ladere.

 

Det innebærer at når ladespenningen har nådd reguleringsspenningen på 14,7V går den over til float etter 4 timer med denne ladespenning. 40A laderen går i tillegg over på float hvis ladestrømmen blir lavere enn 5A i løpet av de samme 4 timene. Det innebærer at hvis 230V forsvinner og kommer tilbake, vil laderen gå over til float etter kort tid og ikke etter nye 4 timer.

[Lotus]

Men Ole Petter. Om du har løste dette mangeårige problemet for både skipsbransjen og andre bransjer, burde du vel fortelle dem om det slik at problemet kan forsvinnen en gang for alle? Og er utstyret i løsningen din rimelig og enkelt, kan du jo tjene deg søkkrik på oppfinnelsen.

[2nd Trikker'n]

Batteriet er ikke tomt, men man bør ikke ta ut mer kapasitet. Dette vil variere en del fra batteri til batteri, men 50% er en allment akseptert tommelfingerregel. To ting taler for å ikke regne med at du kan ut mer enn ca 50% av kapasiteten til batteriet. For det første vil nok spenningen falle så mye at flere enhet i båten vil slutte å fungere ( varmer, kjøleskap, instrumenter OSV). For det andre vil man utsette batteriet for sulfatering når man lader de såpass mye ut.

 

Takk for referansene. Dette stemmer ikke helt med barndomskunnskapene mine, med det er blitt mange år, og jeg skal lese litt opp før jeg trekker noen sluttninger. Umiddelbar reaksjon er at dette er å gå med både belte og bukseseler.

 

Oppdatering:

Ikke bare belte og bukseseler, men med både tape og binders også.

 

Ved en C10 utladningskurve synker spenningen under 12 volt ved 50% utlading (jeg tror det er her det stammer fra)

Spørsmåler er hvor lav spenning "tåler" utstyret som batteret mater.

Er det noe "12v" utstyr som ikke funker ved 11.5v? Jeg tror det meste gjør det!

 

Da, iflg samme teori, kan man ta ut 80% av batteriet.

 

Kommer tilbake med "sulfatering" har ikke funnet noe enda.

Redigert 15.Juni.2008 av 2nd Trikker'n (see edit history)

[olpi]

Lothus( ): Forstår på deg et at laderen kan fungere bra mht lading av SMF batterier uten fare for overlading. Jeg konkluderte med det, men tar svært gjerne andres kvalifiserte meninger i betrakning. Datablad på laderen finnes forøvrig på Mascot sine sider... .

Redigert 15.Juni.2008 av OLPI (see edit history)

[Lotus]

Batterier er ikke tomme ved 50% strømuttak. De er halvtomme og spenningen er omlag 12,2-12,3V avhengig av batteritype. Hvor langt ned man skal tappe et batteri, er det delte meninger om. Ingar sa nettopp at han ikke kan bruke mitt opplegg med hovedbank og reservebatteri fordi han tapper batteriene ned så mye at han nesten alltid ville ha behov for reservebatteriet.

 

Hvor langt ned man tapper batteriet har sammenheng med forbruksmønsteret og hvor lang tid det går før man får anledning til å fylle på strøm igjen. For egen del har jeg fint liten betenkelighet med å tappe batteriet 70%. Tapper man batteribanken 70% på det meste og ikke f.eks. 50% betyr det at man i praksis har 50% flere Ah til rådighet. Og ved 70% tapping er fortsatt batterispenningen 12,0V. Det er mer enn nok for de fleste forbrukere.

 

 

 

 

Bildet over er for et vanlig åpent bly-syre batteri.

Utladingskurven for de fleste vanlige brukere vil nok være et sted mellom C/20 og C/100.

Det betyr at de fleste trekker strøm som gjør at batteribanken blir 100% flat på mellom 1 og 4 døgn.

 

 

 

En 390 Ah batteribank som man tapper fra 95% til 50% gir 175Ah tilgjengelig.

Samme batteribank med 95 til 30% tapping gir 254Ah tilgjengelig.

Da kan jeg fjerne et av de tre 130Ah batteriene og spare masse penger, vekt og plass og samtidig ha bedre batterikapasitet enn før. Batteribanken vil ha en kortere levetid enn før, men på den annen side lader jeg jo ikke banken ut 70% mellom hver eneste lading, så forskjellen blir jo ikke all verden likevel.

 

Konklusjon:

Tapp batteriet så mye man selv ønsker og dimensjoner batteribanken etter hva du selv tillater av tapping og hvor ofte du tapper såpass mye. Det man taper i ene enden, vinner man i andre enden. Det hele er bare et spørsmål om hvilke faktorer man legger mest vekt på som avgjør hvor mye eller lite man ønsker å tappe. Batterier slites fra dag 1, så uansett hvor forsiktig man er, vil batteriene etter hvert daue. Det er bare et spørsmål om tid.

Redigert 15.Juni.2008 av Lotus (see edit history)

[Lotus]

Forstår på deg et at laderen kan fungere bra mht lading av SMF batterier uten fare for overlading.

Ja, det fungerer helt utmerket.

Jeg viste for en stund siden til en test av Optima AGM-batterier (yellowtop forseglede rekombinasjonsbatterier).

Disse ble ladet helt ut. Deretter ladet med en ladespenning på over 15V og fikk suge til seg nesten så mye strøm de bare ønsket. (50A ladestrøm på hvert 50Ah batteri avtagende mot slutten) Overlading var intet problem. Vannforbruk var intet problem. Varme var intet problem. Med denne rå ladingen ble resultatet at batterilevetiden doblet seg.

 

Fant testen.

Les mer her.

Redigert 15.Juni.2008 av Lotus (see edit history)

[2nd Trikker'n]

Batterier er ikke tomme ved 50% strømuttak. De er halvtomme og spenningen er omlag 12,2-12,3V avhengig av batteritype. Hvor langt ned man skal tappe et batteri, er det delte meninger om. Ingar sa nettopp at han ikke kan bruke mitt opplegg med hovedbank og reservebatteri fordi han tapper batteriene ned så mye at han nesten alltid ville ha behov for reservebatteriet.

 

Hvor langt ned man tapper batteriet har sammenheng med forbruksmønsteret og hvor lang tid det går før man får anledning til å fylle på strøm igjen. For egen del har jeg fint liten betenkelighet med å tappe batteriet 70%. Tapper man batteribanken 70% på det meste og ikke f.eks. 50% betyr det at man i praksis har 50% flere Ah til rådighet. Og ved 70% tapping er fortsatt batterispenningen 12,0V. Det er mer enn nok for de fleste forbrukere.

 

Utladingskurven for de fleste vanlige brukere vil nok være et sted mellom C/20 og C/100.

Det betyr at de fleste trekker strøm som gjør at batteribanken blir 100% flat på mellom 1 og 4 døgn.[/b][/i]

 

En 390 Ah batteribank som man tapper fra 95% til 50% gir 175Ah tilgjengelig.

Samme batteribank med 95 til 30% tapping gir 254Ah tilgjengelig.

Da kan jeg fjerne et av de tre 130Ah batteriene og spare masse penger, vekt og plass og samtidig ha bedre batterikapasitet enn før. Batteribanken vil ha en kortere levetid enn før, men på den annen side lader jeg jo ikke banken ut 70% mellom hver eneste lading, så forskjellen blir jo ikke all verden likevel.

 

Konklusjon:

Tapp batteriet så mye man selv ønsker og dimensjoner batteribanken etter hva du selv tillater av tapping og hvor ofte du tapper såpass mye. Det man taper i ene enden, vinner man i andre enden. Det hele er bare et spørsmål om hvilke faktorer man legger mest vekt på som avgjør hvor mye eller lite man ønsker å tappe. Batterier slites fra dag 1, så uansett hvor forsiktig man er, vil batteriene etter hvert daue. Det er bare et spørsmål om tid.

 

Meget godt sagt! og når man tar hensyn til at f.eks:

Gløde lamper lyser nesten uansett spenning.

Simrad kartplotter virker fra 10.8 og 32 volt

AP autopilot fra 10.6 volt og opp

 

Da mener jeg at forbruksbatteriene kan tappes mye mer enn ekspertisen sier.

 

Obs!!! Lav batterispenning har svært negativ virkning på VHF sender effekt! (Men alle har jo separate radiobatterier ikke sant?)

 

Og denne sulfatiseringen finner jeg bare hvis man lar uladete batterier så uladet. (Og det gjør man jo ikke)

[Lars H.]

Og Wallas kokeapparater og varmeapparater starter under 12volt? he, he....

Neida, har ikke eget batteri for VHF, men en vender for å slå den over på startbatteriet har jeg da.

 

Lars H.

(Som foretrekker å ha batteriene i 9-10 år fremfor 3-5 år)

Redigert 15.Juni.2008 av Lars H. (see edit history)

[2nd Trikker'n]

Jeg vet ikke. Men jeg sjekket glødepluggen til en 40D og den er spekket fra 11v. Er ikke sikker på hva annet som er litt kilent på spenningen.

[Lotus]

Med unntak for rene startbatterier og skikkelige dyputladingsbatterier er det gjerne slik at lader man et batteri ut til 80% slites det omtrent dobbelt så mye som om man lader det ut til 50%. Det hele blir en avveining mellom levetid og nødvendig batterikapasitet. I tillegg kommer problemstillingene rundt duppeditter som krever en viss spenning for å funke, slik som Lars H. sier.

 

Å redusere levetiden med 50%, mens kostnadene reduseres med 40% pga mindre batteribank, ser ut som et dårlig regnestykke, men batteriene kan jo daue av andre ting, plass kan være et problem, vekt kan være et problem eller noe helt annet kan gå på tverke. Så om man kommer ut på pluss eller minus ved å lade ut litt ekstra, får bli opp til den enkelte å vurdere.

[Hallaron]

Skal overhodet ikke påberope meg noen stor ekspertise på området, men dette med spenningsfall er et høyst reelt problem som mange har fått erfare, også undertegnde. Den grafen som Lotus viser til; er dette hvilespenning, eller er det med en gitt utladningsstrøm?

Med en belastning på la oss si 20 amp for å gløde opp wallasen, vil spenningen falle noe selv om alle kontakter, sikringer og brytere er perfekte og ikke gir noe spenningsfall.

 

I realiteten vil man ofte oppleve at med belastning blir det et spenningsfall over kontakter, brytere og sikringsholdere i tillegg tl den indre motstand i batteriet

Velger man så å redusere batteribanken til det halve, blir spenningsfallet dobbelt så stort inne i batteriet(batteriene), et skritt til i negativ retning. Man kan sikkert si at dette er flisespikkeri, men mange bekker små gir en død wallas (fritt omskrevet ordtak)

 

Det er mulig det er uenighet om dette også, men jeg har stor tiltro til Nigel Calder og hans bøker. Han har i alle fall plenty med erfaring. På side 15 og 19 i tredje utgave av Boatowners mechanical and electrical manual står det et par tabeller man kan kikke litt på. Generelt ser man at levetiden til batteriet avtar betraktelig jo mer man lader det ut for hver gang det brukes.

 

Det er sikkert smak og behag, men jeg foretrekker å ha bra med batterikapasitet, og slippe å bekymre meg om at nå burde jeg lade. Båten min er uansett ingen regattabåt, og det er plass nok. Dette med støm i båt er nesten relgion, det er svært mange sterke meninger. Jeg tror på litteraturen, Winge og Calder. Og har dimensjonert mitt anlegg utifra dette. Jeg opplever også hver sommer å ligge i nærheten av båter som er tomme for strøm. Jeg gidder ikke dette styret, og jeg vil helst slippe å la en generator stå på land og dure, utfra dette har jeg gjort mine valg, så får andre gjøre sine..

 

God sommer! Vi sees på sjøen!

[Lars H.]

Hei.

 

Lav spenning, fremme ved forbrukeren, er et vanlig problem, ikke bare pga. at en har tappet batteriet langt ned. Jeg gjentar derfor et innlegg jeg har hatt noen ganger tidligere. Håper jeg ikke blir sett på som "belærende".

 

Mange båtfolk opplever at spenningen frem til kjøleskap, varmeapparat er alt for lav (varmeapparatet vil ikke starte, og kjøleskapet stopper), selv med fulladet batteri. Alle vet vel nå etter hvert at tynne ledninger kan gi spenningsfall. En annen feilkilde som ofte blir oversett er brytere, kontakter og sikringer. En dårlig tilskrudd kabelsko, en slapp kontakt i en flatstiftkontakt eller at ledningen inn i disse er dårlig klemt til eller er blitt irret, kan hver for seg fort gi en tiendedels volt spenningstap dersom det går litt strøm i ledningen.

 

Som et eksempel kan jeg ta forbindelsen fra batteriet via sikring til glødetråden på et varmeapparat (pluss forbindelsen tilbake til batteriet)

 

Overgangene kan da være slik:

 

batteriterminal(+) - kabelsko

kabelsko - ledning

 

Ledning - kabelsko

kabelsko - hovedbryter

to kontaktpunkter inni bryteren

bryter - kabelsko

kabelsko - ledning

 

ledning - kabelsko (flatstift)

kabelsko(flatstift) - sikringsholder

sikringsholder sikring

sikring -sikringsholder

sikringsholder - kabelsko(flatstift)

kabelsko(flatstift) - ledning

 

ledning - kabelsko(flatstift)

kabelsko(flatstift) - terminal i varmeapparat

 

intern forbindelse til glødetråd

intern forbindelse fra glødetråd

 

terminal i varmeapparat - kabelsko(flatstift)

kabelsko(flatstift) - ledning

 

ledning - kabelsko

kabelsko batteriterminal(-)

 

Dette ble mange steder det kan bli dårlig kontakt, faktisk 22 steder! Og det kunne fort blitt flere ved bruk af fordelingsskinner for jord og skjøtekontakter her og der.

 

Og når det under gløding går så mye som opp til 10 A strøm, kan det fort bli 0,1volt tap i hver overgang dersom forbindelsen er dårlig, det blir 2,2volt totalt! Med 12,6volt på batteriet blir det da bare 10,4volt på glødetråden! Og dette under forutsetning at kablene er så tykke at det ikke er tap der! Men det er det. Litt av et senario?

 

Heldigvis kan tapet reduseres betraktelig.

 

6 av disse forbindelsen er der en ledning er klemt fast i en kabelsko(flatstift). Er ikke ledningen skikkelig klemt til, er den irret? Dersom ja, klipp av ledningen så langt inn at du kommer til ren kobber og sett på ny kabelsko(flatstift). Klem den på med en skikkelig klemmetang med retursperre. Kr.99,90 varianten hos OBS duger ikke, men en bra tang med retursperre som klemmer ordentlig til, får du i bilrekvisitaforetningene til 200 - 300 kroner.

 

6 av forbindelsene kan være dårlige pga. dårlig forbindelse mellom en kabelsko og terminal eller en flatstift han/hun overgang. Her kan det være irr som kan fjernes, kabelskoen kan skrues bedre til eller hunkontakten på flatkontakten er blitt slapp og kan skiftes.

 

Dersom en har "gammeldagse" sikringsholdere av biltype, den typen med porselenssikringer, bør denne byttes ut til en bedre type. Har faktisk erfart at det hadde irret så mye i overgangen mellom sikring og sikringsholder at det ble totalt brudd! Den nye bilvarianten med "flatstiftsikringer" fåes i god kvalitet.

 

Når en har gått over alt dette er det på tide å spraye over med f.eks CRC for marine elektriske forbindelser.

 

Dette var bare et eksempel, hvordan står det til med forbindelsene frem til kjøleskapet, til lanternene, osv?

 

Lars H.

[2nd Trikker'n]

Hei.

 

Lav spenning, fremme ved forbrukeren, er et vanlig problem, ikke bare pga. at en har tappet batteriet langt ned. Jeg gjentar derfor et innlegg jeg har hatt noen ganger tidligere. Håper jeg ikke blir sett på som "belærende".

 

Lars H.

 

Amen!

 

Burde være obligatorisk lesning for alle som mekker litt på eller plages med elektriske anlegg i båt.

Tvert i mot, synes jeg at folk bør se på det som virkelig belærende!

Og nå er jeg objektiv!

Redigert 15.Juni.2008 av 2nd Trikker'n (see edit history)

[Lotus]

Dette tolker jeg dit hen at veien fra batteri til forbruker er vel så viktig som et par tideler lavere spenning på batteriet i utgangspunktet.

[Lars H.]

Det er i hvert fall et svært vanlig problem i mange fritidsbåter.

 

Lars H.

[Lotus]

Enig. I fjor var dette problemet for mitt Isotherm kjøleskap. Det ville ikke starte.

Problemet var overgangsmotstand samt for langt originalt ledningsstrekk.

Var ikke klar over problemet før batterispenningen en gang gikk under 12V.

Da startet ikke kjøleskapet selv om det i teorien burde startet.

[logget av]

Uten tvil så vinner man litt og taper litt med å endre på batterikapasiteten i båten slik som Lotus er inne på. Når noen da som Lars foretrekker å ha batteriene lenge og oppnår bra resultater med enkel og logisk batterihold dokumentert av de fleste batterifabrikanter, så er ikke det så vanskelig. Det som kanskje ikke blir nevnt så ofte, er den økte sikkerheten en korrekt dimensjonert batteribank gir på sikt i tillegg til økt levetid og kanskje et akseptabelt komfortnivå.

Leverandører av deep cykle batterier anbefaler å dimensjonere batteribanken slik at de lades ut til 50 % da dette er mest økonomisk. Har ikke sett så veldig mange uttalelser om slike anbefalinger fra leverandører som Biltema, men ut fra et faglig synspunkt har jeg vanskelig for å tro at en dypere utladning av disse batteriene er å anbefale. Jeg tror mange har erfaringer på dette området og vil være enige i dette.

 

Siden diskusjonen svært ofte dreier seg om standard forbruksbatterier alla Biltema eller Sønnak, og ikke ”AGM, Gel eller ”Deep cykle”, så kan vi jo ta utgangspunktet i denne batteritypen også.

Jeg arbeider ikke med denne typen problemstillinger lenger, og tar meg derfor friheten til å forfatte en fri og kanskje til tider humoristisk tekst. Noen vil kanskje oppfatte den som sarkastisk, men så er det jo ikke jeg som har problemer med batterier heller.

 

Vi har altså med et middels kvalitet forbruksbatteri med begrenset mekanisk styrke, middels lommeseparatorer, middels platetykkelse og en standard syrevekt på 1.285.

Batteriet er som nevnt utstyrt med middels tykke pluss plater, noe som gir plass til flere plater som gir en relativt høy kaldstart effekt sammenlignet med et tilsvarende ”deep cykle” batteri.

(Det er jo enkelte her påforumet som har oppdaget at det finnes en verden utenfor Norge, og at det finnes batterier som går under navn som Surrette, Rolls, Deca, Trojan, Sonnenschein, Concorde, Leoch etc).

 

I dag må vi rett og slett kalkulere litt ekstra på batterienes egenskaper til å levere større strømmengder i tillegg til det normale forbruket når vi bruker ”deep cykle batterier” for belastningen av seilvinsjer og invertere kan fort skape problemer hvis vi beregner litt feil.

 

Vel tilbake til saken. Behandler man omtalte batteritype riktig, så kan man teoretisk forvente en relativt høy driftspenning under belastning. Tro det eller ei, men sammenlignet man denne batteritypen med en del ”deep cykle batterier” så er dette helt sant. (Det varer dog ikke evig for den andre nevnte batteritype har en tendens til å holde ut litt lenger).

 

Sammenlignet med et ”deep cykle batteri har også dette batteriet et noe bedre lademottak som gir visse fordeler. Lav indre motstand er generelt en fordel da det ofte gir en høy lade effektivitetsfaktor. Bakdelen er sammenlignet med den andre nevnte batteritypen at platene er tynnere, følgelig tåler de dyputladning noe dårligere.

 

Her er det en del misforståtte rykter ute og går, for ”deep cykle batterier har tradisjonelt blitt benyttet i yachter med svære batteribanker, og følgelig har man ikke hatt problemer med kaldstarteffekt til seilvinsjer og invertere. Prøv selv i mindre skala, opplevelsen er garantert ikke som forventet hvis batteribanken er underdimmensjonert.

 

En annen bakdel er kanskje at den indre motstanden kan bli for lav når den aktuelle batteribanken er dyputladet, og at batteriet kanskje ikke selv klarer å begrense lademottaket i dyputladet tilstand. (Noen batterifabrikanter oppgir at strømbegrensningen skal være for eksempel 5 % av batterikapasiteten ved 80 % utladet batteri). Det vil si at hvis en batteribank på 300 Ah blir utladet til 20 %, så skal ladestrømmen begrenses til 15 ampere og reguleres opp til batteriet selv klarer å begrense ladestrømmen.

 

Det er uansett vanskelig å få til denne strømbegrensningen i praksis hvis man forventer effektiv ladning til målet er nådd, (80 eller 100 % ladning) og lade effektivitetsfaktoren begynner nå å avhenge mer av det dårlige systemet og temperaturutviklingen i batteriet enn spenningsregulatoren. Det kan godt være at vi har kjørt ladningen i grøften allerede nå et visst antall ganger hvis det ikke er makrell i fjorden og man dorger hjem. (En dynamo som går med lavt turtall yter ikke så mye, og dette kan jo hjelpe litt på å begrense ladestrømmen til batteriets nivå).

 

Så har vi et fenomen under utladning, hvor belastningen spiller inn. Er banken liten vil den forventede tiden før man må lade igjen være begrenset, og man har i realiteten sammenlignet med en større bank en lavere Paukert verdi. (Utladetiden er kortere).

 

Så har vi de mekaniske egenskapene som reduseres når et slikt batteri lades ut med mer enn 50 %, og faren for at det aktive materialet sprekker under slag og viberasjon øker. (Man kan jo alltids starte motoren, la denne gå med lavt turtall et par timer slik at man får ladet opp batteriene strømbegrenset til den mekaniske styrken i batteriene er oppnådd før man legger i vei, men ikke alle har tid til dette).

 

Så har vi fenomenet med at en større batteribank i tillegg til å selv automatisk strømbegrense ladningen av en bolet dynamo også oppnår en høy effektivitetsfaktor, noe som i grunnen er essensen i all batteriladning. (lade effektivitetsfaktoren).

 

Lykke til med batteriene i sommer og velkommen igjen til en ny batterihandel neste år.

Redigert 16.Juni.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Hilmar 2]

Nå trenger jeg litt assistanse:

 

Jeg selger et agregat som leverer 50A på 220 volt

 

Jeg har klart å regne om. Men hvordan gjelder formelen for 3-fas?

[OT-flyktning]

Litt usikker var du mener - og usikker om jeg husker rett:

 

50A x 230V / kvadratrot(3) = effekt

 

Rett meg hvis jeg husker feil

[spilli]

Litt usikker var du mener - og usikker om jeg husker rett:

 

50A x 230V / kvadratrot(3) = effekt

 

Må du ikke ha med cosinus Phi, og virkningsgraden også (Huff, det er så leeenge siden at jeg blir i tvil selv)

[OT-flyktning]

Forutsetter ren ohmsk last (kjøpe aggregat for å drive panelovner liksom). Reaktive effekter er noe for reaksjonærene

[Hillmar]

enig med trikola...