Rate Gyro

[2nd Trikker'n]

Typebetegnelse please! Det kryr jo av Navnet modeller

[TideRace]

Teoretisk ja, og absolutt i praksis må man ha ett godt kompass for at north up eller true motion skal fungere. Men man må også ha ett godt kompass om man skal tegne ekkoene over hverandre som de fleste nye radarer gjør.....

I praksis vil ekkoene dras rundt på skjermen under kursforandring og bildet blir mildt sett rotete. Man kan begrense problemet ved å kun vise nye ekko, problemet er der men det forsvinner fortere fra skjermen....

Andre med kompass erfaringer på radar?

 

Joda, jeg har ikke den dyptgående emnekunnskapen når det gjelder den tekniske siden som flere av dere andre i tråden,

men jeg går god for at Frøken Fryd har rett i sine beskrivelser over med hensyn til at ratekompass er systemkrav for å få enkelte radarfunksjoner til å fungere på nyere systemer.

I tillegg til det som Frøken Fryd nevner over om "... for at north up eller true motion skal fungere",'

mener jeg at Simrads radarer for eksempel også krever ratekompass eller bedre hvis man skal benytte "overlay", dvs. kartlag sammen med radarbildet. Men dette er kanskje en "pyse-funksjon" som de øvrige i tråden neppe engang har forsøkt...

Med tanke på den gamle Furuno-radaren med fluxgate for noen år siden og til dagens med Simrad RC-36 ratekompass er forøvrig sammenligningen direkte urettferdig.

Redigert 16.Juni.2008 av Phoebe (see edit history)

[2nd Trikker'n]

OK, da forstår jeg litt mer.

 

RC36 Ratekompass

Fluxgate kompass som er basert på RFC35 (se nedenfor), men

med integrert rate sensor. Gir en kraftig forbedring av dynamisk

ytelse både for autopiloten og et stabilisert radarbilde. Leveres

med 15 m kabel med Robnet2 plugg.

RC36 leveres som standard sammen med AP25.

 

RC36 (og 42) har en nøyaktighet på 2 grader, mot den rene fluxgaten som har 5 grader. Jeg skjønner godt at bildet da blir "Grøtete" spesiellt med en liten scanner med en åpningsvinkel på 5 grader.

 

Takk for hjelpen.

[2nd Trikker'n]

Er det noen som vet hvordan Rate delen virker, rent teknisk?

[Mulligan]

Rent teknisk er det vel ett elektromekanisk kompass,

 

Mnja, jeg tillater meg fremdeles å være uenig. Sensoren i et fluxgate kompass inneholder ingen bevegelige deler, bortsett fra det kardanske opphenget. Og det gjør heller ikke akksellerometret eller "rategyroen". Det er rene solid state devicer.

Felles for dem er at sensorelementene er små og billige.

Og selges i store dyre bokser.

Hadde jeg skulle lagt så mye penger i en headingsensor hadde jeg gått for ett GPS kompass. Jeg har brukt slike fra (selvsagt) Furuno.

De tåler alt mulig av slingring og stamping uten å la seg påvirke.

De er innenfor 0.5 grad nøyaktighet.

Og det er bedre enn en S. G. Brown.

[BMP]

Rate delen til de fleste rate kompass består av to akselrometer og en mikroprosessor. Den måler bevegelsen til båten og kan således gi beskjed til autopiloten om en kursendring mye raskere en hva en fluksgate alene klarer.

Det finnes svært nøyaktige ratekompass for den som måte være intresert Kongsberg lager foreksempel en som heter MRU6 som gir ut signaler for båtens bevegelser i alle plan kjek sak til et par hundrede båt lapper. Brukes mye til hivkompensering av kraner samt automatiske ballastsystemer.

[Mulligan]

Njaa. En MRU er vel en litt annen sak. Den gir jo ikke bare beskjed om aksellerasjonen, men også amplityden.

Men som du sier, grunnprinsippet er det samme.

Fairchild semiconductor (aner ikke hva de heter nå) lagde en sensor på størrelse med en sneip hvor man kunne lese ut heave, pitch og roll via ei serielinje.

[2nd Trikker'n]

Solid state akselerometer. Du verden hvordan utviklingen går. Ikke skjønner jeg hvordan det virker.

 

MRU5 kjenner jeg ganske bra. Brukte 2 i et GPS prosjekt som ga 0.05 (null, null fem 5) graders nøyaktighet (Seatex)

[Mulligan]

Seapath?

[2nd Trikker'n]

Seapath?

Yepp:)

[Sjøtummel]

Et annet punkt hvor duppedittindustrien har lykkes svært godt er myten om at vi bor så langt mot nord at vi må ha denne ''gyroen''.

Jeg har brukt fluxgatekompasser til å lokalisere måleinstrumenter både I Norskehavet og Barentshavet. Ikkeno problem.

Et enkelt fluxgatekompass er så nøyaktig som bare det, men får å få det noenlunde stabilt når en liten båt beveger seg i mye sjø må det dempes såpass mye at det blir relativt "tregt" i responsen. Verre er det ikke. En ratesensor gir mulighet til å lage et kompass med raskere respons.

 

Det som avgjør at ekkoene treffer på samme sted som sist er "Heading marker'n" (ikke streken på skjermen, men pickuppen i antennen.)

Teoretisk, og kun i north up eller true motion, vil responsen til kompasset ha betydning, men - siden oppdateringen av bildet beror på omdreiningshastigheten til antennen , tror ikke jeg at diff i respons på en vanlig fluxgate og en med ratedings har noen betydning.

I praksis vil ekkoene dras rundt på skjermen under kursforandring og bildet blir mildt sett rotete. Man kan begrense problemet ved å kun vise nye ekko, problemet er der men det forsvinner fortere fra skjermen.

For å forsøke med en enklere forklaring: Moderne radarar digitaliserer bildet og kan rotere bildet med ekko og det hele når båten snur på seg. Det er en helt annen løsning enn den gang ekkoet ble tegnet rett på skjermen.

 

Er det noen som vet hvordan Rate delen virker, rent teknisk?

Jepp, men jeg gitt opp å forklare det. Flere løsninger er i bruk, og det enkleste er å søke opp patentene og lese beskrivelsene.

[Frøken Fryd]

Typebetegnelse please! Det kryr jo av Navnet modeller

Furunoen jeg benytter er den første navnet radaren i blackbox utgave (ekstern skjerm), jeg benytter en 15" Simrad skjerm som gir dimming og innsynsvinkel fra hele salongen. Typebetegnelsen er GP1900CBB, kartfunksjonen på den har jeg ikke benyttet og det kommer jeg heller neppe til å gjøre. Jeg er alt for glad i rent radarbilde til det.

 

RC36 (og 42) har en nøyaktighet på 2 grader, mot den rene fluxgaten som har 5 grader. Jeg skjønner godt at bildet da blir "Grøtete" spesiellt med en liten scanner med en åpningsvinkel på 5 grader.

Denne nøyaktigheten blir mye lavere på en ren fluxgate i det du dreier båten raskt rundt.

(jeg vet at du kjenner radarer godt men jeg forsøker en forklaring som muligens forklarer litt)

Se for deg at radarbildet tegnes opp på skjermen, båten ligger i ro. For hver gang ekkoene tegnes på ny kommer de på samme sted på skjermen, ingen hokus pokus med andre ord.

Du setter så fart på skuten og befinner deg 20 meter forann punktet i sted. Ved true motion vil da båten bevege seg i bildet og ekkoene står i ro. For å få dette til må radaren vite hvor langt båten har beveget seg og hvilken kurs den har. I relative motion vil båten stå i ro og ekkoene bevege seg, men radaren må fortsatt flytte de gamle ekkoene 20 meter bakover slik at det passer med din nye posisjon.

Du forandrer nå styrt kurs, vi forstår da at radaren fortsatt ønsker at de gamle ekkoene treffer på samme punktet på skjermen som de nye ekkoene av samme skjæret. Men nå må radaren vri på ekkoene tilsvarende kursendringen. Enten det er true eller relativ motion må radaren kalkulere posisjonen for nye og gamle ekko. Hvis vi da tenker oss at båten dreier hurtigere enn kompasset klarer å henge med forstår vi også at ekkoene tegnes opp på feilt sted, iallefall inntil båten er kommet på ny styr kurs.

Med ett godt og hurtig kompass vil radaren få ett bedre utgangspunkt til å kalkulere posisjonen til ekkoene.

 

Mnja, jeg tillater meg fremdeles å være uenig. Sensoren i et fluxgate kompass inneholder ingen bevegelige deler, bortsett fra det kardanske opphenget. Og det gjør heller ikke akksellerometret eller "rategyroen". Det er rene solid state devicer.

Felles for dem er at sensorelementene er små og billige.

Og selges i store dyre bokser.

Hadde jeg skulle lagt så mye penger i en headingsensor hadde jeg gått for ett GPS kompass. Jeg har brukt slike fra (selvsagt) Furuno.

De tåler alt mulig av slingring og stamping uten å la seg påvirke.

De er innenfor 0.5 grad nøyaktighet.

Og det er bedre enn en S. G. Brown.

Ja jeg skal ikke kverulere på oppbygningen av fluxgate, det viktigeste tross alt er å vite dets begrensninger. For en båt i lav fart med kjøl vil en fluxgate fungere fint.

Siden du nevner gps kompass vet du sikkert at disse kompassene også har rate sensorer, de er blitt populær i fiskeflåten, trenger lite/ingen vedlikehold om antennen er montert som den skal. Men antennen må stå i toppen av masten for å unngå refleksjoner eller multi-pathing som det så fint heter.

[2nd Trikker'n]

Hjertelig takk allesammen for utdypende forklaringer. Jeg føler virkelig at alderen tynger.

 

Men en ting får ikke hjernen min med seg:

Hvorfor skal radaren tegne det nye ekkoet oppå det gamle? Hadde det ikke vært bedre å slukke det gamle og så tegne det nye?

[Frøken Fryd]

Hvorfor skal radaren tegne det nye ekkoet oppå det gamle? Hadde det ikke vært bedre å slukke det gamle og så tegne det nye?

Når nytt ekko tegnes opp så tones ned det gamle ekkoet, det viser litt av historien på skjermen. Da er det lettere å skille mellom sjø og en bøye siden ekkoet repeteres og gjerne får en sterkere farge/nyans.

Ellers kan man jo benytte trails, da vil den ta vare på ekkoet lengre og båter i bevegelse får ett slør som hjelper deg å bedømme kurs og fart.

[2nd Trikker'n]

Sorry, men jeg er nok imme i en litt manlig blond epoke.

 

Du skrev at Ratekompasset er viktig for å tegne ekkoene rett oppe på hver andre. Da får du jo ingen historie.

Er det slik at moderne radarer beholder det gamle ekkoet hvis ikke et nytt kommer?

Jeg er ikke vant til at gamle ekko beholdes i mer enn et sweep, untatt når en ønsker trails på bevegelige ekko.

 

Som du skjønner er det veldig lenge siden jeg holdt på med småbåtradarer.

[Frøken Fryd]

Som du skjønner er det veldig lenge siden jeg holdt på med småbåtradarer.

Historie får du jo, det er noen ekko som flytter seg og noen som står i ro Vi vil vel neppe møte noen av de men det blir på denne måten enklere å skille holme og båt.

Dette gjelder like mye proffradarene, men vi ser ikke problemet her i den grad grunnet kompasset sin nøyaktighet. Hadde du satt en fluxgate på en proffradare ville du hatt samme utfordingen.

Ekko som treffer gang på gang samme stedet får gjerne en rødlig farge (valgfri) mens nye ekko er grønne. Dette er ett forsøk på å skille mellom objekter og støy.

[2nd Trikker'n]

Da skjønner jeg.

Da vi begynte med fargeradar, så var fargen en digital representasjon på den analoge verdien av det enkelte radarekkoet. Dette har forandret seg tydeligvis.

Nå adderes altså en "del" av det gamle ekkoet slik at en ser en økning i intensitet (fargeendring)

[2nd Trikker'n]

Jeg tar tilbake det jeg skrev om at jeg skjønte det.

Da ville jo skjermen bli rød etterhvert.