Prosjekt Dorry.....

[skippy]

Noen som har mye kunskap om Dorry???

 

Har nylig kjøpt "ei" selv.

 

Ser Jenny ønsker å kjøpe ståldorry på 18 - 22 fot ????

 

Ble ikke Dorryen laget fra ca. 28 til 33 fot? Her var det vel både lysbåter som var di minste og kastebåter som var noe breiere og større.

 

18 - 22 fot var vel loddebåtene som dro rundt nota?

 

Bare litt interessert i historien siden jeg har kjøpt selv.

 

Johnny

[Poseidon]

Hei Skippy,

 

Gratulerer med dory

 

Doryene var i bruk ved snurpefiske, men de ble plutselig overflødige i det øyeblikk kraftblokken kom i bruk. Snurperne som var fullt utrustet hadde to doryer, på de store båtene var disse opphengt i davitene, mens enkelte mindre snurpere var avhengige av å slepe doryene med seg.

 

Ved fiske ble noten fordelt med halvparten i hver dory, og når basen brølte "Brekk ut!!!!" så gikk doryene hver sin vei, mens de lot noten gli overbord. De gikk i sirkel og møttes (forhåpentlig) på andre siden av sildestimen. Da begynte selve snurpingen, dvs notposen ble snurpet sammen i bunnen for å danne en stor pose. Så begynte "tørkingen" ved at notposen ble minket inn, helt til doryene lå ved snurperen. Derfra håvet man inn og lastet sildelasten ombord i snurperen.

 

Du har rett i at doryene vanligvis var rundt omkring 30 fot. I tillegg hadde man med seg en "loddebåt", det var basen sin båt, der hadde man ekkoloddet og derfra dirigerte basen fiskingen. Loddebåten var ca 20 fot og oftest utstyrt med en 8-11 HK Marna. Doryene hadde ofte 16-24HK Marna, senere 24-32HK.

 

Men som sagt; da kraftblokken kom ble doryene med et slag uaktuelle og flere hundre av dem ble liggende ubrukte. Mange av dem ble ombygget til lystbåter  -  mer eller mindre vellykket.

 

mvh

Poseidon

[Walter_S]

........Men som sagt; da kraftblokken kom ble doryene med et slag uaktuelle og flere hundre av dem ble liggende ubrukte. Mange av dem ble ombygget til lystbåter  -   mer eller mindre vellykket.

Det er alltid en glede å lese Poseidons innlegg om maritim historie. Baatplassen.no blir dermed en enda større kilde til kunnskap, ikke bare om teknikk, båtbruk og -stell, men også om forståelsen av "fagtermer" - hvordan disse oppstår (f.eks. "loddebåt" trodde alltid at det var en båt for å fiske lodde med....... ), og ikke minst om historie av båttyper som har så lett for å gå i glemmeboken. Det litt "frynsete" rykte, som ordet "dorry" hadde etterlatt seg hos meg - ukjent av hvilken grunn men har vel sammenheng av at man som "ny båtmann" på 70-tallet har hørt på praten til "gamle sjøulker, uten å ha fått fullgod forklaring" - har nå blitt satt på plass og fått sin forklaring her!

 

Takk skal du ha Poseidon! Vi hører gjerne mer om slike ting!  

[Hulda]

Her på Østlandet ble det "importert" mengder av doryer tidlig på 60-tallet. De ble så populære at det også ble nybygget lystbåter på "dory-lest". Drev den gangen og hjalp en del mennesker som hadde kjøpt disse åpne båtene som konverteringsobjekter, men som ikke greide å gjennomføre prosjektene. Kvaliteten på skrogene var svært variable. Fra furubåter med koppernagler til granbåter med u-galvaniserte jernnagler. Noen så ikke ut til å ha vært mye i sjøen i det hele tatt, andre var bortimot knust etter å ha ligget å dunket mot skutesidene. Mange hadde Volvo B-16 bensinmotorer som gikk på "traktorbensin". Det var i denne perioden at Merchedes 180D "vrakmotorer" fikk bein å gå på og havnet i disse doryene.

 

Vi burde kanskje skrive Doryens Historie?

[OT-flyktning]

Kan noen vise et bilde av en dory? Jeg kjenner begrepet men aner ikke hva det er - bortsett fra at det er en båt da.

[giver]

Kan noen vise et bilde av en dory? Jeg kjenner begrepet men aner ikke hva det er - bortsett fra at det er en båt da.

Hei

En meget uvanlig utgave med seil, noe for deg ?

http://home.c2i.net/hhaldors/bssk_1/balladen.htm

mvh

giver

[Poseidon]

. Kvaliteten på skrogene var svært variable. Fra furubåter med koppernagler til granbåter med u-galvaniserte jernnagler. Noen så ikke ut til å ha vært mye i sjøen i det hele tatt, andre var bortimot knust etter å ha ligget å dunket mot skutesidene.

Vi burde kanskje skrive Doryens Historie?

Det med varierende kvalitet kan jeg underskrive!

 

På slutten ble de bygget på "samlebånd" bokstavelig talt. Jeg vet at på slutten bygget man doryer som ikke engang hadde hel ved i huden; det var faktisk en slags kryssfiner som var skåret i riktig fasong og bøyd. Spanter og innved skal på det galeste ha vært bjørk...

 

De skulle allikevel bare hold en sesong, og prisen på en dory var null-komma-nix i forhold til verdien av den silden som skulle fanges.

 

Man bygget også en del ståldoryer, men de fikk aldri det helt store gjennombruddet, uvisst av hvilken årsak.

 

Når det gjelder motorer så var det Marna som dominerte fullstendig mens båtene var i bruk i sildefisket. Jeg vet at den svenske Solo-motoren ble forsøkt, sikkert av prismessige årsaker  -  men det var ingen stor suksess. Det var Marna som var tingen, og at 24-32HK hadde et bensinforbruk som gjorde at man nesten kunne høre at det fosset gjennom forgasseren  -  det betydde heller ingen ting....

 

Doryens historie; tja, det skulle bli litt av en bok  -  på godt og vondt!

 

mvh

Poseidon

[Walter_S]

Kan noen vise et bilde av en dory? Jeg kjenner begrepet men aner ikke hva det er - bortsett fra at det er en båt da.

Hei, Andreas! På finn.no:   http://www.finn.no/finn/boat/object?id=411...765&pos=9&rub=7

 

ligger denne dorry'en, som egentlig ligger på Hurum! (Bare tvers over fjorden for deg, da - nesten....)  

 

 

Det er forresten den som bastard30000 sikler etter........

[Poseidon]

God dag igjen gode båtvenner,

 

Noen etterlyste mer stoff om doryene; derfor tok jeg en liten titt på nettet og fant litt av hvert.

 

Det første jeg kom over var fra Askvik, den fabrikken som nå er mest kjent som fabrikant av Askeladden, men som i en årrekke var blant de helt store i "fabrikasjon" av doryer og loddebåter. Her er en interessant artikkel:

 

http://www.askeladden.no/historikk/index.php3

 

Jeg fant også en meget interessant artikkel om min gode venn Kåre Taule, som har "verdens eneste" dampdrevne dory. Treffer dere noen gang på "Dampen" og Kåre, da gjelder det å nytte anledningen til å få en meget interessant og lærerik undervisning i dampteknikk.

 

http://www.baat.aller.no/baatweb/bm.nsf/0/...bb?OpenDocument

 

Artikkelen er dessverre uten bilde av "Dampen", jeg har liggende på harddisken, men vet ikke helt hvordan jeg skal få det overført til baatplassen

 

- - - -

 

Når det gjelder dory i "originalutførelse" slik som de virkelig ble benyttet i snurpefiske, da er Fjell Kystlag sin båt noe helt for seg selv, den er absolutt 100% slik som den var i aktivt fiske, virkelig en opplevelse for oss som husker de store sildesesongene på slutten av 1950-tallet.

 

http://www.liegruppen.no/Fiskeri/doryen/doryen.htm

 

 

Her er forresten et bilde som viser en snurper som holder på å håve opp silden fra snurpenoten. Vi ser doryene som ligger ved noten og holder denne på plass mens håvingen foregår:

 

 

Her er et annet bilde som viser samme operasjonen, fra en annen vinkel, også her kommer det tydelig frem hvordan de originale doryene så ut, og hvordan de ble brukt:

 

 

Her er forresten et bilde fra nyere tid, selv om man ikke direkte har dory i bruk, siden kraftblokken har overtatt, viser det tydelig hvordan man tar inn sild fra snurpenoten. "Fremad II" er svært liten til å være sildesnurper, og den går mest på brislingfiske. Det mest utrolige er kanskje at "Fremad II" er over 100 år gammel  -  og fortsatt aktiv i fiske hver eneste sesong!

 

 

Forhåpentlig kan denne lille epistelen glede noen med interesse for denne biten av vår kystkultur.

 

mvh

Poseidon

[Hulda]

Husker også disse notbåtene med basen som fossa rundt, fra den gang jeg var feriegjest i Bunnefjorden på 50-tallet. Vil tro at en del av disse notbåtene hadde så kraftig motore at de kunne kjøre seg selv i senk. Ikke alle hadde ekkolodd, så sjefen satt med blylodd i en ståltråd og kjente hvor fisken stod. Disse folkene var ute etter slid. Vi gutta var ute etter makrellen. Til tider resulterte dette i heftig konflikt og kjeftebruk om hvem som hadde retten til hva. Yrkesfiskerene som skulle ha silda, eller vi ungene som var ute etter makrellen. Sistnevnte ble solgt på bygda og ga hard cash til is og Cola. Ved et par anledninger fikk vi ultimatum om å bli snurpa opp sammen med silda, eller forsvinne. Men dette var en avsporing fra doryen.

[mavi]

Noen som har et bilde av en loddebåt?

Har sett de dukker opp i annonser av og til, men aldri sett de med bilde.

[Poseidon]

Noen som har et bilde av en loddebåt?

Har sett de dukker opp i annonser av og til, men aldri sett de med bilde.

I linken min fra Askeladden finner du et fint bilde av to loddebåter i full fart!

 

mvh

Poseidon

[Motordoktoren]

Jeg synes ikke at båten som Walter viser bilde av, ligner på en dory, men kan jo ta feil. Den virker noe spiss, og jeg synes den har for fremoverliggende baug å forhold til det jeg mener å huske at doryene hadde. Skroget var som en balje. De var gode sjøbåter, men kunne slingre forferdelig med stakkato bevegelser fordi at båtene stadig dunket borti hverandre og forhindret alt som kunne kalles harmoniske bevegelser. Derfor var det mange som måtte mate krabben hvis det ble litt sjø. Ellers vil jeg nevne at det var ikke bare Marna båtene. Sleipner og FM var også representert.

 

I Trøndelag het loddebåtene "lettbåt". Der sto basen og tolket det han så på ekkoloddet, og når en topp (sildestim) var funnet, var det ofte om å gjøre å få ut loddet så fort som mulig. Det var et pæreformet blylodd festet i en tynn messingstreng. (Har slikt selv). Når denne gled gjennom sildestimen, mens vi kjørte på kryss og tvers over, kunne basen ut fra erfaring si hvor tett toppen var og derved hvor mange hl det sannsynligvis var i den. Var den stor nok, dirigerte han med tegn hvor han ville ha doryene, og når de skulle kaste, slengte han ut armene og brølte: BREKK! Da skjøt doryene ut til hver sin side for full guffe. Det gjaldt å få ut nota og snurpe opp før silda stakk av. Mens det pågikk, var pulsen på topp. Et virkelig heldig kast kunne gi en årslønn på lott…

 

Sommeren da jeg var 12, fikk jeg være med en snurper på feitsildfisket. Skipperen var nemlig min far. Jeg fungerte vel som maskot for janene (de "menige" fiskerne), men da lettbåtkjøreren ble syk, trådte jeg til som lettbåtkjører en ukes tid. Å behandle motor og båt hadde jeg jo lært på havna hjemme. Den sommeren lærte jeg mye om hvordan fisket foregikk og ble kjent med uttrykk (og mange av de uparlamentariske uttrykkene sto ikke i noen ordbok og gjør det fortsatt ikke). Ikke misforstå nå, men jeg ser at Poseidon sannsynligvis har vært med på snurpefiske.

 

Da jeg ble16, ble jeg ordentlig lettbåtkjører og deretter nothund på feitsildfisket en sommer. Nothunder var de som sto i linet, dvs. var på doryene og tok inn notlinet når nota ble snurpet opp.

 

Lettbåtkjøreren slapp å ta rortørn, men måtte til gjengjeld sitte på motorkassa i lettbåten så lenge basen ville kjøre, og det kunne bli hele dagen og vel så det. Det hendte at jeg sovnet, og da fikk jeg en helvetes kjeft. Imens sto de andre til rors en time hver før de gikk tilbake til lugaren med 14 køyer og masse svettelukt og kortstokkene for å spille whist eller raudskjegg.

 

Blant båtene på storsildfisket på Vestlandet etter jul var bomserne. De hadde ikke doryer, men baserte seg på å tre til og håve ombord sild de gangene kastet var så stort at båten ikke hadde plass til alt. De fikk provisjon av det de håvet opp, så hvis fisket var godt, kunne det være lønnsomt å dra på bomsen.

 

Vi guttunger kunne navnet på alle fiskebåtene fra Trøndelag og Møre og Romsdal. Navn som renner meg i hu nå er Frøyland, Dorgaskjær, Vigrund, Rav, Kerroch, Glyggen, Hustad 1, M-Hustad, Cadiz, Moflag og Kelten. Hva slags motor de hadde ble også en del av kunnskapen vår. I tillegg fulgte vi "Adelskalenderen" i avisa hver dag (i femtiårene) for å få vite hvor mye de enkelte båtene hadde fisket hittil. Det var minst like spennende som hvem som vant på ski og skøyter! Og fiskeribølgen konkurrerte med Radio Luxemburg om vår oppmerksomhet. 126 meter på Fiskeribølgen: ”Hallo Frøyland, hallo Frøyland! Dorgaskjær kaller, Dorgaskjær kaller! Kan du høre meg? Over!”. 1450 meter eller 31-meterbåndet: “This is Barry Aldis and Radio Luxemburg, your station of the stars”.

[Gunga Din]

Hej!

 

Så her ser en 'Dory' ut för meg!

 

det er en relativt liten båt som staplades i varandra på dekk til skoonare o kuttrar som låg på bankfiske utanför New Foundland !

Man seglade ut til bankarna, ner man vel var ute sjösattes sedan dory'n  eller dories med en eller to man ombord! som låg o fiskade runtikring moderskipet!

 

 

det finns en hel del o lese om dory'n historia i denne boken

 

 

 

som en parantes kan nämnas att hjemvendande norsk- o svensk-amerikaner tog med seg denne dory'n hjem o började bygga den her i slutet av 1800-talet o början på 1900-talet!

Her i Sverige så förekom den runtikring Kyrkesund på Tjörn! og i Norge runt i kring Ålesund om jeg kommer ihåg rett!

Doryn eller Doris som den kom att hete på svensk, kan enn idag ses runt Kyrkesund!

 

http://museum.gov.ns.ca/dory/

 

http://www.schooner-adventure.org

 

http://www.mysticseaport.org/shop/item.cfm...id=19576&mc=80A

[Poseidon]

Jeg synes ikke at båten som Walter viser bilde av, ligner på en dory, men kan jo ta feil. Den virker noe spiss, og jeg synes den har for fremoverliggende baug å forhold til det jeg mener å huske at doryene hadde. Skroget var som en balje.

Mange takk for interessant respons Motordoktoren!

 

Jeg er helt enig med dine kommentarer til den båten som Walter la inn bilde av, jeg tenkte det samme da jeg så den. Den virker for veikt bygget, stevnet er for smekkert, sidene er for meget utlagt. Jeg tror den ville ha blitt gjort om til opptenningsved i løpet av et par uker på storsildfisket.

 

Jeg har vel en mistanke om at båten heller er en "Troll", det var en serie med lystbåter som ble bygget som "doryetterligninger". De ble levert både som ren motorbåt og som motorseilere; noen av dem flyter helt sikkert fortsatt.

 

Resten av innlegget var en fin beretning fra en tid som dagens ungdom dessverre ikke får anledning til å oppleve  -  og samtidig en oppfrisking av min hukommelse. Du har selvfølgelig helt rett når du nevner andre motorer en Marna, det antydet jeg også selv. Men her hos oss var valget stort sett enkelt: Det var Marna som var ekte motorer  -  alt annet var mer eller mindre dårlige etterligninger....

 

Når det gjelder ord og uttrykk, så har du selvfølgelig evig rett, der kunne vi ha holdt på i timer. Det som du kaller notlin kalte vi for notbus. Men det var nok samme sorten nothund som slet og halte i 'busen' til neglene falt ut og blodet silte!

 

mvh

Poseidon

[Motordoktoren]

Fin lystbåt innaskjærs, men potensiell pinneved på storsildfisket utaskjærs er kanskje en brukbar karakteristikk av den fine båten på bildet.

 

Vi brukte også uttrykket bussen, men bare om midtre del av linet. Hvis silda sprengte nota, var det i bussen den revnet. Det hendte at nota ikke revnet når 3000 hl sild gikk på. Da gikk båten ned hvis den ikke var av de store. Sesongen over. Dra hjem og be om plass på en annen båt på forfangstfisket.

[Motordoktoren]

Interessante linker, Gunga Din! De doryene som ble brukt på New Foundland, ligner ikke mye på "våre", så her har det vært evolusjon. Jeg ser av bildene at fisket foregikk med snøre, men da min far var på bankene i 20- og 30-årene, drev de med line.

[TMe]

Du har selvfølgelig helt rett når du nevner andre motorer en Marna, det antydet jeg også selv. Men her hos oss var valget stort sett enkelt: Det var Marna som var ekte motorer  -  alt annet var mer eller mindre dårlige etterligninger....

Ikke alle dorryer hadde bensinmotor. Min svigerfar var notbas og han hadde dieselmotor i de to dorryene som notlaget var i besittelse av. Det var BK diesel på ca 40 hk (Brødrene Klemsdal). Stor tungbygget jernklump med to sylindre i V-form. Sveivstart med to hånds sveiv og ventilløfter som gikk av etter et anntall sveiv samt ferskvannskjøling med utvendig kjølerør. Solid og stødig motor. Den ene av disse er fortsatt i drift i en annen båt. Dorryene er borte forlengst, men loddebåten er fortsatt i vår besittelse. Den er et klenodium som blir tatt godt vare på. Alle var bygget i 1954 hos Brødrene Løvik i Tresfjorden syd for Molde. Tresfjordbåtene var veldig anerkjent her på våre kanter, men dessverre er det langt i mellom de nå. Jeg bruker å si at loddebåten er den simpleste båten i hele båthavna, men av en eller annen merklig grunn er der alltid folk som spør om å få kjøpe den. Båten er meget kjekk og hendig til fiske og er ikke til salgs.

[Motordoktoren]

Det var jo Klemsdal som eide Marna også, så det ble i familien.

[Poseidon]

Hei TMe,

 

mange takk for motorkommentaren.

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har opplevet eller hørt om noen som hadde annet enn bensinmotorer i snurpedoryer, men "man lærer så lenge man har en lever"  -  som alkoholikeren sa....

 

At det skulle være BK forundrer meg allikevel. Jeg tror selvfølgelig ikke at du skrøner, men mine erindringer om BK fra bl.a. losbåtene gjør at det var omtrent den siste motoren jeg ville kommet på til dorybruk.

 

BK utmerket seg i en periode med at de må ha hatt noen fantastiske salgsfolk, med "private kanaler" inn i diverse politiske korridorer. For av en eller annen grunn skulle plutselig både fyrvesenet, losvesenet og redningsselskapet gå over til BK. Det hadde noe med "norske arbeidsplasser" å gjøre, selv om motorene de fortrengte ofte var de enda norskere Wichmannmotorene.....

 

Men i praksis viste det seg at "suksessen" for BK ble kort og bratt, så jeg regner med at historien er arkivert i skuffen for kostbare lærepenger  -   selv om politikere ikke har utmerket seg med overdreven lærevillighet......

 

mvh

Poseidon

[TMe]

Hallo Poseidon !

 

Jeg leser mellom linjene at BK ikke var noe særlig tess som motor, eller tar jeg feil. Jeg kjenner ikke motorene. Min svigerfar gikk dessverre bort noen få år før jeg komm inn i bildet og jeg vet derfor ikke hva erfaringer de hadde med BK og hvorfor det var BK som ble valgt.

 

Den ene motoren ble solgt og er fortsatt i drift, det burde være et godt tegn da det neppe er deler å oppdrive til disse. Det går også en firesylindret BK her i distriktet som sikkert er like gammel.

 

Det kunne vært svært interessant om du kunne fortelle oss litt om BK historien.

[Poseidon]

Hej!

 

Så her ser en 'Dory' ut för meg!

 

det er en relativt liten båt som staplades i varandra på dekk til skoonare o kuttrar som låg på bankfiske utanför New Foundland !

Hei igjen Gunga Din,

 

Ja, jeg vet godt hva du mener. Dette er "dory" i ordets egentlige betydning, det var små hjelpebåter som man satte ut fra et moderfartøy. De ble som du sier bl.a. brukt på New Foundlandsbankene.

 

På 1920-tallet ble der f.eks utrustet noen svære ekspedisjoner fra Frankrike. Moderfartøyene var skikkelig solide skonnerter, noen helt nydelige fartøyer bygget i eik. Disse ble utstyrt med tilsvarende doryer og drev bankfiske.

 

Men etter noen år ble ekspedisjonene avsluttet og skonnertene kom for salg. Mange av dem havnet på Vestlandet og ble brukt både som snurpefartøy, drivgarnsfartøy og gikk i fraktfart utenom fiskesesongene.

 

Navn som Goelo, Notre Dame, Pascal, Sølvøy, Utvik og Buvik klinger kanskje kjent for noen av leserne?

 

Her er forresten et bilde av "Goelo" bare for å vise fartøytypen:

 

Tar jeg ikke helt feil så havnet også flere av dem på den svenske vestkysten. Uten å sjekke mine kilder så svirrer navnet "Gullholmen" rundt i mitt lille hode. Har det noe med Grundsund å gjøre? Men noen av disse skonnertene har altså vært i fiske både med de små opprinnelige doryene   -   og med de norske motoriserte "notbåtene" som kanskje er et riktigere navn på en norsk snurpedory.

 

Navnet dory har forøvrig dialektiske begrensninger; jeg kom igang i diskusjon med en fiskerikyndig bekjent fra Tromsø, og han benektet hårdnakket at "min dory" var en dory. I hans verden var det som jeg kalte for dory en "posebåt"  -  noe som igjen henger sammen med notposen, og altså den "busen" som motordoktoren delvis kalte for "notlin".

 

Så dette var enda noen linjer i baatplassens avdeling for hobbyfilologi....

 

mvh

Poseidon

[TMe]

Jeg jobbet en periode i det distriktet på Møre der det i sin tid ble bygget veldig mye dorryer og loddebåter. Der het det notbåt for dorry og basbåt for loddebåt/lettbåt.

 

Jeg ser frem til at du forteller meg litt mer om BK dieselen.

[skippy]

Her i Rogaland hadde vi jo Panser.

 

Var jo et kjent bilde i mange år. Vet de fisket mye i Risør, noe jeg ikke var med på.

 

Var med noen turer som guttunge og kastet etter "mort" små sei,  i fjordene her.

 

Bommen til Panser er løftebom på Engøyholmen i dag. Tar opp småbåter med denne.

[Vanisian]

Hei!

 

Her er mykje intresann lesing om begrepet "dorry" eller notbåt som nokon velger å kalle det.

 

No er eg oppvokst på Vestlandet , og var i komfimasjonsalderen på slutten av -50 tallet som også var slutten på det eventyrlege storsildfiske som foregjekk på Vestlandskysten.

 

Når vi brukte begrepet "dorry" meinte vi som flere tidligere har nevnt notbåtene som snurperene brukte under dette fiske. Dette var båter på 28-32 fot som var bygd for dette formålet. I desse båtene var det montert en motor, som oftast var det Marna og ein og annen FM og Sleipner. Grunnen til at det ble brukt bensinmotorer var den "mjuke" gangen til disse, og således ikkje skremme silda på en slik måte som ein semidieset. (Dieselmotorer som egna seg i så små båter var vel ikkje vanleg på -50 tallet) Desse "dorryene" var ofte utstyrt med arbeidslys Det var då karbittlamper som ble benyttet.

Når "dorryene" hadde gått ut nota la snurparen seg inntil, og det ble "snurpet opp"

d.v.s nota ble "tettet" i bunnen , til dette ble det benyttet noen ringer som var festet i bunnen av nota, og som det gjekk ein wire igjennom. Under denne oppsnurpingen ble det "skimlet"

d.v.s holde silda borte fra der det var opning."Skimla" var ei kvitmala trefjøl med eit blylodd på enden. Denne "skimla" holdt man i bevegelse i vannet for å skremme silda. Det ble også benyttet noko som blei kalla "sjokklampe". Det var ei kraftig lyslampe som ble senket ned, og som gav nokon kraftige lysglimt, som også skremte silda bort fra opningen.

Dette var før nylonnøtene så snurpenøtene var bomullsnøter. Var kasta forstore ble nøtene sprengt, kan ikkje huske at nokon båt ble dratt ned. Det var noko som forekom etter at kraftblokk og nylonsnøter ble tatt ibruk.

Etter at nota var gått isjøen  og den skulle taes ombord igjenn måtte snurparen ha en som kunne taue, og  holde den klar av nota og "dorryene". Dette var før sidepropellen ble tatt ibruk. Det var her "bomsen" eller "hjelparen" som den også ble kaldt kom inn. Den satte to slepare i snurparen, en framme og en bak og ble så diregert  av snurparen. (Her var det mykje rart å høyra på fiskeribølga, eg meiner å huske at Rogaleningane var slagferdige og "stor i kjeften.") Denne hjelperen hadde også ein "dorry"som blei lagt på "flåen" på snurpenota og ble "tørket opp på" på samme som dei to andre "dorryene." Vist kastet var så stort at snurparen ikkje kunne laste alt ble det også lastet ombord i "bomsen" som og hadde en viss % av verdien av kastet

På slutten av -50 tallet hadde dei fleste "loddebåter" astikk eller sonar som det no heiter.

Handlodd e det også nokon som nevner, men det var vel mest nytta i forbindelse med fjordafiske etter brisling og mussa. Ein trena bas kunne med dette loddet kjenne forskjell på brisling og mussa (småsild) på måten desse traff kobbertråden på. Ja dette er slik eg husker fra den tiden, her er sikkert mykje meir som kunne vert tatt med. Eg har aldri vert på storsildfiske, men vi hadde heile fiskeflåten rett utfor stuevinduet, og det var litt av et skue med lys når dei gjekk inn til land om kvelden.

 

Steinar