Jump to content

Prosjekt Dorry.....


skippy

Recommended Posts

Flott innlegg, Steinar! Interessant å se hvordan små detaljer varierte fra strøk til strøk.

 

Ringene på grunnen husker jeg godt. De var av messing eller bronse og kunne åpnes slik at snurpelina (ikke wire) kunne tas ut når det var ønskelig. Jeg skulle gjerne ha hatt en, men til gjengjeld så har jeg et par av korkene fra kavelen. Disse korkene ser jo ut som en anerikansk fotball.

 

Bomullsnøtene var barket, og de måtte tørkes av og til, ellers mårnet de opp. Nota ble da hengt opp på et notheng - et finurlig reisverk. Det står fortsatt tre nothenger på havna i Råkvåg i Fosen. Det ene er innebygget. Det største som ble bygget var vel det som Hjalmar Grøntveit fikk satt opp ute på Ansnes. Det hadde plass til seks storsildnøter. Og det hadde elektrisk drevde ruller. Itte no knussel! Men Grøntveit hadde god råd, for hans båter fisket godt. Sønnen Ove debuterte som Norges yngste bas, på en av dem (Ingrid G, tror jeg) som 18-åring.

 

Da Hjalmar feiret sin 50-årsdag, leide han "Fru Inger" hos Fosen dampskipsselskap. På vei fra Trondheim og utover til Hitra ble det servert noe i glass, og disse ble hivd overbord etter bruk. Man nedverdiget seg ikke til å bruke glassene om igjen. Fisket ga eventyrlige inntekter til noen. Basene hadde tre lotter. De flinkeste fikk en ekstra lott. Denne siste kom fra lomma til rederen. Fire bra årsinntekter per år skapte en del Børsoner.

Link to post

:lol:

Utrolig mye kunnskaper om dette emnet der ute, Poseidon, Vanisian, Gunga Din og Motordoktoren m.fl. Får nesten klump i halsen. Var med på mye av dette i unge dager, det er masse kulturkunnskap i denne tråden. Far hadde til og med en av de Bankfiske-doryene som Gunga Din forteller om. Ble funnet ilanddrevet og brukt til frakting av ulike varer så lenge den varte. De hadde flat bunn og den karakteristiske smale tverrhekken. Vi lærte oss kunsten å vrikke seg fram med ei åre bak på hekken. Vanskelig teknikk! Husker også at fjorden utafor hos oss gikk full av snurpere med sine notdoryer og lodd-båter så vi nesten kunne gå tørrskodd over! De tok havn hvis det var dårlig vær ute i havet utafor Hitra og Frøya. Det siste store sildeåret var vel vinteren 63, jobbet da " på silda" i Kristiansund. Det var et syn når snurpeflåten kom inn på havna om kvelden, søkklastet med sild så bare baugen og styrehuset stakk opp av sjøen! Lastemerker var nok et fremmedord for disse karene. Hardt arbeid å losse disse båtene, men det var bra betalt for en ungdom. Men sildestammen ble jo såpass desimert at det tok en generasjon før den kunne beskattes igjen. Takk for interessant lesning og bilder!

med nostalgisk hilsen

Jan S

Old fishermen never die - they only smell that way!

Link to post

Jeg leste for ca. 10 år siden at sildestammen var kommet opp på 5% av det den var i 50-årene. Kraftblokka fullførte katastrofen som snurperne innledet.

 

Dette med å vrikke en åre til fremdrift kan jeg. Vi kaller det å rekle (med tykk trønder-l). Det var helst skeisene (båt med svak rundet bunn uten kjøl og med skråstilt speil bak) vi gjorde det på. Det var gjerne et hakk i speilet som vi kunne holde åra i. Skeisene var lette å snu. Hvis du satt og rodde, kunne et åretak snu båten 360 grader. Den som skulle ro ei skeise uten å skrive at han het Syver Syvertsen, skulle kunne å ro!

Link to post
  • 3 år senere...
  • 1 år senere...

så vidt jeg vet er dorryen bygd fra 19 til 33 fot..jeg driver og resturerer en dorry nå....og har laget en hjemmesiden i den regi....

www.dorrygutten.webs.com

 

brødrene kjøpstad i tressfjord atme molde lagde mange av den typen og dem var brukt til så mangt...alt fra lodding til og holde nota oppe

en spurte foresten for lenge siden hvor lang levetid en slik båt hadde....og han fikk i svar " tja et par uker"

 

jeg skal prøve å legge ut et bilde av en dorry i bra stand ......bare jeg finner ut hvordan i ¤!%¤&"¤%/&% jeg skal gjøre det

Link to post

Du må være innlogget for å kunne svare.

Logg inn med eksisterende, eller opprett ny, konto.

Opprett ny konto

Gratis og helt uforpliktende

Klikk her for å opprette konto.

Logg inn

Logg inn dersom du har konto

Logg inn


×
×
  • Create New...