Hvilken båttype er dette?

[eysteind]

Ser i mange blad båtnavn som går igjen. Furuholmen, collin archer, dorry mm.

Kva slags båten er dette. Er det ein spesiell type eller eit bestemt merke? Mange av dei er langt frå like kvarandre sjølv om dei heiter det same. Dorry for eksemel har eg sett som både stål- og trebåt. Og furuholmen som stor luksusbåt og som liten fiskebåt.

 

Finst sikkert mange andre liknende modeller òg. Er for eksempel dorry eit merke som Saga, eller er det ein type som eks. plattgatter?

 

Kanskje eit litt dumt spørsmål, men syns det virker litt rart...

[Jon-Kåre]

De to første du nevner var vel konstruktører og dermed blir båtene oppkalt  etter de, dorry er n type som ble brukt til not lett båt, altså båter som ble satt på vannet fra moderskipet for å hjelpe til med noten.

[Gunga Din]

Du staver 'Dorry'!

 

Jag har hört om mange 'Dory'  eller 'Dories' !

En liten roddbåt ursprungligen fra New Foundland som stapladdes i varandra ombord

på Kuttrana som låg på fiske utanför New Foundland!

 

små roddbåtar som kom till Vestlandet o svenske Vestkysten med återvändande

norsk el svensk-amerikaner!

 

Snakker vi om samme båttyp?

[RITS]

Furuholmen er båter konstruert av Richard Gustav Furuholmen, som regel plattgattere. Hadde selv en Furuholmen som var bygd som forskningsfartøy, men de mest kjente konstruksjonene er nok de tyske patruljebåtene bygd under krigen og luksuriøse salongbåter ofte bygd som representasjonsbåter. Plattgattere blir ofte kalt for Furuholmen selv om R.G.F ikke står bak.

 

Colin Archer var en annen konstruktør, konstruerte redningsskøyter. Lignende båter blir ofte kalt for Colin Archer.

 

Dory var opprinnelig de konvensjonelle notbåtene brukt for å kaste med snurpenot. Solide trebåter som etter hvert fikk motor og plastskrog. I dag er doryen eller lettbåten overflødig på fiske, men båttypen lever videre som f.eks slepelettbåt/arbeidsbåt type MALO produsert av Norpower i Kr.Sund N.

 

Forty

[Jonny]

Dory var opprinnelig de konvensjonelle notbåtene brukt for å kaste med snurpenot. Solide trebåter som etter hvert fikk motor og plastskrog.

Og disse båtene var helt åpne, men i dag kan man se at en del av de er ombygd med overbygg, og innredning, til turbåter. Så de har alle et mer eller mindre "hjemmesnekret" overbygg og innredning.

 

Som ikke alltid er like vellyket.

[Poseidon]

Dory var opprinnelig de konvensjonelle notbåtene brukt for å kaste med snurpenot. Solide trebåter som etter hvert fikk motor og plastskrog. I dag er doryen eller lettbåten overflødig på fiske, men båttypen lever videre som f.eks slepelettbåt/arbeidsbåt type MALO produsert av Norpower i Kr.Sund N.

 

Forty

I den grad noen skulle ha interesse, så kan jeg jo mimre litt videre omkring dory'en.. . . . .

 

Opprinnelsen til dory er som hjelpebåt under fiske. De ble f.eks brukt på New Foundlandsbankene for over 100 år siden, men det var da en slags rojoller / jigger som ble satt på sjøen fra moderskipet for å dekke et størst mulig område.

 

Den norske doryen er adskillig større; rundt omkring 30 fot var det vanlige. De kom i bruk sammen med snurpenoten på sildefiske, og de samme båtene fikk i Nord-Norge navnet "posebåt" siden det var snurpenoten "posen" de skulle håndtere.

 

Fiskemetoden var at snurpenoten ble fordelt med ca halvdelen på hver båt. Båtene gikk da fra samme utgangspunkt hver sin halvsirkel, mens de hele tiden gav ut på not  -  slik at noten til slutt dannet en full sirkel. Og det var i denne sirkelen at silden skulle være innesperret, for at man kunne "snurpe" sammen, for til slutt å ta fangsten ombord på snurperen med hov.

 

Før andre verdenskrig begynte man å sette motor i doryene, og etter krigen var det Marna som dominerte med sine 16-24 HK, senere 24-32 HK. Driftsikre og sterke motorer, men noen alvorlige bensinslukere!

 

De store snurperne heiste doryene sine opp i daviter, en på hver side av galgedekket, men jeg husker også at en del mindre snurpere måtte slepe doryene etter seg. Det var langt å slepe to doryer fra Island til Norge senhøstes  -  derfor var det heller ikke alle som kom hjem!

 

Doryer ble etter hvert forbruksvare, og det var ganske enorme mengder som ble bygget på vestlandet på 1950-tallet. Det var en hel industri! De som opprinnlig hadde bygget i solide furumaterialer gikk etterhvert over til simplere trevirke; noen hadde hudplank som i virkeligheten var skåret ut av tykk kryssfiner, og noen skal ha vært bygget med spanter av bjørk. Da sier det seg nesten selv at de bare var beregnet til å vare en sesong eller to.

 

De siste årene bygget man også snurpedoryer av stål, men av ukjente grunner fikk de aldri ordentlig innpass i markedet, før silden forsvant fra norskekysten ca 1957. Det nevnes ovenfor at man bygget doryer i plast/glassfiber, men det har jeg vondt for å tro!

 

- - - -

 

Den konvensjonelle snurpedoryen forsvant da man gikk over til "ringnot". Det var et lignende fiskeredskap, men forskjellen var at den ble satt direkte ut fra snurperen selv  -  og tatt direkte ombord igjen.  Da tok man i bruk "slepelettbåtene", først av tre, noen av stål og mange av plast. Dette var plattgattere, med motorer på 100-200 HK og de ble brukt som hjelpebåter når noten skulle settes ut og tas opp igjen.

 

- - -

 

Som andre har nevnt ble mange doryer bygget om til lystbåter. Dette skjedde på 1960 og 70-tallet, den gangen det stor doryer i "hauger og lass" på omtrent "alle" kaier fra Karmøy til Nordland. Det var romslige båter, robuste og vel egnet for kreative do-it-yourself folk. Noen så ganske OK ut etter ombygning, men noen ble også helt ubegripelig stygge  

 

"Doryfabrikkene" som plutselig stod uten arbeid prøvde å finne løsning på sine problemer, men når behover null er det såvisst ikke enkelt! Minst en fabrikk gikk over til å lage lystbåter, og den jeg har i tankene produserte "Troll" både som ren motorbåt og som motorseiler. Selv om doryens tradisjonelle linjer var lett gjenkjennelige, så var disse adskillig mer forseggjorte. De hadde ikke doryenes karakteristiske forsterkninger i endene  -  og fremfor alt: de hadde overbygg og innredning.

 

Troll var ganske populære i en periode, men jeg kjenner dessverre ikke til hvor mange som ble bygget, og slett ikke hvor mange som fortsatt er i bruk  -  men det skulle forundre meg meget om der ikke blant baatplassens 860 medlemmer finnes en eller flere med "Troll"

 

- - - -

 

Nei, nå har jeg mimret lenge nok  -  men hvis der fortsatt skulle finnes noen som leser, og kanskje til og med har noen spørsmål   -  så skal jeg gjøre mitt beste for å svare.

 

mvh

Poseidon

(som klatret rundt i noen hundre doryer under oppveksten på Karmøy....)

[Poseidon]

Colin Archer var en annen konstruktør, konstruerte redningsskøyter. Lignende båter blir ofte kalt for Colin Archer.

 

 

Forty

Du har så rett Forty, men mangt og meget som ikke ligner blir også kalt for "Colin Archer" til sine tider  -  spesielt i salgsannonsene ....

 

Få norske båttyper er vel så flittig "kopiert" som nettopp Colin Archer og noen av disse er faktisk svært så samvittighetsfulle etterligninger.

 

Men andre kalles "Colin Archer" så sant de har hvitmalt skrog og er spisse i begge ender. Stakkars salige Archer må jo være bortimot utslitt av å rotere i graven om han bare har sett en brøkdel av de vandyvle og misfostre som smykker seg med hans navn.

 

mvh

Poseidon

 

(Som opprinnelig var losbåt; riktignok ikke konstruert av Colin Archer, men av Jens Westergaard i København)  

[RITS]

De siste årene bygget man også snurpedoryer av stål, men av ukjente grunner fikk de aldri ordentlig innpass i markedet, før silden forsvant fra norskekysten ca 1957. Det nevnes ovenfor at man bygget doryer i plast/glassfiber, men det har jeg vondt for å tro!

 

 

mvh

Poseidon

(som klatret rundt i noen hundre doryer under oppveksten på Karmøy....)

Jeg var nok litt for generell når det gjaldt doryen ja, den ble selvfølgelig aldri bygd i plast.

Den jeg tenkte på var "basbåten" som tok over for doryen på slutten av 60 årene når kraftblokka gjorde sitt inntog.

Mange av gamlekarane kalte den oransje kraftpluggen som hang på babord side av galgedekk for doryen. Det var litt av et eventyr å hoppe ombord og bli låret ned på sjøen i kuling, for ikke å snakke om når vi skulle opp igjen.

Etterhvert har bedre ASDICer gjort den helt overflødig, man leser på skjermen om flekken er noe å kaste på. I dag har snurperne stort sett MOB-båter på galgedekk.

Verden går framover........

[SeaMaster175]

Hei!

 

Har noen en ide om hvordan båt dette er? (historie, byggested, osv)

På forhånd takk!

[Reidar67]

Det overbygget er kanskje ikke originalt. Se om du kan finne bilde i "profil" av selve skroget. Der kan det kanskje være noen kjennetegn på båtbygger. (Hekken, etc)

[Poseidon]

Tja, der var ikke meget å holde seg til...

 

Men overbygget er nok kommet til lenge etter at den var ny, ihvertfall det ekstra "dog houset" i akterkant.

 

Ut fra det lille som er synlig av skroget mener jeg at den må ha sin opprinnelse på sørøstlandet en gang rundt omkring 1960.

 

mvh

Poseidon

 

PS

Hvordan er bordgangene i huden skjøtt  -  er de lasket eller skavet sammen?

DS

[jorhei]

Hei!

 

Jeg lurer på om noen har peiling på noe om hva slags båt dette er. Jeg og broren min kjøpte den sommeren 2003 i Fredrikstad, men vet ikke noe om dens historie. Er det noen som kan hjelpe oss?

 

[Regent]

Hei

Skal ikke være skråsikker, men synes det ligner veldig på ett dorryskrog når en ser på hvor bred den er i baugen. hadde selv en sånn på begynnelsen av 80 tallet.

Se forøvrig tråden om "Prosjekt dorry".  

[Walter_S]

Kanskje litt vanskelig å si, ut i fra dette bildet?

 

Kanskje et bilde fra siden, hvor man ser hele båten (siluette) hadde hjulpet? Når jeg ser på baugen, krummingen på stevnen og springet i skroget - av det man ser på bildet - så minner meg denne båten svært mye om en GRESSVIKSNEKKE. Men resten av overbgget, vinduenes fassong, og ikke minst doghouse't (som tydeligvis har kommet til i etterkant), så får jeg mine tvil. Forreseten så "lever" Gressvik båtbyggeri i beste velgående enda. Han holder til på Gressvik, ned mot Vesterelva der hvor Seutelva munner uti, tvers overfor Fjellberg Båtforening. Eieren er sønnen til han som startet bedriften, og det går an å snakke med han. Er båten klinkbygget hele veien? Det finnes noen lokale trebåter her i Fredrikstad som har sletbygget undervannsskrog og klinkbygget fra vannlinjen oppover, såkalte "Bjerkesnekker".

 

Gressviksnekker:

http://cache.finn.no/mmo/4245127_6_0_scan1.jpg' alt='4245127_6_0_scan1.jpg'>

Lykke til!

Walter_S

[jorhei]

Båten er klinkbygget hele veien. Har desverre ikke noe bildet helt fra siden, men den ligner utrolig mye på en GRESSVIKSNEKKE hvis vi ser på skroget. Overbygget er det jo absolutt ikke sikkert at er originalt. Eller kanskje de ble levert med litt forskjellig overbygg. Det eneste vi vet ganske sikkert er at den er bygget på Østlandet et sted.

Takk for hjelpen så langt!

[Birchwood 320]

Hadde en Grimstad snekke (Om det virkelig var det eg hadde) som ligner på denne.. Den var ca 28 fot.

[jorhei]

Du har ikke tilfeldigvis et bilde av den Grimstad snekka?

[jorhei]

Hei igjen!

 

Tusen takk for tipset om Gressvik snekke Walter_S. Dette tipset førte oss faktisk fram til båtens opprinnelse. Er riktignok ikke en Gressvik snekke men han jeg snakket med på Gressvik båtbyggeri fortalte meg en del av opprinnelsen og resten fant jeg da ut selv. Båten er bygget av Bjarna Aas. Mer om historien kan du i løpet av et par dager finne på hjemmesiden til gamla.

 

http://home.c2i.net/tresnekke/

[Walter_S]

....... Båten er bygget av Bjarna Aas. ........

Oiii! Da har den jo "stamtavle"! Bygget av en av Norges beste båtkonstruktører fra "gamledager"! Bjarne Aas var jo faren til IOD'en, en av de få kjølbåtklassene som slo gjennom internasjonalt! Såvidt jeg vet er det bare Knarr, Draken, Yngling og Soling som har klart dette kunststykke. Forresten så finner du en del historie om Bjarne Aas på Isegran museumsområde, her i Fredrikstad. Isegran var slippen og båtbyggerversted til Bjarne Aas.

Lykke til!

[Slagskibet]

Er du helt sikker så er det bærre lækkert.Båten din har vært diskutert her i Vestfold og.Det nærmeste vi kom var at dette muligens kunne være ei åpen snekke bygd ved Fjærholmen Båtbyggeri.Fjærholmen ligger vel på Husøy tror jeg.De byggde også snekker med veldig rund baug slik som du har.

Husker jeg var med min bestefar bort dit da han bygde båt der.For en i værste slyngelalderen var det et spennende sted å snoke rundt på.Men å legge ordentlig merke til særegenhetene i designet der det glapp forbi.

[jorhei]

Oiii! Da har den jo "stamtavle"! Bygget av en av Norges beste båtkonstruktører fra "gamledager"! Bjarne Aas var jo faren til IOD'en, en av de få kjølbåtklassene som slo gjennom internasjonalt! Såvidt jeg vet er det bare Knarr, Draken, Yngling og Soling som har klart dette kunststykke. Forresten så finner du en del historie om Bjarne Aas på Isegran museumsområde, her i Fredrikstad. Isegran var slippen og båtbyggerversted til Bjarne Aas.

Lykke til!

 

Ja det var akkurat det vi fant ut også. Har derfor funnet masse historie om Bjarne Aas og skal gjøre et forsøk på å sette det sammen til historie etterhvert.

[Gunga Din]

...........................en av de få kjølbåtklassene som slo gjennom internasjonalt! Såvidt jeg vet er det bare Knarr, Draken, Yngling og Soling som har klart dette kunststykke. ...............................

Walter du glömde en av mine favoriter  

[fs]

Dette med Andunge regner jeg med var ironi??

Ikke spesielt international eller linje-ren denne her.......

Imidlertid en flott opplæringsbåt. Mange gode seilere har sin bakgrunn fra denne.

[Gunga Din]

Dette med Andunge regner jeg med var ironi??

Ikke spesielt international eller linje-ren denne her.......

Imidlertid en flott opplæringsbåt. Mange gode seilere har sin bakgrunn fra denne.

Nejda, definitivt ikke ment som ironi !

 

jag tycker den har fine linjer, o seglar bra !

 

'International' kan kansje diskuteras men den er vel spridd över hele Norden !

Nere på västkusten finns flere.........  totalt i Sverige 170-200 st

her finns en liste på båter som er registererde i Svensk Andungeklubb

http://home.swipnet.se/svenskandungeklubb/...orteckning.html

 

 

http://home.swipnet.se/svenskandungeklubb/

[fs]

Sorry, ikke meningen å fornærme noen!!!

Smaken er som baken, noen liker moren og noen dattera. Selv syntes jeg ikke akkurat at Andungen er oppsiktsvekkende vakker. Vi er imidlertid enige i at båten har en mengde andre gode kvaliteter.

Andungen er også mer utbredt enn jeg var klar over. Jeg trodde dette var et norsk fenomen, vesentlig spunnet rundt miljøet til avdøde Mattis på Fjærholmen, Tønsberg.