Behandling av bronsepropell for å unngå groe?

[quantumduck]

I fjor pussa jeg med smergel og hadde på Aceton etter tips fra naboen på opplagstomta. Verdt et forsøk. Tror ikke det fungerte noe dårligere enn diverse halvhjertede forsøk med bunnstoff tidligere. I år ble det spraya på klart bunnstoff fra Hempel, tror jeg det var. Så får vi se hvordan dét blir. Aceton virker (eller virker ikke), på samme måte som svart sprittusj, antar jeg. Tror nok de som sier det ikke har effekt i det heletatt tar feil, men om det er noe bedre enn om man gjør jobben ordentlig med primer og bunnstoff for formålet aner jeg ikke.

[Joakim Brunsvik]

Siden båten min står i ferskvann, så trenger jeg vel ikke å pusse og smøre proppen inn med fett da? siden det ikke gror i ferskvann

Redigert 4.Mai.2011 av Joakim Brunsvik (see edit history)

[pered]

Jeg husker ikke hvor jeg plukket opp dette tipset, men de seineste åra har jeg dekket propellen med et tynt lag silikonspray etter høytrykksspyling. Dette holder fint til neste år, rur og annet belegg finnes knapt når båten tas opp. Båten ligger ute hele året i saltvann der det ellers er gode forhold for alle typer groe. Silikonsprayen er kjøpt på Biltema og en boks varer i flere år. Jeg går i all hovedsak i snekkefart, men det hender at motoren får blåst seg ut ved 3000 omdreininger. Det kan jo være at det hjelper mot groe. Jeg holder likevel en knapp på silikonen.

[Seasu]

Har prøv mye de siste årene. Nå er jeg gått tilbake til Hempel prop clear spray.

Klarspray som blir litt hvit i vannet.

Leveres på sprayboks til blodpris, anbefales.

[Una]

hmm, klister ja. Kanskje propellen "tar" litt bedre i vannet da, hehe. Fett. Har akselfett liggende, holder det? Litt over en time til kranbilen kommer

Tror det er ett fett Men nå er vel båten på vannet.

 

Siden båten min står i ferskvann, så trenger jeg vel ikke å pusse og smøre proppen inn med fett da? siden det ikke gror i ferskvann

Blir vel bare slim på propell og skog i ferskvann

[Polarn]

Ble bare polert i dag da. Sjøsatt nå

[Lars H.]

seineste åra har jeg dekket propellen med et tynt lag silikonspray etter høytrykksspyling. Dette holder fint til neste år, rur og annet belegg finnes knapt når båten tas opp.

Har forsøkt det samme produktet, men med null effekt.

[Lazy]

Har brukt flytende vaselin i år prøver jeg polytrol så får vi se resultatet til høsten

[Rastløs]

En ting er å forhindre groe, men hvordan får man lettest fa.. skapen av når den først har satt seg på bladene ?

Er det stålull/ børste som gjelder eller må man gå mer skånsomt til verks ?

[JRK]

Hei,

 

Ta syre på en kjøkken svamp smør på propellen. lå stå noen minutter,. Tørk av Gjenta prosessen til propellen er rein for rur. Rubb (om nødvendig) og poler propellen på vanlig måte med Autosol.

 

Om man får mye rur på propellen, så kan det hende at propellen/båten har for mye zink.

[Lars H.]

Og så var propellen på plass på båten. I høst smurte jeg på 30% saltsyre med pensel, og ruren omtrent kokte bort. restene spylte jeg bort med rent vann. Nå i vår pusset jeg propellen blank og helt ren før jeg sprayet den med 1-komp etch primer før den fikk to gode lag med Hard Racing bunnstoff som ble pusset helt glatt med vannslipepapir. I år dropper jeg zink på propellen da zink gir et godt miljø for rur. Så i år forventer jeg minimalt med rur. Sist år løsnet propellmutteren, så i år har jeg brukt flytende gjengelåsing og låseblikk. I tillegg skrudde jeg ut settskruen og boret litt inn i gjengene på akslingen før jeg dro settskruen godt til. Så forsvinner propellen i år også, må det være en dykker ikke liker meg og som driver sabotasje!

 

Lars H.

[nimba]

Hei

 

Mange "Kjerringråd" her gitt

Jeg har prøvd et et "lurium" som det skal bli spennende å se om virker....

Tok det på forrige sessong og får vel svaret litt ut på våren .

 

 

[tromøy 22]

Som mange andre har jeg brukt vanlig vannavvisende marine grease og aldri hatt groe på min propell.. ligger ute i et år og når jeg tar den opp er det 20 sek med avfetting og høytrykk så er den gullende rein... og på med fett igjen....

[Børsy]

Hvorfor kan du ikke bare smøre aksel og propell, samtidig som du er igang med resten av skroget...

Er helt utrolig hva folk er villig til å prøve av remediger på propellen.Her i havna har vi en som bruker RONDRUPP ???

Selv så bruker jeg bunnstoff,like pen hver høst som resten av undervannsskroget.

Kan heller ikke merke, eller måle noen forskjell på fart/knop.

[tromøy 22]

til børsy: har faktisk selv hatt noen dråper av rondrupp i bunnstoffet med gledelig resultad.. ingen groe eller grønske etter et år på vannet..

[Dykker]

JRK skrev On 15.3.2012 at 12.36:

Hei,

 

Ta syre på en kjøkken svamp smør på propellen. lå stå noen minutter,. Tørk av Gjenta prosessen til propellen er rein for rur. Rubb (om nødvendig) og poler propellen på vanlig måte med Autosol.

 

Om man får mye rur på propellen, så kan det hende at propellen/båten har for mye zink.

 

For mye sink, så får rur bedre groforhold, stemmer dette? 

Ifjor brukte jeg båten mye, og ikke rur på propellene. I år kjørte jeg med båten for første gang forrige uke.

Fikk den bare opp i 1200 RPM og 7 knop (2x TAMD63P, totalt 750 HK, 2800 RPM, 30 knop). Dykket så under båten og så at begge propellene var overgrodd av rur. Skrapte begge med plast isskrape, og etter det gikk båten som den skulle.

Eneste forskjellen fra ifjor (bortsett fra bruken) var at jeg monterte på anodeegg på hver aksel i tillegg til standard 2 stk 7 kg skroganoder via sleperinger til aksler.

Kan for mye sink da være grunnen til så mye groe på propellene?

 

[Brigg]

Det er vanskelig å være eksakt rundt slike spørsmål. Men jeg vil anta at endret bruksmønster er av større betydning enn økt anodemengde. 

 

For øvrig har jeg forstått det slik at eksponering for rur også avhenger av tilfeldigheter. Om man er i nærheten når yngelen flyter i vannet på leting etter et sted å feste seg kan man få mye rur. Om man ikke er der akkurat da kan man slippe unna. 

[Ida Marie III]

Sier meg enig med Brigg. Tror lokalitet og brukermønster er det mest utslagsgivende. Jeg her to propeller på min båt, og har noen sesonger brukt både lurium og kjerringråd på den ene, mens den andre ingenting..

Ved opptak til høsten har det aldri vært noen forskjell på dem.

[Grand Banks jr]

Vi trenger flere slike som deg @Ida Marie III. :-) Det er den eneste formen for testing som fungerer for å se hva som fungerer. Ellers blir det alt for mange potensielle variabler.

[Hulda]

Se 'byggingen av Hulda'. Opptak etter 3 år i sjøen. En av de siste sidene. Har skrevet så mye om groing og polaritet at jeg tar det ikke en gang til.

[boble65]

Der var en i havna som sa at han tok aldri opp båten og gjorde rent før etter sanktansaften for da sluttet det og gro? har pusset og polert min med autosol og så polish for bil så får vi se? tror det har litt med hvor en ligger og bruken også?

[Ove T]

Det växer på en bronspropeller om man har zinkanod på. Utan zinkanod avgår koppar som skyddar mot beväxning precis som bottenfärgen gör. Vi testade i SXK V för några år sedan med att placera ut kopparrör med och utan anod vid bryggor under några sommarmånader, bilderna visar resultatet. En propeller i bra material klarar sig utan anod.

 

Hälsningar Ove

[Dykker]

 

Se der ja.

Jeg har googlet litt idag på nettet, og ser at mange har kommet frem til at for mye anoder gir grobunn for rur.

Dette beviser jo også det Ove T sier i sitt innlegg over (synes det var en god test, se bildene og tekst).

Det understøtter også den plutselige endringen jeg fikk i år på mine propeller. 

[Hulda]

OK, skal ta litt bakgrunnsstoff siden Ove T bringer til torgs en vettug test. For det er litt mer enn bare 'kopper avgir gift'-påstanden. Selv om påstanden i seg selv er korrekt.

 

Det handler i bunn og grunn om polaritet, plusser og minuser. Sjøvann er stappet med ioner. Disse ionene er typisk Mg2+, Ca2+ (finner ikke hvordan jeg skal skrive formler i den nye versjonen av baatplassen). Dette er ioner som er positivt ladet. Når man monterer en anode på en metalloverflate og dykker den i vann (sjøvann) skjer tre ting:

• Anoden 'ofrer seg'
• Anoden pumper elektroner inn i overflaten og setter den til minus
• Anoden avgir ioner til overflaten, eks. Zn2+

Hurra! Sier Mg, Ca, og alle de andre. Og klistrer seg omgående til den negativt ladede overflaten som skal beskyttes. I løpet av noen minutter er reaksjonen på full fart og danner et tilnærmet diffusjonstett sjikt på overflaten (propell og aksling i dette tilfelle). I sum fører dette til at kopperioner (Cu2+) ikke blir avgitt til overflaten. De er pakket inn, og slipper ikke ut. Samtidig er overflaten godt oppe på minussiden og avgifter overflaten. Rur og andre organismer trives utmerket på overflater dekket av kalk (Ca). Kalken og magnesiumet (og alle de andre) har fått sine to elektroner, og har dannet et fast mineral. Det var kjemien.

 

Men det er ikke for alle kun å fjerne anoder. Alle med drev har blanding av aluminium/stål/rustfritt stål etc. i samme elektrolytten. Hvis de slutter med anodene, vil stålene begynne å anvende aluminiumet som anode. Hvilket vil føre til store skader og høye kostnader.

 

Så har vi alle de lykkelige med fast aksling i rustfritt stål. Men rustfritt stål kommer i mange kvaliteter. Noen av dem er 'suspective to' gnidnings- og spenningskorrosjon, blant annet. Altså, de vil trolig utvikle en eller flere korrosjonsformer om de ikke får tilført elektroner. For å erstatte de elektronene som forsvinner. En av plassene som 'spiser' elektroner er glidelagre, eksempelvis (cutless-lagre). Stål som AISI 316 (austenitt) er en av disse, lite heldige, stålene. Martensittiske/ferrittiske stål er meget bedre i så måte. Her kan vi altså skille mellom 300-serien og 400-serien av 'spesialstål', grovt sett. Og hvordan finner jeg ut hva jeg har??? Sett en magnet inn på akslingen. Henger den fast, så har akslingen innslag av ferritt, og det er greit. Detter magneten av, uten noe forsøk på å henge fast, så er akslingen austenitt. Og austenitt trenger tilskudd av elektroner for å erstatte de som forsvinner. Og anode er påkrevet. Jeg går ikke inn på kjemien i de forskjellige stålkvalitetene. Området kan dekke flere års studier, og jeg har ikke mer enn rundt 20 vekttall innen stål-og-den slags-greier. Dessuten sluttet jeg på skolen for så der 20 år siden. Både kunnskapen og gubben har gått ut på dato.

 

Og nå lover jeg å ikke skrive om slike saker mer.

 

[Dykker]

Interessant lesing Hulda!

Dette rimer jo med min erfaring. Har kun hatt de to 7 kilos skroganodene med sleperinger til akslene på båten.

Ikke hatt groe på propeller. 

Når jeg satt på de to ekstra egganodene på akslingene, grodde propellene (og akslingene) igjen av rur.

Neste gang jeg heiser båten for inspeksjon (ligger ute heler året), skal jeg fjerne de ettermonterte egganodene på akslingene.

Var jo som sagt ikke noe som helst groing på propellene eller akslingene årene før.