Teori om Diesel

[Gunga Din]

Ett litt teoretiskt spm...................

 

säg att jeg har veldi lite diesel kvar i tanken o ingen vind!  

 

vilket turtall skall jeg gå på för att få ut mesta möjliga sjömil / liter diesel !

 

kan tenka meg att full gas  eller marsjfart ikke er bra!  

[Amorosa]

Ett litt teoretiskt spm...................

 

säg att jeg har veldi lite diesel kvar i tanken o ingen vind!  

 

vilket turtall skall jeg gå på för att få ut mesta möjliga sjömil / liter diesel !

 

kan tenka meg att full gas  eller marsjfart ikke er bra!  

Hei Gunga Din.

Litt på siden, men har et forslag for å ikke bruke diesel i det hele tatt.

Ring meg, har slepeline

Hilsen Amorøsa med diesel avhengighet.

[Slagskibet]

Da må du gå econimical speed da Gunga.Du vet antagelig selv hvilket turtall som gir deg akseptabel fart og hyggelig forbruk?Eller du kan kikke gitt på effekt kurvene for motoren din for å få en pekepinn.

[Slagskibet]

Hva anser du som beste turtall på din TMD30 Amorøsa?Min påstand er 2800 rpm,men du har en annen båt og muligens en annen oppfatning?

[Amorosa]

Hva anser du som beste turtall på din TMD30 Amorøsa?Min påstand er 2800 rpm,men du har en annen båt og muligens en annen oppfatning?

Hei igjen.

Får vel gå over i det seriøse hjørnet.

Har funnet meg et leie rundt 2500 som jeg føler gir best fart, lite drivstoff og mest behagelig ombord. Økning i turtall herfra gir veldig liten økning i fart, men diesel slurpes fortere.

2500 omdreininger gir meg en fart rundt 7 knop på GPS.

[Gunga Din]

Har en MD31A  !

 

ligger ofta bare o marsjer runt  2000-2100 !

 

men mitt spm er, hade jeg kommit lengre, fler sjömil om jag hade legat på 800 eller 1000rpm?

 

ju snabbare man pressar båten genom vannet desto högre blir ju motstandet !

 

vilket turtall ger lengst distans / liter diesel..........glem fart, 'tid' er det enda jeg har godt om   !

[SveinHa]

vilket turtall skall jeg gå på för att få ut mesta möjliga sjömil / liter diesel !

Godt spørsmål! Jeg vil tro at det er den teoretiske skrogfarten som er mest ideell. Har ikke formelen i hodet men denne farten beregnes stort sett ut fra vannlinjelengde. Mener å huske at f.eks. en Viksund 31 har en skrogfart på rundt 6.5 knop. Økes farten over dette lager båten mer sjø og det er bølgene er jo bare tapt energi......

 

En videreføring av dette spørsmålet blir jo da beste økonomifart ved motstrøm. F.eks skrogfart på 6 og motstrøm på 3 knop. Blir fremdeles ideel fart 6 knop? Eller for å dra det enda lenger, motstrøm på 6 knop, da er i alle fall ikke 6 knop ideelt...... Noen som har gjort seg kvalifiserte tanker om det?

[OT-flyktning]

Siden effekten som kreves til å skyve vannet til side øker - etterhvert drastisk, skulle en tro at farten som resulterer av lavest mulig pådrag skulle gi fleste nautisk mil per liter diesel.

[Slagskibet]

Da er vi sånn omtrent enig da Amorosa.På 2800 gjorde jeg rundt 8-8,5 knop.Behagelig fart,ikke for hard på dieselen og støynivået  var hyggelig.Nå er det sånn Gunga at du må finne kryssningspunktet mellom fart/forbruk,der er din økonomiske fart.At du tusler rundt på lave turtall vil ikke automatisk gi deg det optimale mht til fart/forbruk.

[OT-flyktning]

Siden effekten som kreves til å skyve vannet til side øker - etterhvert drastisk, skulle en tro at farten som resulterer av lavest mulig pådrag skulle gi fleste nautisk mil per liter diesel.

Mener også å vite at propell-slip er lavest ved lavest turtall

[GeirFrode]

Hei!

Prøver med litt synsing rundt emnet. Det finnes sikkert en måte å regne det ut på også, men det vet jeg ingenting om.

Tror det bør være mulig å finne beste forhold mellom fart og forbruk hvis du følger godt med på turteller og logg/evt. gps for å se når båten går mest økonomisk. Ihvertfall nesten, da.

Du merker sikkert når du må begynne å presse motoren en del ekstra for å få litt mere fart. Da vil båten begynne å lage en liten hekkbølge, og da er du nok godt forbi grensa for det mest økonomiske. Kan tenke meg at en fart rundt 4-5 knop er  det gunstigste med tanke på forbruk pr n.mil. Et seilbåtskrog krever nok mindre krefter for å skli gjennon vannet enn de fleste motorbåter.

Det er sikkert et lignende forhold når du seiler også. Det skal vel ikke så mye vind til for å få en viss fart, men du får sikkert ikke dobbelt så stor fart om vinden blir dobbelt så kraftig, for da må båten begynne å presse seg gjennom vannet.

Ble du noe klokere??

Er ikke sikker jeg heller.  

[Gunga Din]

Siden effekten som kreves til å skyve vannet til side øker - etterhvert drastisk, skulle en tro at farten som resulterer av lavest mulig pådrag skulle gi fleste nautisk mil per liter diesel.

ja, dette er egentligen vad jeg tror oxo!

 

Har lest för längesedan om en seglare som skulle ta sig genom ett stiljtebelte i Stilla havet att han gick på 'tomgang' för att få dieseln att räcke så länge som möjligt!

men om dette er det mest ekonomiska vet jeg ikke?

 

Nå er det sånn Gunga at du må finne kryssningspunktet mellom fart/forbruk,der er din økonomiske fart.At du tusler rundt på lave turtall vil ikke automatisk gi deg det optimale mht til fart/forbruk.

Hur finner jeg denne 'kryssningspunktet mellom fart/forbruk' ?

 

jag finner ju ganske enkelt en behaglig fart o relativt lite dieselforbruk men om det er det mest ekonomiska det kan jag ju ikke veta?

[Krapyl]

En belgisk soloseiler kom ut for det for et år siden. Han kjørte sin 60 fots seilbåt tom for diesel, midt i Atlanterens stillebelte. Til alt hell, kom det en liten tankbåt forbi med blide nordmenn  ombord. Belgieren fikk 400 liter, og ønske om fortsatt god tur.

 

Til forbruk: Det er vel bare to måter å gjøre det på. Tidkrevende, men nøyaktig er vel å gå en bestemt distanse ved forskjellige turtall, for så å finne ut.

Alternativt kan du jo søke audiens på Orust og spørre om de har slepeprøve på båten din. Der kommer jo kurver for friksjon og bølgemotstand fram. Forbrukskurvene for malmrøysa får du hos VP. Så kan man sammenligne kurvene.

[Gunga Din]

Alternativt kan du jo søke audiens på Orust og spørre om de har slepeprøve på båten din. Der kommer jo kurver for friksjon og bølgemotstand fram. Forbrukskurvene for malmrøysa får du hos VP. Så kan man sammenligne kurvene.

gör dom sådane slepepröver? har aldrig hört talas om !

[Krapyl]

I alle tilfelle har de linjene på båten og da kan disse kurvene lett beregnes ved hjelp av et skrogprogram. Det vil jeg nesten tro at de har.  Det er tross alt ikke "AS Avkroken plast og båt og sønn" som har bygd båten.

[BEG]

Den "eneste" måten å finne svaret, er å installere et instrument som måler forbruket(kontinuerlig) og som er koplet mot en GPS. Finnes til en del VP'er, men koster flesk.

 

Prøvde en båt med et slikt instrument og ble temmelig forbauset over hvordan forbruket endret seg. Ca. 2 l/nm ved 20 knop og synkende oppover mot maks turtall/fart. Over 3,5 liter ved 16, selv om jeg "følte" at båten fremdeles var i plan og gikk lett. Ned mot 0,5 ved 5 knop.

 

Men, dette var en planende båt. Går ut fra at Gunga Din ikke planer så ofte med sin båt  , så her kan andre forbruk vs fart gjelde.

 

Mvh. BEG

[Gunga Din]

Går ut fra at Gunga Din ikke planer så ofte med sin båt  , så her kan andre forbruk vs fart gjelde.

Mvh. BEG

nej, det går någre uker mellom varje planingstilfelle!!!  

 

jag skulle tro att ekonomisk fart för motor er runt en 2-4 knop, dvs motorn går på ett så lavt turtall som möjligt, just för det att  få ner vannmotstandet så lavt som möjligt!

[Marwin]

Vil anta at ca 40% pådrag vil gi minst liter / distanse.

Men en forbruksmåler med skala l / distanse vil gi best info til en hver tid.

Se:

Her

og:Her

Lykke til

[BEG]

nej, det går någre uker mellom varje planingstilfelle!!!  

 

jag skulle tro att ekonomisk fart för motor er runt en 2-4 knop, dvs motorn går på ett så lavt turtall som möjligt, just för det att  få ner vannmotstandet så lavt som möjligt!

Tror du har rett. Båten jeg nevnte i mitt forrige innlegg hadde en KAD44 EDC (260HK). Den forbrukte 1,7 l/h på tomgang, i fri. Om båten gjør 3,4 knop på tomgang, skulle det tilsvare 0,5 l/nm. Ingen båter klarer vel å oppnå mindre vannmotstand enn ved nettopp tomgangskjøring.

 

Et forbruksinstrument har sin berettigelse når man skal finne en "økonomisk" fart, utenom tomgangskjøringen. Da vil sikkert last også påvirke ==> altså at det som er økonomisk fart med tomme tanker, kan være noe annet når båten er full-lastet.

En sjablong regel om 40% pådrag, som en annen nevnte, har jeg ingen tro på.

 

Mvh. BEG

[Motordoktoren]

Diplomarbeidet mitt ved NTH gikk ut på å øke middeltrykket på en to-takt dieselmotor. Det involverte eksperimenter og målinger ved kjøring av motoren. Resultatene fortalte meg blandt annet at motorens spesifikke forbruk (g/kWh) var lavest rundt 85% av full akseleffekt når vi kombinerte turtall og effekt slik at motordriften fulgte propellkurven. Dvs. at akseleffekten var proporsjonal med turtallet i tredje potens. Ved høyere effekt steg spesifikt forbruk noe, og ved lavere effekt steg det betydelig. På tomgang ble spesifikt forbruk høyt fordi friksjonen inne i motoren skal overvinnes også når akseleffekten er null.

 

I tillegg til dette fant jeg at ved konstant effekt går spesifikt forbruk ned når turtallet reduseres. Middeltrykket måtte da økes selvfølgelig. Begrensningen her lå i faren for at motoren ble kjørt med så lavt turtall at den ble termisk overbelastet selv om akseleffekten f.eks. var bare 40%.

 

Med disse kunnskapene i lasten ville jeg ha brukt Marwins instrumenter til å måle brennoljeforbruket og båtens hastighet gjennom sjøen. Jeg ville ikke registrert hastighet over grunn, som en GPS vil vise, for da blander vi inn en faktor som ikke kan entydig relateres til måten motoren kjøres på.

 

Så ville jeg kjøre motoren med forskjellige motoreffekter og ved hver effekt stille propellstigningen slik at motoren kjørte med det laveste turtallet som ikke ga termisk overbelastning. Ved hvert av disse driftspunktene ville jeg registrere båtens hastighet. På denne måten kunne jeg skaffe meg en kurve som viste totalt forbruk som funksjon av hastighet og utseilt distanse. Ut fra disse kurvene ville det da være enkelt å finne økonomisk cruisefart.

 

De som er opptatt av å holde utslipp av miljøskadelige gasser ut av motoren på et lavt nivå vil nok kritisere opplegget, for lavt turtall kombinert med høy effekt, gir høy prosesstemperatur i motoren, og dannelsen av NO_x vil øke noe ¤$%"! Som plaster på såret til miljøvernministeren kan du da si at utslippet av CO₂ har tross alt gått ned fordi det er proporsjonalt med forbruket av brennolje.

[Gunga Din]

Hej Motordoktorn

 

Hur vet jag om min lilla MD31a er termiskt overbelastet ?  

 

förövrigt har jag fast propeller, det borde ju ge åtminstone en parameter mindre o tenke på i denne 'teoriteseringen'

 

To-takts dieseln er ju den mest effektive av dieslarna, högst verkningsgrad, men

våre små-dieslar er ju 4-taktsdieslar.........men det kansje ikke spelar noe roll i dette sammanhanget!

 

sen kan vi ju glömma 'miljön' för att reducera parametrana ytterligare, iallfall för stunden!

(den tenker vi seglare på hele tiden, så lenge vi har vind!!! )

 

det virker som Marvins instrument  til  $685 o en logg er enklaste utvegen!

 

Jag trodde i min enfald att svaret skulle vara givet......lägsta fart bara man övervunnit den inre friksjonen i motorn eller noe sådant!

 

ungefer som den mest effektive propellern har oändligt lange propellerblad o snurrar oändligt langsammt

 

men så enkelt verker det ikke vara

[Motordoktoren]

Nei, verden er ikke enkel, og derfor tar det noen år å lære seg et yrke uansett hva det er.

 

Fastpropell betyr at du ikke kan optimalisere forbruket på motoren ved ethvert turtall, men det betyr også at du ikke løper noen risiko med termisk overbelastnig. Men resten av det jeg skisserte kan du gjennomføre slik at du maksimaliserer utseil distanse per tank.

 

Motoren er termisk overbelastet når materialoverflatene mot forbrenningsrommet er for varme. Det kan du ikke måle, men du kan måle temperaturen på eksosen ut fra sylinderen. Fabrikanten bør kunne fortelle deg hva den skal være og ikke være.

[Slagskibet]

Hva er termisk overbelastning da dotor Tror jeg forstår hva som menes,men kunne jo vært greit å være sikker.

[Lotus]

Dette er vanskelig, men for en seilbåt blir det mye lettere å regne ut enn for en motorbåt.

Seilbåten går i deplasmehastighet hele tiden.

 

Alle oversikter jeg har sett gir lavest spesifikt forbruk når dreiemomentet er på maks.

Her er for en gitt propellbelastning for en gitt motor med en gitt dreiemomentkurve:

 

 

Problemet er jo fortsatt bare halvløst. Neste problem er å finne ut i hvilken del av deplasmeområdet skrogmotstand i forhold til fart er gunstigst. Og det er jo slettes ikke sikkert dette klaffer med det turtallet der motoren har lavest forbruk. Stor seilbåt, liten motor eller motsatt? Eller passe?

 

Lotus

[Motordoktoren]

Når akseleffekten reduseres, avtar båtens fart. Sammenhengen mellom motorens akseleffekt og båtens hastighet, bevirker til å begynne med at prosentvis redusert forbruk er større enn prosentvis redusert hastighet. Her er det bare å gå nedover inntil den prosentvise reduksjon av forbruket blir mindre enn prosentvis redusert hastighet. Da er du nær optimalpunktet for maksimal utseilt distanse på tanken, men ikke for minimum spesifikt brennoljeforbruk på motoren.

 

Termisk overbelastning ligger vel i navnet. Alle komponenter rundt forbrenningsrommet er dimensjonert til å tåle eksponering av en viss gasstemperatur uten å svekkes så mye at de gir etter for trykkrefter og/eller dynamiske krefter som de påvirkes av. Hvis de blir for varme, kan de deformeres, sprekke eller smelte. Det er ingen heksekunst å kjøre motoren slik at stempeltoppen blir varmere ved f.eks. 70% akseleffekt enn ved 100%.