Jump to content

Hvordan regner en ut skroghastighet?


oysteinSK

Recommended Posts

Det funker ikke halv og helplanere. Etter det jeg har hørt i alle fall.

 

Men er det flere enn meg som synes at denne formelen er genial. Nå trenger jeg bare en formel for å regne ut vannlinja. Men først lurer jeg på om noen kan forklare meg nøyaktig hvor vannlinja går? Er det langs den ene halvdelen av båten? (F. eks. venstresiden av kjølen) Føler meg egentlig litt uvitende, men det er best å være på den sikre siden:D

Redigert av oysteinSK (see edit history)
Link to post

Formelen er en tommelfinger regel som fungerer for alle normale deplassementsbåter, enten det er tankskip elle planende båter i deplassementsfart.... Skorghastigheten kalles også for deplasements hastighet til en båt eller skrog. Med dette menes at båten ikke planer men flyter i vannet ved hjelp av oppdrift etter Arkimedes lov. Når en båt passere skroghastigheten så begynner den å plane i større eller mindre grad og dermed har den ikke noen skrogfart mere...

 

Så om en holder seg til deplassementsfart basert på Arkimedes lov så er formelen basert på bølgehastighetsformelen bolgeh1.gif som gir oss bolgeh5.gif

Her er c bølgehastighet i m/s, g er tyngdens akselerasjon (9,81 m/s2 ), l er symbol for bølgelengden og pi er 3,14 og Lambda er lengden i meter. På jorda er denne bølgehastigheten kun avhengig av bølgelengden.

Redigert av Sydvesten (see edit history)

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post

hmm... I følge linken til Kjeles vil skroget få store belastninger når man overskrider skroghastigheten, og i følge deg vil skroget/båten presses opp og planer. Men jeg lurer på hvorfor skroghastigheten har noe med bølgehastighetsformelen og ikke noe med viskositeten til vann å gjøre? (Dette er ikke kritikk)

Link to post
Har hørt at maksfarten i knop er 1,4 ganger kvadratroten av vanlinjen.
Bare hold deg til denne formelen, så går det ganske bra. Bare husk at vannlinjen er i fot, altså ikke i meter. Det som er utfordringen er å måle vannlinjen. Dette er den del av skroget som er i kontakt med vannet når båten flyter. En enkel måte å måle lengden på er å bruke loddesnor i baug og akter og måle avstanden mellom disse.
Link to post

Okey! Men du kan si at jeg har en særegen interesse for båt. Pluss at det er litt dumt og bruke en formel man ikke har noen ide om hvordan "oppsto". Jo mere jeg veit om formelen, jo bedre er det! Men på en annen sider er det kanskje ikke så ekstremt viktig å bruke formelen på ALLE båter jeg evetuelt kommer til å lage. Bare litt interassant å vite!!:D

Link to post

Dersom du har en særegen interesse for båt ville jeg anbefale at du gjøor som de praktiserer i modelltanken på Marintek i Trondheim. Der fortograferes skrogene fra siden under ulike hastigheter. Du kan under roilige værforholde seile med fortskjellige hastigheter og la en kamerat med videokamera filme bølgedannelsen fra skroget under tiltagende hastighet. Det er ganske markant endring på bølgeformasjonene akter når du når skroghastigheten. Dersom du i tillegg benytter VHF og forteller til filmopptageren om hastigheten din, vil du i ettertid se interessante sammenhenger mellom GPS hastighet og bølgedannelse. Dette er den mest eksakte måten å måle skrogfarten på - så langt jeg har lært, men jeg er ingen ingeniør.

Link to post

Dersom du virkelig ønsker å kontakte Marintek er dette adressen: http://www.sintef.no/Home/Marine/MARINTEK/ . Timeprisen er relativt høy - det er nok lurere å be bekjente bidra med beregning av skroghastigheten din. Mye kan vi også gjøre her på BP. Dersom du oppgir lengde på båten (helst i vannlinjen), bredde, vekt og dyptgående - så kan flere av oss hjelpe deg - kostnadsfritt.

Link to post
Okey! Men du kan si at jeg har en særegen interesse for båt. Pluss at det er litt dumt og bruke en formel man ikke har noen ide om hvordan "oppsto". Jo mere jeg veit om formelen, jo bedre er det!

Dette er meget sunne interesser etter mitt syn, man skal ikke ta alt for god fisk og bruke det blindt.... Det er etter mitt syn meget viktig å vite hva som ligger til grunn for denne formelen og andre som man velger å bruke i livet for øvrig... Det er selvsagt ikke nødvendig å kjøpe konsulenttimer eller utføre praktiske tester på Marintek for å få noe mere "kjøtt på beinet"...

 

Dette gir en grei rediggjørelse for sammenhengen mellom det vi kaller skrogfart og bølger..

Når en båt flyter gjennom vannet, lager skroget turbulens og bølger. Disse er små og gir bare en liten friksjon. Mye av denne turbulensen vil ligger tilbake som kjølvann etter båten. Raskt vil det danne seg ei bølge som har samme hastighet som båten. Kun denne bølga "tar vare på" den tilførte energien og mates med turbulens og småbølge-energi. Med lavere fart enn snekkefart skaper ikke denne bølga noe stort problem for den gode snekkeformen. Når en forsøker å gå raskere enn snekkefarten, må bølgen som følger med båten øke i lengde og bli vesentlig lenger enn båten. Da møter båten motbakke i sin egen bølge. Når snekka ikke greier å gå fortere skyldes det to forhold. Den greier ikke bakken og når den går på skrå i vannet lager den ekstra mye turbulens og bølgeenergi. Dermed blir den bølga som følger båten, tilført ekstra mye energi og blir svært høy. Da blir bakken enda brattere, båten lager enda mer bølgeenergi osv.

Dette gir jo et greit svar på hvorfor halvplanere(fjordploger) er en vannskapning drivstoffmessig sett...

 

Men jeg tror vi kan forstette på PM siden dette nok neppe har allmenn interesse her på forumet siden du tilnærmet henvises til Marintek for enkle disuksjoner om en formels opphav..

 

Da kan vi gjerne diskutere tanker omkring hvorfor ikke viskosteten kommer på banen, men densiteten spiller en rolle med tanke på energien...

Redigert av Sydvesten (see edit history)

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post

Må innrømme at jeg er rimlig grønn på dette området. Jeg opplever jo imidlertid at det dannes hekkbølger vinkelrett på fartsretningen bak båten når jeg har lav fart opp til kanskje 7-10 knop. Har jeg jolle hengede bak så legger jeg den på andre hekkbølge slik at det er minst mulig motstand under tauing. Merker stor forskjell på belastningen i slepetau når jolle henger i feil avstand (kjenner med hånden). Når fartes økes ytterligere så dannes det mer en vifteform av bølgene bak båten. Der jolla ligger blir det da næmest flatt vann.

Regner med at den såkalte skroghastigeten på min båt er ca 7, maks 8 knop. Over det må jeg tilføre ganske mye mer motorkraft for å øke farten.

Kan det stemme?

Redigert av OLPI (see edit history)
Link to post
hmm... I følge linken til Kjeles vil skroget få store belastninger når man overskrider skroghastigheten, og i følge deg vil skroget/båten presses opp og planer. Men jeg lurer på hvorfor skroghastigheten har noe med bølgehastighetsformelen og ikke noe med viskositeten til vann å gjøre? (Dette er ikke kritikk)
Wiki-referansen refererer vel til en litt mer abstrakt bruk av uttrykket, a-la at "nå jobber vi så fort som det går an/det lar seg ikke gjøre å øke hastigheten".

 

Den mer folkelige forklaringen på fenomenet skroghastighet er vel at båten "står" i sin egen bølge og ikke klarer å komme seg over bølgekammen før den tilføres _mye_ mer kraft, dvs. begynner å plane. Da blir det straks mer logisk at bølgelengde/bølgehastighet er en viktig del av formelen.

Link to post
Men jeg lurer på hvorfor skroghastigheten har noe med bølgehastighetsformelen og ikke noe med viskositeten til vann å gjøre? (Dette er ikke kritikk)

Dette er fordi ved maks fortrengningshastighet - skroghastighet- er kraften fra de genererte bølgene mye større enn kraften p.g.a. viskøs friksjon. Viskositeten spiller en større rolle ved lave hastigheter. Se f.eks. mitt svar i emnet Får båten større fart i saltvann enn i ferskvann.

Link to post

Jeg er ikke så sikker på det. Jeg har snakket med flere som har "overmotorisert" snekkene sine uten å få forventet resultat. Jeg tok bilder fra siden av en tidligere båt jeg hadde i fartsområdet 4 til 18 knop hvor bildene ble tatt for hver 1/2 knop fartsøkning. Jeg seilte ved siden av med gummibåt. Det hele ble komplisert å vurdere fordi trimflapsene ble benyttet samtidig. :headbang: Skroglengden på båten mener jeg var omlag 10 meter i vannlinjen (Scand Atlantic 3500 2000 mod). Så langt jeg husker begynte hekkbølgen å grave ved 7.5 knop samtidig som baugbølgen endret form. Jeg forsøker kanskje å få jentene ombord til å seile nåværende båt med stigende fart mens jeg tar videoopptak av bølgedannelsen fra lettbåten. Dette er ting som fasinerer meg. Hos oss er nå dieselforbruket omlag 2.5 l/nm med 8.5 knops fart og vekta er omlag 14 1/2 tonn. Jeg synes dette er bra med en gammel motortype (2 x Yanmar 6LYA-STE, 340 HK på aksel, 370 HK på drivhjul).

Link to post

HMmm... I MITT vokabular er skroghastigheten den hastighet hvor båten fortsatt beholder sitt deplasement... (=Vannfortrenging)

I flg. kurver etc hentet fra Marintek og bøker om fritidsbåten, er skroghastigheten for MIN båt (med lwl på ca 5 meter) lik ca 3 knop.

Noe jeg testet en sommer for noen år siden: Hadde da en båt på lwl 5,5 meter og fant at laveste bensinforbruk var ved 3,2 knop... Som stemmer ganske bra med formelen.

For den som er ytterligere intr. i utdyping, vil et søk på goggle med "skroghastighet" gi masse svar...

Kystskipper 1984. Marintek Tr.heim.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...