uttrykk som båtfolk/sjømenn/sjøfolk har brukt

[Gunga Din]

Jakobsstav

 

[Capella]

Gunga Din.

 

Skodde kan ha flere betydninger men jeg går ut fra at du er ute etter TÅKE..

[Gunga Din]

det er riktigt skodde kan vare tåke

 

......men det har en annen betydelse oxo?

[Capella]

Skodde kan også være en lem, som vinduslem.. ( lemmene som ble løftet når kanonene skulle i possisjon på gamle seilkrigsskip kalles også i flere bøker for skodde.

 

I religionen snakkes det om skodde og uskodde, men der tror jeg ikke du er i denne betydningen

[Gunga Din]

skodda......kallas det när man ror baklänges, "bakker".....

skulle tro att det heter samme på norsk eftersom de fleste bohusländske båt-ord kommer fra norsk

[Mulligan]

Ett sånt blindlokk til å sette på istedetfor knuste glasser.

[Capella]

det heter å skåte her på vestlandet, eller "skuta" som er vår dialekt..

 

Kom med mer Gunga Din og andre...

[Mulligan]

Det heter å skåte her også.

[Marwin]

Prøver med et par fra MidtNorge:

 

Hva er ei skol??

 

Hva er ei kavvel?

 

(L med pallatering...)

 

 

 

Åsså en som ikke har med sjøen å gjøre:

 

Hva er ei skolp??

 

(DEN var værre tenker jeg!)

Redigert 2.September.2008 av Marwin (see edit history)

[Capella]

Kavvel - glasskule med nett trukket rundt og som brukes som vak eller annen form for oppdrift for garn,teiner eller ruser.

 

Skol - har jeg hørt eller lest om som en slags kamp-sang eller arbeids-sang,men det kan også bety skål ( vi skåler for den).

 

 

Jeg tror at skolp er en ferskvannsfisk, eller var det ei havfrue??

[Gunga Din]

Jänkesplejs ?

[Mulligan]

Kjerringknute?

[Capella]

Jänkesplejs er en wirelås

[Kaldfisk]

  Marwin skrev:

Åsså en som ikke har med sjøen å gjøre:

Hva er ei skolp??

(DEN var værre tenker jeg!)

 

TILSLAGSORD ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)

skolp I skolp m1 (økenavn på) person som bor langs Nordlandskysten, særlig i Lofoten og Vesterålen

II skolp m1 (norr skolpr 'huljern')

1 skolpejern

2 brynekopp; kogger

3 betegnelse på forskjellige redskaper med skaft og hult blad

 

(Godt mulig det var havfruene på Nordlandskysten det er snakk om)

For redskap brukes også "skylp".

 

Forøvrig:

Capella Postet idag 14:31

det heter å skåte her på vestlandet, eller "skuta" som er vår dialekt..

 

og/eller å hamle, jfr. keiper med hamleband

[Gunga Din]

jepp wirelås er riktig !!!

 

 

Stavangeregg ??

[Capella]

fiskeboller

[Gunga Din]

 

 

"Helsingborgspakning" eller "Norskpakning" ??

[Capella]

Bjelland`s fiskeboller har jeg alltid med når jeg er på lengre seilturer- spises rett fra boksen i dårlig vær eller stekes disse til frokost sammen med litt løk.

 

Hva står betegnelsen "Spill hoi" for??

 

Ingen som klarte denne??

[Astor]

  Poseidon skrev:

Det ville jeg kalle for en gjøs, på en gjøsstake.

 

 

Helt riktig!

 

mvh Astor

[B-P-Nimbus 350C]

  2nd Trikker skrev:

Hva er:

 

Larviksfolk

 

 

Hva er riktig rekkefølge? Fokk, røyl mers, bram

 

Larviksfolk = Berlinere

 

Rekkefølge : Fokk, stump, mers, bram, røyl

[duppern fra dram]

  Astor skrev:

Jeg har en KNBF-vimpel stående på en liten flaggstang i baugen. Hva heter dette?

 

mvh Astor gjøsstake

 

 

  Capella skrev:

Halegatt eller Klyss er ikke riktig..

[Capt'n]

Hva er "å hamle"?

Kanskje den er litt lokal (dialekt)??

[Sinten]

Å hamle er det same som å ro "baklengs".

[Capella]

Hamle er omtalt litt lenger opp på denne tråden.

 

Hamle er å føre årene fra seg når årebladet er i sjøen/vannet, kan også omtales som å bakke en robåt.

 

Andre navn er: skåte,skute,skodde (svensk) og helt sikkert andre dialektnavn.

[sap_2000]

Hva er dette med at noen betegner fart i båt som "mil" istedenfor knop?

 

Læreren jeg hadde på D5L mente dette var fullstendig missforstått og ble typisk mest brukt av det han omtalte som som "piperøykende gubber, gjerne iført skipperlue og som tilbringer vesentlig mer tid på båthavnas ljugekrakk enn i båt"

Ofte også de samme personene som omtaler sjøkart som "draft" iflg. han.

Han kom med en lang utredning om hvorfor dette var helt feil uten at jeg kan gjengi den på husken...

 

Noen som kan forklare hva som ligger bak disse uttrykkene?