uttrykk som båtfolk/sjømenn/sjøfolk har brukt

[SiA]

Hei!

Da jeg seilte til sjøs, for snart 25 år siden, sa ofte styrmennene "mil" i stedet for knop, og mente med det nautiske mil/time. Det kom vel av at vi holdt samme fart i døgn av gangen, og farten ble regnet pr. vakt, 4 timer. Knop er farten som holdes i øyeblikket, etter logg eller GPS. Tror jeg.....

Hilsen Sindre

Redigert 2.September.2008 av SiA (see edit history)

[Capella]

Det varierer litt, men både knop og mil brukes-med mil menes da 1 nautisk mil (nm), knop er et mål på hastighet tilsvarende 1 nm i timen.

 

Draft er en gammel engelsk betegnelse på sjøkart og som stadig brukes av mange. Draft ble egentlig brukt som de foreløbige skisser over farvann som ikke tidligere var kartlagt, og som ble tegnet ombord og som erstattet sjøkart i eldre tider..

[Viksund Bravo]

Hva med ord og uttrykk som stammer fra seilskutetiden, og som vi fremdeles hører idag?

 

Husker et program på radioen for en tid tilbake som omhandlet dette.

 

Har glemt de fleste, men husker bl. annet å "gi opp" som betyr å slakke et tau for å få mindre seilareal.

 

"på høy tid" var vel å beregne når en måtte seile ifb tidevann.

 

 

Det var iallefall veldig mange uttrykk som vi bruker den dag i dag, uten å kanskje tenke over hva det betyr

[Sinten]

Da jeg seilte til sjøs, for snart 25 år siden, sa ofte styrmennene "mil" i stedet for knop, og mente med det nautiske mil/time. Det kom vel av at vi holdt samme fart i døgn av gangen, og farten ble regnet pr. vakt, 4 timer. Knop er farten som holdes i øyeblikket, etter logg eller GPS. Tror jeg.....

Så "mil" vart brukt om gjennomsnittsfarten over ein lengre periode, medan knop vart brukt om "momentanfarten"? Men begge to har same måleeining dvs. nautisk mil/time ?

Eller var det ikkje det du meinte?

[Capella]

"Spill hoi" var det ingen som svarte på, ikke så rart kanskje da dette stammer fra seilskute-tiden.

 

Sitat fra: Norsk Seilskipsfart erobrer verdenshavene, av Nils P. Vigeland.

 

"Det første mannskapet fikk å gjøre når skuta var vel i havn, var å losse ballasten. Den ble lempet ut gjennom ballastportene med skuffer. De klarte ikke da å kaste uavbrutt, men måtte "svare spill".( legg merke til "svare spill", som også brukes i våre dager, som "det var et svare spill") Det vil si at folkene skiftet på, så halvparten av mannskapet lempet om gangen. Av og til tellet eller sand de:

 

Here goes one ---for første skuffe.

hurra my boys for one ---annen------

one is all gone ---tredje------

plenty more pokked one ---fjerde------

hiv with a song ---femte------

one hundred is so long ---sjette-----

 

Annet vers var likedan, bare med den forskjell at her brukes two, i tredje vers three osv. inntil 20. Da var det "Spill hoi".

Et spill ble regnet for 120 skuffer, et gammelt stort hundre." sitat slutt.

 

Kanskje litt lang forklaring, men det er vel ok..

 

Min kone påstår at jeg er besatt av alt som har med sjølivet å gjøre,"leser alt av gamle bøker helt tilbake til Noa sin tid" som hun sier ..

 

Det er sikkert noe i det hun sier..

 

Capella.

Redigert 2.September.2008 av Capella (see edit history)

[Douro]

Om man leser seilasberetninger på engelsk - om de er fra Pete Goss, Ellen MacArthur, Peter Blake, Adlard Coles eller andre, så brukes konsekvent 'back' og 'veer'. For å visualisere hva som skjer må man da vite hvilke halser de seiler på.

Tja..

Når vinden "back'er" endrer den retning mot klokka (f eks fra N til NNV).

 

Når den veer'er, endrer den retning med klokka (f eks fra N til NNØ).

 

Men jeg skjønner jo at dersom man er i første kvadrant av en tropisk storm på den nordlige halvkule på kryss for styrbord halser og vinden 'veerer' så nærmer stormsenteret seg aktenfra

 

 

Det er sterkt tilrådelig å gjøre hva man kan for å unngå å havne i den farlige kvadranten (1. kvadrant på nordlig bredde) av en tropisk storm. Dette både fordi seilbåter i utgangspunktet bør sørge for å holde seg langt unna tropiske stormer, fordi vinden er sterkest i den farlige halvsirkelen, og fordi og sjø her vil presse båten inn mot stormens bane.

 

De gamle seilingsregler for hvordan seilskuter burde manøvrere i nærheten av tropiske orkaner, sier at man nettopp bør seile bidevind for styrbord halser, og da sørge for å gjøre så stor fart som mulig, dersom man befinner seg i den farlige halvsirkelen (til høyre for orkanens bane på nordlig halvkule). Hvis man var nødt til å kaste på, skulle man også gjøre det for styrbord halser.

 

Det at vinden veer'er, kan være en indikasjon på at man lykkes med denne taktikken, og klarer å seile vekk fra orkanens bane. Den viktigste indikatoren på at stormen kommer nærmere, er selvsagt at vinden øker og at barometeret faller.

[Marwin]

TILSLAGSORD ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)

skolp I skolp m1 (økenavn på) person som bor langs Nordlandskysten, særlig i Lofoten og Vesterålen

II skolp m1 (norr skolpr 'huljern')

1 skolpejern

2 brynekopp; kogger

3 betegnelse på forskjellige redskaper med skaft og hult blad

Ei skolp er et huljern på et langt skaft; Brukes til å legge ned dreneringsrør; Lage ei hul grøft som passer til diameteren på drensrøret; 4- eller 6-tomm...

 

Ei kavvel er også betegnelsen på en innretning som man "nøster opp" line eller garn på.

 

Ei skol (= støtte) brukes til å legge innunder robåten (færingen) etter at den er dratt opp i støa. Ofte ei "tripode" trerot (eller en plankebit for den saks skyld) slik at båten ble stående på kjølen og ikke lagt på sida i fjæra.

 

 

Alle tre ord er fra min barndom i MidtNorge. Mulig det er andre betydninger andre steder?

[SiA]

Svar til Sinten: Jeg mente at det er to måter å si det samme på, Capellas forklaring er helt riktig. Men styrmennene sa også at vi holdt 14 mils fart, i øyeblikket. Det jeg prøvde å få fram var at det ikke bare var "piperøykende gubber på jugekrakken" som brukte betegnelsen.

Hilsen Sindre

[Kaldfisk]

Har glemt de fleste, men husker bl. annet å "gi opp" som betyr å slakke et tau for å få mindre seilareal.

 

Å ”gi opp” betyr vel her å ta inn, beslå seilet.

 

I skværriggen løper gitauene (mange pr. seil) fra seilets underlik og opp til råen. Ble brukt til å hale opp seilet når det skulle rulles sammen på råen og beslåes, surres med ferdigmonterte taustubber (seisingene synes jeg å huske). Eventuelt også til hjelp hvis seilet hadde revemuligheter.

 

Kanskje mest orlogsmenn brukte av og til å løsne bare noen få seisinger ytterst på nokkene og seile på de to trekantede flikene som da oppstod. Ble kalt ”gåsevinging”.

 

I skonnertriggen brukes gitauet til å hale seilet inntil masten.

[Kaldfisk]

Hva med ord og uttrykk som stammer fra seilskutetiden, og som vi fremdeles hører idag?

 

I omsetting av sjøromaner

fra engelsk kommer jeg av og til over uttrykket ”å kaste på” (et forkastelig uttrykk etter min mening).

 

Går ut fra at det er uttrykket ”to heave to” som forsøkes beskrevet.

Normalt ville vel dette bli beskrevet som ” å legge bi”, ” å brase opp” eller kanskje ”å dreie til” eller ”ligge på været”, disse har tross alt litt tradisjon bak seg.

 

Men ” å kaste på” synes jeg ikke beskriver noen selvforklarende, meningsfylt situasjon.

 

Hva menes derom ? Finnes det noen naturlig brukerdefinert forklaring ?

[Gunga Din]

Eftersom ingen kunde 'Helsingborgspackning/norskpakning' så kjör jeg 2 nye

 

vad er

 

Papegojje

 

Apa

 

[BL2858]

Det var vist ingen som visste hvilke oppgaver Donkeymannen hadde , det er nok helt sikkert noen her på baatblassen som har seilt som Donkeymann og kan støtte og ut dype min beskrivelse bedre.

 

 

Disse eslene var ofte meget sta og vanskelige så det finnes mange skipperskrøner om dette, håper noen har ei ?

 

Forbehold om trykkleif.

 

Nå er jeg en av dem som seilte som donkeymann en stund før jeg ble maskinist. Navnet donkeymann kommer av at man passet donkey kjelen og hadde denne som sitt hovedansvar. Disse kjelene ble brukt som hjelpekjeler ifm.lossing dvs drift av dampturbin -drevne lossepumper på tankbåter med motordrift under land, Man hadde ellers som hovedgesjeft å holde alle ventiler i steamsystemet oppegående. Om vi var så sta eller vanskelig vites ikke, men vi likte ikke at andre tuklet med dette.

[Fru Jacobsen]

Det varierer litt, men både knop og mil brukes-med mil menes da 1 nautisk mil (nm), knop er et mål på hastighet tilsvarende 1 nm i timen.

 

Draft er en gammel engelsk betegnelse på sjøkart og som stadig brukes av mange. Draft ble egentlig brukt som de foreløbige skisser over farvann som ikke tidligere var kartlagt, og som ble tegnet ombord og som erstattet sjøkart i eldre tider..

 

Mil bruker vil da hele tiden enda til sjøs!?!

Men hvor lang er ei sjømil da gutter?

[Astor]

Mil bruker vil da hele tiden enda til sjøs!?!

Men hvor lang er ei sjømil da gutter?

 

 

4 x en kvartmil. =7408 meter.

 

mvh Astor som fortsatt kaller en nm. for en kvartmil. Og mil i stedet for knop.

[Astor]

Eftersom ingen kunde 'Helsingborgspackning/norskpakning' så kjör jeg 2 nye

 

vad er

 

Papegojje

 

 

 

Mvh Astor

[Fru Jacobsen]

4 x en kvartmil. =7408 meter.

 

mvh Astor som fortsatt kaller en nm. for en kvartmil. Og mil i stedet for knop.

 

Ha ha Astor, trodde jeg skulle få "lurt" noen før du kom på banen da

[Poseidon]

.....

Normalt ville vel dette bli beskrevet som

• ” å legge bi”,
  
• ” å brase opp” eller kanskje
  
• ”å dreie til” eller
  
• ”ligge på været”
  

, disse har tross alt litt tradisjon bak seg......

Her forstår jeg visst ikke sammenligningen, dette er tross alt forskjellige ting.

 

......Papegojje ......

Her til lands kaller vi en stiv liten mesan, som stort sett brukes som støtteseil, for "papegøye". Jeg regner med at du har det samme i tankene?

[Gunga Din]

Her til lands kaller vi en stiv liten mesan, som stort sett brukes som støtteseil, for "papegøye". Jeg regner med at du har det samme i tankene?

jepp........det var sejlet jeg hade i tankene, helt rett Poseidon

 

 

vad med en Apa/Ape

[Kaldfisk]

Her forstår jeg visst ikke sammenligningen, dette er tross alt forskjellige ting.

 

Med utrykkene forstår jeg:

Legge bi :

Behandle skipet på en slik måte at fremdriften er tilnærmet 0, og avdriften minst mulig. (Utgått fra bidevind ?)

Dreie til :

Dreie skipet slik at det løper opp i (til) vinden, balanserer mellom fremdrift og stillstand .

(Blå engelsk ordbok : heave to, bring to; [dreie bi] (mar.)

Brase opp (eller brase bakk):

Hale i en eller flere braser slik at skipet mister fremdrift, legges i ro (skuta ligger bakk- med noen seil bakket og nesten stille).

Ligge på været:

Nok seilføring til å holde en på kurs opp i vinden mens en rir av et uvær.

 

Alle er beslektede uttrykk for noe som gir samme virkning (i større eller mindre grad) og hvert henspeiler på det praktiske som utføres for å oppnå virkningen.

Men jeg hører gjerne presisjoner/korreksjoner.

 

Det som virker uvant i seil-maritim sammenheng og som ikke assosieres med noe, er uttrykket ”å ligge kastet på”, som åpenbart er oversatt som en lignende betydning. Hva er det som har avfødd et slikt ord ? Hva henspeiler ordet på ? Hva er det en ”kaster” ?.

Det nærmeste jeg kommer er "å kaste på køl" - som betyr det motsatte.

 

For ordens skyld: Det nærmeste jeg kommer seilererfaring er påseilt

[2nd Trikker'n]

Brase opp (eller brase bakk):

Hale i en eller flere braser slik at skipet mister fremdrift, legges i ro (skuta ligger bakk- med noen seil bakket og nesten stille).

 

Litt uenig, tror jeg. Brase bakk kan være riktig beskrevet, men med brase opp forstår jeg noe annet.

Man bestemmer vinkelen på seilet i forhold til vinden med brasen. Som med spinnakker.

Skjøtet brukes til å "fylle" seilet med vind (sagt meget forenklet)

 

Brase opp betyr å stramme brasen når vinden rommer. Enten fordi vinden dreier eller fordi båten endrer kurs fra vinden. Eller ved setting av seilet.

 

Men, var det "bras opp" eller "bras inn" vi lærte på Radich?

[Gunga Din]

Men:

Hva er en "monkey fist"?

[Jawik]

"Monkey fist" er effektiv på kasteliner, men pass på å ikke treffe noen i hode.

[mask]

Ape neve, kule som er laget av tauverk og spleiset inn på ei hiveline. Vi lagde disse før med en stor mutter inni og så dyppet de i blymønje. De kunne kastes meget langt.

 

Redigert: Sorry jawik, jeg var litt for sein.

Redigert 11.Januar.2010 av mask (see edit history)

[2nd Trikker'n]

Vi lagde disse før med en stor mutter inni og så dyppet de i blymønje. De kunne kastes meget langt.

Og så vidt jeg husker er den "forbudt i bruk".

[Douro]

Hva er en kuntespleis?