36 fot seilbåt for dummies

[Rolf]

Har kjøpt 36 fots seilbåt - hva nå?

 

Har i sommer konvertert fra 32 fots snekke til 36 fots seilbåt.

Etter 30 år med snekke var tiden inne til å søke nye utfordringer - og dem blir det mange av ser jeg.

Så mange at jeg tenkte jeg skulle samle dem i en egen tråd . Så kan jeg og andre som har søkt de samme utfordringene komme sammen her i vår hjelpeløshet og kanskje få noen tips og innspill fra noen av dere som allerede har seilt noen mil.

 

 

Båten jeg har kjøpt er en 25 år gammel brøkdelsrigget Contrast 36.

Den er utstyrt med rulleforstag nedsenket i brønn. Til dette har jeg en selvslående fokk og en lettvinds genua. Standard storseil, alle fall og reveliner til cockpit, spinnaker, 4 selftailing vinsjer i cockpit og en vinsj på masten. Motoren er en 29hk Yanmar fra 2001.

 

Mine første erfaringer og utfordinger:

Har erfart at lettvinds genuaen fort blir for stor og for lett i noe vind. Den står veldig dårlig i revet tilsland (har ikke innsydd skum). Synes det er noe plundete å skifet forseil stadig vekk så dermed blir det å bruke fokka, enten på selvslåeren eller normalt skjøtet bare for treningens skyld. Men har fundert på en løsning med et ekstra stag (kutterstag?) som kan settes på/tas bort ved behov, fokka må vel da krokes på dette (krever omsying). Vil jo også kunne brukes til stormseil. Et rulleforstag til er jo selvsagt en løsning men det vil jo da bli stående permanent og det blir vel vanskeligere å slå med genuaen. En annen løsning kan jo være å kjøpe en ny genua som står bedre delvis innrullet? Men skulle allikevel gjerne hat et kutterstag til stormseil.....

-Er der andre løsninger på dette?

 

Nye utfordringer:

Det nærmer seg opptak og her er det jo mye nytt å tenke på.

Skal ha riggen ned i vinter, tenkte det kunne være greit å gå over alle vantinnfestninger, evt. skifte fall. Videre har kabelen til vindinstrumentene vært ført i masten slik at den kom i konflikt med storseil sleidene og ble dratt løs fra koblingen i mastetopp så dette må jo fikses. Windexen står litt skjevt og tenkte å sette inn LED pærer i topp lanternen samt montere ny kombinert lanterne med dekkslys. Annet som bør gjøres når masten allikevel er nede?

 

Masten er gjennomgående så regner med den står selv etter at alle stag og vant er løsnet men allikevel står jo utfordringene i kø:

 

- Tips/prosedyre til nedmasting? Hvordan unngå å skade rulleforstaget?

- Hvor mange understøttelse punkter trenges ved lagring av masten (på båten). Forslag til hvordan lage lagringsbukker for masten?

 

 

Fortsettes…...

[HaHa]

Gratulerer med flott båt!

 

Kan genuaen din være utblåst og bakbuset? Det burde ikke være nødvendig å 'skifte stadig vekk' innenfor normale vindregister. Et utblåst seil vil derimot være vanskelig å trimme flatt nok for effektiv fremdrift når det blåser friskt.

 

Jeg ville ikke tatt det for gitt at masten står helt av seg selv. I verste fall er den ikke sikret godt nok i mastefoten, og da risikerer du å skade dekket ditt hvis masten tipper når du løsner alle vant og stag.

 

Når du har masten nede bør du også sjekke festene for salingene, falltrinser, og sikkert mer....

[wave]

Gratulerer! En båt du ganske sikkert får mye glede av.

 

I tillegg til å sjekke innfestninger, tegn til korrosjon, terminaler og trinser, bør du vaske oo sette inn masta med egnet middel for aluminium. Samt smøre opp spor/skinne for storseilet før riggingen til våren.

Faren for å skade rulleforstaget er vel ikke så stor hos deg der masta er vesentlig lenger enn rulleforstaget. Noe annet med de som har masta på dekk. Har sett noen rulleforstag med trekkspillpreg gjennom årene når staget har buttet i dekket.

Heng det på utsiden av manntauet og fest det så til masta når denne er oppe.

Rulleforstaget bør lagres med sporene ned slik at ikke vann samles og man risikerer issprengning.

[Gunga Din]

Grattis med nye båten

 

http://www.contrastforbundet.org/

 

har 2 klubbkompisar som förlängt sine 36or..........vinterprosjekt Rolf ?

 

 

Redigert 3.September.2008 av Gunga Din (see edit history)

[Bidevind]

...Synes det er noe plundete å skifet forseil stadig vekk så dermed blir det å bruke fokka, enten på selvslåeren eller normalt skjøtet bare for treningens skyld.

...-Er der andre løsninger på dette?

 

Hei og gratulerer med flott seilbåt.

Har selv en Contrast 36 -85 modell. Er blitt veldig glad i fokka på selvslåer. Den er enkel å håndtere og gjør at jeg seiler mye mer under forhold hvor det ellers ville vært fristende å starte motoren. (Seiler mye alene). Det skal være lite vind før jeg føler at fokka blir for liten. Jeg har også en stor genoa men det er sjelden jeg tar meg bryet å bytte rulleseilet.

 

Har en stor genoa med kroker (fra en tidligere båt) og det hender jeg kroker den på spinnakerfallet (som festes som et forstag) og heiser den i et ekstra forseilfall.

 

...Masten er gjennomgående så regner med den står selv etter at alle stag og vant er løsnet ...

Masten vil stå av seg selv idet den står i et spor nede. I tillegg vil dørkplatene sikkre mot bevegelse alle veier.

Jeg har allikevel masta hengende i stroppen inntill den er sikret med stag og vant.

Jeg har for det meste masta på i vinteropplag.

 

...- Hvor mange understøttelse punkter trenges ved lagring av masten (på båten)..

Har lagret masta på båten ved en anledning, første og siste gang.

Husk på at masta blir veldig lang i forhold til båten når den legges ned. (Den er jo gjennomgående). Dette ga utfordringer både ved forflytting av båten og selve lagringen på båten i opplaget. Stikker langt utenfor båten i en eller begge retninger. Dessuten ganske så tung å håndtere oppe på båten.

Den gang støttet jeg den på 4 punkter i selvlagede støtter.

 

Hvis grunnen til å lagre masta på båten er for å legge presenning over, så er det mye enklere å finne en annen løsning på dette.

 

Siden dette er en -83 modell bør du forsikre deg om at rorstammen er forsterket eller byttet ut. Dette var en svakhet på denne båttypen før -87/88.

Redigert 3.September.2008 av Bidevind (see edit history)

[Rolf]

Flott med mange innspill.....

 

Kan genuaen din være utblåst og bakbuset?

Joda, den har kanskje mistet noe av fasongen.....

 

har 2 klubbkompisar som förlängt sine 36or..........vinterprosjekt Rolf ?

 

Ikke i år men kanskje siden.... har lest at svenske Contrast klubben fikk produsert slike ferdigstøpte forlengningssett med integrert badeplattform. Nå har jeg allerede badeplattform så det behovet er dekket.

 

 

Hei og gratulerer med flott seilbåt.

Har selv en Contrast 36 -85 modell.

++ Takk for det - du kan betrakte deg som delvis medansvarlig , dine vurderinger av båten ble behørig notert.

 

Er blitt veldig glad i fokka på selvslåer. Den er enkel å håndtere og gjør at jeg seiler mye mer under forhold hvor det ellers ville vært fristende å starte motoren. (Seiler mye alene). Det skal være lite vind før jeg føler at fokka blir for liten. Jeg har også en stor genoa men det er sjelden jeg tar meg bryet å bytte rulleseilet.

 

++ Enig, selvslåeren er grei. Men synes sleiden? går noe tregt hos meg, virker som det er metall mot metall? Skal det ikke være noe slags lagring eller foringer her?

 

Har en stor genoa med kroker (fra en tidligere båt) og det hender jeg kroker den på spinnakerfallet (som festes som et forstag) og heiser den i et ekstra forseilfall.

++ Selvsagt! Har jo et ekstra genoa fall. men får du spinnakerfallet stramt nok? Og hvor fester du det?

 

Masten vil stå av seg selv idet den står i et spor nede. I tillegg vil dørkplatene sikkre mot bevegelse alle veier.

Jeg har allikevel masta hengende i stroppen inntill den er sikret med stag og vant.

Jeg har for det meste masta på i vinteropplag.

++ Hvordan gjør du det når masta skal ned?

 

Har lagret masta på båten ved en anledning, første og siste gang.

Husk på at masta blir veldig lang i forhold til båten når den legges ned. (Den er jo gjennomgående). Dette ga utfordringer både ved forflytting av båten og selve lagringen på båten i opplaget. Stikker langt utenfor båten i en eller begge retninger. Dessuten ganske så tung å håndtere oppe på båten.

Den gang støttet jeg den på 4 punkter i selvlagede støtter.

++ Ja, ser at det blir mye overheng og at man må ta hensyn til det ved plasserring på opplagsplassen. Men den må ned i år, neste vinter står den vel oppe, de fleste (alle?) andre i havna her har den oppe.

 

Hvis grunnen til å lagre masta på båten er for å legge presenning over, så er det mye enklere å finne en annen løsning på dette.

++ ned, har eget presenningsstativ men en plass må man jo oppbevare den?

 

Siden dette er en -83 modell bør du forsikre deg om at rorstammen er forsterket eller byttet ut. Dette var en svakhet på denne båttypen før -87/88.

++ Klar over det.

[Bidevind]

Er blitt veldig glad i fokka på selvslåer.

++ Enig, selvslåeren er grei. Men synes sleiden? går noe tregt hos meg, virker som det er metall mot metall? Skal det ikke være noe slags lagring eller foringer her?

+++ Min selvslåer har innebygde trinser og med årlig smøring med lithium fett så fungerer den fint

 

Har en stor genoa med kroker (fra en tidligere båt) og det hender jeg kroker den på spinnakerfallet (som festes som et forstag) og heiser den i et ekstra forseilfall.

++ Selvsagt! Har jo et ekstra genoa fall. men får du spinnakerfallet stramt nok? Og hvor fester du det?

+++ Festes i en krok jeg har rett bak festet til rulla. Strammer fallet på vinsjen og det blir "godt nok" i den lette vinden hvor denne løsningen blir benyttet.

 

Masten vil stå av seg selv idet den står i et spor nede. I tillegg vil dørkplatene sikkre mot bevegelse alle veier.

Jeg har allikevel masta hengende i stroppen inntill den er sikret med stag og vant.

Jeg har for det meste masta på i vinteropplag.

++ Hvordan gjør du det når masta skal ned?

+++ Tar først vekk pakningene der hvor masta går gjennom taket. Disser sitter hardt og må derfor spenne masta ved hjelp av tau og vinsj for å få de løs. Lager en stor løkke som tauet fra krana festes i og som blir hengende under salingen. Dette er det ideelle løftepunktet. Fjern låsesplinten ved mastefoten og husk kablene! Ta av fremre enden av salongbordet.

Når krana har "tatt tak" løsnes alle stag og vant og person 1 styrer rulleforstaget, pers.2 står ved mastefoten og komuniserer med pers.3 som står nede og sørger for at mastebunnen ikke ødelegger noe på sin vei opp gjennom båten. Masta har lett for å vri seg og kan komme i spenn.

Når masta er fri legges den ned med bunnen fremover og stag og vant sikres til masten. Legger den på pushpiten og på en støtte som står i cockpiten, samt at den til slutt støttes opp på mitten. Slik ligger den til båten er løftet på land.

 

Skal se om jeg kan finne noen bilder fra min første (og siste) lagring av masta på båten.

Redigert: Et bilde av masta liggende på båten:

Redigert 3.September.2008 av Bidevind (see edit history)

[Bidevind]

Når masta skal ned så husk å merke hvilket spor mastefoten står i fra før slik at du kan sette den opp i samme spor. Evt at du ønsker å logge maste mer eller mindre til neste sesong.

[Rolf]

Flott info ang. nedmasting

[Sjøtummel]

Flott båt. Dette var en av de båttypene jeg vurderete virkelig nøye som bruktbåtalternativ før jeg bestemte meg for å kjøpe nytt.

 

Et avtagbart kutterforstag er et spennende vinterprosjekt, men husk at staget ikke skal festes i dekk. Det festet som skal ta opp kreftene må sitte i et skott eller i skroget og kan gjerne medføre at du får ny innredning i forpiggen. Når kutterstaget er avtagbart ville jeg ikke tenkt på å sy om den fokka du har, men fått laget en stormfokk og en vanlig fokk til kutterstaget. I tillegg må du ha dekksutstyr for å kunne skjøte seilene.

 

Selvslåer er så genialt for seiling i skjærgården at den fokka må du ikke finne på å kvitte deg med.

 

Når du skriver lettvindsgenua, hvor stort seil mener du egentlig? Jeg antar det er en ener, og da snakker vi vel om 140-150 prosent. Er dette seilet utblåst så er det bare å sette nytt seil på ønskelisten. En ting er at da får du et bedre seil med skum i forliket, en annen ting er at du kan velge et litt mindre seil som kan være mer anvendelig for en turseiler. Tenk 125-130 prosent med full høyde. (Tradisjonelt vil en mindre genua være et lavere seil.)

[Rolf]

Det nærmer seg opptak (neste lørdag), tenkte å bruk finværet i helgen til å ta av seilene.

Fokka er grei men hva med storseilet?

Noe spesielt man bør være obs på? Tenkte å ta en del bilder slik at jeg lettere får alt på riktig pass til våren.

[Rolf]

Ok, da var seilene tatt av.

Hvordan lagrer dere dem over vinteren?

Skal spilene tas ut av storseilet? Innleveres til seilmaker eller ikke?

Noen punkter som er spesiellt utsatt for slitasje?

[Sjøtummel]

Spilene tar jeg ut dersom seilet skal brettes. (Når det rulles for kortere lagring er det ikke alltid jeg gidder.) Spilene er for øvrig et slitasjepunkt, så du bør i det minste sjekke om de er hele.

 

Hvordan seilene lagres kommer an på hvor mye plass jeg har. De må alltid tørkes, og egentlig har de det vel best om de blir rullet og lagt på et tørt og mørkt sted.

 

Slitasjepunkter for storseil er i høyde med salingshorn (og husk høyde for revet seil), og langs reveliner. Forseil kan få hard medfart av rekkestøtter og rekkewire. Er det særlig utsatte slitasjepunkter kan seilmaker forsterke seilet. Du bør også levere inn seilet dersom det er skader eller sømmer som går opp. Seilmakere liker gjerne å få levert inn seil i løpet av høsten slik at de kan reparere dem etter hvert.

[Mouche]

Hvordan lagrer dere dem over vinteren?

 

Alle seil bør bli foldet eller helst rullet for å unngå skarpe bretter. Seil bør oppbevares med god ventilasjon og under rene forhold. Fukt, som kan forårsake sopp eller jordslag i seilet bør man unngå. Jordslag vil ikke ha noe innvirkning på seilets styrke, men det er svært vanskelig å fjerne.

 

Mere om seil her;

 

http://www.norskmaxiklubb.no/d_index.html?...html?1040577106

 

Selv så vasker jeg seilene om høsten, tørker de godt, ruller de og har dem i seilposer av pustende stoff og legger dem på loftet i garasjen.

 

[Rolf]

Så var båten på land. ILAS krybba hadde jeg prøvemontert tidligere så det gikk greit å montere den i båthavna. Byttet noen av strekkfiskene på den og med noen ekstra sjakler og litt kjetting i bakhånd var det enkelt å gjøre de nødvendige tilpassninger mens båten ennå ble holdt oppe av krana.

 

Som Bidevind var inne på er masta lang i forhold til båten, det blir til at jeg lar den stå oppe og heller leier en lift til det nødvendige arbeidet. Slik båten står kommer jeg greit til.

 

Seilene har jeg sett over, storseilet ser bra ut og kommer nok til å rulle det sammen med spilene i, lagres tørt og mørkt. Fokka er det litt verre med, den er møkkete og kunne sikkert trengt en vask. Endel sømmer er gått opp og det er noe slitasje enkelte steder. Får høre med den lokale seilmaker som kommer til klubbkveld i den lokale seilforeninga til uken der jeg er nyinnmeldt medlem.

 

Ellers har jeg støtt på et nytt problem; syrefaste? rekkestøtter i aluminiums føtter, festet med syrefast skrue.

Alle bortsett fra 2 fikk jeg løs relativt greit, de 2 siste satt bom fast, etter noe tid kom en av dem løs men sistemann sitter skikkelig, selv etter bruk av diverse sprayremedier. Tips for å få den løs?

Og ikke minst tips for å unngå problemet neste år? På nabobåten sitter alle helt fast......

Finnes sikkert noe smøreremedie som vil hjelpe men hva???

[pete]

Syrefaste rekkestøtter i aluminiumsfot er et h....., skulle ikke vært lovlig.

For å unngå at det setter seg forj...lig senere bør du rett og slett sørge for å løsne på de innimellom.

På min forrige båt hadde jeg akkurat samme problem, de festene jeg ikke fikk løsnet skar jeg opp og monterte nye.

[Mulligan]

Og ikke minst tips for å unngå problemet neste år?

 

Velkjent problem.

Jeg ser det som sannsynlig at du har Nordic Yachting (idag Plastimo) rekkesystem.

Velmenende båteiere som skal gjøre det "skikkelig" fjerner plastskruen og plastholken støtta står i, og skrur det "ordentlig" fast med syrefaste bolter. Resultatet er alltid det samme. Støtta sitter dønn fast.

Jeg måtte skjære opp seks stykker og få nye fra verftet.

[Rolf]

På min forrige båt hadde jeg akkurat samme problem, de festene jeg ikke fikk løsnet skar jeg opp og monterte nye.

 

 

Jeg måtte skjære opp seks stykker og få nye fra verftet.

 

Nye av annen legering eller nye av samme type? Isåfall, hva gjør dere for å unngå problemet?

Redigert 30.September.2008 av Rolf (see edit history)

[Mulligan]

Samme type.

Men montert med plastholk og plastskrue.

[Rolf]

Men montert med plastholk og plastskrue.

 

 

Kikket gjennom Plastimo sin katalog men kunne ikke finne noe slikt i farten. Får studere den nærmere ved en senere anledning.

 

 

Noe helt annet - avlastere.

Disse er gamle og ett av Easylock håndtakene er knukket.

I tillegg er de fjærbelastet og smeller igjen med fare for å klippe fingrene som kanskje kommer i mellom.

Har sett på disse Rutgerson RC 750. Vil disse duge til mitt bruk?

 

Enda en sak:

Har Yanmar drev og ser at en gummi muffe har løsnet. Regner ikke med at det er denne som skal holde det hele tett men skal vel ikke være slik:

 

Er det bare å lime denne? Antar det er et "spesiallim" som må brukes (har ikke rukket å sjekke i manualen ennå)

[Mulligan]

Skyver du håndtaket forover til 180 grader, så står avlasteren åpen.

 

Mansjetten er vanligvis limt med kontaktlim. Jeg har laminert min fast med glassfiber pg polyester, slipt og malt.

[Hulda]

Gratulere med en fin og velutsyrt båt!

 

Litt av mine erfaringer:

Jeg hadde tidligere en Conqubin 38. Den var utstyrt med PP-profil (dobbel) til forseil. Jeg hadde stor genoa og selvslående kryssfokk. Det ble til at kryssfokka som regel var oppe. Praksis viste at det ikke var mye å tjene på å seile med den store genoaen.

 

Hulda er en annen type båt. Her har jeg genoa på rull. Det er en hårdvindsgenoa, ut fra det faktum at det alltid blåser innmari når jeg er ute. Dessuten er som regel vinden mitt i trynet. I sommer under en av mine aleneseilaser ble jeg overfalt av 15- til 18 m/s bidevind. Jeg ville ha revet storseilet, men tau gikk i ball foran ved masten, og min tilstedeværelse var påkrevet ved roret. Altså fullt storseil. Så skulle genoaen rulles inn en bit, slik at jeg skulle kunne seile med revet genoa. Det fungerte på sett og vis. Men vinde var får hård uansett. Genoaen burde vært rullet inn før det begynte å blåse så hardt.

 

Hulda har kutterstag med avtagbart dekksfeste. Det var tatt av, og den selvslående kryssfokka lå trygt pakket under dekk. Det skjer ikke en gang til at jeg legger ut på 10 timer utaskjærs med litt luguber værmelding uten at kryssfokka ligger klar. Hos meg er det et innmari strekk i kutterstaget. Som nevt tidligere, staget må festes i skott eller bunnkonstruksjon.

 

Hulda har Rutgerson RC 750 avlastere. Det er noe dritt, og det er ikke mer å si om det.

 

Spesilallim for gummiflappen rundt drevet: Biltema kontaktlim, eller så kan du bruke en eller annen fugemasse som holder under vann, Sikafelx eller noe slikt.

Redigert 30.September.2008 av Hulda (see edit history)

[Mulligan]

Mitt besyv med i laget.

 

Jeg har 6 stk. Lewmar og 6 stk. Spinlock avlastere.

To av avlasterne er dårlige, og vil bli erstattet med Spinlock.

[Rolf]

Hulda har Rutgerson RC 750 avlastere. Det er noe dritt, og det er ikke mer å si om det.

 

Spesilallim for gummiflappen rundt drevet: Biltema kontaktlim, eller så kan du bruke en eller annen fugemasse som holder under vann, Sikafelx eller noe slikt.

 

 

Jeg har 6 stk. Lewmar og 6 stk. Spinlock avlastere.

To av avlasterne er dårlige, og vil bli erstattet med Spinlock.

 

Ok - gummiflappen er grei, ikke nødvendig med spesialprodukter.

 

Ang. avlastere - hvor dårlige er Rutgerson RC 750 i forhold til feks tilsvarende Spinlock? Hva er forskjellen?

Om jeg bytter ut alle de gamle Easylock avlasterne så snakker jeg 2 x dobbel og 2 x trippel, blir fort noen kroner av det. Er disse 4 avlasterne vedt ca 2300 kr tilsammen? Eller er de så dårlige at det bare er å glemme?

[Hulda]

Jeg kan ikke svare deg på hvor dårlige de er i forhold til andre. En ting som jeg forlanger av en avlaster, er at den skal kunne åpnes når det er strekk i tauet. Slik funker ikke Rutgerson. Jeg er nødt til å legge tauet over en winch for å utligne lasten. Den har ingen guide på winch-siden, det går så plastikken spruter. Den kan være vanskelig å lukke om lasten ikke er utlignet, altså at kraften fra tauet blir tatt opp av winchen. Jeg har syv Rutgerson avlastere.