Hva betyr kjølhaling?

[RonnyB]

Kom over et bilde der det ble nevnt at de drev med "Kjølhaling av skonnert"

Fortell meg gjerne hva det betyr!

[nives]

Du får sikkert bedre svar, men kan forsøke. Under kjølhaling blei skuta tømt for ballast, og ved hjelp av vincher dratt over på sida, for å reingjøre,og foreta reparasjoner under vannlinja. Om samme benemnelse blei brukt om landstting, for samme formål, er eg usikker på.

Den andre kjente kjølhalinga vil eg ikkje oppleve ;) :nono:

 

Ordbok

[vinterbo]

Wikipedia: Kjølhaling, også kalt overhaling, kan dessuten bety å legge en båt over på sida slik at en kan reparere bunnen og kjølen på båten.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8lhaling

[alidal]

Rengjøring og bunnsmøring ved å legge båten over på siden.

[horg]

Fra Wikipedia;

 

Å kjølhale kan også bety å krenge en båt kraftig slik at den ene sida av kjølen kommmer over vann. En kan dermed etterse og reparere skroget på én side av gangen. Krengingen oppnås ved hjelp av kraftige taljer og halinger som festes mellom mastene, skutesida og land, det vil si mot en kai, en strand eller et svaberg med helling eller en holk eller pram med kran. Kjølhaling ble foretatt først og fremst for å stoffe og tette bordkledningen med drev og bek, såkalt kalfatring.

[knutza]

Kjølhaling betyr at man vipper den ene siden av skutebunnen opp av sjøen for reperasjoner eller vedlikehold.

 

Ordet kan også være en straffemetode der en stakkar ble trukket under båten..

 

Jeg så forøvrig på "farlig fangst", der brukte de ordet om en metode for å få løs teiner som satt fast under båten.

[mitsu]

Ordet "kjølhalt" kommer fra den tiden man seilte med store skip.

1500-1800 tallet.

Ofte en straff pga mytteri eller annen straffbar handling.

Personen ble kjølhalt dvs kastet framfor bauen på skipet,festet i 2 tau fra hver side (i fart) og dradd/slept bakover til han/hun var vel forbi styreroret..

Må vært en rimelig fæl straff, veldig få overlevde denne type straff

[Douro]

Det var et flott bilde!

 

 

Vet du hvilken skute det er? Litt vanskelig å lese navnet, men jeg tipper på skonnert Gerd av Mandal, norges siste seilskute i oversjøisk fart.

[Nils1]

Kjølhaling ble foretatt først og fremst for å stoffe og tette bordkledningen med drev og bek, såkalt kalfatring.

 

litt OT men det går vel -

på bergensk har vi et utrytkk som heter " omkalfatring" - som betyr å totalt forandre på noe.

 

Min gamle far var skipstømmermann av den gamle skolen - og jeg har vært med mange ganger og skiftet drev og bek i gamle skuter.

Han kallte det da for omkalfatring.

Redigert 10.Oktober.2008 av Nils1 (see edit history)

[nives]

Nils1: Kjenner til utrykkene dine,og er enig. Litt søk på kjølhaling, førte meg til en historie eg ikkje var klar over. Opprinnelsen til bradbenken i Bergen

Link

Verft og bradbenk

Skipsbygging var kombinert med reparasjons aktiviteter. Mindre reparasjoner og store deler av vedlikeholdsarbeidet på seilskutene, ble foretatt der det falt seg også under selve seilasen.Sikkerhetstiltakene mot terror:

For den sentrale havn i Bergen gjelder to havneterminaler - Skolten og Dokken. Skolten dekker Bontelabo, Skoltegrunnskaien og Festningskaien.

 

Dokken dekker Jekteviksutstikkeren, Dokkeskjærskaien, Frieleneskaien og deler av Møhlenpriskaien.

 

Større seilfartøyer hadde som regel en tømmermann og seglmaker blant mannskapet. Større reparasjoner og ettersyn av skroget ble utført ved verftene så sant mulig i hjembyen. Den vanligste måten å komme til under vannlinjen på, var å krenge skipet slik at kjølen ble liggende tørr.

 

 

 

Med andre ord kjølhale skipet. I 1602 ble det anlagt et kjølhalingsverft i Slottsfjæren ved Bergenhus Slott med festning, i trygg avstand fra byens trehusbebyggelse pga brannfaren ved tjærebrenningen. Verftet ble kalt Bradbenken dvs et sted hvor "fartøier op-sættes for at blive overstrøgne med Tjære".

[RonnyB]

Vet du hvilken skute det er? Litt vanskelig å lese navnet, men jeg tipper på skonnert Gerd av Mandal, norges siste seilskute i oversjøisk fart.

Riktig det.

Du finner mer Her

[larss]

Det er riktig som jeg også har trodd at det var for undervanns reperasjoner i de gamle tider..

Men mener og at de brukte de samme plassene ved holmer eller skjær for denne jobben. Kanskje fjell formasjoner som passet til dette formålet. Om dette stemmer er det da noen som hvet om slike plasser her på sørlands kysten.

Hadde vært artig å vist om :)

 

Lars