Reklamasjonsrett på bruktbåt av nyere dato

[motor]

Dette vet forhandlerne. De kommer nok ikke til å nekte for ansvar selv om de vil prøve å vegre seg for det.

Det største problemet i dag kan bli at enkelte forhandlere i utsatt posisjon velger å konke seg, for så å gjennoppstå som nytt firma. Da er det ikke lenger noe å hente om det ikke er noe i konkursboet.

[Kaftein ØL]

Det blir veldig spennende å se! Jeg vet i hvertfall at flesteparten av norske båtforhandlere ikke har økonomi til å utbedre masse reklamasjoner uten at noen andre betaler de for å gjøre det. Skal de ta hele regningen er det stor fare for at mange kommer til å slå seg konkurs. JEg har vært borti båter hvor reklamasjonskostnadene har vært oppi sekssiffret beløp. En annen ting er at de fleste småbåtforhandlerne har hatt svært dårlig inntjening i år pga sviktende salg.

[Mouche]

Du vet sikkert hva du snakker om

 

Kanskje, kanskje ikke, men jeg er i allefall trygg på at advokaten vet hva han snakker om, er ikke du? Mener du at kjøper har sine rettigheter i behold overfor forhandler mht Forbrukerkjøpsloven, eller mener du at det er slik at hvis produsent går konkurs så slipper forhandler unna sine plikter i henhold til denne loven og kan bare "toe sine hender"?

Forbrukerkjøpsloven finner du her; http://lovdata.no/all/hl-20020621-034.html

 

Se spesielt på §27 og §35, disse er forøvrig allerede sitert i sin helhet av Lijanka i innlegg #7.

 

Jeg er i allefall ikke i tvil om at hvis jeg har kjøpt en TV, bil, PC, båt eller bukse og vil reklamere på denne så er det forhandler jeg går til og forhandler jeg holder ansvarlig. At han vil søke å få dekket sine utgifter hos importør, sin leverandør eller produsent vedrører meg i utgangspunktet ikke, etter mitt syn og erfaring.

[Oteren]

Kort og godt, enkelt og greit: Dette er helt korrekt. Fasiten er å finne i artikkelen som det linkes til nedenfor.

 

Det kunne være interessant å høre ditt råd til forhandlere av Askeladden og andre konkurs- produkter? Hvordan vil du råde de til å drive fremover?

[Skipper Worse]

er det virkelig slik , at hvis en d6 raser , og vp på forhånd er konkurs , så vil forhandleren sitte med hele garantiansvaret ? altså vil forhandleren måtte punge ut 300000kr for en ny motor (i extremtillfelle) når det gjelder fabrikasjonsfeil , som fabrikken soleklart ville måtte ta på sin kappe? ting som normalt forhandleren får dekt av fabrikk. ?

 

Ja, det er nok slik. Loven er lagt opp på slik måte at kjøper ikke skal lide om produsenten eller forhandleren går dukken. Bare hvis begge gjør det ...

 

 

Yepp. Forhandleren har hele reklamasjonsansvaret. Garanti derimot er gitt av produsent og den vet jeg ikke om forhandler må svare for. Men det vet vel SW.

 

Forhandler vil nok være bundet av garantien siden den er en del av avtalen/salgsvilkårene. Me njeg er våken for at noen kan komme til å forsøke en prosess på dette.

 

Det kunne være interessant å høre ditt råd til forhandlere av Askeladden og andre konkurs- produkter? Hvordan vil du råde de til å drive fremover?

 

Som før. Hva ellers?

[motor]

Vi kan vel råde dem til å forholde seg korrekt i forhold til lovverket. Det har jo flere aktører i båtbransjen hatt problemer med i en årrekke.. I særdeleshet Volvo Penta Norden AB

[nimbuster]

Til Skipper worse:

 

Hva hvis det dreier seg om en båt (slik trådstarter beskriver...) som er tatt inn som brukt av en forhandler, solgt ut igjen, tatt inn som brukt og solgt ut igjen som brukt. Båter er fremdeles under 5 år. Tror advokaten at det er håp for eieren om å få dekket noe under forbrukernes 5 års reklamasjonrett? Det er verd å merke seg at det er eieren/forbrukeren selv som må bevise at påklagede feil var tilstede på kjøpstidspunktet.

 

Og, dersom "noen" vil forsøke en prosess på dette, vil de da gå klar?

 

Gjelder 5 års reklamasjonsrett på alt en forbruker kjøper brukt,?

 

Er det virkelig slik at dersom en uskyldig båtforhandler tar inn en båt i innbytte, så må han svare for alle reklamasjoner ubegrenset inntil båten er 5 år, vel å merke dersom produsenten er konkurs? Er det virkelig noe entydig svar på dette, selv om loven i utgangspunktet kan synes klar på no av dette?

 

Det kan synes som om flertallet her blander kortene når det gjelder begrepet Garanti og reklamasjoner under begrepet 5 års reklamasjonsrett.

[Skipper Worse]

Det er ikke tvilsomt at det er fem års reklamasjonsrett ved forbrukerkjøp, enten tingen er ny eller brukt. Men det er selvsagt ikke dermed sagt at alle feil som oppstår innenfor den perioden er kjøpsrettslige mangler. Det spørsmålet vil bero på atalen, tolkning av den, realistiske forventninger til tingen osv. Det er vel på dette området forvirringen er størst. En feil behøver nemlig ikke å være en mangel og jo eldre tingen blir desto mer må man "forvente" av (skjulte) feil ved den. Mangelspresumsjonen innenfor 6 mndr (omvendt bevisbyrde) gjelder også ved kjøp av brukte ting, men her vil det nok oftere være grunnlag for unntak etter tingens eller mangelens art (et unntak som er lite påaktet men svært praktisk).

 

Fem-års reklamasjonsfrist løper fra salget av tingen. Der en yrkesselger selger en 20 år gammel båt, blir det også fem års reklamasjonsrett. Reklamasjonsfristen regnes altså ikke fra tingen var ny men fra levering fra yrkeselger til forbrukerkjøper. Det er lett å se at dette kan slå helt urimelig ut, særlig hvis det f. eks. er en gammel bruktbåt som selges via megler og der selgeren (privatperson) blir sittende med fullt ansvar etter Forbrukerkjøpslovens bestemmelser. Selgers ansvar gjelder helt uavhengig av om produsent/importør eksisterer eller ikke. Ansvaret springer direkte ut av avtalen med kjøperen og er helt uavhengig av hva enn forholdet er mellom selger og produsent/importør.

 

Om "noen" våger en tvist mht om selger er bundet av produsentens garanti, vil jeg i utgangspunktet tvile på. For det første vil nesten enhver bransje være bedre tjent med at eventuell uklarhet om dette spørsmål består, for det åpner for mer fleksible løsninger (les posisjoner) i fremtiden også. Dernest er nok "rommet" for tvil mht. bundetheten ganske lite. Jeg vil tro at selger omtrent må ha fraskrevet seg garantiansvaret for at han skal ha noen reell mulighet for å komme unna. Markedsmessige konsekvenser av en tvist om dette kan også bli kostbare.

 

Forskjellen mellom ansvar etter garanti og ansvar etter Forbrukerkjøpsloven er egentlig ganske enkelt: Garantien skal pr. definisjon gi bedre rettigheter enn loven gir, men den gjelder på sine egne vilkår. For alt annet gjelder lovens bestemmelser. Garantien kan være kortere eller lengre enn lovens reklamasjonsfrist. Men hva enn garantien sier, så gjelder uansett lovens regler for de er ufravikelige. Det er kanskje lettest å se på garantien som et (for selger) frivillig tillegg til lovens bestemmelser.

[Fevik 21]

Jeg har jobbet i elektrisk forretning i mange år, og husker godt da Finlux gikk konkurs.

Vi måtte da dekke alle kostnader for reperasjoner i 5 år.

 

Man må passe på så man ikke blander garanti og reklamasjon.

Reklamasjon gjelder i 5 år og er lovfestet i forbrukerkjøpsloven.

Garanti er en utvidet form av reklamasjonen som forhandleren kan sette på egenhånd, denne er f.eks på 2 år. Garantien skal altså ha bedre vilkår enn reklamasjonen. (men dette er som sagt frivillig å sette)

I forbrukerkjøpsloven står det også. Man kan ikke tegne en avtale som gir deg mindre rettigheter enn forbrukerkjøpsloven.

[nimbuster]

Takker for svar...

 

Er enig i måten du vinkler det på iflg lovverket, selv om det normalt er himmelvid forskjell på teori/lovverktet og praksis...så også rettspraksis der hvor slike saker har vært oppe.

 

Du kommenterte ikke dette med at dersom en forbruker fremsetter en reklamasjon, så er det forbruker som sitter med bevisbyrden/sannsynliggjørelsen. Og, det er nettopp her de fleste da ikke når frem, fordi det er vanskelig eller nær sagt umulig å bevise. Nå vet jeg at en endring kan være på gang her, men det vil nok ta noe tid ennå...

 

Så selv om produsenten av selve båten er konkurs, så skulle man tro at 5 års reklamasjonsrett ovenfor produsenten av delen eller tingen gjelder. I så tilfelle er det mest naturlig at en reklamasjon på delen/tingen fremsettes ovenfor forhandler, som igjen vil fremsette krav ovenfor produsent/importør.

 

Men, og det er et men her...og det er at da havner delen/tingen mellom to næringsdrivende...

 

Hvordan en forbruker skal kunne gjøre 5 års reklamasjonsrett gjeldende på en 20 år gammel båt, og de deler den er bygd opp av...tja si det?

 

Kanskje vi kan være enige om at i virkeligheten så gir ikke kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven forbrukeren særlig dekning for sine mulige krav.....ikke særlig utover den garanti som produsenten gir. Fremdeles...

[motor]

Er glad jeg kan se at jeg er 100% enig med din beskrivelse SW. Vi ble jo ikke helt enig i en annen tråd/diskusjon, noe jeg tror bero på nyanser av forventning til brukte varer.

[Skipper Worse]

Du kommenterte ikke dette med at dersom en forbruker fremsetter en reklamasjon, så er det forbruker som sitter med bevisbyrden/sannsynliggjørelsen. Og, det er nettopp her de fleste da ikke når frem, fordi det er vanskelig eller nær sagt umulig å bevise.

 

 

Jo, jeg kommenterte det men bare ganske kort og muligens litt bortgjemt. Pointet er at reklamasjonsfristen på fem år ikke betyr at enhver feil som oppstår innenfor fristen, av seg selv er en kjøpsrettslig mangel. Om den er det, beror fortsatt på en mangelsvurdering der det gjerne oppstår vanskelige bevisspørsmål. Det ligger jo i sakens natur når tingen blir "gammel" at den etter hvert vil svikte og det er da selvsagt noe man må "finne seg i" som kjøper. Dvs. at det ligger i den berettigete kjøperforventning at tingen kan komme til å svikte innenfor fem-års fristen. Så langt det gjelder båt vil dette synspunktet gjelde elektroniske komponenter men ikke motor/dribvverk og skrog -- for disse elt sentrale og meget dyre komponenter må man nok være berettiget til å oppstille en forventning om at de varer i minst fem år uten å selvdestruere.

 

Det ovenstående gjør seg selvsagt straks sterkere gjeldende dersom det er en eldre bruktbår kjøpt med forbrukervern. Den nødvendige "justering" eller "virkelighetsorientering" vil da komme inn til selgers fordel i mangelsvurderingen -- man må rimeligvis være mer forberedt på at skjulte feil eksisterer eller at feil oppstår, etter hvert som tingen eldes. Jo eldre båt, desto mer må du "budsjettere" med i retning av at mangler vil oppstå eler oppdages. Men det gjenspeiles jo i prisen, i og for seg.

 

Denne diskusjonen er mest aktuell for skjulte feil. For opplysningssvikt -- altså enten at selgers opplysninger ikke stemmer eller selger uaktsom unnlater å opplyse om noe -- er det jo på ingenmåte komplisert, vanskelig eller urimelig om selger må svare for seg selv om det går inntil fem år.

 

Mht bevisbyrden, så er lovens regel slik (§ 18 annet ledd):

 

Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang. Dette gjelder likevel ikke dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art

 

Altså er det selger som må "motbevise" at et reklamert forhold eksisterte ved levering, så lenge det "viste seg" dvs. ble oppdaget innen seks måneder etter levering. Dette er egentlig uproblematisk og ikke vanskelig å forholde seg til. Det løser jo kun ett spørsmål, og det er spørsmålet om mangelens eksistens eller ikke ved levering. Det loven sier her, betyr ikke at enhver feil man finner innen seks måneder, automatisk er en kjøpsrettslig mangel. Men derimot kun at hvis det først er en mangel, så skal den i mangel avmotbevis anseså ha eksistert ved levering. Det kan bli annerledes ved diffuse feil/rene funksjonsfeil uten egentlig kjent konkret årsak; for disses vedkommende er meningen med regelen at det ikke er kjøperen som i tilfelle skal bevise at han selv ikke har feilbrukt/feilbehandlet tingen.

 

Unntakene for tingens eller mangelens art vil som regel, i alle fall ved brukte ting, medføre at formodningen ikke slår til dvs. at regelen ikke kan anvendes. I praksis må nok unntakene i svært mange tilfeller få anvendelse særlig hvor det er tale om feil som skyldes elde/slit eller utslag av en påregnelig risiko. For disse tilfellene vil det være inntredelsen av reparasjonsbehov evt. inntreden av den skade det var risiko for, som avgjør., Var dette førlevering så er det mangel men var det etter så er det ikke mangel. Da blir det en umuliget å oppstille en lovsformodning (presumsjon) for at det forelå ved levering -- det ville bli sterkt urimelig i forhold til selgersiden. Men igjen, motbevis er jo alltid mulig.

[nimbuster]

I virkelighetens verden er nok dette også tilfellet...mhp 6 måneder etter levering, men igjen avhengig av mangelen eller feilens art. Det meste av annet som oppstår i ettertid vil sjelden få noen rettmessighet for kjøper med mindre selger har unnlatt å fortelle den hele og fulle og intet annet enn det.

 

På den annen side finnes det vel egentlig ikke en eneste annen kapitalvare som ikke har bedre garantier enn båt.

 

Kjøper du en båtmotor til kr. 400 000 i dag, får du 12 mnd garanti. Kjøper du en hel liten bil til kr. 200 000 får du 3-5 års garanti. Kjøpsloven kommer i tillegg, men gir forbruker i realiteten svært lite. Og, bilgarantiene er svært så omfattende, for det kun slitedeler som ikke omfattes.

[motor]

I virkelighetens verden er nok dette også tilfellet...mhp 6 måneder etter levering, men igjen avhengig av mangelen eller feilens art. Det meste av annet som oppstår i ettertid vil sjelden få noen rettmessighet for kjøper med mindre selger har unnlatt å fortelle den hele og fulle og intet annet enn det.

 

Kjøpsloven kommer i tillegg, men gir forbruker i realiteten svært lite.

 

Tillater meg å kommentere.

 

På ny vare vil man på de komponenter som man kan forvente 2 år eller mer av levetid nesten alltid kunne anvende forbrukerkjøpsloven som hjelpemiddel for å få reparert eller omlevert defekte komponenter, de første 5 år, som ikke er defekt pga feil fra brukers side eller er typiske slitedeler. Dette gjelder også elektronikk som radar, kartplotter osv.

 

På brukte varer kan man likeså bruke denne lovanvendelse, dog i noe mindre utstrekning.

 

Forbrukerkjøpsloven gir oss svært mye, (mer enn evnt, garantier) men det er svært kostbart og slitsomt å starte en prosess mot selgere/forhandlere som ikke imøtekommer og gir kunden hva loven gir av rettigheter. Men uansett så er det forhandleren vi kjøpte varen av som er den man i første omgang skal reklamere til og samtidig har denne en form for utbedringsrett, slik at det er ikke bare å få reparert varen annet sted, for så å sende ham regninga.