Redningsselskapet kårer Norges nasjonalbåt

[Uffe]

Saga 27 ble kåret til tidenes norske motorbåt i en avstemming i regi av Båtliv i 2005. Den kan kanskje være en kandidat i kåringen av Norges nasjonalbåt?

(2) Saga 27 er tidenes norske motorbåt. Snekke-mafiaen har talt! Saga 27 vant Båtlivs avstemming om tittelen "Tidenes norske motorbåt".

 

26.900.000 træf på Google.

Men man kan vel ikke stemme som dansker.

[sodne]

Seilbåtbølgen er kommet de siste årene. I gamle dager var det kun "fiffen" som seilte.

Mye dumt en skal måtte lese, Folk har jo seilt her i flere tusen år, og brukt motor i knappe hundre.

 

Er og enig med Færingen, unikt komunikasjonsmiddel, som var "ferdig" designet for tusen år siden, i den forbindelse kan en jo nevne modellene til Rana, både dei i tre og plast. Og færingen er vel forfaren til alle moderne snekker, være seg nidelv eller saga.

Redigert 1.Mars.2009 av sodne (see edit history)

[M/S Malene]

Prammen selvfølgelig

Uten tvil den båten som har hatt størst utbredelse, og størst betydning for bosetting og utvikling langs norskekysten. Blitt et internasjonalt ord også.

 

mvh tuffff

 

Så vidt jeg vet , så kom vel ikke prammen særlig lenger vest enn aust agder.

Er vel egentlig en dansk båttype.

[Stoner]

Færingen er vel også den båten som er mest benyttet i sandkasser og som lekeapparat i barnehager. Selv har jeg ofret min første båt til en barnehage. En eldgammel dori med senere modifisert hekk for påhengs, som var helt brukbar før den havnet på land og tørket opp i 25 år.

[GeirT]

Skøyta har vært kystens arbeidshest nummer 1. Hva var alle kyst samfunnene langs kysten vår uten den ?

Fiske, fangst og frakt mellom by og land og for ikke å glemme Shetlands-farten under 2. verdenskrig.

Skøyta burde være en soleklar kandidat som nasjonal båt.

 

Geir

[Astor]

Vi har mange nyttefartøy som har preget kysten vår.

 

Fiskeskøytene er nevnt. De mange frakteskutene som tuslet langs kysten. Jakter kalte vi det her sørpå. De hadde mange navn. De begynte med seil og fikk motor etter hvert. Jaktene og fiskeskøytene var i generasjoner innen familien og satte sitt preg på Kyst-Norge.

 

Begge gode kandidater til Norges nasjonalbåt.

[Salt]

Prammen selvfølgelig

(klipp)

Blitt et internasjonalt ord også.

Å

På engelsk fins det nok et ord "pram", men det er noe helt annet. Det er kortform av "parambulator" og betyr barnevogn.

[jupan]

Hei

 

For eit par år sidan utlyste Seilas etter forslag til ei kåring av århundrets seglbåt eller nok slikt.

Kriteria var ma. at båttypen var:

-masseprodusert

-produsert i Noreg

-eksportert

-stor betydning

-produsert over lang tid

 

BB 11 vann. Noko som sjølvsagt er feil og syner kor navlebeskuande Seilas er.

 

Eg foreslo færingen. Den har vore masseprodusert og eksportert sidan vikingtida. (Vikingan bygde dei i Noreg, tok dei frå kvarandre, frakta dei som byggesett til ma. Færøyane og Island. Der blei dei satt saman og solgt. ) Færingane har òg vore produsert i eit stort antal og vore av UVURDERLEG langs heile kysten.

 

Færingane har vore så kvardagslege at ein ikkje har tenkt over kor viktige dei var! Men som nevnt så var dei heilt uvurderlege i kvardagen. Somme stadar kom ikkje eingang ungene til skulen utan å blir rodda av ein færing. Dei blei òg brukt til all mogeleg frakt og heimefiske.

Ein mann som ikkje hadde ein færing var verkeleg ein fattig mann.

 

Det er ikkje tvil om at redningsskøytene til C.A. er fantastiske og har redda mange liv, men dei har fått mykje merksemd som det er. Noreg kunne klart seg utan dei, men ikkje utan færingen.

 

 

Ask

 

Enig, sammen med Nordlandsbåt etc.

 

Og siden disse kommer fra Vikingetida så stemmer jeg for VIKINGESKIP! :D Mest fordi de er tøffe, og fordi vikingene var tøffe, og fordi de kommer fra en tid da Norge var overlegne både som handelsmenn, sjømenn og som krigere.

 

Veldig bra. Vikingeskip ;)

 

JRO

[roeren]

Det er jo flott at så mange synes en robåt må bli Norges nasjonalbåt.

 

Som en kuriositet kan man jo nevne at 'færing' er en størrelsestype, ikke en bestemt båttype; de finnes blandt alle de kjente robåttypene, fra Rogalandsbåt til Nordlandsbåt (Sunnhordlands-, Hardanger-, Strandebarms-, oselver-, Masfjords-, Lindås-, Sogne-, Sunnfjords-, Nordfjords-, Sunnmørs-, Nordmørs-, Åfjords- - og enda flere!) På Bergenskanten - og sikkert en del andre steder - brukes ordet 'færing' synonymt med 'robåt'!

 

Men færinger har antakelig vært en av de vanligste båtstørrelsene i århundrer, dog i hard konkurranse med seksæringen, to hakk oppover størrelsesrekka.

 

For mellomhakket er den lite påaktedes halvromsfæringen, de fleste steder vel som vanlig som den rene færingen. Jeg synes faktisk denne størrelsen båt bør velges.

 

Men hvilken type?? Selv er jeg "oselver-mann", selv om jeg har prøvd de fleste andre robåttypene også. Men som nasjonalbåt tror jeg man bør velge Nordlandsbåt av den "nye" typen, den vi alle kjenner med rette stevner, høye stevntopper, store lyrodder og malt ripbord. Denne er alt godt kjent internasjonalt, den bringer tanken hen på "viking-"skip (uten å være mer i slekt med disse, enn andre norske robåter er), og den har etterhvert blitt så overrislet alle landsdeler, at den finnes overalt i Norge. Og så gjør den seg svinaktig godt på plakater!

 

Og rett skal være rett, skal man ha en lett båt og bare legge vekt på roegenskapene, er en smal, god (det finnes dårlige!) Nordlands-halvromsfæring uovertruffen, den gjør det bedre enn både oselver, Nordfjordsbåt og Åfjordsbåt!

[Sjøtummel]

Så vidt jeg vet , så kom vel ikke prammen særlig lenger vest enn aust agder.

Prammen er nok eldre enn som så. Den skifter navn langs kysten, f.eks. trau, kokse, kjoks og skjeis. Da er vi kommet til et sted opp i Trøndelag. Likevel, den kom nok til landet fra andre steder og er vel ikke spesielt norsk.

 

Som en kuriositet kan man jo nevne at 'færing' er en størrelsestype, ikke en bestemt båttype; de finnes blandt alle de kjente robåttypene, fra Rogalandsbåt til Nordlandsbåt (Sunnhordlands-, Hardanger-, Strandebarms-, oselver-, Masfjords-, Lindås-, Sogne-, Sunnfjords-, Nordfjords-, Sunnmørs-, Nordmørs-, Åfjords- - og enda flere!) På Bergenskanten - og sikkert en del andre steder - brukes ordet 'færing' synonymt med 'robåt'!

Bland nå ikke bergensernes underlige maritime ordforråd opp i dette. Færing er en størrelse. Det angir fire årer. Skal vi si noe mer om den typiske færingen så bør den den være klinkbygget og ha spisse stevner. Kan ikke si jeg er så begeistret for den moderne nordlandsbåten. En staværing (åfjordsbåt) er da mye penere og ligner mer på den gamle nordlandsbåten.

 

Egentlig får jeg mer og mer sansen for dette forslaget, selv om båtblad og andre som gjerne vil trekke fram en konstruktør eller produsent sikkert blir dypt fortvilet over sånne ulne betegnelser.

[nives]

Ein Nasjonalbåt bør jo vere spesiell for Norge, eller tilhørende et distrikt i Norge.

Det utelukker de fleste av dagens moderne båter.

Nordlandsbåt er min favoritt, Nesten alle i Norge kjenner utseende på denne, og den har bidratt betraktelig til handelen på kysten, gjennom fleire hundre år, frem mot 1900 tallet.

På andre plass kommer Redningsskøyta/ Colin Archer Godt kjent både i Norge og utlandet. I dag bygges fremdeles kopier mange steder.

[Sjøtummel]

Nordlandsbåt er min favoritt, Nesten alle i Norge kjenner utseende på denne, og den har bidratt betraktelig til handelen på kysten, gjennom fleire hundre år, frem mot 1900 tallet.

Nesten alle tror de kjenner utseendet på denne, burde du vel skrevet. Byggeskikken endret seg på slutten av 1700-tallet. Først da fikk båtene den særpregede stevnen, selv om den gamle krumstevningen var veldig bratt den og. Nå vel, det er flisespikking fra min side (men det er jo trebåter vi diskuterer ).

 

En annen ting er at nordlandsbåten er en fellesbetegnelse som spenner fra færing til stor-fembøring (dvs fra rundt 14 til et sted mellom 52 og 58 fot). Det er snakk om en byggeskikk mer enn en båt, men for all del - jeg støtter jo ivrig opp under å nominere færingen

 

Siden jeg allerede har foreslått listring så får jeg kanskje vri forslaget mitt litt nordover og nevne spissa. Den ble til ved at båtbyggere i Rana og Saltdalen tilpasset listringen i en forminsket utgave. Disse var lettere å manøvrere en nordlandsbåtfæringen, og det ble bygget ganske mange av disse båtene i sin tid. Ranabåten og Saltdalspissa ble solgt over hele landet, uten at jeg tør si hvem som solgte flest.

Redigert 2.Mars.2009 av Sjøtummel (see edit history)

[tuffff]

Så vidt jeg vet , så kom vel ikke prammen særlig lenger vest enn aust agder.

Er vel egentlig en dansk båttype.

 

Å

På engelsk fins det nok et ord "pram", men det er noe helt annet. Det er kortform av "parambulator" og betyr barnevogn.

 

Prammen er nok eldre enn som så. Den skifter navn langs kysten, f.eks. trau, kokse, kjoks og skjeis. Da er vi kommet til et sted opp i Trøndelag. Likevel, den kom nok til landet fra andre steder og er vel ikke spesielt norsk.

 

Prammen finnes nok stort sett langs hele norskekysten., men som Sjøtummel påpeker med litt forskjellige navn nordover.

Norwegian pram på engelsk (ikke forvekslet med barnevogn) pram norvegienne på fransk.

 

Opprinnelsen til prammen er det vel få eller ingen som kan si noe 100% sikkert om, men utenlands blir den oppfattet som norsk.

 

"Prammen er uten kjøl og stevner og regnes som en særegen norsk båttype. Den har også fått fotfeste i Sverige (eka) og Danmark." Sitat fra Norsk Sjøfartsmuseum.

 

mvh tuffff

[Mulligan]

Prammen er jo også mye brukt i innlandet.

Fasongen på den gjør jo at den er svært manøvrerbar kun med årer.

Fin i elver.

[nimbuster]

Norges nasjonalbåt syns jeg bør være færingen...eller robåten. Den samme færingen ble svært mye brukt også med motor, gjerne med 1,5-4 hk...og den lever enda. Fiskeskøyta bør også vurderes.

[tuffff]

Dessuten er den (prammen altså) så enkel i fasongen at enhver fiskerbonde langs kysten kunne bygge sin egen. Noe de også stort sett gjorde. Det hadde mye å si for utbredelsen.

Billig, enkel, solid, lettrodd og allsidig. Må være den perfekte kandidat til nasjonalbåten dette.

 

For å understreke det Mulligan er inne på med utbredelse innenlands også, i tillegg til allsidigheten; oppe i Eikomkilen i Treungen ligger (eller i hvert fall lå) det - ved siden av hverandre i et båthus - en pram på 24 fot, nesten tre meter bred og med plass som et dansegulv innenbords. Bordet opp av 23 bordganger! Ved siden av denne lå det en sylfide av en holmsbupram på 14 fot, kun en meter bred. Sylslank og med fire tolleganger - et riktig rasedyr.

Så forskjellige som de kunne få blitt, omtrent som skjønnheten og udyret disse to ved siden av hverandre, men begge to umisskjennelige prammer.

 

mvh tuffff

Redigert 2.Mars.2009 av tuffff (see edit history)

[M/S Malene]

Prammen er uansett en stygg og klumpete båt, og bør derfor ikke komme i betrakning som nasjonalbåt

[lnjk]

Oselveren og hylekroken er begge to gode kandidater.

[Mulligan]

- en pram på 24 fot, nesten tre meter bred og med plass som et dansegulv innenbords.

 

Fra iseksportens tid kanskje?

 

Eller en ytterlighet. Plastprammen til Selco. Med 20 Merc bakpå gikk det styggfort.

[avmønstret5]

Jeg vil nevne stokkebåten slik at ingen er glemt

[Sjøtummel]

"Prammen er uten kjøl og stevner og regnes som en særegen norsk båttype. Den har også fått fotfeste i Sverige (eka) og Danmark." Sitat fra Norsk Sjøfartsmuseum.

Jeg er ikke helt sikker på hva museumsfolkene har ment med dèt utsagnet, men det forekommer meg at det er skrevet i forbindelse med holmsbuprammen og/eller arendalsprammen, som betegner bestemte typer av pram (som finnes i mange varianter). Disse prammene ble brukt som lettbåter på norske skip og ble dermed kjent i andre land som "den norske prammen".

 

Eka er ikke bare svensk, det brukes i deler av østfold også. Et annet ord for pram i norske dialekter er eike. Enkelte steder betegner det en spesiell båttype som kan beskrives som kassebåt (eller kommodeskuff), og dette er også en form for pram.

 

Prammen er uansett en stygg og klumpete båt, og bør derfor ikke komme i betrakning som nasjonalbåt

Nå erter du på deg alle som holder av holmsbuprammen.

[tuffff]

en pram på 24 fot, nesten tre meter bred og med plass som et dansegulv innenbords.

 

Fra iseksportens tid kanskje?

 

Nei, akkurat denne prammen ble bygget i forbindelse med byggingen av kraftverksdammen der oppe. Ble brukt til frakt av cement og utstyr i forbindelse med dette.

 

Eller en ytterlighet. Plastprammen til Selco. Med 20 Merc bakpå gikk det styggfort.

 

Ja, den har jeg prøvd. En kamerat hadde en med en 12 hk Chrysler på. Gikk som et uvær den også. Vi brukte den som kjelke om vinteren.

 

Jeg er ikke helt sikker på hva museumsfolkene har ment med dèt utsagnet, men det forekommer meg at det er skrevet i forbindelse med holmsbuprammen og/eller arendalsprammen, som betegner bestemte typer av pram (som finnes i mange varianter).

 

Tja, utsagnet står i forbindelse med holmsbuprammen i båthuset, men jeg tror nok at det er ment generelt. Fellesnevneren for prammen er jo speil i begge ender og manglende kjøl. Så kan en som på holmsbuprammen skille denne fra f.eks. arendalsprammen ved det lille forspeilet og den lange spisse snuta med et oppadstrebende spring, der hvor den andre har mer "arbeidsform" med mindre spring, større drektighet og større forspeil.

Ellers er jo prammen seg lik og aldri til å ta feil av.

 

mvh tuffff

[roeren]

En staværing (åfjordsbåt) er da mye penere og ligner mer på den gamle nordlandsbåten.

 

Jo, Åfjordsbåten er en god konkurrent til den "nye" Nordlandsbåten, og det med at den har viktige trekk fra den gamle krumstevningen, er et godt poeng. OK, da, en halvromsfæring av Åfjordtype.

[roeren]

Oselveren og hylekroken er begge to gode kandidater.

Det var artig å se denne betegnelsen igjen; har ikke hørt dette på 40 år, da i formen 'hilkrok'. Da var det snakk om en Masfjordsbåt, nokså lik Nordfjordsbåten.

 

Det er en fyr i Nordfjord som bygger Nordfjordsbåter på hobbybasis, og gjør "alt rett", med hogging av mer enn halsene, ja! En god kandidat (men dårlig kjent, dessverre)

[Capitaine]

Leder i kåringen av nasjonalbåt - Nordvestlandsbåten ligger an til å vinne Redningsselskapets kåring av den norske nasjonalbåten.