Hva skjer nå du seiler med bare genoa

[benq]

På hvilken måte oppfører båten seg når bare genoaen er oppe , husker faderen sa at jeg fikk aldri lov å seile med bare fokka oppe :nono: , dette var en nordlandsbåt (kjeks). Men hva årsaken var det spurte jeg aldri . Så derfor kunne det være interessant å vite "hva skjer med en 32 foter da"?

[Krimart]

Svaret er: det kommer an på.

 

Seiler du på romt slør er det helt greit. På skarpere kurs og speielt opp mot kryss kan problemet være at trykkpunktet flyttes for langt frem, båten blir veldig legjerring, dvs, man må gi mye ror i motsatt retning for å hindre at båten faller av. I værste fall karer du ikke å holde styringen på båten. Men det er veldig avhengig av hvor mye det blåser og hvor stor genoa du har. Har man en stor genoa er det er gjerne helt uproblematisk å seile med kun genoa også å kryss.

 

Prøv. Det er uansett lurt å teste litt forskjellig seilføring for å bli kjent med båten.

[Seilersnobben]

Svaret er: Ikke stort !

 

Jeg vet, fordi jeg seilte min 32-foter alene i hele fjor, og brukte bare forseil. Det går ikke fort, men det går forover. Båten kan bli legjerrig, som allerede forklart, og på kryssen tar du dårlig høyde. For øvrig er det først og fremst farten det går ut over.

[Bergen]

På hvilken måte oppfører båten seg når bare genoaen er oppe , husker faderen sa at jeg fikk aldri lov å seile med bare fokka oppe

 

Låner tråden til et par nærliggende spørsmål om forseil.

Hva er det som bestemmer de forskjellige forseilenes navn?

 

Selv har jeg en 130%, dette er jeg blitt forklart at betyr at den har en lengde som går 30% aktenfor masten, greit nok men hva er den i tallskalaen, ener, toer,treer eller firer og hva er det som definerer forskjellene her? og Kryssfokk hva er det? og hva er forskjellen på en genoa og en fokk?

 

Noen som kort kan oppsummere på en enkel måte eller linke til et sted med forklaring?

 

NB Understrekning i sitat er foretatt av meg!

[Guest Avmønstret#]

På hvilken måte oppfører båten seg når bare genoaen er oppe , husker faderen sa at jeg fikk aldri lov å seile med bare fokka oppe :nono: , dette var en nordlandsbåt (kjeks). Men hva årsaken var det spurte jeg aldri .

 

Om du ramla uti ville kjeksen, med full seilføring, loffe opp i vinden og bli liggende i vindøyet slik at du ville hatt en sjanse til å komme deg oppi båten igjen.

 

For bare fokka tipper jeg den ville fortsatt videre på usikker kurs, vekk fra deg.

 

Årsaken var nok at far din var glad i deg.

[RSL]

og hva er forskjellen på en genoa og en fokk?

 

Noen som kort kan oppsummere på en enkel måte eller linke til et sted med forklaring?

 

Enkelt forklart, er det slik at et seil som ikke går lengre aktenover enn til masten, er en fokk. Går den forbi masten, er det en Genoa.

(Det er i det minste slik jeg er blitt dette forklart)

 

RSL

[Sjøtummel]

Låner tråden til et par nærliggende spørsmål om forseil.

Hva er det som bestemmer de forskjellige forseilenes navn?

Tradisjon?

 

Seiltypen vi kaller genoa ble oppfunnet av svensken Sven Salén til regattaen Coppa Tirreno i Genoabukten i 1927. Kjennetegnet på en genoa er at seilet er større enn fortriangelet, dvs den trekanten som dannes av forstag, mast og dekk. Det vil si at skjøtehjørnet går går bak forkant av masta. Definisjonen på prosentmålet er litt spesielt: 100% er lengden på en tenkt linje som trekkes fra mastefoten og vinkelrett på forstaget. Seilets prosent får du ved å måle lengden på en linje fra skjøtehjørnet som går vinkelrett på forliket.

 

Tallene etter genoa angir omtrentlig størrelse for seilene. En genoa 1 er gjerne på 140-150% og er det største seilet. En genoa 2 er mindre, og en genoe 3 er mindre enn dette igjen.

 

Har du en 130% kalles den gjerne en genoa 2.

 

Navnebruken er ikke helt konsekvent. Noen bruker navnet jumbofokk på en forseil en liten overlapp, sånn omtrent opp til 105%. Denne lille overlappingen kan gi større gevinst enn seilarealet alene skulel tilsi fordi et slikt seil gir bedre styring på luftstrømmen mellom forseil og mast.

Redigert 8.Mars.2009 av Sjøtummel (see edit history)

[Seilersnobben]

Svar til Bergen:

I min barndom fantes det fokk, som var et forseil av moderat størrelse, som tålte en del vind. Det ble også kalt kryssfokk, fordi underliket ikke var lenger enn at seilet kom greit rundt masta i bautene. I tillegg fantes det genoa, som var et større seil av lettere duk.

Så har seilmakerne (og seilerne) vært så oppfinnsomme at det er kommet en hel skog av ulike forseil. Begrepene er sammenblandet og utvannet og gir muligens ikke mening lenger.

En 3:er oppfatter jeg som = kryssfokk. Lavere nummer: Større seil, og tilsvarende med høyere nummer.

 

(Jeg var visst litt treig til å formulere svaret mitt, men, men..)

Redigert 8.Mars.2009 av Seilersnobben (see edit history)

[HaHa]

benq,

En Mikkel 32 har masthead-rigg og stor genua, hvis jeg ikke tar mye feil. Min IW 31 har i hvertfall det, og når det blåser godt kan jeg godt seile/krysse for bare genuaen uten at båten vil mot le. Dette går helt fint, og det har du lov til - ikke hør på faderen. Krengningen medfører et asymmetrisk undervannskrog som vil drive båten mot lo men det blir passe balansert av genuaen som vil dytte båten mot le. Det motsatte - å krysse for bare storseil - går derimot svært dårlig. På kryss i lite til middels vind blir båten min avfeldig (vil mot le) med bare genua og det er vanskelig å styre båten med noe særlig 'følelse'. Dette er veldig avhengig av type rigg.

Redigert 8.Mars.2009 av HaHa (see edit history)

[Allan E]

Hvis en kan si at et forseil trekker fremover med en kraft lik 3 så vil et storseil som har en smal spalte mellom forseil og storseilet trekke fremover med en kraft lik 8. Så seiling med med kun et seil vil gi lite uttelling.

[Sjøtummel]

En 3:er oppfatter jeg som = kryssfokk. Lavere nummer: Større seil, og tilsvarende med høyere nummer.

Nja, en treer er vel gjerne mindre enn 120%.

 

Nå er det noen som snakker om genoa 4 også. Da er det kanskje greit å nevne at en tradisjonell genoa ble gjerne skåret med kortere forlik alt etter seilprosent. Da ble det stor forskjell i areal på en liten genoa som nesten ikke hadde overlapp og en stor fokk som ikke hadde overlapp. Det var dengang...

[Bergen]

OK takker for informative svar .Tydeligvis ikke noen klokkeklare "regler" som regulerer dette med nummerene mens skillet fokk/genoa var greit å forstå!

Redigert 8.Mars.2009 av Bergen (see edit history)

[Bitteliten]

Svaret mitt er at det kommer helt an på båten. Har seilt for bare genoa på en del forskjellige båter, og noen takler det bra (som HR 26/29/31). Andre takler det ikke spesielt bra - som Bavaria 32 - der står masta langt foran på båten - og baugen blir presset ned og roret opp om det kommer ei rosse - med broach som følge.

[roeren]

Om du ramla uti ville kjeksen, med full seilføring, loffe opp i vinden og bli liggende i vindøyet slik at du ville hatt en sjanse til å komme deg oppi båten igjen.

 

For bare fokka tipper jeg den ville fortsatt videre på usikker kurs, vekk fra deg.

 

Dette er jeg ganske sikker på er helt rett (har aldri falt overbord, så jeg har ikke praktisk erfaring med akkurat dét). Men at man dermed skal la være å seile for bare fokka i sterk, rom vind i en åpen båt, er jeg uenig i; dette gjør vi ofte, med både færing, seksæring og tiæring, og får dem på denne måten svært bekvemt avfeldige - men må selvsagt passe godt på å ikke falle overbord!

 

En annen sak er at det blir noe skjevt drag å seile romt i sterk vind med seil bare ut på ene siden, så nå vil jeg prøver meg med å lage et spriseil å bruke som råseil, dreid 90 gr. Seilet blir som råseil ganske lavt, helt symmetrisk, og bekvemt smått til bruk i hard vind.

[Guest Avmønstret#]

Dette er jeg ganske sikker på er helt rett (har aldri falt overbord, så jeg har ikke praktisk erfaring med akkurat dét). Men at man dermed skal la være å seile for bare fokka i sterk, rom vind i en åpen båt, er jeg uenig i; dette gjør vi ofte, med både færing, seksæring og tiæring, og får dem på denne måten svært bekvemt avfeldige - men må selvsagt passe godt på å ikke falle overbord!

 

Joda, men for aleneseiling i normale vindstyrker så er det jo en grei sikkerhetsregel i mindre båter. Men må selvsagt redusere seilføring når det behovet melder seg.

 

Det er jo uansett greit å være klar over hvordan båten oppfører seg under ulike seilføringer hvis man slipper roret, særlig hvis en seiler alene. Det at en båt er noe logjerrig har jeg alltid tenkt på som en sikkerhetsgreie.

[roeren]

Joda, en viss logjerrighet er et ganske allment sikkerhetsvirkemiddel.

 

Dette med å vite hvordan en båt reagerer på ulike plasseringer av undervanns- og seilsenter, er faktisk temmelig avgjørende i robåter, der kjølen er grunn og lang, og stevnskarpene er svært - skarpe; "sid i lotet" er ansett som både en god og utfordrende egenskap hos robåter.

[bjoris]

I mye vind får du vel også feil trykk i riggen og dermed er det vel uheldig for riggen å bli belastet med full genao og ikke stor?