Jump to content

olje til metning av trebåt


dorry gutten

Recommended Posts

hei...skal til å bynne å mette treverket i skroget på dorry'n min snart..så lurer på hva dere ville brukt.....derfor jeg spør er ikke pga at jeg er usikker på hva som er bra..men rett å slett for å få et alternativ til den vanlige olja som er å få kjøpt pga pris...jeg regner med at jeg må vert fall kjøpe 50-80 liter til min gammle dame så da forstår dere sikkert at pris er litt avgjørende

Link to post

Kaldpresset linolje, tynnet med balsamterpentin (diesel kan også brukes for å få linolja tynnere)

Kilde for slikt? Tja, nei, jeg vet ingen på dine kanter. Jeg har kjøpt begge deler hos Bohusläns Växtoljor i Tanum i Sverige.

Jan, Hvaler. Båter: 1977-2016 kano; 1987-1994 Nidelv 24; 1994-2009 Hvalerskøyte 29'; 2008 -- Winga Princess; 2016 -- kajakk

Link to post

takker......jeg snakket med en båtbygger i går å han sa at i grunn kunne al olje brukes...også matolje....poenget er bare at den ikke skal fordampe så alt for fort...så jeg tenkte kansje olivenolje og terpentin...pga at jeg har mulighet tilå skaffe slik olje gjennom en storhusholdnings levrandør hær i byen

 

husker at for leeeenge siden gikk det en norsk film på kino...og det var en type dokumentar...der var det en båtbygger som brukte olje fra sei lever......dvs...han hadde fisket masse sei som hadde fin lever i seg...han la levra i et spann og lot den stå å god gjøre seg...og han brukte olja som skilte seg ut til oljing av nye færinger han hadde laget.....

 

he he..men jeg skal ikke bruke slik olje...tenker på lukt osv

Redigert av dorry gutten (see edit history)
Link to post

Er litt usikker på om jeg ville brukt olivenolje på båten min. den gode virgin oliven oljen foretrekker jeg på spagetti'n.

Rå linolje med amerikansk terpentin er en gjennomprøvd metode som mange trebåtbyggere og trebåt reperatører sverger til. Owatrol\Respect\Ferromax gjør samme 'jobben' og mange trebåt eiere og trebåtklubber sverger til de produkter de velger.

Det er endel ting du skal tenke på slik som at dersom du har ett natet dekk og usikker på natingen så kan for eksempel owatrolen løse opp noen typer nater og gi motsatt effekt enn det du ønsker, greit å prøve på ett lite felt først for å forsikre seg om at det ikke skjer på dekk.

Hvis båten har blitt impregnert med en type olje tidligere og du går på med en annen så kan du oppleve at det koker og at du får noen år med blæring av malingen på skuteside osv.

 

Har selv vært owatrol bruker i mange år, jeg har nå gått over til linolje metoden nå, ikke fordi jeg er på noen måte var misfornøyd med owatrolen, men bruker linolje baserte malinger i kjølsvin og liknende så da syntes jeg det var greit å prøve å holde meg til det for å slippe potensiell koking og liknende)

Link to post

Da jeg hadde trebåt brukte også jeg Linolje blandet med Terpentin. Bland med Terpentin, da den har gode egenskaper for treverket. (Eks.Forhindrer råte)

Jeg smurte gjerne flere strøk vått i vått. Det var som regel det jeg begynte med når jeg var ved båten, før jeg tok til med annet arbeid på den.

Link to post

Hei igjen, jeg var innom siden din og så raskt på noen av bildene av interiøret på dorry'n tidligere i dag.

 

Dersom jeg så riktig og at den var ulakkert på innsiden av skroget (vanskelig å se på noen av bildene) så kan en måte å gjøre jobben på å kjøpe deg en hagesprøyte som du kan pumpe opp trykk i (bør ta omtrent 5-10 liter med olje i beholderen). Når du har bestemt deg for hvilken impregnerings oljetype du skal benytte og kjøpt inn rikelig med denne så sprøyter du den med hagesprøyten på innsiden av skroget og sørger for at du også kommer skikkelig oppunder overgangen dollbord og skuteside og absolutt alle kriker og kroker.

 

Hvis du tetter eventuelle dreneringshull langs med hovedspantene i kjølsvinet og evt setter inn igjen bunnpropper hvis du har, så kan du filtrere den overskytende oljen som renner ned langs spantene og legger seg i bunnen og sprøyte om igjen oppunder dekk\skuteside (da sløser du mindre olje) dette gjør du da gang på gang til skroget ikke tar imot mer olje (sansynlig 4-5 ganger per dag i noen dager. Alt avhenger av hvor tørr båten er og hvor mye av den naturlige treoljen i trevirket som har blitt vasket vekk gjennom båtens levetid. Dersom du har skrapt skutesidene utvendig også gjør du det samme der, gjerne i samme slengen som du sprøyter inne. Treverk har størst kappilar effekt (suge evne) fra endeveden, så overalt du finner endeved sørg for å sause det godt inn der også. Selv om du kun kan komme til endeveden nedenifra så har treverk enorm evne til å suge opp slik olje.

 

Når du føler det ikke er mulig å få mer olje inn i skutesidene, evt overbygg og annet trevirke ombord du måtte ønske, så sørger du for at det står olje i kjølsvinet i en ukes eller to. Dersom du har Eikekjøl på dorry'n så vil denne ta mange dager for å suge opp alt den kan få av olje. Da er det viktig at du går innom båten iallefall en gang i blant og beveger på oljen som står i kjølsvinet slik at den ikke danner oljefilm hinne, den kan være grisete å fjerne dersom du lar den stå å tørke. lav temperatur er egentlig en fordel fordi da fordamper ikke løsemiddelet (terpentin eller whitesprit avhengig av hvilket produkt du går for) så raskt slik at det danner seg overflate hinne, og det hjelper på de stedene der det trekker sakte for å få inn mer olje. Da kommer du sansynligvis til å kunne se at oljen pipler ut på siden av kjølen, langt nede på bordet. Du trenger ikke mer enn ett par millimeter over kjøstokken for å gjøre denne operasjonen, fordelaktig å gjøre hele kjølen samtidig fra baug til hekk.

 

Dersom du får gjort denne jobben skikkelig nøye og kommer til over alt (basis treverket i båten er sundt og friskt og ikke masse ferskvanns lekkasjer fra dekk og evt overbygg, råte o.l) så får du deg en tett og god båt som ikke trekker seg like mye sammen når det tørker litt og sveller og suger vann når du er på sjøen sånn at båten er en svamp og veier masse når du tar den opp for vinteren.

 

Når du har fått fullført denne prosessen og fått tørket av overskytende olje så kan du male opp kjølsvinet og utvendig under vannlinjen med en 3-6 strøk med en primer\mønje, selv sverger jeg til god gammeldags blymønje da jeg syntes den sitter bedre (flasser mindre) overbevist om at den bevarer treet bedre og mener den holder seg penere år etter år enn andre primer malinger jeg har prøvd i kjølsvinet før. Asdal Trading fører blymønje i Norge. Dersom du mønjer relativt raskt (uke eller to) etter oljeprosessen så kan jeg nesten garantere for at hun ikke lekker dersom du rekker å bli ferdig til å sjøsette til våren.

 

Fremtidig vedlikehold av båten i de kommende år er da relativt enkel, du går med sprøyta og oljen din og gir båten ett par runder innvendig de første par årene på høsten dersom du tar opp båten på land for vinteren. (oljen erstatter da vannet der det evt. står vann i bordgangene) og resten av jobben er bare å holde båten ren og tørr invendig om sommeren og tørr med god lufting om vinteren.

 

Det er en fordel for prosessen om du ikke lakkerer skuteside invendig men heller holder den silkematt av oljen slik at oljen lettere trenger inn der det trengs når du gjør vedlikeholdsoljing. men dersom du vil ha den lakkert går det og, du må bare sørge for å tørke vekk oveskytende olje på de lakkerte flatene for at den ikke skal bli overmalt av oljehinnen.

 

PS tøm og skyll plantepumpa iallefall hver gang du går fra båten med litt terpentin eller whitespirit, selvfølgelig avhengig av oljen du velger og temperatur der du står, men da slipper du at du må kjøpe ny hagesprøyte dersom den stivner i dysen og rørene.

 

Det blir lettere å få dory'n pen dersom du gjør ferdig slipearbeidet innvendig før du begynner på denne prosessen da overflaten blir ganske fet etterpå og du kommer til å bruke mye slipepapir.

 

Denne prosessen går under mange navn, Habbestad-metoden, CMB (classiske motor boats) -metoden, Finn Wang-metoden. uansett, jeg vet ikke hvem som fant den på først, men for meg så har dette virket kjempe bra. Jeg har ikke trengt å male opp skutesidene siden jeg fullførte metoden i 1998. Før 98, så måtte jeg male skutesiden hver vår fordi den sprakk opp i malingsfilmen (bordgangene trakk seg sammen)

 

Ønsker deg lykke til med videre restaureringsarbeid og vårpuss Dorygutten.

 

[redigert: Jeg tok en tur til inn på siden din å så hvor langt du var kommet med restaureringen. Dersom du skal bytte noen av bordgangene, noen fler spant og annet trevirke, så foreslår jeg at du venter med oljeprosessen til du er ferdig med å lime på samme måte som med slipingen nevnt over. Det er vanskelig og sørge for at du får god liming dersom det trevirket du skal lime er full av fet olje.

 

Så Slip det som skal slipes, bytt det som skal byttes. lim det som skal limes og så kan du gå igang med å sause inn skroget med olje.

Du kan også tilsette en soppdreper i noen av de nevnte oljene for å forhindre angrep. Xylamon har vært det produktet jeg har benyttet, jeg tror ikke det er i salg lenger pga det var ekstremt giftig, det har sikkert kommet noe nytt produkt for å erstatte det. ]

 

Mvh

M\Y Champagne

Redigert av MY Champagne (see edit history)
Link to post

må bare si til M\Y Champagne tusen tusen takk for alle gode tips den tar jeg av meg lua for .....masse viste jeg fra før....men siden dette er utrolig lærerikt velger jeg å legge ut innlegget på hjemmesiden min under div tips ....

 

men det med blymølja trodde jeg ikke var i salg for det er i grunn skikkelig fy fy stoff...men.....siden du sier det er i salg lurer jeg på om det er det samme stoffet som var i salg før i tiden.....er det ikke heller samme stoff som har kommet til bake på markede etter at produsenten har tatt det vekk fra markede for så å ta vekk det som myndighetene sier ikke skal være i produktet for så å sette det inn i salg i gjenn ..???? i så fall....er virkningen det samme

 

jeg for min del bruker noe som heter black vanish ..det er en type tjære maling....utrolig effektift på stål osv pga tjære...

Link to post

Men er Black Vanish i salg lenger da?

 

Flott innlegg av MY Champagne. Kult at noen tar seg tid til å beskrive slike arbeidsmetoder på en grei måte. Bra for oss som prøver å lære noe.

 

Men jeg lurer litt på hvordan samme metode med innoljing fungerer når båten ligger på vannet? Fortrenger terpentin/linolja fuktigheten i skroget like effektivt da?

Ideell båt er den som ikkje får større fart

enn at føraren reagerer like snart

Link to post

Forskjellen er at den er laget på jernpigment istedet for bly. Bly er veldig giftig, både å jobbe med og for naturen, som også beskrevet tidligere, jernmønje erstatter denne.

Legger ved en link til linoljeskolan

Ang. olje og priser, kjøpte jeg også rålinolje på samme sted som Salt, Tror jeg betalte rundt 500 sv. kroner for 25 liter.

Link to post

Mønje beskytter mot udyr av typen rur osv; innabords er det jo ingen rur, men det blir lettere å holde rent i kjølsvinet iflg en skøytekollega. Jeg har ikke brukt det, men det har han, innvendig.

Jeg har altså ingen egen erfaring som er nyere enn femti år, da eka til besteforeldrene mine fikk mønje under vannlinja på utsida hver vår før ho kom på vannet.

Jan, Hvaler. Båter: 1977-2016 kano; 1987-1994 Nidelv 24; 1994-2009 Hvalerskøyte 29'; 2008 -- Winga Princess; 2016 -- kajakk

Link to post

Trulte37 skrev: [Men jeg lurer litt på hvordan samme metode med innoljing fungerer når båten ligger på vannet? Fortrenger terpentin/linolja fuktigheten i skroget like effektivt da?]

 

Dette kommer litt an på.

1. Dersom du tenker på å gjøre metoden for kjølsvinsområder, mao under vannlinjen så kan jeg ikke tenke meg at oljen effektivt klarer å presse ut vannet fra inne i bordene til ut av bordene på sjøvannsiden pga vanntrykket, for å få til det må du ha mer olje enn opp til vannlinjen for å overgå vantrykket.

 

Samtidig så hadde det jo vært greit om denne oljen tørker og får herdet til slutt, til det trenger du å ha båten på land.

 

Mulig at noe av vannet du fortrenger da legger seg sammen med oljen i kjølsvinet. Dersom du har en veldig tørr båt kan du få noe effekt av dette men tror at det vil lønne seg å ta båten på land, og begynne å olje for å hjelpe til med å presse vannet ut av båten ved hjelp av tyngdekraften.

 

2. Dersom du tenker på over vannlinjen så er jo som regel vannintrengning i skroget grunnet en av to ting, vannintregning når man går i sjø og sjøvannet treffer deler av skroget som ikke vanligvis blir truffet av vann og på soltørket skuteside.

 

Eller den vanligste problemet på trebåter, ferskvann fra dekk, overbygg og mange års vannlekkasje som finner veier ned og lager problemer.

 

Hvis intensjonen er å få tette den soltørkede skutesiden, så snur du båten 180grader på brygga og setter i gang prosessen. (da slipper du at solsteika herder oljen inne i veden før den har trengt seg skikkelig inn)

 

Dersom du skal prøve å tette etter at du har opplevd at det lakk inn skutesiden når du gikk i sjø, så kan du bare sprøyte i vei på innsiden men tenk litt på miljøet rundt deg, dersom du har en lekk båt som har behov for å kjøre lensepumpe av og til eller har automatlensing på båten så vil du oppleve at du pumper ut linolje, som i seg selv ikke er kjempe krise da dette er ett naturprodukt men også terpentinen, noe jeg ikke hadde satt veldig pris på dersom du lå i havnen hvor jeg holder til. Whitespirit, terpentin og andre oljeprodukter fjerner fettlaget på fjærene fugler som svømmer rundt i havnebassenget og de risikerer bla å fryse ihjel pga det.

 

Hvis det er for å få bukt med lekkasjer i dekk og overbygg så må du prøve å visualisere hvilken vei vannet kommer ifra og replikere dette med olje (husk på kappilareffekten på endeved) ved å føre inn olje ved lekkasje punktet og se om du kan komme til andre punkter på veien til hvor det drypper inne i båten dette gjør du når det har sluttet og regne men trenger ikke være tørt før du setter igang. Her kan du gjerne prøve å skape litt overtrykk for å se om du lykkes.kk. Kjøp noen "hestesprøyter" med god kapasitet og bruk disse til å få presset oljen inn på vanskelige steder, typiske lekkasjesteder er dårlige vindusinnfestninger, steder det står vann på horisontale flater eller steder det danner seg små pytter, underkant av rammene rundt cockpit vinduer (endeved) hvor de står på seilduk, vinylduk, malte sparklede plywood tak o.l. når du får det til å begynne å dryppe olje inne i båten,tar du å taper hullet inne i båten og lar olja stå med overtrykk ett døgn til. for så å fjerne oljesprøyta.

 

p1110065.jpg

Her ser man at jeg ikke har fått bukt med den cappilære vannsugeevnen til endeveden i babord fremre hjørne.

Denne rammen er ikke til å redde.

 

Mao, over vannlinje er det lettere å benytte metoden dersom det ikke plaskregner og du prøver å fylle trevirke fra inni båten mens det står vanntrykk på i form av sildring ovenifra.

 

Tenk på dette som å pi..e i motvind, vanskelig å ikke bli våt når det blåser i mot deg, såfremt man ikke kjører opp trykket og konsentrerer strålen.

 

Takk for hyggelige ord Trulte37, sånne tilbakemeldinger gjør det mye morsommere å ta seg tid til slike innlegg!

 

 

-----------------------

 

Dorrygutten skrev: [må bare si til M\Y Champagne tusen tusen takk for alle gode tips den tar jeg av meg lua for .....masse viste jeg fra før....men siden dette er utrolig lærerikt velger jeg å legge ut innlegget på hjemmesiden min under div tips .... ]

 

Bare hyggelig, gleder meg til å følge restaureringsjobben din videre til du får henne på vannet, hun kommer til å gjenoppstå som ett smykke det er jeg overbevist om!

 

 

Mht til blymønje, så tar jeg en tur opp såpeboksen for å si hva jeg mener om det.

 

Jeg føler vi blir lurt til å tro at vi tenker miljø, mediene vet ikke hva de skriver om og det er altid lille mannen i gata som må endre miljø mønsteret sitt først og ikke myndigheter og de store organisasjonene med større miljø 'footprint'.

 

Være seg blymønje, kobber-bunnstoff, mille klar777 og andre såkalte miljøskadelige stoffer som det har blitt forbud å selge til lystbåtflåten så er dette produkter som fortsatt blir brukt av de større båtene, tankskip ,tørrbulk, passasjerskip container skip o.l. det meste finnes i salg men kun på tønner i størrelse (200ltr)

 

Sist jeg sjekka var det ikke forbud for de store gutta (skipsflåten), er dette fordi de produktene som er i salg til lystbåtflåten faktisk ikke er i nærheten til å virke godt nok for de store skipene? hmm.....

 

Dersom noen ville gjort en beregning av 'samlet bunnstoff areal' på den globale lystbåtflåten kontra skibsflåten? tror jeg man blir like overrasket over hvor lite vi småbåter negativt bidrar i forhold til skipsflåten som man kan bli dersom man gjør en riktig miljøvurdering på en vanlig bil vs hybridbil, ikke på hva den slipper ut av CO2, men hvor mye mer energi, tungmetaller og annet som går inn i hybriden.

 

Mange ganger det energi behovet det tar å bygge en tilsvarende bil med konvensjonell motor tar det å lage en hybridbil.

 

Den mest miljøvennlige bilen er en gammel veteranbil, gjerne en uten katalysator, og det er revnende likegyldig om den bruker 0,5-1 eller 2 liter på mila. Gjenbruk det er miljøvennlig det, den moderne 'way of life' hvor man kjøper ny bil hvert 3-5 år og kaster de "containerbåt fra kina fraktede skjortene" sine etter ett halvt års bruk fordi de ikke er hippe nok...det er ikke i nærheten av å være miljøvennlig i forhold.

 

Mulig det er veldig giftig med blymønje.. jeg velger å si; så fint da!, Da kommer ikke disse mikroorganismene igjennom malingsfilmen på båten (som er ganske så tett pga blyet) for å bryte ned den fredete Honduras mahoganien i båten min.

 

Kan noen gjøre en nøytral vurdering av hvilken miljøskadelig effekt selvpolerende versus hardt bunnstoff er så kan vi småbåt eiere ta ett miljøvalg?

 

Min påstand er at hardt bunnstoff 'slipper' mindre skadelige stoffer i sjøen i løp av en sesong og i bakken hvor man står om vinteren i grunnvann osv, jeg velger derfor å male hardt bunnstoff og ikke male nytt bunnstoff hvert år (unødvendig) heller flekke litt dersom det flasser eller liknende.

 

Jeg har heller ikke hørt om mange trebåtbyggere som har fått sine liv sterkt redusert på grunn av denne blymønjen eller fått diagnosen død pga blymønje eksponering. Jeg skal ikke mønjemale huset mitt inn eller utvendig og trenger heller ikke å stoffe innvendig i skapene på kjøkkenet... Jeg har mønja det i kjøsvinet og under bunnstoffet (relativt innkapslet) utvendig.

 

Så for mitt bruk, det vil si hvis jeg er heldig, har jeg 30-40 dagers bruk av båten i året.

 

Da tar jeg sjansen på at differansen mellom bly og andre malingstyper ikke er stor nok for å rettferdiggjøre å ikke bruke blymønje, da [jeg mener] bly har så mye bedre egenskaper en de andre produktene når det kommer til å bevare ett lite stykke norsk trebåt historie som jeg anser båten min for å være.

 

Men vel så viktig, dersom jeg drikker ett par glass for mye alkohol eller drikker i feil kombinasjon og går å legger meg i trebåten min så våkner jeg aldri med skallebank, noe jeg altid opplever i samme situasjon de få gangene jeg sovner i en GRP båt eller hjemme.

 

I trebåten min er det jo bly i mønjen, masse hundre liter med tørka Owatrol, en bråte løsemidler som fordamper sakte etter lakking av titalls strøk, diesel damp, bensin damp fra jolletanken under dekk, skulle ikke forundre meg om at jeg har asbest isolasjon i motorrommet også!!!!!!!!!!!

Dersom det som miljø proffene sier er sant bør jo alle trebåt eiere være stein daue om ikke i allefall hjernedøde og hardt lammet med denne harde eksponeringen til tungmetaller og løsemiddler..

 

:crazy: hvor tok jeg alt dette fra... hmm kanskje det er blymønjen som påvirker meg ennå :sweat:

 

 

 

Mvh

 

M\Y Champagne

Redigert av MY Champagne (see edit history)
Link to post

hehe dory gutten, :cheers: Jeg kom vel hardt ut i det svaret der... nå er bilen parkert, på tide å lage litt spaghettini champignon d'ail til familien, jepp bruker olje her og, men her brukes kaldpresset olivenolje.. hmm mon tro det ikke skulle være godt med en kald rosa vin til den retten...

 

God weekend!

 

Mvh

M\Y Champagne

Link to post

Ja, her var det mye interessant, og mange gode råd! Har prøvd diverse, og har landet på Dekksolje og Black Varnish - men dette siste er nå noe svineri, da!

 

Black Varnish er steinkulltjære, i motsetning til "vanlig" tjære, utvunnet av furu.

 

Må evt komme mer tilbake når jeg har fått lest grundigere.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...