Ny Biltema dynamo, bruke jord til minus på 2 pols system?

[Nike]

1 polt og 2 polt sammen med tæring er aktuell problemstilling ved tilkobling til landstrøm (utover en batterilader)

 

Galvanisk tæring med og uten strøm er aktuellt om metallene er ulike. Metaller avgir elektroner mot edlere metaller, dette er korrosjon/tæring. Edelt metall (feks gull) korroderer mindre enn uedelt metall (feks sink)

 

Det burde vært topolt og alerhelst 24V og ikke den forbana enpolte 12V driten som leveres til de fleste lystbåter.

Hvorfor er det noe drit?

[mateco]

Da er endelig min billige Biltema dynamo bygget om fra ”gods-minus” til isolert minus (D-) og kan dermed forhåpentlig vis kobles inn i til mitt to polte system elektriske motorsystem.

 

Jeg startet inngrepet ved å fjerne regulatoren med børstene samt festebolten for B+ terminalbolten.

 

Deretter skrudde jeg ut de 4 festeboltene som holder dynamoen sammen og lirket forsiktig av aktre lagerhus.

På innsiden av lagerhuset er likeretterne festet med 4 stjerneskruer mot godset. Likeretterne er innkapslet og består i hovedsak av to ”halvmåner”. Den ene laget av isolerende materiale og utgjør B+ siden.

Den andre består av aluminium og utgjør diode broens minusside (D-)og overføring til gods er gjort ved at denne er festet direkte til lagerhuset ved hjelp av to skruer.

 

Hele den innkapslede likeretter ”klumpen” ble fjernet fra lagerhuset. Den ene av skruene satt så fast at jeg sleit ut stjernen på skruehodet slik at jeg måtte bruke Dremelen til å kappe av hodet (som tidligere nevnt hadde jeg problemer med den ene bolten).

 

I bunnen av lagerhuset måtte jeg nå fjerne litt gods slik at jeg fikk plass til isolatorer mellom diode broens (D-) aluminiums side og lagerhus.

 

Når disse ”knastene” slipes så gir det plass for isolatorer. Avmerket til venstre er festehullet som brukes for gjennomføring av terminalbolt (D-) ved å bore opp til Ø8. Til høyre vises gjenget festehull som ble slipt ned.

 

Dremelen ( i dette tilfellet en Biltema kopi) er uunnværlig når man må slipe/kappe hvor der er trangt og vanskelig med plass.

 

Men hva skulle jeg bruke om isolatorer?? Jo, man tar man har tilgjengelig!! Mitt valg falt på knotter for stolbein som falt i mitt øyesyn der og da!

 

Møbelknotter fra Biltema som er massive plastknotter med passende tykkelse. Benyttet 3 stk. 2 stk til terminalbolt, boret opp til Ø8 og gjort innvendig konisk på ene siden ved hjelp av Dremelen.

Den tredje boret opp med Ø4 og konet innvendig på den ene siden for bruk på ene festeskruen.

 

 

Som terminalbolt for D- valgte jeg samme bolt som for B+, nemlig sekskant bolt M6 x 40. Det ene skuefestet for minussiden i lagerhuset ble boret opp med Ø8 for å gi plass til boltens gjennomføring.

 

I og med at jeg nå fjerner minus til gods så måtte jeg også erstatte minus til regulatoren. I original utgave så får denne minus fra gods. Denne forbindelsen ble fjernet og jeg loddet på en male-flatstift for kabelforbindelse.

En 2,5 kvadrat minuskabel ble påloddet en M6 øye sko i ene enden samt female-flatstift i den andre.

 

Den nye terminalbolten ble så påskrudd diode broens minus side, med minuskabel til regulator, ved å benytte det gamle hullet for feste mot gods. Festemutteren ble slipt konisk på smergelskiva. Motliggende isolator slipt innvendig konisk ved hjelp av Dremelen. For å isolere mot gjennomførende gods benyttet jeg tre lag med krympestrømpe utenpå den nye terminalbolten.

 

Her vises terminalbolten for D- montert på aluminiumen som utgjør minussiden. Legg merke til den konisk slipte festemutteren som skal ligge an mot isolatoren. Minuskabel til regulator er festet på baksiden og vises derfor ikke på dette bildet.

 

Unnskyld for et bilde helt ut av fokus, men her er terminalbolten og festeskrue isolert med 3 lag krympestrømper fra Biltema. Isolatorer monteres på terminalbolten og festeskru.

 

Her vises regulatoren hvor opprinnelig forbindelse til gods er fjernet og minuskabel festet med påloddet flatstift forbindelse.

 

Dynamoen ferdigmontert etter modifisering.

 

Etter montering ble selvfølgelig alle forbindelser målt for å sjekke at der ikke fantes forbindelser mellom terminalboltene og gods.

 

Da gjenstår montering og testing på motor!!

 

Bjørn

[Lotus]

Dette var glimrende jobba. Har du en ekstra plastdings fra en slik stolknott, så bør du teste om den tåler 80-90 grader uten å smelte. Sannsynligvis er plastknotten laget av lav eller middels tetthet polyetylen (PE LD eller PE MD), som er ganske mykt og tåler varme dårlig.

 

Nå skjer det vel ikke noe særlig mer enn at du igjen får en enpolet dynamo om de smelter, men det er jo litt dumt når du har gjort en så bra jobb i utgangspunktet.

Redigert 20.Mars.2009 av Lotus (see edit history)

[mateco]

Du kan så absolutt ha rett der Lotus!!

 

Var inne på tanken å benytte bakelitt eller teflon, men så er det å finne passende i heimen da??

 

Plastknottene passa så akkurat både mhp tykkelse og størrelse.

 

Skal slippe en i kokende vann for å se hva som skjer!!

 

Bjørn

[mateco]

Ja nå har "knotten" kokt i 15 minutter!!

Har forsøkt å deformere med klipetang, men uten å sette et merke!!

 

Ressonenere med at de tåler 100 grader uten å deformere!

 

Får bare håpe på at de holder fasongen i dynamoen også når den lader for fullt!!

 

Bjørn

[Hulda]

Rimelig bastante uttalelser--------

Går det an å få vite hvem som har rett?

 

Fra Hulda er det slett ikke bastant. Uttalsen min støtter seg kun til definisjonene av korrosjonsformene. Poenget er at metaller som ligger forskjellig i spenningsrekka vil avgi/oppta elektroner når de er elektrisk koblet sammen og er dykket i felles elektrolytt. Er man i det elektrolytiske hjørnet, snakker man om en elektrolyse. I slike tilfeller hjelper- og styrer man reaksjonen ved hjelp av strøm. Når det er snakk om galvanisk, greier metallene prosessen alene.

 

Og grunnen til at jeg sitter i jernbåten min og har et avslappet forhold til elektrolyse er som følger: Motoren min er støpejern. Dette materialet leder elektroner vesentlig dårligere enn kopper. Derfor tilbyr jeg elektronene en motorvei i form av gode ledere, i stedet for at de må krongle seg avgårde på en krøttersti som motorblokken vil være. Dessuten er skroget og resten godt beskyttet av anoder. Noen av dem kan jeg se fra brygga. Disse vil bli spist før jern, martensitisk rustfritt stål, bronse og AISI316L går fløyten.

 

Naturligvis, hadde jeg hatt et to-polet anlegg, så hadde jeg beholdt det. Men det vil føre altfor langt å lage et slikt anle

Redigert 20.Mars.2009 av Hulda (see edit history)

[Hulda]

Rimelig bastante uttalelser--------

Går det an å få vite hvem som har rett?

 

Fra Hulda er det slett ikke bastant. Uttalsen min støtter seg kun til definisjonene av korrosjonsformene. Poenget er at metaller som ligger forskjellig i spenningsrekka vil avgi/oppta elektroner når de er elektrisk koblet sammen og er dykket i felles elektrolytt. Er man i det elektrolytiske hjørnet, snakker man om en elektrolyse. I slike tilfeller hjelper- og styrer man reaksjonen ved hjelp av strøm.

 

Og grunnen til at jeg sitter i jernbåten min og har et avslappet forhold til elektrolyse er som følger: Motoren min er støpejern. Dette materialet leder elektroner vesentlig dårligere enn kopper. Derfor tilbyr jeg elektronene en motorvei i form av gode ledere, i stedet for at de må krongle seg avgårde på en krøttersti som motorblokken vil være. Dessuten er skroget og resten godt beskyttet av anoder. Noen av dem kan jeg se fra brygga. Disse vil bli spist før jern, martensitisk rustfritt stål, bronse og AISI316L går fløyten.

 

Naturligvis, hadde jeg hatt et to-polet anlegg, så hadde jeg beholdt det. Men det vil føre altfor langt å lage et slikt anlegg hos meg.

 

Nå har jeg hatt båter med motor og

 

Sitter på Sola flyplass og skriver. Nettet, som jeg har betalt 40 kroner for, hopper ut og inn hele tiden. Får ta resten hjemme.

Redigert 20.Mars.2009 av Hulda (see edit history)

[logget av]

Nei BMP, det har aldeles ikke gått i ball for meg, og det er heller ikke slik som Lotus skriver at jeg ikke vil svare.

 

Når det gjelder forskjellene mellom enpolt og topolt anlegg så må man innse at det finnes fordeler og ulemper med dem begge. Sikkerheten er ”generelt” best i topolte anlegg, men det betyr ikke at man ikke kan oppnå tilnærmet den samme sikkerheten også i enpolte anlegg.

 

Hvis vi tar et eksempel med for eks. brann i båt så etterforskes disse bare i den grad hensikten er å avdekke om det har foregått noe straffbart. Til tross for mangelfull etterforskning fra myndigheter og forsikringsselskaper har man rimelig god peiling på hva som starter brannene og hva som får brannen til å eskalere. Alle branntilfellene jeg har vært borti har vært forårsaket av brudd på regelverk, og ofte er det dårlig regelverksforståelse som ligger bak.

 

I uken hadde jeg en samsvarsvurdering av en et år gammel båt som sikkert koster over 6 millioner kroner. Denne båten ville ikke jeg hatt om 10 eller 15 år, for så mye drivstoffslanger som var fremført i kabelbanene har jeg aldri sett før. I tillegg var slangene forlagt slik at 30 % ikke kunne kontrolleres uten at de ble trukket ut av rørene som var innstøpt i skrog. Dette lot seg imidlertid ikke gjøre, for slangene var stripset sammen med kabelstokken midtveis i rørene.

 

Faren for kortslutning med branntilløp er større i et enpolt anlegg enn i et topolt anlegg, men det er ikke noe problem å oppnå samme sikkerhet i et enpolt anlegg ved å installere sikring i både pluss og minus. Gjør man det har man en ny type anlegg som i praksis ikke forårsaker noen korrosjonsproblem forutsatt at det gjøres riktig.

Det er slike elementer som gjør disse diskusjonene vanskelige, for det virker som om noen er veldig låste til det de en gang lærte, og slik blir det lite konstruktiv informasjon rundt.

 

Når det kommer til korrosjon, så påviser jeg årsaken etter at en skade har oppstått, og det i både enpolte og topolte anlegg, og jeg har også drevet med opplæring av skipselektrikere innen dette. Problemet er todelt, og det ene problemet er at skipselektrikere ikke er i befatning med denne delen av elektrolæren for de systemene jeg snakker om, for de arbeider med helt andre systemer til daglig og har ikke lært noe annet.

 

I fritidsbåtbransjen er det enda verre, for der vet man ofte svært lite og så finnes det om lag 4,5 millioner båtelektrikere i Norge.

 

Skipselektrikerne har allikevel ikke problemer med å skjønne dette med korrosjonsproblematikken når de får opplæring, og da er de mange som får seg en AHA opplevelse og må innrømme at de tok feil.

 

Man må se på systemene som benyttes i fritidsbåt og skjønne dem før man deltar i diskusjonen, for uten den forståelsen så skjønner man den rett og slett ikke. Dette har jeg grepet fatt i og laget en opplæringsplattform for og som nå skal gjennom byråkratiet. Den dokumenterte kunnskapen som kreves eksisterer ikke for fritidsbåt i dag, og det finnes ingen begrenset installasjonsrett for fritidsbåt slik som for andre bransjer.

 

DSB ser nå på denne saken og forhåpentligvis har vi et eget godkjent fag om en fire års tid. Problemet har i vesentlig grad vært at jeg må drive lobbyvirksomhet for å få fjernet alle mytene som er skapt på feil grunnlag samtidig som jeg må sannsynliggjøre at vi kan få en løsning på problemet gjennom opplæring på sikt.

 

Som Lotus svarte når jeg hevdet korrosjon ikke er noe problem. Du vil få problemer med å overbevise noen om at dette er sant.

 

Helt riktig Lotus, det er nettopp det som er hovedproblemet.

 

I dag kontrollmålte jeg en seilbåt hvor det hang en stor gul lapp på kabel mellom minus på dynamo og motorblokk med følgende budskap. Minus fra batteri skal kobles til her. Kjære lesere av båtplassen, sjekk om det er gjort slik det står på lappen og kom med en tilbakemelding så skal jeg komme med et hint senere.

God helg

[Nike]

En god jobb mateco. Dette viser at man kan gjøre litt selv også

 

Jeg er skikkelig spent på hintet ditt Ole Petter og synes jo det er positivt om det blir en egen opplæringsplattform på dette temaet. Er det mulig å få et innblikk i dokumentene som dekker opplæringsplattformen?

 

Jeg innrømmer gjerne at jeg er påvirket av tidligere lære men ønsker samtidig å være åpen for synspunkter. Jeg er allikevel overbevist at teori og praksis følges ad og er opptatt av at man følger loven (ohms lov ). Hadde en gang en kollega som uttalte "strømmens veier er uransakelige" hver gang det var noe elektro-kluss. Men det er jo ingen forklaring :nono:. "Problemet er ikke løst før man vet grunnen til problemet" er vel et uttrykk man heller bør støtte seg til

 

Tilbake til praksisen: om man installerer sikring på både pluss og minus, da får man et topolig anlegg. I et enpolt anlegg bruker man kabling på pluss og en felles minus eller "jording" (kalles ofte for "gods" i annen elektronikk, et uttrykk man forøvrig også burde bruke i båtelektronikk). For å installere en sikring (som skal ha rett funksjon) på minus må man jo splitte felles minus slik at hver forbruker/krets får sin egen minus. Dermed har man et "topolig" anlegg

 

Et topolig anlegg er utvilsomt sikrere ettersom både pluss og minus er sikret, og siden sikringen skal være det svakeste ledd så kan man sikre samtlige kabler i anlegget mot en evt overbelastning.

[mateco]

Tilbake til praksisen: om man installerer sikring på både pluss og minus, da får man et topolig anlegg. I et enpolt anlegg bruker man kabling på pluss og en felles minus eller "jording" (kalles ofte for "gods" i annen elektronikk, et uttrykk man forøvrig også burde bruke i båtelektronikk). For å installere en sikring (som skal ha rett funksjon) på minus må man jo splitte felles minus slik at hver forbruker/krets får sin egen minus. Dermed har man et "topolig" anlegg

 

Et topolig anlegg er utvilsomt sikrere ettersom både pluss og minus er sikret, og siden sikringen skal være det svakeste ledd så kan man sikre samtlige kabler i anlegget mot en evt overbelastning.

 

Det er vel ikke riktig så enkelt vil jeg tro!!

Alle sensorene på motoren i et to-pols anlegg har både pluss og minus tilkoblet! Disse må skiftes i et en-polsanlegg for å konvertere til to-pols. Det samme gjelder selvfølgelig dynamoen og startmotor, hvis den da ikke er utstyrt med rele-styrt minus til gods i start-øyeblikket. Og, det er vel dette som egentlig koster ved konverteringen??

 

Bjørn

[Festina Lente IV]

Synes svaret ditt var noe kryptisk Ole Petter. Men, det er greit nok for meg.

 

Det du ikke har svart på, såvidt jeg kan se, er om du fortsatt mener det er større korrosjonsproblemer med et to polet anlegg enn et en polet? Og hvorfor?

 

Eller, kanskje jeg har misforstått deg i utgangspunktet???

[BMP]

Jeg må si svaret til Ole Petter ble liksom lit politikeraktig mane or og lite innhold. Og noen begrunnelse fir hvorfor et enpolt anlegg skulle være bedre en topolt med hensyn på korosjon komm det ikke.

[Figaro]

Jeg må si svaret til Ole Petter ble liksom lit politikeraktig mane or og lite innhold. Og noen begrunnelse fir hvorfor et enpolt anlegg skulle være bedre en topolt med hensyn på korosjon komm det ikke.

Vi må kanskje vente på "hintet"?

[mateco]

Da gjenstår montering og testing på motor!!

 

Bjørn

 

Ja da har jeg, etter mange stygge ord og en kropp full av blåmerker, endelig fått montert og testkjørt den modifiserte Biltema Dynamoen!! (Var temmelig knotete å få på plass; for liten plass, for store og for få hender )

 

Her avbildet før oppstart. Amper-meteret nullstillet og batterispenning målt til 12,89 V

 

Her et bilde tatt under drift. Spenningen kunne variere litt mellom 14,41 og 14,38 V. Ladestrøm stabiliserte seg til slutt på ca. ca. 4,75 A.

PS! Legg merke til madammens neglelakk påsmurt som gjengelås på utstikkende gjenpart av dynamoens gjennomgående lange monteringsskruer.

 

Testkjørte i ca 45 minutter ved forskjellige turtall, og alt så ut til å funke etter hensikt.

 

Så får jeg håpe den holder en stund!!

 

Bjørn

[Hulda]

Gratulere med resultatet! Jeg har kjørt billigdynamoer i 40 år. Så langt har jeg ikke kommet opp i prisen på 1 'kvalitetsdynamo'. I Hulda har jeg dynamoen som sitter på motoren, pluss at jeg har en komplett i reserve. Det inngrepet jeg har utført er å bytte spenningsregulatoren til en som brukes på buss og lastebiler, gir litt høyere spenning.

Redigert 22.Mars.2009 av Hulda (see edit history)

[Nike]

Det er vel ikke riktig så enkelt vil jeg tro!!

Alle sensorene på motoren i et to-pols anlegg har både pluss og minus tilkoblet!

 

Det er tross alt en forutsetning for å få strøm i en hvilke som helst krets.

I enpolt system har man normal pluss tilkoblet med ledning og minus gjennom "gods" som motor etc. Denne felles minus (gods) må man splitte i hver komponent/bruker

[Hulda]

Det er tross alt en forutsetning for å få strøm i en hvilke som helst krets.

I enpolt system har man normal pluss tilkoblet med ledning og minus gjennom "gods" som motor etc. Denne felles minus (gods) må man splitte i hver komponent/bruker

 

Og da blir tfordringen å splitte glødeplugger. injeksjosjonspumpe etc. Da blir det enklere og mer nyttig med enpolet anlegg der man inviterer elektronene til å gå den veien man ønsker.

[mateco]

Det er tross alt en forutsetning for å få strøm i en hvilke som helst krets.

I enpolt system har man normal pluss tilkoblet med ledning og minus gjennom "gods" som motor etc. Denne felles minus (gods) må man splitte i hver komponent/bruker

Det var nok noe keitete formulert av meg, men legger du godviljen til så skjønner du sikkert at jeg ville frem til akkurat det du skriver. Dvs. separate minus-tilkoblinger til hver sensor, og ikke fra gods!!

 

Beklager formuleringen!!

 

Bjørn

[Nike]

Og da blir tfordringen å splitte glødeplugger. injeksjosjonspumpe etc. Da blir det enklere og mer nyttig med enpolet anlegg der man inviterer elektronene til å gå den veien man ønsker.

Det er riktig. Tror ikke det er noen som helst praktisk forskjell på en-/to-pols anlegg bortsett fra ved tilkobling av landstrøm og sikring mot tæring/korrosjon. Da er det en vesentlig forskjell

[logget av]

Jeg har ikke sakt at et enpolt anlegg er bedre enn et topolt anlegg, men at begge har fordeler og bakdeler.

 

Med en andel på kanskje 98 % enpolte anlegg i fritidsbåt blir det spekulasjon å si at mengden korrosjonsskader ville gått ned hvis alle anlegg var topolt. Jeg har grunnlag og erfaring nok til å mene dette, men ikke på grunn av de særegne egenskapene i disse to anleggene.

 

Det er når man har en feil i et anlegg at skadene oppstår, og jeg tviler sterkt på om fritidsbåteiere i samme grad klarer å unngå disse feilene i et topolt anlegg.

 

Hvis BMP eller andre mener topolt er best, kan han jo fortelle hva som i praksis gjør denne typen anlegg sikkert, så kan vi se om vi klarer å bygge en fritidsbåt på samme måte og hva som må gjøres av tiltak om bord.

 

Det er på dette området jeg har vært inne med opplæring hos skipselektrikere og service ingeniører, for de kjenner ikke til hvordan fritidsbåter er bygget opp og kjenner slettes ikke til hvordan man kan gjøre et enpolt anlegg korrosjonssikkert med en enkel form for overvåkning.

 

Det kan bli en lang diskusjon om blant annet potensialutjevning noe jeg tror de færreste lesere vil klare å henge med i, og så er det noen som tidligere har uttalt at en slik potensialutjevning ikke er lurt i det hele tatt.

 

Når det gjelder kunnskapsplattformen så er neppe Båtplassen det rette stedet å diskutere denne Nike, men det handler om å bygge opp kompetanse for en bransje som jeg mener trenger det.

 

Jeg mener og har alltid ment at det finnes mange flinke folk i bransjen, og at selv om mange av disse personene ikke valgte å bli elektriker når de var 16 år må de gis denne muligheten. De fleste har en yrkeskole og mangler 167 timer for å få den grunnleggende plattformen. Her mener jeg det er stor forskjell på tvungen læring og frivillig læring, og at mange av disse menneskene som motiveres enkelt kan ta denne opplæringen delvis som selvstudie og delvis som klasseromskurs.

 

Så må man få etablert godkjente lærebedrifter og gi faget et meningsfylt innhold. Det er da systemkunnskapen og regelverksforståelsen som får mye fokus. (Denne diskusjonen og andre er vel et tegn på at systemforståelsen er dårlig, selv for fagfolk).

 

Akkurat nå arbeider jeg med innholdet til lynavleder som også skaper problemer for korrosjon. Mange av skadene som oppstår i disse systemene skyldes manglende systemforståelse hvor deler av kretsen blir bygget opp topolt, og så får man en feil i form av lekkasjestrøm i masten som ingen oppdager. Da har man plutselig aktivisert kjølen som en elektrode i sjøen.

 

Her tenker elektrikere generelt feil fordi man på et tidspunkt i livet lærte noe som ikke kan benyttes i denne sammenhengen, for nå er det i tillegg snakk om hvordan legeringen oppfører seg betinget båtens konstruksjon.

 

Men som tidligere nevnt, det er fritt frem for skipselektrikerne på forumet å forklare i detalj hvordan en skipsinstallasjon er bygd opp elektrisk, så kan vi se på hvordan vi skal gjøre for å få det samme gode elektriske anlegget i en fritidsbåt med skrog av isolerende materiale, en trebåt med delvis elektrisk ledende materiale samt stål og aluminiumsbåt.

 

Så kan vi jo til slutt se på hvordan de mindre yrkesbåtene med karbonskrog er konstruert for å unngå problemer med korrosjon og radiostøy.

 

Problemet er med slike diskusjoner at jeg kan ikke fortelle hele hendelsforløpet hver gang for det er en del av en større sammenheng, og derfor blir det umulig å få fornuftig læring ut av diskusjonen.

 

Så en liten morsom historie til slutt fra 14 dager tilbake. Jeg var på jobb i en trebåt og forklarte årsaken til at naglene i skroget forsvant til han som eier marinaen der båten lå. Avslutningsvis sa jeg at var det opp til meg, så hadde jeg tatt neddykkspumper av markedet da det er en særdeles dårlig ide å montere elektrisk utstyr i kjølsvinet.

Sugepumper som står tørt og sensor med galvanisk skille er mye sikrere.

 

En time eller så senere ble det oppstandelse på kaien, og så viser det seg at en stålbåt har sprunget lekk. Det er da hull i skroget under der lensepumpen i lasterommet var montert.

 

Hmmm, denne båten hadde topolt anlegg.

Hva sier spesialistene til hva hadde skjedd hvis denne båten hadde hatt enpolt anlegg?

[Festina Lente IV]

Du får jammen sagt mye, Ple Petter, uten å si noe som helst.

[Hulda]

Det er riktig. Tror ikke det er noen som helst praktisk forskjell på en-/to-pols anlegg bortsett fra ved tilkobling av landstrøm og sikring mot tæring/korrosjon. Da er det en vesentlig forskjell

 

Det blir sånn nogen lunde det samme da også. Man må, som over alt ellers, være klar over hva man driver med.

 

Hadde en artig en i dag. Aluminiumsbåt der alt var etter boka. Yrkesfartøy, spekket med elektronikk. Man var klar over at mye av denne elektronikken lekker som ei sil. Derfor var alt montert på ikkeledende plastplater. Alt var greit, bare at man hadde glemt aktive antenner. De var skrudd i chassiet (skroget). Så her var det en båt bygget av spesialister, for spesialister, med opplagte feil. Det var flere feil også, men dette var den artige. En annen ting var at jeg faktisk ikke var klar over at elektronikk ikke var så to-polet som den egentlig gir seg ut for å være. Det hele ble oppdaget ved at det gikk strøm når man koblet av/på polene på batteriene og alt skulle være dødt.

[Lars H.]

Du får jammen sagt mye, Ple Petter, uten å si noe som helst.

Vel vel, det ble i hvert fall mange ord, 530 ord +/- 10 ord!

 

Lars H.

[Lotus]

Jeg har ikke sakt at et enpolt anlegg er bedre enn et topolt anlegg, men at begge har fordeler og bakdeler.

Et gjennomført topolt likestrømsanlegg har ingen forbindelse med annet enn de elektriske delene i anlegget, og isolasjonsmotstanden skal være minimum 1 kilo ohm pr volt systemspenning. Så skal alle kurser sikres og brytes på pluss og minus.

 

Et slikt anlegg har mye høyere sikkerhet enn et enpolt elektrisk anlegg med unntak av korrosjon. For at et slikt anlegg skal sikres mot korrosjon (elektrolyse) må man enten ha isolasjonsovervåkning eller et potensialutjevningssystem som kobles mot batteri minus og anoder.

 

Finito finale. Ikke noe å diskutere for slik er det.

 

 

Jeg har ikke sakt at et enpolt anlegg er bedre enn et topolt anlegg, men at begge har fordeler og bakdeler.

Jo, du har sagt det og mere til. Veldig bastant var du også.

Et 2-polet anlegg er i følge deg mye bedre, med unntak av korrosjon. Der er 2-polet anlegg mye dårligere. Finito finale. Ikke noe å diskutere for slik er det.

 

 

Vel, vi diskuterer fortsatt og det kan se ut som om du er på kollisjonskurs med diverse andre eksperter, bl.a. Paul Rosenqvist hos Ladac.

Kan du ikke bare si at du tok feil, så slipper en masse folk å lure på om 2-polet er dårligere, når det faktisk er bedre i følge Rosenkvist?

Eventuelt fortelle at Mr. Ladac tar feil og 2-polet er dårligere når det gjelder korrosjon fordi.....

 

Ja hvorfor egentlig?

[Nike]

men ikke på grunn av de særegne egenskapene i disse to anleggene.

Akkurat. Og da snakker man gjerne om andre påvirkninger.

 

Tror jeg vet hva Ole Petter forsøker å si her

Det er at ved et topolt anlegg kan man få potensialforskjeller på de forskjellige metallkomponentene ombord (ettersom de ikke nødvendigvis er "koblet" sammen) og at dette kan lettere forårsake korrosjon. Teorien er vel da at i et enpoligt anlegg er metalliske komponenter koblet sammen (med en "jording") slik at man ikke får noe potensialforskjell.

Var det riktig antatt?

 

Det med hull i skroget på stålbåten kan vel også være et uheldig valg av materialer på lensepumpa i forhold til skroget?