Rustfritt og Tæringer

[flex]

For en tid tilbake, i et annet emne, der et innlegg fra meg nevnte at en må være forsiktig med å "blande" forskjellige materialer.

Dette var myntet på rustfritt stål, der det rustfrie vil bli som anode når det kommer i forbindelse med sjøvann og andre metaller.

For å indikere dette, legger jeg ved et bilde, og forklaring for dette fenomenet.

 

"For ca. 3 mnd. siden, hadde vi en platekjøler hvor platene var overtrekte, og måtte ha nye i en fart.

Originale plater er av Titan, rammen av stål.

Leveringstiden på Titan-plater var 3 mnd. Siden vi måtte ha plater i en fart, ble det kjøpt inn rustfrie plater som skulle brukes i mellomtiden.

Etter 3 mnd. er resultatet som vist på bildet"

[mask]

Hei flex,

 

Dette er min erfaring også. Så lenge det er sirkulerende sjøvann så er rustfritt ubrukelig. Vet ikke om det er at rustfritt blir anode eller om det er bestanddelene i stålet som gjør det ugunstig for bruk i sirkulerende sjøvann.

 

Mvh

mask

Redigert 4.April.2009 av mask (see edit history)

[Hulda]

Nå er ikke rustfritt noen bra fellesbetegnelse for austenittiske-, martensittiske og duplexe stålkvaliteter. I tillegg har de forskjellige stålene en drøss forskjellige legeringselementer. En del av disse stålene har helt andre egenskaper enn å være rustfrie i strømmende sjøvann.

 

I Hulda har jeg brukt en del AISI 316L i rør som fører strømmende sjøvann. Det går helt utmerket, særlig om det er litt anode koblet til.

 

Tar man samme materiale og bruker det som plater i en platekjøler, er det garantert å gå omgående i dass. AISI 316 er utsatt for spenningskorrosjon. Og den spenningen blir indusert i profilpressingen av platene. Samme materialet liker dårlig skitt som avleirer seg og kan gi oksygenfattige områder (gjerne i mikrokosmos med H-pluss ioner).

 

Og om man skulle falle for fristelsen til å sette inn et par plater rustfritt stål sammen med titan, vil man ha en galvanisk celle som vil spise av det rustfrie stålet.

 

Går man over til Duplex 24Cr, er dette et stål man lager sjøvannspumper og rørledninger av. Der raser sjøvannet avgårde i gud-vet-hvor-mange m/s ved mer enn 150 barg trykk. Helt problemfritt i år etter år som sjøvannsinjeksjon offshore.

 

Ingen grunn til å være redd for rikitg type rustfritt og langsomt strømmende sjøvann.

[flex]

Hei Hulda

 

Mange av tingene du nevner er riktig. Blir rustfritt jordet med annoder, er der ingen problemer.

Selv ved ss316, lagret på havbunn, blir det store tæringer.

Rustfrie ventiler / gjennomføringer går også bra om disse blir isolert fra bløtere stål.

Siden du blander tingene litt, de rustfrie platene var ikke sammen med titan plater. Alle platene var rustfrie.

For en del tiår siden, ble det brukt rustfritt / syrefast stål på en kj.v line til en motor. 6 mnd. senere var dette røret som en te-sil.

Det er heller ikke uten grunn at SS-316 ikke lenger blir brukt på liner i Nordsjøen (havbunn). 316 var for dårlig kvalitet.

[Hulda]

Hei Hulda

 

Mange av tingene du nevner er riktig. Blir rustfritt jordet med annoder, er der ingen problemer.

Selv ved ss316, lagret på havbunn, blir det store tæringer.

Rustfrie ventiler / gjennomføringer går også bra om disse blir isolert fra bløtere stål.

Siden du blander tingene litt, de rustfrie platene var ikke sammen med titan plater. Alle platene var rustfrie.

For en del tiår siden, ble det brukt rustfritt / syrefast stål på en kj.v line til en motor. 6 mnd. senere var dette røret som en te-sil.

Det er heller ikke uten grunn at SS-316 ikke lenger blir brukt på liner i Nordsjøen (havbunn). 316 var for dårlig kvalitet.

 

AISI 316L lagret på havbunnen vil få marin groe, da minsker tilgangen på oksygen. Det blir et surt miljø (overbalanse av hydrogenioner). Stålet blir aktivt, se i en spenningsrekke som viser aktivt og passivert AISI 316, det forteller det meste av det du beskriver.

 

Grunnen til at jeg 'blander', er at for de fleste er rustfritt og syrefast en sekkebetegnelse. Endog produsenter av forskjellige produkter har jeg opplevd å få servert AISI 304 med betegnelsen syrefast.

 

Det faller godt sammen med de eksemplene du nevner. Nå har min sjøvannslinje ruslet og gått siden 2000, uten å ramle fra hverandre. Man skal være klar over at AISI 316 i mer eller mindre grad (også avhengig av innlegeringer og behandling) er svak for pitting, tildekking, spennings-korrosjon.

 

Bløtt stål (ST37, ST56) alstå vanlig sveisbart konstruksjonsstål, ligger under AISI 316 i spenningsrekka. Det er konstruksjonsstålet som vil tære, ikke AISI 316. Båten min er i bløtt konstruksjonsstål. Alle, absolutt alle gjennomføringer og alle ventiler er i AISI 316. Det samme gjelder eksosen for motor og aggeregat. Problemer kan oppstå der det er sveiser i AISI 316 som man ikke kan behandle på sjøsiden. AISI 316 er et forholdsvis rimelig og lett sveisbart materiale. Duplex 24 Cr og bedre er meget dyrere.

 

Nå vet jeg ikke hva du mener med 'liner i Nordsjøen', men som jeg skriver over, AISI 316 og dårligere er ikke noe universelt vidundermateriale. Det er et rimelig og godt materiale når man er klar over hvordan det skal behandles. Propellakslingen min er i martensittisk stål. Kjempebra til dette formålet. AISI 316 ville fungere dårlig.

[flex]

Det er som du sier, AISI 316 og dårligere er ikke noe universelt vidundermateriale. Det er et rimelig og godt materiale når man er klar over hvordan det skal behandles.

 

 

 

Meningen med innlegget var at en ikke skulle tro at alle problemer er løyst fordi en installerer rustfrie ventiler / gjennomføringer etc. – disse må sikres ved annoder eller isoleres bort fra svakere materialer.

 

 

 

Som du beskrevet over, så er dine gjennomføringer koblet til annoder.

[lnjk]

Er blitt fortalt at på Kårsø måtte man for ca 20 år siden skifte ut "et merakkels" med 316 rør på et (sjø?)kjølevannsystem. Systemet hadde vært i drift noen måneder og lakk som en sil. Årsaken ble sagt var for stor dimensjon på rørene, noe som medførte til for lite oksygen. Etter å ha skiftet til mindre dimensjon/høyere hastighet på vannet så var problemet løst. Stemmer ikke dette da?

 

Spurte i en tråd tidligere om det var noen som ville forklare Schaffler diagrammet. Har glemt hvordan vi brukte det men vet at det gir en god pekepinn på hva stålkvalitet man bør bruke.

Tar dere "materialfolk" utfordringen?

[Hulda]

Det er nå en gang slik at man observerer en feil. Med bakgrunn i manglende kunnskap trekker man konklusjoner. Disse blir stående i ettertid som en slags sannheter. Men i og med at man gjør dette, siles viktig informasjon vekk. Slik som jeg sa til en kollega 'når denne pumpen trekkes, ta den på land med møkka på, jeg vil analysere den'. Akkurat det ledet til en konklusjon om miljøet som pumpen går i og tiltak som kan iverksettes.

 

At et rør skal inneholde mindre oksygen kun utfra at det har større diameter, ser jeg ikke koblingen til.

 

Når det gjelder 'Schaffler', ringer det en bjelle for noe som kanskje ligner på det. Men dette er ikke noe jeg har jeg ikke noe daglig forhold til.

[logget av]

Kvaliteten på reservedeler til platekjølere har også latt seg påvirke av markedskreftene.

Veldig bra sekundærvirkning for arbeidsmarkedet er det allikevel, for det tar jo litt tid på å finne lekkasjen og utbedre feilen.

Hi tech gruppen har nå patentert en ny kjøler som man tar service på i løpet av 20 minutt. Tid er penger, spesiellt når fartøyet ligger service som ikke var planlagt.

[Hobby 430 Sport]

Er blitt fortalt at på Kårsø måtte man for ca 20 år siden skifte ut "et merakkels" med 316 rør på et (sjø?)kjølevannsystem. Systemet hadde vært i drift noen måneder og lakk som en sil. Årsaken ble sagt var for stor dimensjon på rørene, noe som medførte til for lite oksygen. Etter å ha skiftet til mindre dimensjon/høyere hastighet på vannet så var problemet løst. Stemmer ikke dette da?

 

Spurte i en tråd tidligere om det var noen som ville forklare Schaffler diagrammet. Har glemt hvordan vi brukte det men vet at det gir en god pekepinn på hva stålkvalitet man bør bruke.

Tar dere "materialfolk" utfordringen?

 

Stemmer at de blei byttet ut, de blei også laget en ny sjøvannstunell for å komme seg ned på et dypere nivå med mindra alger å oksygen for å slippe groing å tering.. nesten alle røra er nå trekt med glasfibersokker innvendig, sånn at overflaten innvendig er glassfiber