Hvordan bruke forskjellige batterityper?

[logget av]

Jeg skal nå forsøke å rydde opp i noe av rotet med batterityper og hvordan batterier med fordel kan lades, det vil si hvordan jeg gjør det. Det teller kanskje litt at dette har jeg erfaring med i praksis og at jeg har bygget flere spesialløsninger i og utenfor landegrensene.

 

Om et anlegg er stort eller lite har i grunnen ikke så store betydningen for annet enn prisen hvis noe går galt.

 

Jeg forsøker bare å unngå samme senario som skjedde med Gel batteriene når disse kom på markedet med batterireklamasjoner og misfornøyde kunder.

 

De første gel batteriene jeg monterte tror jeg faktisk står enda, og det forteller vel hvor godt et batteri kan være.

 

Vi ser i alle fall samme tendens nå for AGM batterier, og dette tror jeg kommer av samme årsak. Batterileverandørene kunne etter min mening satt større fokus på å fortelle hvordan lang levetid oppnås best.

 

Vel. Slik tenker og gjør jeg.

 

Alle batterier har en definert dyputladningsgrense sett i forholt til hvor mange brukersykluser man designer anlegget for.

 

Jeg bruker alltid 50 % grensen som utgangspunkt uansett batteritype og vurderer konsekvensene av å passere denne grensen et gitt antall ganger. Det er ikke så viktig hva batteriprodusenten sier om dette, for de fleste installasjoner må jo tilfredsstille andre krav også.

 

Hybridbatterier med flytende syre er den batteritypen som oftest blir brukt i fritidsbåt, og det er liten tvil om at denne batteritypen tåler minst dyputladninger uten at det får merkbare negative konsekvenser. De fleste som merker at noe er galt merker dette første året, men skjønner ikke hvorfor.

 

Dimensjonering av en batteribank går ut på å beregne strømforbruk mellom hver gang batteriet blir ladet. Hvis båten skal brukes i naturhavn jevnlig i helgene, mener jeg at batteribankens kapasitet bør ligge rundt fire ganger døgnforbruket.

 

Da vil man normalt lade ut batteriene med 50 %. Man får da en pålitelig syklisk telling, og man trenger ikke å tenke så mye på strømbegrenset ladning fra dynamo.

 

Vi har nå også litt strømreserve og alle forbrukere trives med fin spenning. Dieselvarmeren tenner greit uten å sote etc. noe som gir mindre plunder på sikt og kanskje mindre reklamasjoner.

 

Hvor ofte vi skal tillate å gå over denne grensen på 50 % er viktig å tenke på, for det er her batteriet begynner å slites fortere. Jeg menet at et avvik på 5 % går bra for denne batteritypen. Jeg prøver å lære brukeren opp til å tenke at 5 av 100 syklinger er helt ufarlig og at 10 begynner å telle ned batteriets levetid.

 

Har man da en seilebåt, så kan man seile hjem med autopilot etter en helg på holmen nå og da, men ikke hver gang. Jeg vet at dette virker strengt for noen, men det er for å gardere seg litt for alle er forskjellige.

 

Skulle man senere komme i en situasjon hvor batteribanken godt kunne vært større fordi mann kunne tenke seg en vannlager, så må man vurdere om man skal belaste den opprinnelige banken eller om man setter inn et eget batteri til den.

 

Går man for ny batteribank av typen AGM på et senere tidspunkt, så kommer man ikke utenom å definere en standard som båteieren må bruke for denne batteribanken også.

 

Jeg bruker SOC 35 for de batteriene jeg bruker, og setter grensen for misbruk til 20.

Dette betyr at batteriet får en abuse count hver gang batteriet utlades med 65 % av kapasiteten, og at 20 av hver 100 utladning kan ”misbrukes”.

 

Dette er selvfølgelig noen tall jeg er fleksibel på og justerer etter hva man forlanger av batteriet. For at jeg skal akseptere flere abuse count, må batteribanken allikevel være av en viss størrelse i forhold til ladekildene, for dyputlades batteriet for mye så må man tenke strømbegrensning igjen.

 

Høy ladespenning er jeg rett og slett ikke så giret på, og jeg er ikke alene om det. Alle som designer slike anlegg legger seg litt ned av følgende årsak.

Hvis kapasiteten i banken er riktig, så er det svært lite å hente på dette området. For nå sykles batteriene der hvor de er best uansett, og alle som har kjørt dette i test vet dette.

 

Den lille ekstra batteri kapasiteten som ble satt inn gjør at batteriene virker utrolig bra, og ladekildene får også bedre forhold å jobbe med.

 

Når feil går igjen på batterisystemer så varierer det jo litt, men de fleste feil kan spores til kombinasjonen av for dype utladninger og for kraftig ladning.

 

Akkurat dette er et relevant problem etter at Volvo Penta kom med en 115 ampere dynamo. Det som skjer er at med en underdimensjonert batteribank som stadig dyputlades, så overlades et batteri med kanskje ca 75 ampere hver gang man skal lade opp med motor.

 

For å unngå dette problemet må brukeren lære seg å lade tidligere. Begge årsakene til feil hadde blitt løst med en riktig dimensjonert batteribank.

 

Denne problemstillingen har jeg tatt opp, og da har jeg lurt på hvorfor noen batterifabrikanter oppgir strømbegrensning for å lade batteriene med en lader men ikke med en dynamo. Da har jeg fått til svar at alle borti USA ligger med landstrøm, og frekvensen for feil er derfor liten.

 

Ja vel. Da får vi vel ta hensyn til dette på en ordentlig måte. Det er kun Amerikanske batteriprodusenter som skriver dette, og jeg skjønner ikke hvorfor de er alene om dette.

 

Når det gjelder alternative fornybare strømkilder som solcelle og eventuelt vindgenerator, så er jo tilbakemeldingene også der varierende.

 

Av alle de tilfellene jeg har vært borti, så skyldes de fleste feil at grunnstammen i anlegget er feil. Solcelle panelet er ikke kraftig nok til å rette opp uoverensstemmelsen mellom hvordan båten er bygget og hvordan den brukes.

 

Derfor sier jeg at det kan være bortkastet å investere i et solcellepanel hvis anlegget ellers i båten bare er 60 % effektivt.

 

Husk på at av alt som finnes i en båt, så er det bare brukeren som har egenskapen av å kunne tilpasse seg anleggets egenskaper.

 

Nå vet dere i alle fall hvordan jeg tenker og gjør, så blir det opp til hver enkelt å skape resultater for dere selv med eller uten hjelp av meg.

[KDB]

Du skriver at en ikke skal utlade batteriet mer enn 50% normalt sett uten at det går ut over holdbarheten. Hvordan finne ut når en har tappet batteribanken 50% uten battindikator. Kan spenning på banken ubelastet brukes, for eksempel at en ikke går under 12,2 V ?.

[logget av]

Man kan bruke en spenningsskala som du er inne på, og for de fleste batterityper vil 12,2 volt være omtrent 50 %.utladet.

Når batterier tolkes under belastning må man samtidig ha et forhold til hvor mye belastningen trekker batterispenningen ned, for dette må man trekke av i regnestykket.

 

Det finnes ferdige skalaer for en del batterier hvor lasten er tatt med, men disse egner seg dårlig i små anlegg med liten belastning.

 

Det er jo dette som gjør mange fritidsbåter sårbare, for store belastninger ødelegger ikke batteriene i samme grad som små belastninger.

 

Et faresignal på at båtene blir brukt feil er eieren sier at de må skrue av forbrukere for å holde liv i andre. Da senkes belastningen og batteriet trekkes helt ned i kjelleren.

[Lars H.]

Hei Ole Petter.

 

Endelig litt direkte matnyttig mot vanlige båteiere. Om det ikke var så mye (når en trekker fra alle ordene), så sier du i hvert fall litt om hvordan/hvordan ikke belaste en batteribank. Men jeg savner litt om hvordan du tenker det at vanlige båtfolk lader opp igjen/eller burde lade opp igjen batteriene etter en helg i uthavn. OK, du advarer mot for høy strøm og spenning fra generatoren (kalt dynamoen for vanlige folk), det er greit. For motorbåtfolk gir hjemturen fra uthavnen lading, men nok? Noen bruker 30min hjem, noen 4 timer? Og for seilerne, er det jo trivelig å "sette alle kluter" og seile hjem med motor avslått. I og med at innlegget ditt nærmest må oppfattes som et forsøk på en "lærebok" om batteribruk i båt, kunne du vel føye til et lite kapittel om lading? Landstrøm? Solcellepaneler?

 

For egen del har jeg paneler på 166W til min batteribank på 345Ah og kan dermed lett få et døgn eller to ekstra liggetid i uthavn en sommerdag. Men de fleste med solcellepanel har mye mindre paneler enn jeg har. Hva med å fortelle litt om den gode hjelpen en kan ha av et panel med moderat størrelse for å toppe opp batteriene i uken mellom helgeturene?

 

Ser frem til kapittel 2.

 

Lars H.

[logget av]

Hei Lars.

Vedrørende ladetid så er jo det betinget tiden man har til rådighet etter at batteriet er ferdig med bulkperioden. Her er batteriene veldig forskjellige, for når et batteri absorberes så foregår prosessen dypere inn i platene.

 

Man skal på en måte få stablet alle elektronene på plass i hele blyoksidplaten. Batterier med tykke plater trenger lenger tid enn batterier med tynne plater, og så er det i tillegg designbetinget på andre felt.

 

Det er gjennom testing man finner ut hvor gode batteriene er på dette området og hvordan spenningen innvirker på prosessen. Typisk så varierer behovet for absorberingstid fra 4 til 8 timer.

 

Gjengangeren er at de produsentene som predikerer høy spenning også anbefaler lang absorbsjonstid. Det stemmer også godt med det jeg har funnet ut.

 

Skal man ha kort absorbsjonstid bør man velg en batteritype med tynne plater, for som jeg har nevnt tidligere så trenger ikke startbatterier nevneverdig tid for å bli fulladet.

 

Personlig ville ikke jeg valgt et batteri med tykke plater i dag uansett hva fabrikanten lover, for man får som regel ikke ut det fulle potensialet uansett i den batteritypen. Jeg mener det er for komplisert å lade dem ideelt med utjevningsladning for hver 30 dyputladning, syre som ikke må skille seg osv. (Det er jo blant annet derfor disse batteriene har godt av overladning, for man må dekke over noen dårlige egenskaper som andre batterityper er forskånt for).

 

Jeg avslørte kanskje nå hvorfor jeg ikke ville bli importør av Rolls i sin tid. Gode batterier uten tvil men det begynner å bli litt tungvint i små lystbåter som det tross alt er mest av.

 

Velg et batteri som holder det fabrikanten lover på kapasitet, for da blir det enklere å gjøre resten riktig. Trekker man fra den kapasiteten som mangler i enkelte batterier, trekker så fra 20 % kapasitet på toppen og 50 % i bunnen, da er det ikke så mye igjen å bygge energibalansen på.

 

Solcelle er det som holder batteriene friske år etter år hvis man ikke har landstrøm, men man må være litt obs på at det er forskjell på regulatorer. Om man ikke velger et stort panel som bidrar så mye hver dag, så er ikke dette så kritisk hvis resten av anlegget er bra.

 

Beklager tidligere oppførsel og ordlegging Lars, men det er ikke bare min skyld.

Jeg har følt det har vært en nødvendig prosess for å rense luften.

 

Det nytter aldri å komme til bunns i batterispørsmål uten at man eliminerer produktene som årsaken til at det går skeis.

Jeg håper denne tråden kan forbli litt saklig og ordentlig.

 

Jeg har fått noen IM og Mail som går på hva jeg mener om forskjellige batterier osv. Det kan jeg bare si med det samme, at jeg uttaler meg ikke om ting jeg ikke har testet. Likeledes er det umulig for meg å si noe om batteriet burde vart lenger så lenge jeg ikke aner om det har blitt brukt riktig.

[logget av]

Vedrørende bruk av landstrømlader Lars, så linket servicemannen til victron og noen batterier i en annen tråd.

 

I dette databladet står det litt om både batterier og ladning.

Her står det mye som er sammenfallende med hva jeg mener er viktig for å få lang levetid på batterier.

Blant annet står det at det er bedre å skru av laderen hvis man ikke er sikker på hva som er riktig vedlikeholdsladning for batterier.

 

Jeg har hele tiden hevdet det samme og begrunnet dette med at åpne syre bly forbruksbatterier vil gå over i utjevningsladning med 13,8 volt, og at dette korter ned levetiden for denne batteritypen.

 

Det står også om at viktron bruker lavere absorberingsspenning for å forlenge batteriets levetid og om adaptiv ladning generelt.

 

Victron ”rater” også forsiktig Gel batterier som et ”bedre” batteri enn AGM.

Jeg er langt på vei enig, for jeg mener AGM erstatter Gel batteriene fordi de tåler misbruk bedre. Gel batterier er fremdeles totalt overlegne i enkelte applikasjoner forutsatt riktig ladning.

 

Det virker for meg som om seriøse leverandører som det stilles høye krav til har et litt annet syn på hva riktig ladning er.

 

Jeg har hele tiden ment at målet er å få til et anlegg som har moderat spenningsforskjell mellom ladning og utladning, for alle de anleggene jeg måler lav effektgrad i, har størst differanse i spenning mellom ladning og utladning fordi det er kompensert for en feil dimensjonert batteribank.

 

Når dere leser hva Viktron skriver, husk at dette også er middelverdier.

http://www.farco.no/admin/filestore/broshy...atablad_861.pdf