Satellittkompass, selvjusterende radarfeste

[Johnrik]

Jeg skal modernisere radar og kartplottersystemet på vår seilbåt og i den forbindelse har jeg to spørsmål jeg går å grunner på;

 

Satellitkompas - "Revulusjonær heading-sensor med avansert GPS-teknologi" sier Furuno i sine brosjyrer, men jeg klarer ikke helt å se hvilken nytte , sammenliknet med det tradisjonelle fluxgatekompasset med ratesensor, jeg skulle ha av å inkludere dette ombord. Riktig nok skal vi seile i områdene rundt Svalbard og Grønnland, altså langt nord med stor misvisning på magnetkompasset, men vil jeg ha vesentlig mere nytte av å inkludere et satellittkompass, feks, Furuno SC-30 i det nye systemet? (koster penger gjør det også)

 

Vurderer også om jeg trenger å anskaffe et selvjusterende radarfeste, slik at radaren alltid befinner selg vannrett selv om båten krenger under seilas. Vi har radarantennen montert på en targabøyle bak på båten, ca 3,5 m over havflaten.

Dermed blir den relative vinkelen på antennen i forhold til havflaten vesentlig mindre når båten krenger under seilas, enn om den var monteret høyere oppe feks. i masten, men allikevel vil det vel bli en ikke ubetydelig dødsone på lo side?

 

Noen som har noen betraktninger rundt dette?

Redigert 5.April.2009 av Johnrik (see edit history)

[Sjøtummel]

Satellitkompas - "Revulusjonær heading-sensor med avansert GPS-teknologi" sier Furuno i sine brosjyrer, men jeg klarer ikke helt å se hvilken nytte , sammenliknet med det tradisjonelle fluxgatekompasset med ratesensor, jeg skulle ha av å inkludere dette ombord. Riktig nok skal vi seile i områdene rundt Svalbard og Grønnland, altså langt nord med stor misvisning på magnetkompasset, men vil jeg ha vesentlig mere nytte av å inkludere et satellittkompass, feks, Furuno SC-30 i det nye systemet? (koster penger gjør det også)

På høyere breddegrader er et fluxgatekompass veldig følsomt for bevegelser. Jordens magnetfelt går ikke langs havoverflaten, men peker mer ned mot jordens indre på høyere breddegrader. Seiler du langt nok nord blir dette et større problem for tradisjonelle magnetkompass enn for en fluxgate, men en fluxgate så langt nord er ikke bare bare. Og det er forskjell på fluxgatekompass. Fluxgatekompasset bør uansett kalibreres på nytt når du har flyttet deg 10-15 grader nordover eller sørover fra siste kalibrering.

 

GPS-kompass vil også ha redusert nøyaktighet på høye breddegrader. GPS-satellittene (NAVSTAR) har en bane hvor de "snur" på 55. breddegrad, og dermed vil antennen se færre satellitter samtidig på Svalbard.

 

Vurderer også om jeg trenger å anskaffe et selvjusterende radarfeste, slik at radaren alltid befinner selg vannrett selv om båten krenger under seilas. Vi har radarantennen montert på en targabøyle bak på båten, ca 3,5 m over havflaten.

Dermed blir den relative vinkelen på antennen i forhold til havflaten vesentlig mindre når båten krenger under seilas, enn om den var monteret høyere oppe feks. i masten, men allikevel vil det vel bli en ikke ubetydelig dødsone på lo side?

Vinkelen i forhold til havflaten (vannrett som det gjerne heter) er den samme, uansett hvor høyt radaren er montert. Hvor godt det selvjusterende radarfestet er i forhold til båtens rulling må du neste prøve ut, men for krenging (bidevindsselas) så kan det være et alternativ å lage en enkel manuell justering når radaren står såpass lavt montert. En ulempe med de selvjusterende radarfestene er at også vinden kan få radaren til å svinge litt.

[Frøken Fryd]

Mange kompass kompenserer for avviket, man henter avvik fra gps og mater inn på kompasset. Furuno PG-500 er ett eksempel på dette. Koster 1/4 av gps kompass. Ett gps kompass bør stå i mastetoppen for å forhindre refleksjoner fra masten.

[Mulligan]

IGRF modellen for å beregne magnetisk deklinasjon og inklinasjon. Gir også feltstyrken i nT.

[Sjøtummel]

Mange kompass kompenserer for avviket, man henter avvik fra gps og mater inn på kompasset.

Hvilket avvik? Mange fluxgatekompass har en enkel rutine for å kalibrere deviasjon med en sjøtest. Det kompasset kan få fra GPS er magnetisk deklinasjon (misvisning). Det er GPS-mottageren som regner ut dette basert på tabeller, og da blir spørsmålet plutselig hvor gammel GPS du har og hvor gode tabeller den bruker. Her vil også unøyaktigheter få større utslag på høyere breddegrader. Kontakt produsenten og spør.

[2nd Trikker'n]

Hvor stor åpningsvinkel har en vanlig lystbåt radar antenne? kanskje +/- 15⁰. til -3dB punktet. Men radaren slutter ikke brått å virke der.

 

På langtur rever man heller for mye enn for lite og det er vel ikke vanlig å ha en fast krengning på mer enn 15⁰

Jeg er ikke sikker på hvor stor kostnads/nytte effekt du får.

[Sjøtummel]

IGRF modellen for å beregne magnetisk deklinasjon og inklinasjon.

Jepp, disse tabellene ligger i gjerne GPS-mottageren. Et viktig spørsmål er hvilken utgave av tabellen.

[Frøken Fryd]

Hvilket avvik?

Jeg er enig i at ordet "deklinasjon" er flottere enn "avvik"

[2nd Trikker'n]

Men da bør man si Magnetisk Deklinasjon. Innefor navigasjon er det flere "Deklinasjoner"

[Mulligan]

Den såkalte "misvisningen" består av to komponenter. En deklinasjon, og en inklinasjon. I osloområdet er deklinasjonen engradognoe mens inklinasjonen ligger rundt 70 grader.

[Mulligan]

si Magnetisk Deklinasjon.

 

Innen profesjonell posisjonering brukes kun uttrykket "magdec".

[Sjøtummel]

Jeg er enig i at ordet "deklinasjon" er flottere enn "avvik"

Deklinasjon er misvisende. (Magnetisk deklinasjon derimot, er misvisning.)

 

Ok, sett bort fra flisespikking så er avvik litt for generelt. GPS'en korrigerer bare for en type avvik, misvisning, og hvor godt den gjør dette avhenger av programvaren i GPSen. Det er ganske viktig å vite at en gammel og en ny GPS-mottager kan vise flere grader forskjellig misvisning på samme stad.

[Regina III]

Det er ikke uten videre bare fordel å montere satelittkompass på mastetopp. Det blir mye sidebevegelse som påvirker heading nøyaktighet. Hvis du monterer radar bak, og særlig hvis justert, er det nok et bedre alternativ å montere satelittkompass antenne rett over radardomen. Avstand til mast blir da så stor at refleksjoner ikke påvirker kompasset. Selvfølgelig må kompasset over planet det du har seilbom.

[Sjøtummel]

Den såkalte "misvisningen" består av to komponenter. En deklinasjon, og en inklinasjon. I osloområdet er deklinasjonen engradognoe mens inklinasjonen ligger rundt 70 grader.

Hvor fant du 70° - det ser mer ut som 60° på kartet jeg fant (men det er ni år gammelt)

 

Den grønne linjen kalles for øvrig magnetisk ekvator.

[Sjøtummel]

For moro skyld, lenken under er et magnetisk kart over Canada fra 2000. de røde linjene er magnetisk inklinasjon (dip).

http://gsc.nrcan.gc.ca/geomag/field/pdf/ma...canada.2000.pdf

 

Det kan hende at et GPS-kompass ikke er så dumt dersom en skal seile opp vestkysten av Grønland.

Redigert 6.April.2009 av Sjøtummel (see edit history)

[Sjøtummel]

Jepp, disse tabellene ligger i gjerne GPS-mottageren. Et viktig spørsmål er hvilken utgave av tabellen.

Og for å unngå å skape uro i nintendonavigatørenes leir - tabellene til IGRF oppdateres hvert femte år. Neste oppdatering er 2010. Plotterprodusentene får svare for hvor de lagrer tabellene, i plotterens programvare eller i kartbrikkene.

[Gunga Din]

For moro skyld, lenken under er et magnetisk kart over Canada fra 2000. de røde linjene er magnetisk inklinasjon (dip).

.......................

den årlige forendringen (röd + blå linje i din link) er ju også ganske intressant

http://www.tgo.uit.no/articl/roadto.html

[Gunga Din]

Vurderer også om jeg trenger å anskaffe et selvjusterende radarfeste,

 

ett alternativ

http://www.mesltd.co.uk/scanstrut-lmm2-sel...nt-p-10965.html

[Sjøtummel]

den årlige forendringen (röd + blå linje i din link) er ju også ganske intressant

Joda, bortsett fra at de ikke er til å stole på i mer enn 4-5 år. Dessverre må vi nok betale for å få de ferskeste kartene.

 

Siden noen driver med D5LA så kan jeg jo legge ut lenke til misvisningskart for Canada også, fremdeles 2000-utgaven. Her angir de blå linjene den årlige endringen, og her ser du tydeligere hvor, og hvor fort, det magnetiske polpunktet vandrer.

 

http://gsc.nrcan.gc.ca/geomag/field/pdf/ma...canada.2000.pdf

 

(Det er jo forståelig at enkelte foretrekker å bruke et sky compass i dette området. Det er et instrument hvor du kan peile retningen mot sola når den ligger under horisonten. Fordelen ved å bruke et GPS-kompass for å seile langs vestkysten av Grønland er vel også åpenbar... )

Redigert 6.April.2009 av Sjøtummel (see edit history)

[Johnrik]

Mange flotte innspill. Her er det noen med betydelig kompetanse som bidrar. Tusen hjertelig takk

 

Tolker svarene slik at et satellittkompass kanskje ikke er den ultimate løsningen, og ihvertfall ikke all den tid prisen er over 25k.

Utfordringen vår blir å finne en kompassinnrettning som gir en stabil autopilot (AP20).

Finnes det andre løsninger enn satelittkompasset eller et moderne fluxgatekompass med ratesensor som kan gjøre denne jobben godt?

Tror ikke budsjettet vårt tillater ikke et gyrokompass, eller vet noen om rimelige løsninger?

[Mulligan]

 

Antall satelitter og PDOP for 80 N og 1 E for idag.

Ville absolutt gått for satelittkompasset.

[Lanber]

Når du kommer så langt nord som Svalbard tar du inn satelitter på andre siden av jorda, derfor vil det være bedre dekning der enn lengre sør.

Dette merkes også på Snøhvit ved Hammerfest.

[2nd Trikker'n]

PDOP for 80 N og 1 E for idag.

Ville absolutt gått for satelittkompasset.

 

Det var imponerende, eller er PDOP <4 vanlig så langt nord?

PDOP >4 og <8 er jo akseptabelt.

[Lanber]

2`trikker, les over.

Man tar inn satelitter på andre siden av jorda, så i tillegg til flere satelitter blir geometrien bedre i tillegg.

[Sjøtummel]

Man tar inn satelitter på andre siden av jorda, så i tillegg til flere satelitter blir geometrien bedre i tillegg.

Bedre geometri, men lavere høyde. Du er avhengig av fri horisont og kan merke både dårlig vær og nordlys.