Åfjordsbåt, Spørsmål og vedlikehold.

[espenbo]

Hei. Jeg er ganske så nybegynner så jeg trenger litt råd og vink

 

Jeg kjøpe meg en Åfjordsbåt i fjor sommer som jeg hadde stor glede av den sesongen.

Det ble mange fine turer, men den siste turen fikk jeg litt mye vann inn. Det kan se ut som det bakerste spantet har løsnet litt.

Jeg fikk ikke tid til og gjøre noe med det før vinteropplaget. Så nå som våren har kommet må jeg begynne og se på det.

 

Det ser ut som naggele er rustet av. Jeg pirka den ut og fikk bare hodet ut. Har funnet ut at Isegran her i Fredrikstad selger nagler, men jeg har ingen erfaring med og bytte disse. Kan noen gi meg en enkel beskrivelse av dette. Gjerne med bilder og oversikt over hvilke verktøy jeg trenger for og gjøre dette. Jeg vet at jeg har Jernsøm da;)

 

Jeg synes også at det er noen trenagler som virker dårlige. Hvordan skal jeg gå fram for og bytte disse. Bare og spikke til en passe trebit og banke inn. Skal båten være trutna først eller ikke?

 

Jeg har begynt og pusse ned båten med stålbørste og skrape. Båten er behandlet med en blanding av tretjære, terpentin og rå linolje i forholdet 1:1:1. Jeg har smurt inn innvendig av båten nå. Men jeg er litt usikker på utvendig, siden bunnen utvendig er sattinn med bunnstoffet racing. Jeg har skrapa av det som er løst, men noen steder kom jeg helt inn til tre. Kan jeg smøre bunnstoff rett på der eller bør jeg flekke med noe annet først. Tjæreblandinga?

Jeg ser at noen bare smører inn hele båten med Tjæreblanding. Er det noen fordeler/ulemper med og ikke ha bunnstoff. Båten min ligger i Fredrikstad, ute hele sommeren. Så jeg regner jo med at det vil bli mere groing, en med en båt som ligger nordpå, og i tillegg blir dratt inn i et naust.

 

Legger med noen bilder jeg har tatt.

 

 

 

 

 

 

 

Håper noen kan hjelpe meg litt på vei.

 

Espen

[roeren]

Det er en flott båt du har, en seksæring, såvidt jeg kan se! Vet du hvor gammel den er, og hvem som har bygd den?

 

For det første: Saumen.

Det er neppe det at bandet løsner som gjør lekkasjen; det er nok saumen i bordene, og/eller spiker i lot og/eller kjøl (lottene er de krumme trestykkene som er satt inn i hver ende av kjølen, og utgjør det aller meste av stevnbuen (kriet)). Å skifte saumen i bordene er ikke særlig vanskelig; utfordringen er å få gode huller til dette. Helst skal du bruke de gamle hullene, men de er ofte utvidet av rust og råte, og trenger i så fall nokså grov saum (4-toms) og den er hard å knipe av. Men det går også an å bore nye huller midt mellom de gamle, og sette ny saum her; da trenger du antagelig 2 1/2-toms. Der båten er trangest, helt foran og bak nede, kan det være vanskelig å komme til og få klinket på innsiden; noen båtbyggere setter faktisk saumen omvendt her, og klinker på utsiden.

MEN: En mye enklere metode er å sette inn maskinskruer med skiver og mutre, skru mutrene godt til på innsiden, klippe av litt over mutteren, og klinke oppå denne. Disse kan også enkelt skiftes ut med saum om du senere vil dét, og/eller får god hjelp av noen som er god til å klinke.

 

For det andre: Lottene - mulig lekkasje.

Ofte lekker det her, fordi spikerne (reksaum, som det heter) er rustet av. Selv setter jeg i så fall selvgjengende PAN-hodeskruer med skiver i huller mellom den opprinnelige saumen. Disse holder en god del år, men etter 5-6 år kan enkelte av dem skrues forsiktig ut for å kontrollere hvilken stand de er i, og er de dårlige, kan skruene skiftes med nye. Det er viktig at hullet gjennom bordet er så romt at skruene ikke får tak her, og at det er boret et passe hull i lotet for gjengene. Med skruer av 6mm tykkelse, passer 4 mm bor for gjengene.

Hvis lotet er så dårlig at skruene ikke får tak, kan man sette gjengestag tvers gjennom, med skiver og mutre på hver side; dette får vi komme tilbake til med nøyere beskrivelse hvis det er aktuelt.

 

For det tredje: Trenagler.

(I robåter heter det band og ikke "spant"; banda settes i etter at bordene er klinket på plass.) Hvis trenaglene slipper, går det an å bore de forsiktig ut (bore i selve naglen, og pirke ut bitene). Så må man spikke ny nagle; den bør være nøyaktig til hullet, og et par cm lengre enn nødvendig. Den enden som stikker inn gjennom bandet, splittes på midten med et hoggjern; det skal bli sprekk langt nedover i naglen. Her skal det slås inn en kile. Det er svært viktig at sprekken og kilen kommer på tvers av bandet og veden i det; ellers vil kilen presse bandet til å sprekke på langs! Kilen kan godt være 7-8 mm tykk på det tykkeste, og 6-7 cm lang. Når den er slått godt inn, sages hele stasen av i overflaten av bandet.

Det er ikke farlig å bruke båten selv om enkelte av trenaglene er løse, men det kan lekke litt her, og hvis hodet på utsiden faller ut, blir lekkasjen STOR! Da dette skjedde i en gammal båt her, klinte vi inn noe lim-fylle-gugge (Tec 7?) - og seilte med det i flere år!

Også her kan du i stedet sette inn maskinskruer med store skiver og mutre, i huller noen cm vekk fra trenaglen. Det er lett å senere plugge igjen disse hullene med treplugger, hvis du senere likevel vil sette i trenagler. Eller la skruene stå, ved siden av nye trenagler.

 

For det fjerde: Smøring.

Jo, det er i prinsippet en fordel for båten å få tjæreblandingen overalt, men som du selv sier, trenger du noe groehindrende bunnstoff hvis båten skal være på sjøen lenge. Men kobberstoff leiter hardt på jernsaumen, og også båten selv har godt av noe under bunnstoffet. Selv bruker jeg Black Varnish; dette er steinkulltjære, giftig og noe ordentlig stinkende svineri, men søren så effektivt! Gir en viss beskyttelse mot treparasitter også. Den tørker seint, og ligger den litt tykt, VELDIG seint! Stygge flekker setter den også! Men jeg bruker den likevel, fordi den er så god for båten. I bunnen bør du skrape mest mulig ned overalt, smøre på Black Varnish, og groehindrede bunnstoff når BV-en gang er tørr.

 

Jeg ser av bildene at du bruker rorkult, men at roret også har hull for side-rorpinn og styrvôl; en slik kan være en fordel mange ganger; selv bruker jeg bare dét. Til rorkulten kan du ha ror-grind, som ser ut som et kjempestort rivehode opp-ned, der rorkulten kan ligge mellom tinnene. Det skal stå to tynne stokker opp fra vaterbordet på hver side, som holder grinden ca 40 cm over båten.

 

Verket "Nordlandsbåten og Åfjordsbåten" av Eldjarn og Godal gir massevis av opplysninger om denne båttypen.

 

Det skal bli spennende å høre hvordan det går videre med båten din!

 

Lykke til!

[espenbo]

Hei.

 

Det er en flott båt du har, en seksæring, såvidt jeg kan se! Vet du hvor gammel den er, og hvem som har bygd den?

Hei. Jeg vet ikke så veldig mye om båten, men litt har jeg fått vite.

Jeg kjøpte båten av Karin Buberg. Hun kjøpte den av Gunnar Dale på Nystrand i Porsgrunn i 2003. han hadde kjøpt den og en færing fra et naust i Leksvik i tronheimfjorden i 1976 ca. Det var bakeren i Leksvik sitt naust. hadde visstnok tilhørt denne bakeren. Gunnar Dale fikk båten restaurert av en Anders Marstrander, båtbygger på Rissa på Fosen. Da ble byttet et par av roene. (bord i båten.) I hvertfall ble det klinka om en del. Det ble ogå bora nye klinkehull flere steder mellom eksisterende gammel søm. På den måten kunne de gamle klinkene med firkantroer stå og båten kunne få ny styrke med ny søm.

Det er en seksring,(ca23 fot) byggeår ca 1895 etter det jeg har fått vite. Ja også med jernsøm.

 

For det første: Saumen.

For det andre: Lottene - mulig lekkasje.

Skal komme litt mere tilbake til dette. Jeg tenkte jeg skulle få tatt noen bilder. Har tenkt og få klinka det igjen.

Har vært og fått kjøpt noe nagler idag. Også fått bestilt noen lenger noe. Ja, også skulle en av gutta på jobben se om han klarte og skaffe meg verktøy.

For det tredje: Trenagler.

(I robåter heter det band og ikke "spant"; banda settes i etter at bordene er klinket på plass.) Hvis trenaglene slipper, går det an å bore de forsiktig ut (bore i selve naglen, og pirke ut bitene). Så må man spikke ny nagle; den bør være nøyaktig til hullet, og et par cm lengre enn nødvendig. Den enden som stikker inn gjennom bandet, splittes på midten med et hoggjern; det skal bli sprekk langt nedover i naglen. Her skal det slås inn en kile. Det er svært viktig at sprekken og kilen kommer på tvers av bandet og veden i det; ellers vil kilen presse bandet til å sprekke på langs! Kilen kan godt være 7-8 mm tykk på det tykkeste, og 6-7 cm lang. Når den er slått godt inn, sages hele stasen av i overflaten av bandet.

OK, dette var fin informajson. Da vet jeg at jeg gjorde feil førstegang, og må borre den ut igjen. Spikka bare til en nagel jeg og satte den i.... Får prøve en gang til.

For det fjerde: Smøring.

Jo, det er i prinsippet en fordel for båten å få tjæreblandingen overalt, men som du selv sier, trenger du noe groehindrende bunnstoff hvis båten skal være på sjøen lenge. Men kobberstoff leiter hardt på jernsaumen, og også båten selv har godt av noe under bunnstoffet.

Jeg var innom Isegran i Fredrikstad(tre båt verksted) i dag og snakka med en av gutta der. De mente at det ville være like lurt for meg og bare smøre inn hele båten i tjære blandinga, siden båten min ligger oppe i elva. Den ligger altså i ferskvann. Men jeg mått pusse av alt av det gamle bunnstoffet.

Jeg har ikke bestemt meg ennå hva jeg skal gjøre. Men det virker jo veldig greit og bare måtte smøre inn båten i tjæreblanding da.

Jeg ser av bildene at du bruker rorkult, men at roret også har hull for side-rorpinn og styrvôl; en slik kan være en fordel mange ganger; selv bruker jeg bare dét. Til rorkulten kan du ha ror-grind, som ser ut som et kjempestort rivehode opp-ned, der rorkulten kan ligge mellom tinnene. Det skal stå to tynne stokker opp fra vaterbordet på hver side, som holder grinden ca 40 cm over båten.

Ja, jeg har begge delen. Men rorgrinda var ikke oppe på disse bildene siden vi hadde knekt festene til den. Så der har jeg en liten spikkejobb foranmeg for og lage nye.

Jeg har prøvd litt med styrvol, men jeg synes den kom veldig i veien. Men nå har jeg bare vært ute i penvær da. Har ikke turt noe seiling i litt vind enda.

Verket "Nordlandsbåten og Åfjordsbåten" av Eldjarn og Godal gir massevis av opplysninger om denne båttypen.

 

Jeg fikk de 2 første bindene i denne serien til jul. Så jeg har fått lest litt. Men du vet hvordan det er. Man må prøve og feile litt for og lære. Også er det ofte enklere og forklare hva man lurerpå til folk. En og skjønne det utifra en bok. Men jeg håper jeg får de 2 neste til bursdag

 

Det skal bli spennende å høre hvordan det går videre med båten din!

 

Veldig hyggelig at du kunne svare meg. Skal prøve og få fortalt hvordan det går videre

 

Espen

[sodne]

Hei

en god ide kan være å melde seg inn i ett kystlag, disse har mye kunnskap, og tips

i østfold finner du :Jeløykystlag , ellers kan du sjekke på kysten.no

[jupan]

Nydelig båt. Vokste opp i en slik. Vel, ikke bokstavelig talt da ;)

 

JRO

[roeren]

Jeg har prøvd litt med styrvol, men jeg synes den kom veldig i veien. Men nå har jeg bare vært ute i penvær da. Har ikke turt noe seiling i litt vind enda.

 

He-he; jeg synes det er omvendt, at det er rorkult som kommer i veien. Men en skummel ting med side-rorpinn og styrvôl på vanlig stevnror, er at styrvôlen lett faller i sjøen, og dette er farlig. Derfor monterer vi sikringssnor over bakskuten i båten, nokså løs, slik at styrvõlen har full bevegelsesfrihet, men bare kan komme seg såvidt utenfor ripbordet.

 

Jeg tror Godal skriver noe om at styrvôl ble brukt i maksvær; når det blåste opp, gikk de over til rokult. Samtidig har jeg hørt at de seilte Nordlandsbåter i all slags vær med styrvôl; på noen båter krøp til og med høvedsmannen bakover løftingstaket for å legge side-rorpinnen over til andre siden av roret når de vendte! Snakk om "livet som innsats"!

 

Selv gikk jeg over til sideror (ala "vikingskip") for flere tiår siden; har det på mange forskjellige slags robåter, og har også montert det på en Åfjords-seksæring(!) en kamerat av meg har. Med sideror kommer side-rorpinnen rett inn i båten, og styrvôlen fremover midt i, og kan nærmest ikke falle i sjøen. Har laget til en smal rorgrind til en slik styrvôl på en av robåtene mine, og dette fungerer helt fint. - Sideror har ellers en del andre fordeler fremfor stevnror.

 

Jo, når båten ligger i ferskvann, kan du nok droppe kobberstoffet. Det er jo svært greitt å bare bruke tjæreblanding alle steder, men jeg er litt i tvil om dette med å droppe Black Varnishen; utøy er det i ferskvann også, og tjære stå ikke så veldig godt mot vann. Men dette vet jeg ikke noe helt sikkert om, for på mine båter har jeg alltid brukt både BV og kobberstoff.

 

Du nevnte "skifte roer"; roer er ikke båtbord, men de skivene som er på innsiden på saumen. Men kanskje de skiftet et par bord?

 

Båten din er såpass skjelden og gammel at du neppe bør gjøre store inngrep i den. Men i de fleste robåtene mine har jeg satt motorbrønn til påhengs, en færing, en stor seksæring fra 1919 og en tiæring fra 1939. Vi får rodd og seilt mere med slik brønn, faktisk, fordi vi kan dra på turer mange flere steder enn før, dra lengre avsted, ikke bry oss så veldig om vindretningen, og likevel komme oss hjem i rimelig tid.

 

Ellers er rådet om å finne frem til et Kystlag/Forbundet Kysten riktig bra.

[espenbo]

He-he; jeg synes det er omvendt, at det er rorkult som kommer i veien. Men en skummel ting med side-rorpinn og styrvôl på vanlig stevnror, er at styrvôlen lett faller i sjøen, og dette er farlig. Derfor monterer vi sikringssnor over bakskuten i båten, nokså løs, slik at styrvõlen har full bevegelsesfrihet, men bare kan komme seg såvidt utenfor ripbordet.

 

Sikringssnor, det var lurt, jeg har mista den et parganger ja. Ikke bare bare og få tak i den igjen.

 

Jeg tror Godal skriver noe om at styrvôl ble brukt i maksvær; når det blåste opp, gikk de over til rokult. Samtidig har jeg hørt at de seilte Nordlandsbåter i all slags vær med styrvôl; på noen båter krøp til og med høvedsmannen bakover løftingstaket for å legge side-rorpinnen over til andre siden av roret når de vendte! Snakk om "livet som innsats"!

Livet som innstats ja. Jeg har funnet en del historier rundt omkring. Det høres ut som det til tider kunne gå litt vel hardtforseg.

Men det blir jo også anderledes når man er vokstopp med slike båter. Jeg er innlandsgutt, så jeg prøver og gå litt forsiktig fram. Og ikke minst lære noe nytt.

 

Selv gikk jeg over til sideror (ala "vikingskip") for flere tiår siden.

Har du noen linker med bilder av disse?

Jeg er litt overraska over at det er flere en meg som har denne type båt. Jeg har fått ganske mange komentarer iløp av året jeg har eid den. Har litt intrykk at flertallet tro man er helt tullete som vil ha en slik båt. Jeg ville ha en båt jeg kunne seile med og kjøre med motor, og lære masse nytt. Siden jeg ikke er spesielt båtvant tenkte jeg at det var lurt og velge noe som ikke gikk så fort. Man har mye bedre tid til og tenkte. Og hvis jeg hadde kjøpt en som gikk raskere hadde jeg sikkert blitt frista til og kjøre fortere en jeg bør.

 

Jo, når båten ligger i ferskvann, kan du nok droppe kobberstoffet. Det er jo svært greitt å bare bruke tjæreblanding alle steder, men jeg er litt i tvil om dette med å droppe Black Varnishen; utøy er det i ferskvann også, og tjære stå ikke så veldig godt mot vann. Men dette vet jeg ikke noe helt sikkert om, for på mine båter har jeg alltid brukt både BV og kobberstoff.

Jeg har begynt og skrape av bunnstoffet nå. Tror jeg skal prøve med bare tjæreblandinga. Så får jeg heller følgemed. I verstefall får jeg ta den opp i løp av sommeren.

 

Du nevnte "skifte roer"; roer er ikke båtbord, men de skivene som er på innsiden på saumen. Men kanskje de skiftet et par bord?

For og være helt ærlig er jeg ikke sikker. Det var litt klippet og limt ifra historen om båten jeg fikk av selger. Men etter mine øyne ser det ut som et par av de øverste borda er bytta, også er det sattpå etpar bord nedi båten. Sikkert for og tette gamle sprekker.

 

Båten din er såpass skjelden og gammel at du neppe bør gjøre store inngrep i den. Men i de fleste robåtene mine har jeg satt motorbrønn til påhengs, en færing, en stor seksæring fra 1919 og en tiæring fra 1939. Vi får rodd og seilt mere med slik brønn, faktisk, fordi vi kan dra på turer mange flere steder enn før, dra lengre avsted, ikke bry oss så veldig om vindretningen, og likevel komme oss hjem i rimelig tid.

Jeg har tenkt på det. Hadde vært veldig deilig. Men jeg tror nok ikke det blir noe i denne. Jeg sett litt på disse båtene med løfting bak, gjerne med vedovn og en motor i brønn i tillegg. Men det er vel noe man kan heller sepå hvis det blir snakk om og selge den og kjøpe ny.

 

Ellers er rådet om å finne frem til et Kystlag/Forbundet Kysten riktig bra.

Ja, jeg har tenkt på det. Har vært inne på websidene deres. Forumet var/er veldig dårlig.... Dette er mye bedre.

 

 

Ja, her ser dere hvordan jeg har montert påhengsmotoren. Litt tungvint og ta den ut og inn. Men det funker. Og når det blåser skal man jo seile

 

Espen

[roeren]

Her er bilde av to av båtene mine (den største eier jeg en større part i, sammen med et par andre). Den nærmeste er en oselverfæring, der jeg har bygd inn en ekstra tofte med mastefeste, senket og flyttet litt på roposisjonene (de ligger litt for høyt i oselverne, synes jeg) har lagt inn sidebenker (meget praktisk å henge bagasjesekker under!) snekret på skvettlister på innsiden av esingene, og satt på rundholtplate, der årer og annet kan ligg ut av veien. Eksperimenterer med taubeslåtte metalltollepinner på den (keipene var delvis utslitt). Her kan jeg kneppe hamlebanda på på toppen, meget praktisk (bedre med én tollepinn og hamleband enn to tollepinner). Denne kneppingen har jeg også prøvd med godt resultat på tretollepinner (hint-hint!)

 

Begge båtene har sideror og motorbrønn; på den største (som er en Nordfjords tiæring/laromsbåt fra 1939) står motoren i, og sideroret på plass til bruk; på færingen er sideroret hengt opp; legg merke til at det aldri skal løst inn i båten, og å få det på plass, er gjort på et øyeblikk og meget enkelt og trygt.

 

[roeren]

 

 

 

 

Jeg kom til å se på bildene igjen, og nå ser jeg at dette jo ikke er en seksæring, men en halvfjerderømming; man kan tydelig se at andre og tredje tollkloss står lengre fra hverandre enn første og andre. Dette viser at det er mer enn ett enkelt rorom mellom de to aktuelle toftene; her er det nok to-tre ekstra band. Syntes nok 23 fot var mye for en seksæring, ja!

[Cannonfodder]

Slenger meg på en gammel tråd med noen spørsmål. Har akkurat kjøpt meg en nyere åfjordsbåt (forøvrig min første trebåt).

Kaltes disse hundromsfæringer eller 2 og 1/2 roms færing?

Hadde disse steinrom? Og skal balasten ligge like aktenfor masten?

[roeren]

På nettstedet Vikingskip.com - med fyldig omtale og bilder av de aller fleste trad-robåter og vikingskip - skriver Jørn Olav Løset "halvromsfæring". Tror "hundromsfæring" kun er brukt i Nord-Norge.

 

Vet ikke helt hva du mener med "steinrom". Trenger du ballast i det hele tatt? I så fall tror jeg den skal rett bak masten, og evt noe helt bak i bakskuten - slik hadde vi i hvert fall i en Nordlandsfiring vi hadde noen år. Men dette vet de helt sikkert mye om på Fosen Folkehøgskole!

 

Det er forresten en morsom historie om ballast: En gjeng var ute og seilte fembøring (ca 40 fot) med en gammel fyr som hadde brukt slike på fiske i gamle dager. Etter en stund sa han at noen få kilo stein skulle flyttes til bakskuten eller var det fremover til midt i båten?)- av de ca 3 tonnene med stein de hadde ombord. Og da dette ble gjort, kjente alle at båten gikk mye bedre!

[Cannonfodder]

Takker for svar.

Kommer opprinnelig fra Vikna, og dær lærte vi om hundromsfæringer når vi var på museumsbesøk, men det var sikkert nordlandsbåter vi så på. "steinrommet" kommer også fra en nordlandsbåt. I den var det grinder som en satte opp bak masten for å legge stein i. Har aldri i mitt liv seilt og har en fomening om at litt balast gjør at den uunngåelige kulseilingen blir utsatt litt :P

[Rune Totland]

Balasten skal i rommet bak masta hvis båten har råsegl, hvis den har sneisegl står masta lenger fram og ballasten legges i det midtre rommet i båten. I begge tilfeller skal det også noe ballast i bakskotten. I en sneiseglrigga åfjordsseksring (21 fot) jeg har seilt en del med, brukte vi så mye ballast at det var en liten håndbredde fra nedre kant på ripbordet og ned i sjøen. Det samme målet bruker vi også i en råseglrigga firroring (26 fot).

[roeren]

Balasten skal i rommet bak masta hvis båten har råsegl, hvis den har sneisegl står masta lenger fram og ballasten legges i det midtre rommet i båten. I begge tilfeller skal det også noe ballast i bakskotten. I en sneiseglrigga åfjordsseksring (21 fot) jeg har seilt en del med, brukte vi så mye ballast at det var en liten håndbredde fra nedre kant på ripbordet og ned i sjøen. Det samme målet bruker vi også i en råseglrigga firroring (26 fot).

 

Hva med ballastmengde hvis der er mange folk og/eller mye last ombord? Når vi er på langtur med den oselverseksæringen vår (7,6 m), har vi så mye utstyr med at båten er stiv som en stokk i sjøen.

[Rune Totland]

Ballast må justeres, vi har rigget båten inkludert ballast etter det som er vår vanlige bruk, hvis vi skal avvike mye fra dette (Dvs mange pers el mye last) må ballasten reduseres. Nevnte seksring ble i sommer seilt uten ballast men da var det 2 voksne, 3 barn og bagasje for flere dager om bord. I småbåtene er det mannskapet som er den viktigste ballasten, det vil si at de flytter seg riktig og tidsnok i forhold til seglinga.

[roeren]

Jeg må si jeg savner beretninger fra slik fritidsbruk av små trad.-båter slik du nevner (når jeg sier "små", mener jeg båter opptil firroings/halvfjerderømmings størrelse). Vi gjennomførte en svært lignende tur i oselveren både i år og ifjor, med barnebarn, og da våre egne barn var små, mange oselverturer med dem. Dessuten tar vi turer hvert år med seksæringen og en færing, og tidligere med en nordfjordstiæring (men den er større en godt er), med en gjeng fra Bragdøya Kystlag. Hvilket forum er bra for slike (uformelle) beretninger - for der er sikkert flere enn oss som bruker robåt - og hvordan aktivisere robåtbrukere til å skrive?

[Rune Totland]

Det viktigste er at folk er på tur i småbåtene sine, har inntrykk av at dette stort sett foregår i tilknytning til kystlagsmiljøene langs kysten. Selv "sorterer" jeg under Jøa kystlag hvor vi har tradisjonsbåter fra jolle til fembøring og motorkutteren Straumingen. Jfr www.joakystlag.no

[roeren]

Det viktigste er at folk er på tur i småbåtene sine, har inntrykk av at dette stort sett foregår i tilknytning til kystlagsmiljøene langs kysten.

Javisst. Men jeg tror det kan være inspirerende å lese om andres robåtbruk.

[Woody]

Hei.

 

 

Hei. Jeg vet ikke så veldig mye om båten, men litt har jeg fått vite.

Jeg kjøpte båten av Karin Buberg. Hun kjøpte den av Gunnar Dale på Nystrand i Porsgrunn i 2003. han hadde kjøpt den og en færing fra et naust i Leksvik i tronheimfjorden i 1976 ca. Det var bakeren i Leksvik sitt naust. hadde visstnok tilhørt denne bakeren. Gunnar Dale fikk båten restaurert av en Anders Marstrander, båtbygger på Rissa på Fosen. Da ble byttet et par av roene. (bord i båten.) I hvertfall ble det klinka om en del. Det ble ogå bora nye klinkehull flere steder mellom eksisterende gammel søm. På den måten kunne de gamle klinkene med firkantroer stå og båten kunne få ny styrke med ny søm.

Det er en seksring,(ca23 fot) byggeår ca 1895 etter det jeg har fått vite. Ja også med jernsøm.

 

 

 

Hvis det var bakeren som hadde hatt båten før kan det være to å velge i. Skal prøve å sjekke ut litt. Morro å se at noen tar vare på disse klenodiene.

[Cannonfodder]

Da har jeg prøvd og seile en slik en. Riktignok var det for det meste svartstilla, men det var kul umulig og vende mot vinden? Noen som kan og seile med senisegl og fokk som kan bidra med litt bistand og hjelp?

[Rune Totland]

Det er vanskelig å vende mot vinden (gå over stag) når det blåser lite, men skal prøve å tegne og forklare.

 

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/47/47076/uten_navn.jpg

 

 

Fall evt. av litt for å øke farten, gå opp i vinden til du får bakk i fokka, båten vil da sige bakover og du må legge over roret og svinge til seglene står i den "nye" vinden, da flytter du fokkeskautet og storseglskautet over og du vil segle framover igjen.

 

Akkurat i det segla går over og "den nye vinden" tar tak er kritisk i forhold til at den levende ballasten skifter side. I trange farvann er det lurt å ha en åre i beredskap, skal som regel ikke mange takene til for å hjelpe over kneika.

 

Trimmingen av båten har også mye å si for hvor lett den vender, hvis den er framtung vender den dårlig.

[Cannonfodder]

Så en god start er å få ballasten bak dit den skal være? Det som virket som problemet mitt ( i min uendelige seileerfaring :P) var at jeg i beste fall fikk fokka til å blafre, men fik aldri snudd så mye at jeg fikk vinden på andre siden, noe som en må, hvis jeg tilker tegningen din ruktig?

 

Det funka forøvrig med åren også

[roeren]

Lite vind gjør dette generelt vanskelig; lite styrefart og lite moment for dreining. Med passe vind og tung båt er dette ikke spesielt vanskelig. Selv ror jeg alltid på lesiden i vendingene, både med oselver og nordfjordsbåt - og på en ballastet nordlands-firing vi hadde (ca 25 fot, sneiseil (altså gaffelseil)). Det er jo robåter, dette her!

 

Ellers er det å si at hvis man seiler med fokk og storseil - som sneiseilene jo har - bør man slippe noe ut på fokka idet man går inn i vendingen, slik at båten blir logjerrig (vil dreie opp mot vinden av seg selv) og så stramme den igjen med samme skjøte når båten er nesten rundt, slik at fokka fylles på andre siden - blir stående bakk, altså - og hjelper båten rundt.

 

Totland og jeg svarte visst akkurat samtidig.

Redigert 9.September.2013 av roeren (see edit history)

[Rune Totland]

Nå skal det nevnes at det er konstruksjonsmessige forskjeller både på nordlandsbåten og åfjordsbåten etter om den er bygd som robåt eller ro/seglbåt. Forskjellen ligger hovedsakelig i utformingen av kjøl og lot, men også noe i legg på de ulike banda.

[roeren]

Nå skal det nevnes at det er konstruksjonsmessige forskjeller både på nordlandsbåten og åfjordsbåten etter om den er bygd som robåt eller ro/seglbåt. Forskjellen ligger hovedsakelig i utformingen av kjøl og lot, men også noe i legg på de ulike banda.

 

Dette gjelder alle trad.-robåter i Norge. Jeg kjenner best til oselvere; som kjent har disse halser i form av delene av bunnbordene mot lottene (i motsetning til Åfjordsbåtens "langhalser" som nærmest tilsvarer kjølrenne i store oselvere). Selv har jeg en typisk rofæring med ganske flate halser; riktignok hogde, men ikke spesielt innhule foran, formentlig for å svinge lettere. Så har jeg en stor oselver-seksæring, bygd som regattaseiler, med godt innhule halser både foran og bak, for å være mer "lobeit" (i tillegg hadde den opprinnelig også en løs trekjøl å skru på under) Så viser det seg at seiloselveren er mest lettrodd. En nordfjords-laromsbåt bygd som typisk robåt (skulle brukes til å føre krøtter) har også godt innhule halser (men ingen kjølrenne, nærmest helt flat bunn, og ingen rigg). Og kapproingsoselverne som ble bygd i mellomkrigstiden, har meget lange vannlinjer og skarpe stevner.