Båtførerprøven - vikeplikt seilbåt, motorbåt og nyttefartøy

[GM36]

Aftenposten kjører nå en quiz basert på båtførerprøven.

 

Et av spørsmålene er rundt vikeplikt i norsk havomåde.

Riktig svar er at motorbåt og seilbåt viker for nyttefartøy.

 

Men i flere artikler i tidskriftet På Kryss (Svenske Kryssarklubben ) ble samme

tema diskutert. Slik jeg oppfattet det var at vikeplikten for nyttefartøly

kun var avgrenset til TRANGE farvann.

 

Har man andre regler i svensk havområde?

 

- GM36

[Penny]

Det er feil i quizen, enten er spørsmålet formulert feil (skal være havneområde, ikke havområde), eller så har de satt feil svar som riktig.

 

At man alltid er trygg i hvit sektor fra en lykt er dessuten en sannhet med modifikasjoner.

[Gunga Din]

Har man andre regler i svensk havområde?

på denne punkten har man kun Int. Sjöveisregler....dvs kun regel 9b

 

b. Fartyg med längd under 20 meter eller segelfartyg får ej hindra genomfarten

för fartyg, som kan säkert framföras endast inom en trång farled.

 

 

same same....but different...

 

noen särregel 44 som blandar in begreppen lystfartöy finns ikke bland de svenske särreglerna...

det finns svenske särregler på andre punkter som skiller seg fra norske särregler......

[Hansi]

Å tro på alt det som står i avisene uansett om det være seg båtquiz, nyheter, værmeldinger, osv, osv, er vel neppe sannheten alltid. Innen navigasjon til havs og hvem som har vikeplikt for hvem får en forholde seg til sjøveisreglene, er nok det sikreste.

Redigert 4.Mai.2009 av Hansi (see edit history)

[GM36]

Men sier ikke (de norske) sjøveisreglene det samme som de svenske -

nemlig at vikeplikten kun gjelder trange farvann.

 

Og at det kan være et stor problem at mange på nyttefartøyer tror

at vi andre (lystfartøyer) har vikeplikt - uansett.

 

- GM36

[Capitaine]

Men sier ikke (de norske) sjøveisreglene det samme som de svenske -

nemlig at vikeplikten kun gjelder trange farvann.

 

Jeg anbefaler deg å lese sjøveisreglene nøye. Da får du svar på dine spørsmål.

 

Her er reglene som regulerer plikt til å holde av veien i henhold til "fartøytype", "størrelse" og siktforhold, men hvor reglene 14 og 15 også er listet for å ikke så tvil om at disse også gjelder for maskindrevne fartøy som navigerer i sikte av hverandre:

 

FOR 1975-12-01 nr 05: Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene)

 

Kapittel I. Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen.

 

Del B - Regler for styring og seilas

 

Avsnitt I - Fartøys navigering under alle siktforhold

 

Regel 9. Trange farvann

 

(b) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke hindre eller vanskeliggjøre gjennomfarten for et fartøy som bare kan navigere sikkert innenfor en trang lei eller et trangt løp.

© Et fartøy som holder på med å fiske, skal ikke hindre eller vanskeliggjøre gjennomfarten for et hvilket som helst annet fartøy som navigerer innenfor en trang lei eller et trangt løp.

 

Regel 10. Trafikkseparasjonssystemer

 

(i) Et fartøy som holder på med fiske skal ikke hindre eller vanskeliggjøre gjennomfarten for et hvilket som helst fartøy som følger en seilingslei.

(j) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke hindre eller vanskeliggjøre den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger en seilingslei.

(k) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med et arbeid som vedrører navigeringens sikkerhet i et trafikkseparasjonssystem er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å utføre dette arbeid.

(l) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp en undervannskabel i ett trafikkseparasjonssystem, er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å kunne utføre arbeidet.

 

Avsnitt II - Fartøy som navigerer i sikte av hverandre

 

Regel 13. Innhenting

 

(a) Uten omsyn til det som ellers er sagt i reglene i Del B avsnitt I og II, skal et hvilket som helst fartøy som innhenter et annet fartøy, holde av veien for det fartøyet som blir innhentet.

 

Regel 14. Motsatte kurser

 

(a) Når to maskindrevne fartøy som styrer motsatte eller nesten motsatte kurser, møter hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal begge vike til styrbord så de kan passere hverandre på babord side.

(b) En slik situasjon skal anses som oppstått når et fartøy ser det andre fartøyet forut eller nesten forut og det om natten kan se topplanternene på det andre fartøyet overett eller nesten overett og/eller begge sidelanternene og det om dagen observerer det andre fartøyet under tilsvarende synsvinkel.

© Hvis et fartøy er i noen tvil om en slik situasjon er oppstått skal det gå ut fra den er det og handle i samsvar hermed.

 

Regel 15. Kurser som skjærer hverandre

 

Når to maskindrevne fartøy styrer kurser som skjærer hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det fartøyet holde av veien som har det andre på sin styrbord side og skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å gå forenom det andre fartøyet.

 

Regel 18. Ansvar mellom fartøy

Unntatt hvor regel 9, 10 og 13 krever noe annet:

 

(a) skal et maskindrevet fartøy underveis holde av veien for:

(i) et fartøy som ikke er under kommando,

(ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere,

(iii) et fartøy som holder på med å fiske,

(iv) et seilfartøy,

(b) skal et seilfartøy underveis holde av veien for:

(i) et fartøy som ikke er under kommando,

(ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere,

(iii) et fartøy som holder på med å fiske,

© skal et fartøy som holder på med å fiske mens det er underveis så vidt mulig holde av veien for:

(i) et fartøy som ikke er under kommando,

(ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere.

(d)

(i) Et hvilket som helst fartøy, unntatt et fartøy som ikke er under kommando eller et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, skal såfremt omstendighetene tillater det, unngå å hindre eller vanskeliggjøre den sikre gjennomfart for et fartøy som er hemmet av sitt dypgående og som viser de signalene som er nevnt i regel 28.

(ii) Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående skal navigere med særlig forsiktighet og ta fullt hensyn til de forhold som derved oppstår.

(e) Et sjøfly på vannet skal, i alminnelighet, holde godt klar av alle fartøy og unngå å hindre eller vanskeliggjøre deres seilas. Under omstendigheter hvor det er fare for sammenstøt, skal det følge reglene i denne del.

(f)

(i) Et WIG-fartøy skal, når det letter, lander og flyr over vannflaten, holde godt klar av alle andre fartøy og unngå å genere deres seilas.

(ii) Et WIG-fartøy som opererer på vannflaten, skal oppfylle reglene i denne del som et maskindrevet fartøy.

0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.

 

Avsnitt III - Fartøy som navigerer under nedsatt sikt

 

Regel 19. Fartøy som navigerer under nedsatt sikt

 

(a) Denne regel gjelder for fartøy som ikke er i sikte av hverandre når de navigerer i eller nær et område med nedsatt sikt.

(b) Ethvert fartøy skal gå med sikker fart avpasset etter de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold. Et maskindrevet fartøy skal ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver.

© Ethvert fartøy skal ta nøye hensyn til de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold når det etterkommer reglene i avsnitt I i denne del.

(d) Et fartøy som oppdager et annet fartøy bare ved hjelp av radar, skal avgjøre om en nærsituasjon kan utvikle seg og/eller om det er fare for sammenstøt. Hvis så er tilfelle skal det i god tid ta forholdsregler for å unngå dette. Når slik forholdsregel er en kursforandring, skal såvidt mulig følgende unngås:

(i) en kursforandring til babord for et fartøy som er forenom tvers unntatt for et fartøy som blir innhentet,

(ii) en kursforandring mot et fartøy som er tvers eller aktenfor tvers.

(e) Unntatt når man er kommet til at det ikke er fare for sammenstøt, skal ethvert fartøy som tilsynelatende forenom tvers hører tåkesignalet fra et annet fartøy eller som ikke kan unngå å komme i en nærsituasjon med et annet fartøy som er forenom tvers, redusere farten til minste styrefart. Om nødvendig skal det stoppe helt og i alle tilfelle navigere ytterst varsomt inntil faren for sammenstøt er over.

 

Kapittel II. Særskilte regler for norsk innenlands farvann.

 

Regel 43. Små fartøy

 

Et fartøy som blir rodd, et maskindrevet fartøy og et seilfartøy som i henhold til regel 23 © eller 25 (d), bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy.

 

Regel 44. Ansvar mellom fartøy

 

Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde.

 

Spesielt reglene 9(b), 43 og 44 bør kunne gi svar på dine spørsmål.

Redigert 5.Mai.2009 av Capitaine (see edit history)

[Mulligan]

Mye debattert og omkranglet tema.

 

Riktig svar er at motorbåt og seilbåt viker for nyttefartøy.

 

Den quizen har gått et halvt års tid.

Har gjort dem oppmerksom på dette pr. mail for lenge siden.

 

Ellers så er det sånn at setter du 10 førere av båt, uansett størrelse eller type, inn i et rom, så får du minst 11 tolkninger av denne regelen.

 

Jeg vet også om folk som har lært dette på båtførerkurs.

 

 

nemlig at vikeplikten kun gjelder trange farvann.

 

Dette er nøyaktig hva reglene sier:

Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde.

 

Bemerk at internasjonale regler ikke skiller på lystfartøy og nyttetrafikk.

 

 

på nyttefartøyer tror at vi andre (lystfartøyer) har vikeplikt

 

Jeg ser aldri bort fra at det kan være så.

 

Ellers er det vel sånn at man får bruke hue og sørge for å lage minst mulig ugreie for andre.

[Bidevind]

Dette er nøyaktig hva reglene sier:

Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde.

 

Men hva er "et trangt farvann"?

Menes det et så trangt farvann at det større fartøyet ikke har mulighet til å vike, eller at det blir unødvendig "krapp sving" for å vike eller hva?

Er selvfølgelig enig i at det er lov å bruke hodet og viker gjerne i større grad en jeg må (slik jeg tolker den aktuelle situasjon) , men hvordan skal "trangt farvann" forstås?

[Gunga Din]

http://www.transportstyrelsen.se/Global/Sj...oreskrifter.pdf

 

lite kommentarer etter regeln står på sidan 10

 

 

Vad som menas med trång farled eller trångt farvatten finns inte angivet vare sig i denna regel eller

i SjöTK 2 kap. 8 §. I rättsfall däremot har t ex minsvepta leder, Göta Älv, Kielkanalen, olika smala

passager i skärgården, bruten isränna, infartsleden till och yttre hamnen i Malmö och en 700 meter

bred farled ansetts som trångt farvatten. I utländska rättsfall har regeln ansetts tillämplig även i

betydligt bredare farvatten.

Regeln är även avsedd att tillämpas i de områden, som ligger i omedelbar anslutning till det i

egentlig mening trånga farvattnet. Fartyg på ingående skall i god tid inta ett riktigt läge respektive

på utgående bibehålla det tillräckligt länge. Samma sak gäller områden i närheten av ändpunkterna

till ett trafiksepareringssystem.

 

 

b.-d. Mindre fartyg får inte hindra genomfarten för stora och svårmanövrerade fartyg. Några gränser

för fartygsstorleken eller farledernas bredd kan inte anges utan måste bedömas från fall till

fall. Ett stort fartyg blir utan tvekan hindrat, om det måste stoppa, gira eller backa i en trång passage

för ett betydligt mindre fartyg. Uttrycket "ej hindra" behandlas i regel 8 f.

[Smurph]

Tror ikke du får noen eksakt definisjon på "trangt farvann". Det kommer vel an på situasjonen; annen trafikk og størrelsen på de involverte fartøyene.

 

Byfjorden i Bergen, fra Kvarven til Sotrabroen, er nesten en kilomter bred. Hvis du er i seilbåt og møter en mindre frakteskute, så vil vel neppe dette oppfattes som et "trangt farvann", siden frakteskuten vil ha godt med rom til å manøvrere rundt deg. Møter du derimot et av de større cruiseskipene, så har de lite manøvreringsrom i dette farvannet.

 

Fensfjorden, med raffineriet på Mongstad, Mongstad Base, Sløvåg etc, har veldig mye nyttetrafikk. Fjorden er ca. 2,5 kilometer bred. Hvis jeg er på kryssende kurs med et supplyskip, så er min erfaring at det egentlig ikke har så veldig mye å si hva jeg gjør. Jeg går i 5-6 knop, supplyskipet gjør vel rundt 15 knop. Uansett hva jeg gjør, så velger supplyskipet selv hvilken vei det vil ta forbi meg - min fart er i dette tilfellet så lav i forhold til supplyskipet at mine manøvre har lite å si i forhold til supplyskipets fart og manøvreringsevne. Møter jeg derimot en supertanker på vei til eller fra Mongstad så sørger jeg for å holde godt av veien, siden den har en mye dårligere manøvreringsevne. Skipperen på supplybåten oppfatter sannsynligvis ikke Fensfjorden som et "trangt farvann", men det gjør helt sikkert skipperen på supertankeren.

[Poseidon]

..... , men hvordan skal "trangt farvann" forstås?

 

Ja, det er ett av de virkelig STORE spørsmål

Det finnes en del rettsavgjørelser som i konkrete tilfeller har kommet til at det dreier seg om "trangt farvann" eller ikke. Men det finnes ikke noen målbare størrelser i nautiske mils bredde eller på annen måte som kan brukes generelt.

 

Etter mitt syn må det imidlertid være klart at når Regel 9 og Regel 44 viser til "trange farvann" så må det være at farvannet oppfattes som trangt, sett fra det STORE fartøyets side. Fartøyer som er 50 - 100 - 200 - 300 meter lange trenger anseelig plass for å kunne utføre sine manøvrer og det som oppfattes som "et hav av plass" for den lille fritidsbåten på 10-20 meter kan være håpløst trangt for det skipet som er ti ganger så langt og ti ganger så bredt.

 

Derfor er det viktig, selv om det er vanskelig, å forsøke å se situasjonen ut fra den store båtens situasjon - og man sparer seg mye "papirarbeid" med å unngå å sette situasjonen på spissen . . . .

[-morten-]

Ja her er det mange vage utrykk selfølgelig men det er ment at regler skal brukes ut fra sunn fornuft. men uansett skal man ta hensyn til andre på sjøen uansett regel. også om man har regelen på sin side bør man handle på en aktsom måte. Regler eller ikke ,sertifikater eller ikke, jeg tror om man opfører seg på sjøen respekterer elementene navigerer og manøvrerer på en fornuftig og hensynsfull måte og respekterer andre fartøyer, så er det egentlig ikke noe problem. Det er også viktig å tydelig vise hvilken side man skal gå til ved f.eks passering eller overtaking. Jeg kjører nok båt etter sjøvegsreglene men fornuften er for min personlige del overstyrende. Om man møter fartøy som man vet ikke kan manøvrere like bra som deg selv eller har andre begrensninger så må man jo da selfølgelig ta hensyn til dette. Synes vi med lystbåter og som er på sjøen kun for hygge bør kunne vise aktsom het og være hensynsfulle med hverandre uansett regler. Det viktigste ved å føre båt er å selv sette seg inn i navigasjon og hvordan båten din opfører seg og utøve bra sjømanskap. Jeg har lært å navigere og føre båt i marinen og har vel sikkert tatt med meg en god del av sjømanskap derifra.

[Capitaine]

Men hva er "et trangt farvann"?

Menes det et så trangt farvann at det større fartøyet ikke har mulighet til å vike, eller at det blir unødvendig "krapp sving" for å vike eller hva?

 

For å få den fulle og hele forståelsen av "Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene)", er det nødvendig å lese sjøveisreglene mange ganger og reflektere, tolke og analysere hva man har lest. Men i alle lover, forskrifter, regler og retningslinjer, er det rom for tolkning. Lover, forskrifter, regler og retninglinjer kunne lett ha blitt svært omfattende om alle forhold skulle beskrives i detalj. Og det kunne ha gjort advokater, jurister og tildels dommere til en viss grad overflødige, satt litt på spissen.

 

I tillegg til å studere sjøveisreglene grundig(for ekspempel på lovdata.no), kan det være lurt å kjøpe en bok om disse reglene med kommentarer hvor det er utdypet hva som menes i reglene, og hvor man kan finne eksempler på reelle kollisjoner og hvordan reglene har vært anvendt og ikke anvendt.

 

I en slik bok om sjøveisreglene med kommentarer som jeg har liggende, står det blant annet dette i tilknytning til regel 9 om trange farvann:

 

"Hvor grensen ligger mellom trangt farvann i regel 9s betydning og åpent farvann der regel 9 ikke kommer til anvendelse, er det vanskelig å si noe bestemt om. I alminnelighet regnes det som "trangt farvann" når motgående fartøyer blir nødt til å holde seg på sin styrbord side av farvannet for at trafikken skal gli lett og uhindret."

 

"Men som nevnt er det stor variasjon i hva som i det enkelte tilfelle har vært bedømt som "trangt farvann"."

 

"Hva som vil bli regnet som trangt farvann, vil avgenge av flere faktorer, for det første om leia er rett og/eller om den deler seg i flere forskjellige løp, om den er krokete, urein, det vil si har undervannshindringer osv."

 

"I praksis vil man vel regne for "trangt farvann" alle farvann der regelens bestemmelser om å holde seg på styrbord side kan tenkes å ha betydning for å oppnå en sikker regulering av ferdsel gjennom farvannet."

 

"Det fartøy som skal babord over, skal ta yttersving. Det som skal styrbord over, den indre sving."