Hvorfor tæres sinkene på seildrevet så forskjell?

[bjoris]

 

Som bildet viser er sinken bak propellen nesten tært bort ette 1 år i sjøen, ikke noe unormalt syns jeg, men denne fremfor propellen er jo ikke tært i det hele tatt... Noen som forstår hvorfor, det kan jo ikke være noe kontaktproblem sidan begge er skrudd direkte i tærings "objektet"...

[Hulda]

Sinken med best kontakt og nærmest den fremherskende katoden tæres mest og først. Ikke noe rart i det.

[BMP]

Nei jeg tviler på at det skylles kontaktproblem det var akurat liken på min da jeg tok den opp nå i vår. Husk at vis drevet er perfekt malt har denne anoden i praksis ingenting den skal ofre seg for. Propellen derimot har blangt metall over det hele.

[bjoris]

Ok, hva skjer om denne prop sinken forsvinner, vil propellen tæres da. Den innenfor hjelper bare mot tæring på drevet? Ville dere byttet denne på drevet når den nesten ikke er tært? Det er bare noen små "groper" i den på et par mill et par plasser. Har hørt at sinken blir dårligere når den har kommet luft til etter at den har vært i sjøen...

[logget av]

Hvis du tar av propellen Bjoris, så vil du med stor sannsynlighet finne en hvit ring mellom propellboss og spleins. Dette betyr i så fall at bronsen i propellen din er elektrisk isolert fra drevet.

 

Derfor har propellen din en anode som beskytter bronsedelene mot galvanisk korrosjon mot de rustfrie hengsleboltene foldebladene er festet med.

 

Anoden på drevet har derfor bare til oppgave å beskytte selve drevet, og så lenge dette er nytt og godt overflatebehandlet så belastes ikke anoden. Når drevet blir eldre så vil anoden på drevet sannsynligvis tæres mer, noe på grunn av at drevets kjølevannkanal blir mindre diffusjonstett i overflatebehandlingen, og da får anoden litt mer å gjøre.

 

Det er ikke nødvendig å skifte en anode som ikke er slitt, men det kan svare seg å sjekke at den virker. Om ikke hvert år, så svarer det seg å ta av anoden for å sjekke den mekaniske kontakten mellom anode og drev.

 

Anoden må pusses ren, for den kan bli passiv når den ikke får jobbe. (Dette bakdelen med å isolere propellen fra drevet, for da blir det ofte mindre enn 0,2 volt (EMF) mellom anoden og drevet slik at en passiv anode ikke klarer å bli aktiv hvis det plutselig blir behov for anoden igjen).

 

lykke til med båtpussen.

[RITS]

Sinken med best kontakt og nærmest den fremherskende katoden tæres mest og først. Ikke noe rart i det.

 

Sett i lys av det som står over, har Hulda nokon formeining om kvifor styrbord akselzink kvar vår er fullstendig vekktært medan babord framleis heng på og har 30 % igjen?

Når eg seier vekktært så er alt vekke, boltane også. Trudde første sesongen at eg ikkje hadde skrudd godt nok til men dette gjentek seg kvart einaste år.

Det er forøvrig ca 10 kilo zink akter fordelt på akslingane (2"), ror og eit påskrudd stålflaps med temmeleg vaksne proporsjonar så det manglar ikkje sorten der bak.

All zink på flapset er jorda og ser ut for å ha ei normal tæringsrate.

[Hulda]

Sett i lys av det som står over, har Hulda nokon formeining om kvifor styrbord akselzink kvar vår er fullstendig vekktært medan babord framleis heng på og har 30 % igjen?

Når eg seier vekktært så er alt vekke, boltane også. Trudde første sesongen at eg ikkje hadde skrudd godt nok til men dette gjentek seg kvart einaste år.

Det er forøvrig ca 10 kilo zink akter fordelt på akslingane (2"), ror og eit påskrudd stålflaps med temmeleg vaksne proporsjonar så det manglar ikkje sorten der bak.

All zink på flapset er jorda og ser ut for å ha ei normal tæringsrate.

 

He, he, nei, den kan nok være litt vanskelig den der. Det som kunne være interessant å vite, var over hvor lang tid anodene har fungert. Er du i vannet 6 mnd/år og dette er en vanlig rettakslet innstallasjon med f.eks. 50 mm akslinger ikke lenger enn 2 meter i sjøvann, og anodene veier ikke mer enn 1/2 kg, så vil jeg si at det er hurtig. Nå ser du også hvorfor et standardsvar er vanskelig å gi. Hvis jeg hadde hatt slik avgang på sink, sett i lys av det jeg skrev over, ville jeg sjekket for lekkasjestrømmer via motor/batteri/gjennomføringer/landstrøm. Jeg er igrunnen ganske sikker på at du har en uønsket strømlekkasje. Til sammenligning, Hulda brukte 24 måneder på å tære vekk en liten propellsink (Sleipner).

 

Jeg formoder at de 10 kg sink ikke er elektrisk koblet til motor/akslinger.

[RITS]

Akselanodene veg 1,7 kilo kvar og fartyget ligg på sjøen 363 dagar i året så det klargjer kanskje saka?

Hadde eg vore ein tøffing til å dykke ville eg kanskje greid å slå fast kva tid styrbord anode slepp taket men der må eg melde pass.

Heldigvis har ein kamerat nettopp investert i ein liten ROV så det ser ut som saka kan løyse seg utan badebukse og traumatiske opplevingar under begrodd glasfiber...

Når det gjeld straumlekkasje, korleis kan eg sjekke dette?

Husk no at du har med ein straumamøbe å gjere, alt må forklarast saakte og på ein særdeles uakademisk måte...

Vil forøvrig sei at eg les Hulda sine innlegg med stor interesse, du har mykje å bidra med på fleire felt.

[Hulda]

RITS: Bare hold fast ved at det må dannes en krets for at noe skal kunne skje. Sånn med en finger i været, kun følelser, vil jeg si at 1,7 kg sink på propellaksling med propell i enden som ikke holder 12 mnd. i sjø, må få hjelp til avvirkningen.

 

Gjør så:

1) Sjekk om du har dubeditter som må ha strøm. Noen motorer må ha. Noen systemer har katodisk beskyttelse med påtrykt spenning, må ha. Da må batterier være tilkoblet.

2) Det er ikke kun landstrøm som kan skape problemer. Det kan være dine egne batterier.

3) Hulda har batteribrytere både på pluss og minus. Det har ikke du. Det du kan gjøre er: Plukk av den ene batteripolen. Sett et multimeter mellom. Et av de billige du får hos Clas Ohlson på Kvadrat, subsidiært Biltema tvers over veien. Leser du av spenning??? Du har en strømlekkasje. Ta av begge batteripolene (alle batterier). Mål Ohm mellom polskoene. Da skal du lese en meget høy verdi, kilo-ohm eller høyere. Da går det en liten strøm, og det kan være akseptabelt. Hvis du kan isolere motorene fra hverandre, vil du kunne kontrollere at de har samme motstand. Det skulle ikke forundre meg om du ser forskjell. Hvis du finner forskjell, er det sikkert grunnen til at den ene siden bruker mer anode enn den andre.

4) Den enkle måten: La lekkasje være lekkasje og sett inn batteribryter på både pluss og minus. Det har jeg. De få timene båten går, tåler den sikkert litt strømlekkasje.

5) Når din potensialforskjell til omgivelsene er null, er det heller ingen annen potensialforskjell som er interessert i båten din. Enkelt uttrykt, og ikke bestandig helt sant.

6) Hulda har gjort noe lurt. Jeg har tre elektriske kretser. Den ene betjener motoren og lensepumpe, ikke noe annet. Krets nr. 2 tar seg av baugpropell og ankerwinch. Denne kan isoleres fra de øvrige kretser og er ikke aktiv når jeg seiler. Krets nr. 3 er en forbrukskrets. Denne kan også isoleres fra motor og baugpropell. Alt lys og andre dubeditter går på denne kretsen, som er sann to-polet. Alle kretsene kan lades fra dynamoen. Eller de kan lades via 50 A intelligent Stirling lader via aggeregat. Ulempen er at jeg har en bråta med batteribrytere, alle står på null når jeg forlater båten. Det blir en rutine å slå dem av.