Gode/dårlige båtminner!

[SeaMaster175]

Hallo alle båtfolk!

 

Tenkte jeg skulle starte en tråd hvor man kan fortelle om noen av sine gode/dårlige båtminner på sjøen. Det kunne jo ha vært litt morsomt å høre andres minner.

 

Jeg kan jo starte og skrive om mitt dårligste båtminne:

Vi hadde kjørt den nye båten fra Gressvik i Fredrikstad og til innerst i Bunnefjorden, og den turen gikk veldig fint. Motoren gikk akkuratt som den skulle og alt så fint ut. Dagen etter skulle vi selfølgelig prøve ut den nye båten vår, men etter 45 min. gange stoppet den. Det var ikke mye vi kunne gjøre enn å få hjelp til å finne feilen, siden jeg ikke er veldig motorkyndig. Da fant vi ut at motoren måtte skifte rådelageret, og resten av sesongen var nærmest ødelagt da!

 

Mvh

Jonhei

 

[M/S Bastard]

Første snekka mi fra 1939 er mitt verrste minne tror jeg. Sank 3 ganger før jeg fikk den til og flyte

Lunefull Sleipner 3-5 hk fra 1956 som hadde en tendens til og stoppe nå og da! Men en liten dram i koppene på toppen så startet den og gikk noen timer igjen

 

Det ble en sesong med den! Artig og tenke tilbake på

[El Alferez]

Hadde en lei start på min sjømilitære karriere, som fersk kvartermester ombord på en Stridsbåt 90. På en av mine aller første seilaser, la jeg fra kai et lite sted i Sogn. Det var grunt, men jeg bakket meg rett ut, og so far, so good. Da jeg koblet inn forover, derimot, kom det en grufull skrapelyd. Skipssjefen overtok, koblet litt inn og ut, uten at lyden forsvant. Da maskinisten tok en kikk ned i inspeksjonluken, klarte han å fikle frem en boks makrell i tomat, forvridd til det ugjenkjennelige. Den var sugd opp fra bunnen, og hadde rukket å sette sitt kostbare spor på styrbord impeller, samt belegget i impellerhuset. Reparasjonen kom visstnok på 60-70000... Følte meg ikke spesielt høy i hatten der jeg så maskinistene jobbe til langt utpå denne vakre Augustnatten...

[Faxen]

Jeg hadde avtalt prøvetur med en kjøper av min Bayliner. Den potensielle stillte opp, og ut på bøljan blå vi for. Etter en halvtimes tur, med en meget fornøyd potensiell kjøper, på vei til båsen, da begynner alarmen å ule noe for jævlig. Tempen raste opp, og der lå vi. Telefon til Kystpatruljen og slep hjem. Årsak, en PLASTPLUGG på Mercruiceren hadde sprukket og alt kjølevannet ble pumpet ut i båten. :diving  Snakk om uflaks.

 

Til all lykke så var karen båtkyndig og sa at fikset jeg det til imorgen, så hadde vi en deal.

[SeaMaster175]

Kanskje det er noen som har gode minner også? Blir så deprimret av alle de dårlige.

 

mvh

Jonhei

[TommyJ00]

Det er så mange hyggelige minner at det ville blitt mange sider, men min værste var nok med min forrige båt, en RANA 490 SPORTmed evinrude 60hk på. Sjøsatte den i Strømstad og skulle kjøre over sekken og inn i skjebergkilen etter å handla noen kalde   .

 

Midt ute i sekken (en liten strekning i åpent vann)  skjærte motoren seg,og dette var såpass tidlig i sesongen den gang at det ikke var en båt og se. Ble slept inn etter et par timer.

 

Det hyggelig oppi det hele var at jeg kjøpte en ny Suzuki 60hk 4stroke som vi hadde mye glede av et par år etter.

 

mvh

GipsyGirl

[Astor]

Marexen jeg har nå kjøpte jeg i august i fjor. Hadde hatt båten rundt 14 dager da dette skjedd 25 august: (Konas bursdag)

Lå  på nordsiden av Svelvikstrømmen å fisket. Skulle til å ta opp ankerkjettingen. Startet motoren, ankerkjettingen kommer pent opp i boksen sin. Det er rundt 2-3 knops strøm og jeg begynner å drive sakte mot land. Hører ankeret kommer på plass og gjør et slag forover med båten. Da står alt bom fast! Med ankeret opp har det kommet et gammelt garn som har ligget på bunn i årevis.

 

Garnet er godt viklet inn i duoproppen. En gammel nabo ligger et stenkast bortenfor å fisker. Han hjelper meg ut fra Strømmen etter at jeg har fått skåret løs garnet. Men fortsatt satt det mye garn i propellene.

 

Redningsskjøya blir tilkalt. (Meldte meg inn i Redningsselskapet allerede første dag som båteier.) Men de kunne ingenting gjøre annet enn å dykke ned å konstantere at båten måtte på land. Resten gikk greit. Forsikringa dekket nye propeller og opptak da de ble skadet av sten som lå inne i garnet.

 

Mye styr. Og jeg har lært en ting: Skjekker alltid om akterdreggen er fri for dritt før jeg setter motoren i gear.  

[Atco]

Et godt  båtminne, og helt nytt, faktisk 1 pinsedag i år

 

Å ligge på Bustein/Tjøme helt ALENE i drømmevær, da føler man seg priveligert.....

 

[Poseidon]

Hei Atco,

 

første gangen du la ut dette bildet, så beundret jeg det lenge og grundig. Bildet inneholder så meget stemning, så meget sommerlig glede og slik en dyp fred  -  det er rett og slett til å bli religiøs av!

 

Som jeg av og til sier: "Det er slike dager man kunne selge på blå resept!"

 

Mange takk for et herlig bilde!

 

mvh

Poseidon

[Kare_L]

Atco - den plassen kjenner jeg igjen - var der i '95.  Husker vi fira en kasse öl i vannet for å kjöle ned men  glemte at vanntemperaturen var 22 grader.  Lunkent öl gikk ned det også.

 

Kåre

[Mariell]

En episode jeg aldri kommer til å glemme. Ikke fordi det var noe fare men den var pinlig.

 

Hadde akkurat overtatt Elwaroen og hadde vært på guttetur i Sandefjord.

Søndag formiddag skulle jeg bakke ut. Masse skramling akter og bråstopp.

Jeg hadde prestert å bakke over en fortøyningsbøye og kjettingen hadde vikla seg rundt propellen.

 

Der lå jeg da. 10 meter fra kaia en nydlig Søndag i mai med masse folk på kaia.

Redningskøyta kom og fikk meg løs,  Tilskuerende  på land fikk iallefall litt underholdning.

Med redningskjøyte og dykkker i vannet å hele pakka.

 

Heldigvis ingen skade på propell eller aksel.

 

Mariell

[Orkanen]

Det hyggelig oppi det hele var at jeg kjøpte en ny Suzuki 60hk 4stroke som vi hadde mye glede av et par år etter.

 

Hei Gipsy Girl !!

 

Rodde du i to år da eller ?? :diving

[Draco17]

Har en liten historie om en tur som kunne drept all interesse for sjø og båtliv hos kona en gang for alle. Har selv vært mye i og ved sjøen fra jeg var en neve stor, men denne turen var ikke bare trivelig.

 

Svigers hadde kjøpt seg båt den vinteren, og vi hadde alle stått på med vask og pussing for å få den klar tidlig i sesongen. Så kom vår tur til å få låne den, vår første båtferie noensinne.

 

Starter meget bra, sol, rolig sjø og lite vind. Stopper etterhvert i Kragerø for bunkring og besøk hos venner, før vi fortsetter nordover mot Oslo. Vi skal nemlig rekke et fly til Roma, som går 5 dager senere. På vei over Langesundsfjorden kommer vinden og sjøen, vi begynner å føle hele situasjonen ukomfortabel og bestemmer oss for å ta en pause i Helgeroa til været hadde løyet. Problemet ble da at vinden og sjøen aldri la seg. Det er første gang jeg har opplevd at det har blåst kuling eller mer hele døgnet uten stans! 1,5 - 2 meter bølger er heller ingen god opplevelse for "noviser" i en Scand Classic 25. 3 døgn ble vi liggende i Helgeroa, før vi måtte gå pga. tidligere nevnte fly. Det ble en "interessant" tur over Rakke og Tønsberg Tønne, men vi hadde følge med to andre båter som skulle samme vei, og lovet å holde et øye med oss.(Takk til dem) Kom frem til Veierland ved 23:00 tiden den kvelden, fullstendig utslitt etter mye ratting i den høye sjøen. Dagen etter våknet vi til strålende sol og et hav som lå som stuegulv.

 

Dette gikk bra til slutt, vi rakk flyet og hadde 2 fantastiske uker i Roma. Men den turen fra Helgeroa til Tønsberg i det været vil jeg helst slippe å gjøre igjen.

 

Vi har senere hatt flere fine ferier i svigers sin båt, og skal ha 2 nye uker i år. Vi gleder oss som barn, denne førstereisen greide ikke ødelegge gleden ved båtlivet for oss.

[TommyJ00]

Det hyggelig oppi det hele var at jeg kjøpte en ny Suzuki 60hk 4stroke som vi hadde mye glede av et par år etter.

 

Hei Gipsy Girl !!

 

Rodde du i to år da eller ?? :diving

godt skrevet, nei da jeg hadde mange fine turer med den motoren. Fikk den montert på 14 dager etter at den gamle skjærte seg. Hadde så et par fine år med denne båten/motoren før jeg solgte den og kjøpte GipsyGirl..

 

Ble litt padling i sekken da, men det ga jeg fort F.... i.

 

[SveinHa]

En liten historie om mitt første båtkjøp (i alle fall min første "skikkelige" båt) som 23 åring.

 

Fikk høre om en 38 fot slepebåt som lå i Florvåg på Askøy. Det var et entreprenørfirma som hadde tatt båten som delbetaling fra en kunde som ikke kunne gjøre opp for seg og de fikk et lavt bud av meg og slo til. Båten hadde ligget der i flere år med minimalt tilsyn og da jeg kom over den var den halvfull med vann. Båten så ganske shabby ut men virket å være i god stand. Motoren var en 100 Hk 2-sylindret Finnøy semidiesel. Tok meg en ukes ferie og reiste til Florvåg med verktøykassen i ryggsekken.

 

Etter noen dagers jobbing fikk jeg liv i Finnøyen. Gikk bare på en sylinder uten last men med litt belastning våknet den andre sylinderen også. Propellstigningen var hydraulisk operert og jeg fikk ikke liv i dette men vha. kubein og kjettingtalje fikk jeg vridd vingene passelig forover.

 

Ferien nærmet seg slutten og jeg begynte å få hastverk med å få båten hjem til Haugesund. Tenkte ikke på værmeldingen men så at det blåste en del men tenkte at det var vel ikke så ille. Fikk med meg et par karer og vi la av gårde. Da vi nærmet oss Austevoll ble været virkelig ille og vi fant ut vi måtte søke nødhavn. Med nordvest storm så vi oss ut Bekkjarvik som et greit sted. Vinden fulgte land og akkurat i innløpet til Bekkjarvik viste det seg at vinden var mest østlig, dvs. vi hadde vinden med oss inn i havna. Uten mulighet til å bakke opp koblet vi fri langt fra nærmeste kai men båten gikk like fort...... Så rimelig kjapt at her hadde vi kun et forsøk å lande og gikk ikke det måtte det bli "sikt på den billigste båten"-metoden. Gjorde klar en lang trosse. En mann stod klar for å få den over første puller på kaien og jeg hadde den to tørn rundt kryssholtet bak. Etter å ha sluret ut mesteparten av trossa lå båten omsider i ro og vi fikk oss noen timer søvn mens været roet seg.

 

Neste dag var været rolig og vi tøffet videre i solskinn og nesten helt stille vær. Broderen la seg framme på dekk for å nyte været. Da skjedde en merkelig ting jeg aldri har opplevd verken før eller siden: Der åpnet seg et hull i sjøen midt ute i Selbjørnfjorden og båten "falt" nedi med baugen først. Broderen fortalte etterpå at han så OPP i sjøen og han ble jo rimeligvis våt til skinnet...... Etterpå var sjøen like rolig.

 

Resten av turen var plankekjøring.

 

Er dette et godt eller dårlig minne? Det var tøft når det stod på men jeg minnes turen en av de store opplevelsene jeg ikke ville vært foruten.

[Sebaldus]

Jeg tror mitt beste båtminne var den første turen fra Bergen til Sørlandet som 16 åring. Vi hadde akkurat kjøpt en Viksund 660 med 15 hk Yanmar.

 

Min bestefar mønstret på som kjenntmann og mannskap og vi brukte 3 dager på turen ned. Det gav en fantastisk følelse å fullføre denne turen og det fikk meg hektet på båtlivet en gang for alle. Min bestefar er fisker og lommekjennt på strekning. Alltid var det noen gode historier på lur.

 

Turen var først langdryg ned Langenuen. Den tar sin tid i 6 knop. Pause i Leirvik før vi gikk over sletta. Der var det tilløp til litt stress med god sjø i akterenden kombinert med tåke. Vi holdt faktisk på å gå feil og rote oss inn i en fjor på veien. Gikk heldigvis bra takket være den nyinnkjøpe Garmin GPS 45.

 

Pause i Haugesund før ferden gikk til Tananger med overnatting. God sjø i hekken nedover mot Egersund. Mener fartsrekorden for båten ble satt der med 9 knop eller noe slikt. En bedre middag i Egersund før vi fortsatte mot Hidra. Der gikk vi Eide-kanalen og hadde en kort pause  Rasvåg.

 

Turen rundt Lista vil jeg aldri glemme. Speilblankt hav og solnedgang. Under slike forhold gjør det lite at farten kun er 6 knop.

 

Fra Lista satte vi kursen rett mot Neset og styrte med GPS og etter fyrblinket. Gikk inn i Lillehavn for å sove siden klokken nå var 0100. Litt styr siden det ene overettmerket var sluknet, men det gikk nå.

 

Dagen etter var de sist etappe inn til Mandal og når vi la til der fallt propellen av.....

[Erik]

Min første skikkelige båttur, i 17-18 års alderen :

 

16/17 år siden. Var hyret inn som 'mannskap' på en 40-45 fots fiskekutter som var ominnredet til turbåt, og skulle føres fra Oslo der den var kjøpt, til Stavanger der noen kompiser bodde som hadde kjøpt den.

 

 

Båten hadde et dyr av en 1 sylinders motor (i fysisk størrelse) fra 1930, tror svinghjulet må ha vært 1 1/2 meter i diameter, og den hadde smørepunkter som skulle smøres hver 30 min. Det var derfor en 2 manns jobb å føre skuta.

 

Jeg skrev mannskap i klammer da jeg hadde null erfaring med båt, men med en fart på 4,5 knop og en lang tur foran oss var det greit å være flere å dele oppgavene.

 

Jeg mønstret på i Risør, midt under trebåtfestival, og etter en skikkelig fest, og noen timer på øret kastet vi loss.

 

Det var blankt hav og skyfri himmel, og første del av turen var det rene slaraffenliv, med noen turer i maskinen for å smøre, noen tørner bak roret, og ellers solslikking i bar overkropp og med en kald en i hånda.

 

Da vi nærmet oss Kr.sand observerte vi svært mange fiske båter, og også svært mange lystbåter som fisket, og fant etter hvert ut at det var makrell de var ute etter. I 4,5 knop fant vi ut at vi jo kunne forsøke oss på litt dorging, så det ble til middagsmat.  Vi fikk noen makreller selv i den farten, men det som fascinerte mest, var horngjellen (en slags 'sverd fisk') som vi fikk flere av.

Når de bet, hoppet de himmelhøyt, og siden vi var på tur, ikke fisketur, og dermed ikke slakket av på farten, var de en stri jobb å hale inn, flere av dem var rundt meteren. De viste seg å være grønne i kjøttet, så det ble med makrell til middag, men artig var det lell.

 

I Kr.sand mønstret en mann av, og det ble en ny fest.

 

Nå var vi tre ombord. Ny strålende dag på havet, men da vi nærmet oss Egersund kom det uvær over oss. Jeg sto på kjøkkenet (Det minnet mer om ett hybel kjøkken enn en bysse) og smurte mat, da vi fikk de første store sjøene. Prøvde å redde tallerker osv som fløy vegg i mellom, men da kom kjøleskapet rasende som skutt ut av en kanon. Fikk vridd meg unna, men tror aldri det var nedi dørken før det tok veggen på motsatt side med ett brak (Det var ett voksent kjøleskap etter maritim målestokk). Kjøkkenet så ut som ett bombet horehus, men mens jeg prøvde å redde restene, kom maskinisten farende. Det hadde blitt slått inn ett koøye i maskinrommet, og sjøen sto inn.  Vi fikk tettet med å kile en fender gjennom hullet, men fant at det var best å søke havn, og gikk inn bak Eigerøy ett sted.  

 

Fikk utbedret skadene, men planla å ligge på været en stund.  Da kom en gammel fisker roende ut til oss. Han hadde vært på fiske i Nordsjøen i orkan i akkurat slik båt (det var derfor han kom ut også, for han hadde ikke sett slik skute på en stund), og det skulle da ikke by på problemer med det været vi hadde nå mente han med ett flir i munnviken.

Vi følte oss litt pinglete etter denne samtalen (Vi var tross alt bare ungdommer), og bestemte oss for å stikke til sjøs igjen.

 

Jeg fikk jobben som kartleser, da det var litt urent farvann ut fra Eigerøy. En man på roret, og en i maskin/oppsyn under dekk.

Det slo såpass sjø på vinduet i styrhuset at det ble dårlig sikt, og uten vindusvisker ble jeg derfor nødt til å åpne vinduet for å kunne orientere meg. Det ble litt fuktig, men vi fikk da manøvrert oss utover mot åpent hav. Idet vi er nesten ute går døren til førerhuset opp. Dette resulterer i at det blir gjennomtrekk som tar tak i draftet. Laminert som det er blir det

stående å dirre i åpningen ett nervepirrende sekund, men før jeg får kastet meg over det, tar det luftveien til havs.  

Ja ja, tenker jeg, jeg har allerede kontroll på siste etappen mot åpent hav, så dette skal gå bra. Da frembringer maskinisten som har lukket opp døra sitt budskap : Slepe jolla har slitt seg.  

Nå er gode råd dyre. Skal vi fortsatte ut i fritt farvann uten slepe jolle, eller skal vi

sette etter slepejolla innover, uten draft.  

Erfaringen fra det innslåtte koøyet gjør at vi ikke tar sjansen på å fortsette uten jolle så vi setter etter jolla innover.  

 

Siden jeg som kartleser er blitt arbeidsledig etter at draftet tok avsted, blir jeg fort utropt som jolleredder.  

Utstyrt med redningsvest og tau rundt livet forbereder jeg meg på en kald, våt og strevsom oppgave. Baugen på en kutter er ganske høy så jeg henger meg etter armene fra ripa, og er fortsatt ikke nede i sjøen med bena. Plutselig blir jeg løftet høyt til værs av

jolla, som blir løftet av en bølge. Så slapp jeg den svømmeturen.  Får start på motoren, og følger etter moderskipet som allerede er snudd.

 

Vi kommer oss helberget ut, får gjort fast jolla, og kommet meg ombord.

 

Utslitt etter en allerede lang tur, og dramatikken på slutten, legger jeg meg etter hvert nedpå litt etter å ha skiftet til tørt tøy. Sovner som en stein.  

Blir senere fortalt at jeg har ligget og rullet fra vegg til vegg i forpiggen, vekke for denne verden. Våknet ikke før vi nærmet oss Tananger.

Da var turen nesten over, og været noe bedre. Ankommer Stavanger ved morgengry, og det føles som en bragd, i hvert fall for meg som ikke har vært med på slikt før.

 

Om det er ett godt eller dårlig minne??

 

Det er ett herlig minne om hvor fritt og vilt livet til sjøs kan være. (Og at noen ganger er lykken bedre enn forstanden  )

[Poseidon]

Det er ett herlig minne om hvor fritt og vilt livet til sjøs kan være. (Og at noen ganger er lykken bedre enn forstanden  )

Ja det var et "herlig minne".

 

Men en ting slo meg: hvis forholdene er så ille at man må legge seg på været, hvordan henger det da sammen at en fisker kom roende ut  

 

Kan det komme av at vurderingen av været var sterkt subjektiv?

 

Uansett; sikkert en herlig og lærerik tur   -   som det er godt at diverse mødre ikke vet noe om mens det står på.....

 

mvh

Poseidon

[ok67]

Uansett; sikkert en herlig og lærerik tur   -   som det er godt at diverse mødre ikke vet noe om mens det står på.....

 

Ja det er godt alt mor ikke vet....

[Erik]

Vi lå i lå i en smul bukt på innsiden av Eigerøy , så forholdene var betraktelig bedre der enn utfor (husk vi var gått i nødhavn), men det er klart at dette er 16-17 år siden, og i minnenes verden var det alltid sol om sommern, snø om vinteren osv så det er mulig dette er blitt mer dramatisk med årene  .

 

Vet ikke vindstyrke eller bølgehøyde det kan ha vært, men bølgene slo over fordekket i hvertfall, så litt vær VAR det.

 

Og mor viste såklart ingenting... :nono:

[PiperBill]

Fra da jeg bodde i Australia......

 

 

Jobbet som yrkesfiske og var ute alene for å fiske Bass en natt. Fikk en "hammer head shark"  med en gang. På en eller annen måte så klarte jeg å få ankerline rundt propelleren. De blåste fra vest hvilke betydde at jeg drev lengre å lengre ut i stillehavet. Hadde ikke radio eller noe annet måte å tilkalle hjelp. Det eneste  løsning var å hoppe i sjøen og prøve å kutte tauet som var surret godt fast rundt propelleren. Det var bek mørk og det var dypt vann

 

Jeg va sikkert ikke mange minutter i vannet med det virket som en evighet. Jeg var faktisk ikke redd mens jeg holdt på og jeg tror det måtte være overlevelsesinstinkt som tokk overhånd.... Var ganske "shaky" etterpå.

 

 

Det var for over 20 år siden men jeg grøsser nå jeg tenker tilbake på det.

 

 

PiperBill

[KAT]

På alle de år jeg mer eller mindre jevnlig har oppsøkt og frekventert sjøen og storhavet har jeg vært borti mange forskjellige situasjoner som av og til har fortont seg som fredelig og idyllisk men av og til også som livsfarlige.

 

Det desidert dårligste minne fra sjølivet har jeg imidlertid fra en solrik og fin dag for et par år siden vi skulle inn til Risør for komplettering og proviantering. Det var midt i fellesferien og som alle vet så ligger ikke de ledige plassene akkurat og gaper mot de sjøfarende.

 

Vi var nr. 3 i køen av båter som ventet på ledig plass og hadde ligget og ventet i ca. en halv time da vi endelig lå først i køen.

Der så jeg en båt som var klar til å gå og jeg snudde min båt for å posisjonere meg for å gå inn på den ledige plassen. Nesten ytterst ved siden av fergen. Det var tre båter bak meg i køen som også flyttet for at vi kunne gå inn der.

Måtte imidlertid ta en ekstra runde for å komme inn.

 

Og så skjer det.

Jeg var ca. 20 meter fra den ledige båtplassen da jeg plutselig blir oppmerksom på en båt som kommer mot meg, på min babord side, uten å gjøre tegn til å stoppe. Slo automatisk bakk da jeg regnet det som sannsynlig at han hadde problemer med å stoppe.

Men neida,

HAN GIKK RETT INN PÅ DEN LEDIGE PLASSEN SOM JEG HADDE VENTET PÅ.

 

Og han hadde ikke vært i køen som lå og ventet på plass. Han hadde kommet fra utsiden og peilet seg rett inn på den ledige plassen.

Jeg gikk da bak han og prøvde å gjøre oppmerksom på at her hadde han nok tatt seg til rette. Vedkommende snudde seg ikke engang, han bare vinket oss bort. Kona (fruen, samboeren ?) fant det heller ikke bryet verdt å se på oss. Ikke engang de to barna som var med verdiget oss med et blikk.

 

Fikk ny plass etter ca. 5 min.

 

Lurer i grunnen på hvordan slike folk har det med seg selv. Hjemme. På sjøen. På jobben.

 

Og ikke skal jeg nevne stedsnavnet som sto på hekken.

 

KAT

[Syvert]

Hei Baatplassfolket  

De gode båtminnene står i kø, fra Nordsjøen som lå som et blankpusset speil en sommermorgen med en soloppgang som en rød blodappelsin og til et inferno av et uvær utenfor Shetland med rokk fra alle kanter, blytunge skyer og lyn som flerret over skyene som gjorde fyrverkeriet en nyttårsaften til en kinaputt. Eller da vi ved midnatt gikk gjennom et makrellstim i Irskesjøen hvor morilden gjorde at stimen spredte seg i overflaten som halen på en påfugl... Man kan bli lyrisk av mindre...

På den annen side opplevet jeg noe i pinsen som jeg aldri håper å oppleve igjen. I en overfylt gjestehavn i ellers så herlige Ryfylke startet skipperen i båten ved siden av, en Nidelv 28, opp motoren kl 0230 om natten og lot motoren gå en en time før han hadde fått nok strøm og/eller varme! Jeg nevner ikke en gang alle jollene med unger som for ut og inn mellom båtene fra morgengry til midnatt...

Jeg benytter også anledningen til å advare alle mot å gå inn til gjestebryggen på Tou! En stor plakat på kaien ønsker båtfolket velkommen til Tou Gjestebrygge. Problemet er bare det at ligger en sandbanke midt i havnen! Sandbanken går helt inn til kaien på nordsiden. Storebro'en stikker 90 cm og ble stående på grunn ved fjære sjø. I en gjestehavn!!!! Du verden! Måtte Neptun, Poseidon og alle andre havets guder bistå oss med at det ikke er flere gjestebrygger som på Tou!

Hilsen Syvert  

[Krabben67]

På tur i Erfjord på vestlandet er et av mange gode minner. Fikk riktignok diesel lekkasje seinere på turen, men det gikk greit.

[bliss X]

Hei Baatplassfolket  

Måtte Neptun, Poseidon og alle andre havets guder bistå oss med at det ikke er flere gjestebrygger som på Tou!

Hilsen Syvert  

Tou er nok ikke eneste stedet, desverre. Det finnes mange slike, og det er synd at de som ikke driver havnene tar dette litt mer alvorlig.