Hva er forskjellen på ei sjekte og ei snekke?

[roeren]

Jolle er en liten fysak på ca. 12-14 fot som er budt i baugen med akterspeil hvor en har fordypning for en åre slik at en kan vrikke jolla fremover. Og mer eller mindre eggformet skrog. Samme utseende som jolla men fra 14 fot og oppover har betegnelsen pram. Pram kan også være flatbunnet men er ikke noe syn for øyet som ser.

 

Jeg mener forskjellen på jolle og pram, er at jolla har spiss stevn, mens prammen har et lite speil foran og rund bunn både på langs og på tvers.

 

Robåt skiller jeg mellom en lettrodd og tungrodd båt som skal være spis i begge ender. Lengden kan variere fra 12 til 20 fot. Og skrog skal ha kjøl i hele lengden og er selvfølgelig åpen. En smekker robåt er et syn en sjelden glemmer.

 

Det finnes - og har funnets i århundrer - gode robåter med speil, mer aktuelt idag med tanke på påhengsmotor. Åpne, lette, lave og smale båter kan være meget lettrodde opptil 35 fot, ihvertfall.

 

Overgang fra robåt til robåt med seil blir til en sneseiler med ballast av stein. Videre har vi jo børingene, men det blir jo en annen historie.

 

Nja, en god del båter har råseil og ingen ballast. Men hva er en "børing"?

[Jawik]

Min oppramsing er ikke noe fasitsvar, men slik vi oppfattet de forskjellige farkoster fra barnsben av og som har fulgt en videre i livet.

 

Her finner en også beskrivelser på flere båter. Fembøring I. Fembøring II. Fembøring III. Boknabåten er ein tradisjonell trebøring frå Rogaland. Og en firbøring.

Redigert 24.November.2010 av jawik (see edit history)

[Astor]

Da jeg var noe yngre, var e sjekte en spiss-endet båt med to tolleganger og hull i ei tofte (og feste i bunnen under denne tofta, mellom to bånntiljer) for en mast. Knapt nok noe dollbord.

E snekke var litt større og hadde innenbordsmotor og dollbord. Kanskje også halvdekk og vindskjerm.

Dette var i Østfold (Sponvika).

De fleste hadde eker eller (Tune-)joller, noen hadde sjekte, ytterst få hadde (motor-)snekke i det hytteområdet jeg vanket i den gangen.

 

Godt forklart av en østfolding.

[Mulligan]

 

Dette er ei snekke.

Uten noen motor eller skjerm.

Færdersnekke.

Reinhekla regattabåt.

[Jawik]

Denne Jolla blir noe vanskelig å klassifisere

[adeneo]

Her hvor jeg bor kaller vi en båt for en båt og en spade for en spade uansett hvordan den ser ut

[Jawik]

Nja, en god del båter har råseil og ingen ballast.

Glemte denne.

Robåter med råseil kalte vi for råseiler. Sneseiler er en annen og eldre betegnelse for bermudarigg. Og uten ballast går det galt for sneseileren.

 

God

Redigert 24.November.2010 av jawik (see edit history)

[roeren]

Boknabåten er virkelig flott, har hørt om den før, skulle gjerne sett nærmere på den.

 

Jeg ser at du kaller den "trebøring", og det er jo ikke helt uvanlig, selv om betegnelsen "3-bords-båt" er vel så mye brukt.

 

Fembøring-betegnelsen har ingenting med antall bord å gjøre; de er nå forresten gjerne bygd av 8-10 bord på hver side.

 

Den gamle Nordlandsfæringen som blir kalt "firbøring", er bygd av 5 bord på hver side

 

 

Glemte denne.

Robåter med råseil kalte vi for råseiler. Sneseiler er en annen og eldre betegnelse for bermudarigg. Og uten ballast går det galt for sneseileren.

 

God

 

"Sneseil" brukes om alle rigger med storseilet festet med sin forkant på baksiden av masten; vanlig betegnelse på spri- og gaffelrigg. Mange av færingene og seksæringene med slike rigger seiles uten ballast, og også oselvere med Bermudarigg.

[Jawik]

Joda det går fint an å seile en sneseiler uten ballast. Og noen ganger går det galt slik at en bør komme seg opp på kjølen og holde seg fast til hjelpa kommer en til unnsetning

 

Bermudarigg eller gaffelrigg blir hips om happ. Kvelver gjør de uansett dersom en ikke passer på og da kom ballasten ut i sitt rette element og det kan være kaldt om vinteren

 

Fembøring med fem bord, firbøring med fire bord og trebøring med tre bord var opprinnelsen den gang en hadde stort nok trevirke til å lage bord av. Hvert bord skulle ha en fast bredde for å kunne betegnes som brukbart til en børing. Hørte for en tid siden at det ble bygd en to børing i England men dette tar jeg med en klype salt. Muligens det var en elvebåt fra Tana.

 

I senere tider "jukser" en litt på dette slik Ingrid Espelid pleide å gjøre i sine TV programmer. Men det er også en annen historie

Redigert 24.November.2010 av jawik (see edit history)

[Kodvaag]

Jeg har alltid tenkt at snekke var plast, og sjekte var treverk.

 

Her er ei snekke:

 

 

Og her er ei sjekte:

[tuffff]

Og her er ei sjekte:

 

Ja der kan du se - fyren som har lagt inn filmsnutten oppfatter den tydligvis som ei snekke. I denne debatten er det nok stort sett lokale navn som kommer til uttrykk.

 

En mindre (opptil 25 fot sånn omtrent) farkost med speil i begge ender er er for øvrig uansett en pram. Så har prammene litt forskjellige navn etter lokal skikk og etter størrelse. De små (7-11 fot) kalles mange steder for trau. Opptil 17-18 fot er det pram og over er de ofte kalt lørjer. Men med speil i begge ender er det altså uansett en pram/prom.

 

mvh tuffff - medlem no. 4 i "Promlaget"

[roeren]

Joda det går fint an å seile en sneseiler uten ballast. Og noen ganger går det galt slik at en bør komme seg opp på kjølen og holde seg fast til hjelpa kommer en til unnsetning

 

Joda, kullseilinger er ikke ukjent, med eller uten ballast. Så jeg fortrekker "Agder-måten"; ganske lite seil som man nærmest ikke kan kullseile med, ut fra tankegangen at blåser det lett, kan man like godt ro, og blåser det sterkt, er et lite seil evig nok!

 

 

Fembøring med fem bord, firbøring med fire bord og trebøring med tre bord var opprinnelsen den gang en hadde stort nok trevirke til å lage bord av. Hvert bord skulle ha en fast bredde for å kunne betegnes som brukbart til en børing. Hørte for en tid siden at det ble bygd en to børing i England men dette tar jeg med en klype salt. Muligens det var en elvebåt fra Tana.

 

Så en gang en slik elvebåt i Mosjøen; der var kun 2 bord på hver side.

 

I senere tider "jukser" en litt på dette slik Ingrid Espelid pleide å gjøre i sine TV programmer. Men det er også en annen historie

 

Juks og juks; strandebarmsbåtene begynte jo som 3-bords-båter, ble 4-bords, og bygges nå av 6-7, fordi både skoger og sager har problemer med å levere breie nok bord. Men enkelte båtbyggere (Hardanger Fartøyvernsenter, Oselververkstaden) får det til - til skyhøye priser!

[Marwin]

I Nord-Norge har det tidligere vært ganske vanlig med noen spesielle, små robåter for bruk innenlands. Disse hadde en fjollet fasong, tverr bak og butt foran, og var uten kjøl...lignet faktisk på et auskar uten håndtak. Disse kallte vi for sjekte...

 

I Trøndelag også.

[Jawik]

Strandebarmsbåtene som ikke lenger følger det gamle målet på bordbredde kan ikke lenger betraktes som en børing. Det blir som å banne et vist sted i miljøet

 

Oselveren er et syn for svake sjeler og nærmere fullverdig båt i linjer og utførsel skal en lete lenge etter. VAKKERT

 

Her på gården hadde vi en trebøring stående i naustet som det var herjet med og som endte på bålet da restaurering ikke var mulig. Trasig sak for en slik fin båt med de fine tynne bordene.

[roeren]

Oselveren er et syn for svake sjeler og nærmere fullverdig båt i linjer og utførsel skal en lete lenge etter. VAKKERT

 

 

Jeg har et par oselvere; en halvromsfæring(!) (verdens eneste?) og en stor seksæring, nærmest en slagkeiping (har faktisk hatt 4 par keiper på den tidligere). Men jeg tror faktisk både Nordlands- og Åfjordsbåt, og Midt-Vestlandsbåter med hogde stamnvindbord over hogde bunnbordshalser, har mer "perfekt" form enn oselverne.

 

Men fine er de. Og lette!

[Retox_93]

snekke og sjekte er det samme.. Betyr det samme og er samme båder..

[LM 605]

snekke og sjekte er det samme.. Betyr det samme og er samme båder..

Helt enig i dette. Har selv hatt båter i flere ti-år, og det har altid blitt sagt sjekte her nede på Sørlandet på denne båttypen. Muligens når plastsjektene gjorde sitt inntog på markedet var det av en eller annen ukjent grunn, noen som kalte disse for snekke. Men det er nå uansett samme båttype.