Øke forbruksbanken, kan dynamoen gå istykker?

[osma]

Hei, jeg har som mange, problemer med nok strøm i båten. det står i dag 1 startbatteri på 105 Ah batteri, og 1 forbruk på 105 Ah, samt at motorens dynamo er 75 Ah (mener jeg på. Motoren er en Volvo penta TAMD 31). dette varer ikke "lenge", jeg slår av start batteriet når jeg stopper motoren (gjør dette, for å være sikker på å ha nok strøm til å starte).

 

Kjøleskapet slår jeg av om natten. og bruker engentlig fint lite srøm ellers i båten. bruker et Vallas kokeapparat til å koke mat på av og til. og på kalde dager, har jeg et Vallas 2400 varmeapparat som også driftes, men dette er skjelden jeg kjører.

 

Det jeg tror jeg må gjøre er å sette inn 1 eller 2 batteirer til på 105 Ah, men er litt usikker på om dynamoen på motoren klarer dette uten å gå i stykker. noen som har noen formeninger om dette?

 

Hadde jo vært litt gerit med ekstra strøm, slik at barna kan se på film/tv ved dårlig vær.

 

Mvh

Osma

Kommentar fra moderator:Emnetittelen er endret, var opprinnelig Båt batteri!. For mer informasjon, se 'Regler for Åpent Forum'

[ABokn]

Jeg har ikke supergod greie på alt med strøm, men jeg kan ikke tro at dynamoen går i stykker. Selv har jeg puttet 4stk 70amp batterier til forbruk i båten og det eneste er at det tar litt lengere tid å få ladet alt.

Redigert 3.August.2009 av DC6500 (see edit history)

[index]

Dynamoen klarer det greit uansett! Jeg vilel gått for minst 2x105Ah, gjerne tre også om du har plass til det. Jeg skiftet fra 1x105 til 2x115Ah for et par år siden, men nå når ungene skal ha med laptop etc på tur blir selv dette i snaueste laget. Klarer et par døgn da, men ikke stort mer...

[Joerg Becker]

Det kan du fint gjøre.

Dynamoer kan ikke overbelastes, den gir bare det den kan.

Forutsatt den er o.k.

 

Det eneste man bør virkelig være obs med er at dynamoen får nok luft for bra kjøling.

 

I tillegg, for å gjøre dette effektiv, er det minste at du sjekker kablene for tversnitt.

Tykke kabler er et must, fordi du ønsker jo ikke bare utlading men også rask opplading igjen.

 

Det meste av informasjonene du trenger finner du her.

 

Jørg

[osma]

Takk for alle svaren dette var nyttig!

 

Da tror jeg at jeg går for 2 stk 105 Ah til til forbruk!

 

 

Mvh

Osma

[logget av]

Du skriver at du bruker lite strøm, men for meg så virker det som om du ikke vet hvor mye strøm du bruker?

At du skruer av kjøleskapet om natten trenger ikke å bety at du sparer mye strøm, og det av to grunner. Om natten åpner du neppe kjøleskapdøren og da holder kjøleskapet også bra på kulden. Den kulden kjøleskapet ikke genererer om natten for å holde temperaturen på et nivå må dessuten genereres senere, og da må jo kompressoren gå lenger når du skruer kjøleskapet på igjen.

Et kjøleskap virker slik at uansett hva man gjør så vil kjølekompressoren stort sett gå et visst antall timer i døgnet.

 

Og så nevner du at du ikke bruker enkelte forbrukere til tider, men det virker jo ikke slik at den strømmen du ikke bruker i dag kan brukes neste dag hvis batteriet allerede er tomt. (Det er ikke slik at hvis du ikke bruker båten på en måned så kan du bruke dobbelt så strøm neste måned).

 

Det finnes forskjellige måter å sjekke strømforbruket på, og det er litt viktig at man vet dette før man beregner batterikapasiteter og utstyr for å lade batteriene med. Hvis du nå for eks. installerer to nye batterier, så kan du måle spenningen under bruk. Hvis du for eks. kan måle en hvilespenning på batteriene under 12,2 volt ofte så bør du gjøre noe. (Enten mer batterikapasitet og forlenge ladetiden, bedre ladning eller begge deler). Å spare strøm er jo også bra, men da må du ha litt greie på hvor mye strøm du sparer, hvor og når.

 

Dessverre er det ofte slik at det båteierne tror bruker mye strøm ikke står i forhold til det som er realiteten.

[Joerg Becker]

Kapasiteten som du trenger for forbruk kan du beregne selv.

 

Grøv (men holder) går det hvis du regner alle forbrukere i Ah / døgn.

=> Ampere x antall timer per døgn.

=> Resultatet x dager = totalt Ah du trenger for å kunne brukes.

 

Tenker vi at du trenger 60Ah x 3 dager da er 180Ah

-> ...det er ikke enda batterikapasitet som skal installeres fordi man kan ikke utlade med 100%.

 

Avhengig type batteri ganger du det hele etter prosent utlading.

F.eks.: Bly-syre skal helst ikke utlades med mer enn 25 til 30%, så kommer man aldri på neste syklus = "evig" batteriliv.

 

Formel: 180 (Ah) delt med 0,25 (%) = 720Ah totalt kapasitet.

Skal det blir ferre batterier da må du bruke en annen type batteri, f.eks. AGM.

Men husk: Allt som lades ut må også inn igjen.

 

---------------------------------------

 

...hehe.. nå mens jeg sjekker ser jeg at Ole Petter tenkte på det samme.

Heisann !

---------------------------------------

 

Jørg

[hermansen]

F.eks.: Bly-syre skal helst ikke utlades med mer enn 25 til 30%, så kommer man aldri på neste syklus = "evig" batteriliv.

 

Formel: 180 (Ah) delt med 0,25 (%) = 720Ah totalt kapasitet.

 

25-30% utladning, er det korrekt ? Jeg var av den oppfatning at blysyre batterier har 50%, mens AGM og GEL gir 75-80% utnyttbar kapasitet. Så dersom behovet er 180Ah trengs 360Ah batteribank med blysyre eller 240Ah batteribank med AGM/GEL batterier.

 

/Øystein

[Lotus]

25-30% utladning, er det korrekt ?

Nei, det er ikke korrekt. Det er milevis fra virkeligheten.

Det er slik at bly/syre batterier slites når de ikke lades ut i det hele tatt og når de lades ut, slites de mer og når de lades mye ut slites de forholdsmessig enda mer.

 

Så hva betyr det? Jo det betyr at å installere en slik stor batteribank som Jørg har i sitt eksempel er teit ting å gjøre økonomisk sett. I tillegg er det teit plassmessig og vektmessig.

 

Et standard åpent bly-syre fritidsbatteri kan lades ut 100% om man vil. Det hele er en avveining.

 

Lader man ut batteriet lite, slites det lite for hver ladesyklus, men det er uansett en ladesyklus om man bruker 25 eller 75% av batterikapasiteten før man lader opp batteriet igjen. Bruker man 30%, får man kanskje 3 ganger flere ladesykluser enn om man lader ut 60%. Problemet er at man må ha en dobbelt så stor batteribank for å få samme antall Ah tilgjengelig for forbruk. Det koster dobbelt så mye, veier dobbelt så mye og tar dobbelt så mye plass. Er det gode ting? Neppe!

 

Fortsatt får man i teorien flere ladesyklyser når man tømmer batteriene lite, men så oppstår neste problem: Batteribanken eldes uansett hva man gjør og selv om man lader ut lite, vil batteriene uansett bli dårligere for hver dag som går. Spesielt ille blir dette faktum i en båt. Dette fordi antallet ladesykluser i løpet av en sesong er begrenset uansett. Hvor mange overnattinger i uthavn har du hatt i år? Dere ser poenget? Man får rett og slett ikke brukt alle de ladesyklusene man har tilgjengelig ved lite utlading av batteriet fordi batteriet for hvert år blir mer og mer plaget av generell elde. I praksis varer ikke den dobbelt så store batteribanken 3 ganger lenger. Ikke dobbelt så lenge heller. Kanskje ikke engang 50% lenger. Mye kan nemlig skje i et blybatteris liv:

 

Du kan ha glemt å skru av hovedbryteren og har et ørlite strømtrekk som legger batteribanken flat. Man kan ha en kortslutning i landstrømsladeren som legger batteribanken flat. Man har det generelt for varmt der batteriene står? 10 grade varmere omgivelsestemperatur fra 20 grader halverer levetiden på batteriene. Hjelper ikke at du utlader batteriene lite. De dauer av varmen uansett. Antallet absolutte ulykkeshendelser som effektivt dreper batteribanken, øker med tiden batteribanken skal leve. Enkelt sagt: Har du lagt opp til en tømmingsgrad og et forbruk som gjør at batteribanken din skal vare i teorien 10 år, er det kjipt å få en slik ulykke etter 5 år.

 

Med en batteribank designet for 5 år, er det intet problem med den samme ulykken etter 5 år. Banken var moden for utskifting uansett!

 

 

Så er det noen som sier at man aldri får ladet batteribanken opp 100% og derfor må regne med at den allerede er 10-20% tom i utgangspunktet. Tull! Skal man da doble batteribanken i eksemplet igjen til formidable 1440 Ah for å bruke fattige 180Ah? Neppe. Ingen gjør noe slikt. Faktum er at de fleste har en landstrømslader eller et solcellepanel som sørger for at batteribanken faktisk ER 100% oppladet når båten tøffer ut fra hjemmehavn eller gjestehavn.

 

Så essensen i dette lange innlegget? Legg opp til i alle fall 50% forbruk i snitt på åpne bly syre fritidsbatterier. Det betyr at majoriteten av utladingene ligger mellom 40 og 60% og at man en og annen gang i løpet av sesongen tømmer 70% - eller bare 30% for den del.

 

Det finnes en drøss ting som dreper batterier. At man lader de ut over 50% er bare en av mange faktorer. Lader man de 25% ut i stedet, virker alle de andre batterisnikmorderne like effektivt som alltid. Synes det er et forbannet dårlig råd å ha for stor batteribank. Det koster det hvite ut av øyet på alle områder, ikke bare på innkjøpsprisen.

[Joerg Becker]

Det er korrekt.

Man kan utlade bly-syre t.o.m. 50%

men dette er allerede absolut grensen for at batteriet tar varig skade.

 

12,4 Volt er grensen for at bly-syre begynner å sulfatere, dette gjelder for nesten alle.

Forresten er dette hovedproblem av alle bly-syre batterier som får standardlading (bil, lastebil, buss).

Regulatorene klarer ikke å øke spenningen på noe som motvirker sulfatering.

Måler man på bil da er det flest 12,4V eller mindre hvilespenning fordi batteriene fikk skjelden toplading.

Men hver dag som den står med mindre spenning (og farlig sakte belastning med radiominne, klokker osv.) sørger for enda mer sulfatering.

 

Avhengig batteri og tilstands går grensen til neste syklussen gjennomsnittlig ved utlading av noe mellom 30 og 50%.

Ser du på tekniske data av batteriene dine da finner også du noe informasjon om antall syklusser som batteriet ditt er beregnet for.

Dette telles ned.

 

Gel (flest men gjelder ikke for alle, se tekniske data) er beregnet for utlading t.o.m. ca. 50% uten at den tar varige skader umiddelbart.

75% er noe tall som blir brukt for reklame.

Utlader man oftere for så mye da er det ikke lenge før man ser første resultater.

Slike batterier er forresten konstruert for forbruk, men ikke for start.

 

Ang. AGM tåler den mye mer brukbar utlading og reserver, ja.

Men man skal heller ikke glemme grensene dems.

I tillegg må man huske: Allt som lades ut må også inn igjen.

Og en som tror at utladete AGM kan står lenge kommer også å få klar beskjed av batteriene sine.

 

AGM er verken nøkkeln til å kunne være lat, eller veien for endløs sløsing.

Også AGM tilbyr grenser og har noe fast antall syklusser som kan brukes.

Deretter er det slutt, som for alle.

 

Så husk:

Det som er "kan" er ikke det som man helst "skal".

Dype utladinger er skadelig for alle våre vanlige batterier.

 

Virkeligheten, Lotus, må man definere etter faktisk bruk.

Faktisk bruk er avhengig av spenninger.

Spenningen er det som holder liv i batteriets kemi.

Og batteriets kemi er det som holder liv i batteriet.

 

Hvis en altså spør hvordan man behandler batterier riktig,

da kan man enten først diskutere bruksmåten eller man diskuterer først batteri.

 

25 til 30% reglen gjaldt alltid for bly, det kan verken du eller jeg å forandre noe på,

fordi her snakker vi spenning som er grensen mellom "akseptabelt" og "optimalt".

 

Hvis en derimot skal spise batteriene sine, på tross av at den bruker den bare "fire ganger" per år, vær så god.

For lite kapasitet, for mye utlading, eller en blanding av begge to faktorer sørger for at mange bytter batteriene sine i alle "tre" år,

mens de "egentlig ikke skjønner hvorfor."

Grunnen for det er det du sier her, men ikke at jeg anbefaler stor kapasitet.

 

Om man skal sette en eller to batterier til på båter som har behov for mer enn 150Ah, spiller vel vekt- eller pengemessig absolut ingen rolle.

For lite kapasitet derimot spiller i så fall en veldig stor rolle.

 

Så er din "milevis fra virkeligheten" for min skyld det som er grunnlag for alle batteri- og strømdiskusjoner her,

ellers ville det ikke være noe snakk om det i det hele tatt.

 

Vet du om noen som klager over for mye kapasitet?

Heller ikke jeg, fordi med det finnes det strøm nok, stabil spenning og batterier som varer "evig".

 

Jørg

[Lotus]

Det er korrekt.

Man kan utlade bly-syre t.o.m. 50%

men dette er allerede absolut grensen for at batteriet tar varig skade.

 

12,4 Volt er grensen for at bly-syre begynner å sulfatere, dette gjelder for nesten alle.

Dette er ikke riktig. Det finnes ingen slik absolutt grense. Sulfateringen begynner i det øyeblikket man begynner å tappe strøm fra et fulladet batteriet. Det er den kjemiske prosessen som danner blysulfat som også fører til at det dannes strøm.

 

Man kan med andre ord utlade et batteri 100%. Det er intet hinder for å gjøre det. Da har det blitt dannet dobbelt så mye blysulfat som ved 50% og syra er nå mer vann enn syre.

 

Problemet med å lade ut mye er at når man så lader opp igjen blir en forholdsmessig større andel av blysulfatet ikke omgjort igjen og man får etter hvert harde sulfatkrystaller som dreper batteriet. For å bøte på litt av problemet kan man lade med en høyere ladespenning og lav strøm i en begrenset periode, men heller ikke dette løser opp alt av sulfater.

 

 

Som et resultat av disse forhold finnes det ikke en absolutt utladingsgrense og slett ikke slik at bare man holder seg høyere enn 50% utlading, så vil alt være bra. Og 12,4V absolutt grense for sulfatering finnes heller ikke. Alt er en avveining.

[Joerg Becker]

Hvordan en batteri fungerer er ikke spørsmålet, dette vet vi senest siden Tudor.

Men du beskriver selv hva som skjer ved underskriding av 12,4V,

bare at vi begge to glemter å nevne virkningen av selvutladingen ved spenninger som er lavere enn det.

 

Grensen for at harde kristaller deaktiverer større platearealer går akkurat der, og dette kan ikke omdannes igjen mens lading.

Derfor utrykket "varig skade", fordi videre desulfatering blir kun rensing/avsprenging av uaktiv materiell som ikke kan blir omdannet igjen.

Akkurat dette materiell er en del av slammet som senere ligger på bunnen av batteriet.

 

Vi er sikkert alle enig om at batterier sulfaterer fra dag en, men man kan også fremkalle rasker sulfatering/danning av dødt materiell.

For å unngå å lage unødvendig mye "dødt" materiell behøver vi bare å holde spenningen lengst mulig opp, altså kemisk sett på mer enn 12,4V.

 

Så, hvorfor skulle man si at det er bra med mindre kapasitet

siden større kapasitet forhindrer utlading av enkle celler/batterier?

 

Jørg

[arkmarin]

Joerg Becker og Lutus har forskjellig syn på hvordan batterier brukes/behandles. Begge har rett i sine synspunkter, men hvilken filosofi passer for meg?

 

Jeg ønsker rimelig stor kapasitet med lang levetid for batteriene, slik at jeg vil bruke/behandle batteriene etter det synet Joerg har.

 

Jeg ser ikke bort fra at jeg kunne hatt det samme forbruk av strøm med mindre batterikapasitet men med større utladninger, som medføre oftere skifte av batteri. I kroner vil det kanskje bli det samme, en liten batteribank som skiftes ut f.eks hvert 3.år, eller en dobbelt så stor batteribank som utskiftes hver 6.år.

 

Jeg drar da rundt med større vekt i båten, men jeg har samtidig større batterireserver om jeg MÅ belaste batteriene med større utladninger enn jeg egentlig ønsker, så for meg er valget enkelt og står for meg som det mest fornuftige.

[Lars H.]

Hei.

 

Kan bare støtte arkmarin fullt ut. Jeg orker ikke tanken på at jeg skal ha batterier som synger på siste verset hvert 3. år, og så det styret med batteribytte også hvert 3. år? Da heller ha en større bank og ha problemfri strømopplevelse i la meg si 8 år, med litt dårlig kapasitet på slutten slik at styret med bytte kun kommer hvert 9. år. Hva som er økonomisk, bryr jeg meg lite om. Det er ikke forbruk av batterier som knekker båtbudsjettet.

 

Lars H.

webkamera fra båten (Hunnebostrand nå) her

[Lotus]

Hvordan en batteri fungerer er ikke spørsmålet, dette vet vi senest siden Tudor.

Men du beskriver selv hva som skjer ved underskriding av 12,4V,

Nei, jeg beskriver ikke hva som skjer ved underskridelse av 12,4V. Jeg sier at det ikke finnes en slik absolutt grense.

Det er ikke slik at under denne grensen så får man sulfat som ikke lar seg omdanne, men over så går det helt fint. Det finnes ingen slik grense.

 

Det er ikke slik at man kan lade ut et batteri 30% og tro at man ikke får sulfatkrystaller som ikke lar seg omdanne ved opplading. Det blir feil. Man får sulfatkrystaller i det øyeblikket man starter å lade ut batteriet. Hvor mange av disse som ikke lar seg omdanne er kun et spørsmål om hvor mye som ble dannet i utgangspunktet og hvor lang tid det går før batteriet lades opp igjen.

 

Av den grunn er det tull å snakke om absolutte grenser. Slike grenser finnes ikke. Problemet starter som jeg sier i det øyeblikket man begynner utladinger og blir eksponensielt større med graden av utlading og eksponentielt større med tiden det går før opplading.

 

Å prate om absolutte grenser på 50% og 12,4V blir feil. Og med det som utgangspunkt vurderer man så sin batteribankstørrelse ut fra forbruk og hvor høy utlading man i snitt ønsker å tillate. Her finnes ingen magisk strek å holde seg over.

 

Hvis en person ønsker å lade ut sin batteribank 60% i snitt gjør han det i visshet om at han får bare f.eks 150 sykluser der andre får 450 sykluser ved å lade de samme batteriene ut bare 30%. Hvis forbruksmønsteret er 30 utladinger pr. sesong, holder da batteriene i teorien i 5 år.

 

Fyren som lader ut bare 30% i snitt har ikke batterier som varer i 15 år bare fordi han har 450 sykluser tilgjengelig. Siden batteriene uansett dør av alderdom og varme før de er 10 år, får han ikke utnyttet sine 450 sykluser, men kanskje bare 250 av dem.

 

Batteriregnskapet ved å lade batteriene mer ut har ført til at man har betalt mindre for sine totale antall Ah i batteribankens levetid. Som bonus har man bare drasset rundt med halve vekta og brukt halve plassen. En trippel seier med andre ord. Samtidig har man hatt en 40% sikkerhetsmargin fordi man faktisk KAN lade batteriene ut 100% den ene gangen man faktisk hadde et slikt behov.

 

Derfor er det faktisk ofte lurt å tappe en liten bank mer fremfor å kjøpe en mye større bank.

 

----

 

Lars H. Det er en grunn til at du har 3 x 115Ah batteribank i din båt og ikke 6 x 115Ah batteribank. Med 6 x 115Ah hadde du bare behøvd å lade batteribanken ut halvparten av det du gjør nå. Likevel velger du glatt bare en halvparten så stor batteribank. Hvorfor velger du en batteribank som er halvparten så stor Lars H. ?

Redigert 4.August.2009 av Lotus (see edit history)

[Joerg Becker]

Hva er problemet med det, Arkmarin?

Det jeg forteller er jo bare det som skjer med batterier.

 

Du derimot kan jo velge tilsvarend bra batteriteknik som reduserer vektproblemene.

I dag ville jeg anbefale deg at du kjøper skikkelig gode AGM tilsvarend kapasiteten som du trenger.

Med det sparer du ordentlig plass og vekt, i tillegg passer det bra til seilbåt ang. krenging.

 

Men veien dit er det samme som vi diskuterter før.

Du må regne ut hvor mye tilgjengelig strøm (Ah) du trenger på båten.

Deretter sammenligner & regner du hvilken type batteri du kan bruke for å løse problemstillingen mest elegant.

 

Så trenger du bare bra ladning i tillegg, men dette kan jo også bli realisert uten problemer.

 

Dette alt er ikke noe spesiellt og dette klarer du like greit som maaaaange tusen andre.

 

Jørg

[hermansen]

Når jeg bygget om min batteribank for 3 år siden fikk jeg følgende informasjon (både fra dette fora og fra leverandør).

- Blysyre kan tappes med 50% før spenningen begynner å synke for mye => ca 50% virkningsgrad

- GEL og AGM kan tappes med 75%-80% før spenningen begynner å synke, men da synker den bratt.

 

Ulemplen med GEL og AGM er at de bruker lenger tid på opplading. Regn gjerne 2-3 ganger lenger tid på topplading (mine AGM går veldig fort opp til 90% men fra 90 til 100% går "evigheter" sammenlignet med blysyre.

 

Jeg har en startbank, type blysyre, på 110 Ah. Og en forbruksbank, type AGM, på 200 Ah. Har ikke hatt noe problem med å ligge ut i ca 2,5 døgn og tappet ned 140 Ah på forbruksbanken. Gikk et døgn på landstrøm før de var 100% fulle igjen, men det var ikke noe problem.

 

/Øystein

[Joerg Becker]

Lotus.

Det du anbefaler er rovdrift.

Man kan, ja, men man behøver ikke.

 

5 års bruk på den måten er ikke real fordi batterier sliter helt forskjellig og ikke linear.

Liksom det samme skjer med permanent for lav lading.

Resultatet er dårlig restkapasitet blandet med dårlig spenningsforløp.

Om kapasitet behøver vi vel ikke å diskutere,

men dette kan man måle og vises hva som skjer på batteriet før man ser noe på spenningen.

 

"Absolute" grenser er noe vi er faktisk nødt til å sette opp.

Ang. bly-syre er 12,4V en bra grense for "sånt ca. 25%", siden verken 20 eller 30% gjør særlig forskjell.

Men det er en forskjell mellom 30 og 35% og derfor hjelper det fint med noe midlere grense.

 

Hva er vitsen med å snakke om terskel, hvis allerede forskjell på temperatur og utladingsstrøm gjør sitt?

En grense setter man ikke opp for å ha "bruddgrensen".

Det gjør man for å ikke komme for nærme, slik at man ikke overskider grensen uten vilje.

 

Så, da er i hvert fall jeg ferdig med bly-syre for i dag.

Først dreier vi oss, men det gjør ikke noe fordi man behøver jo ikke være 300% på samme meningen.

 

Det andre er at vi kan svare modernt i tillegg.

Og det betyr at man skulle diskutere andere batterier, beregninger og også måling igjen fordi med

AGM & spiralteknologi (som holder spenningene annerledes enn vanlig bly-syre) blir det ikke helt så enkelt med å holde seg innenfor helt uskadelige områder.

 

Lykke til, nå må jeg først jobbe videre med det jeg skal.

 

Jørg

[Lars H.]

Lars H. Det er en grunn til at du har 3 x 115Ah batteribank i din båt og ikke 6 x 115Ah batteribank. Med 6 x 115Ah hadde du bare behøvd å lade batteribanken ut halvparten av det du gjør nå. Likevel velger du glatt bare en halvparten så stor batteribank. Hvorfor velger du en batteribank som er halvparten så stor Lars H. ?

Hei.

 

At jeg har valgt 3x115Ah standard bly/syre batteribank, er at det passer med mitt forbruk. Jeg tapper så godt som aldri ut mer enn 30% av denne banken (forbruket er større, men man har da over 130watt solcellepanel). Dette ser jeg som en fornuftig størrelse på en batteribank hos meg. Dessuten har det med praktiske årsaker å gjøre. Nå er batterikassen full (måtte lage ny kasse til 62Ah startbatteriet), så hvor jeg skulle gjort av tre store batterier til, vet jeg ikke. Og det får da være måte på å overdrive batterikapasiteten.

 

Lars H.

webkamera fra båten (Hunnebostrand nå) her

[Lotus]

Lotus.

Det du anbefaler er rovdrift.

Man kan, ja, men man behøver ikke.

Rovdrift? Slett ikke. Man ender jo opp med å betale mindre for sine amperetimer enn man ville gjort med en dobbelt så stor batteribank. Økonomidrift tilpasset forbruket vil jeg kalle det. I tillegg til å spare penger blir det også mer miljøvennlig da man slipper å skrote batterier som har dødd av å være uvirksomme snarere enn dødd etter å ha ytet til fulle det de skulle gjøre i utgangspunktet.

 

Man får en tidel eller to lavere spenning, men det bør ikke bety veldig mye fra eller til med et riktig dimensjonert ledningsopplegg.

 

Så det du kaller rovdrift er faktisk best både for lommeboka, for vekten, for plassen og for miljøet. For stor batteribank er like galt som for liten. Cluet er å ha passe størrelse og passe er slik at du klarer å utnytte antallet ladesykluser før batteriet uansett tar kvelden av alderdom.

 

Og det får da være måte på å overdrive batterikapasiteten.

Nettopp. Man skal ikke overdrive, men finne det riktige likevektspunktet. Verre er det ikke. Og med 30% utlading på det meste er kanskje likevektspunktet for lengst passert i motsatt retning? - om man da ikke bruker båten så mye at man uansett klarer å få veldig mange sykluser på batteribanken i løpet av sesongen....

 

 

Det hele er egentlig ganske enkelt: Dør batteribanken av alderdom lenge før man har klart å utnytte det tilgjengelige antallet ladesykluser, er batteribanken for stor og man har gjort en gedigen tabbe under dimensjoneringen.

Redigert 4.August.2009 av Lotus (see edit history)

[Lars H.]

Man skal ikke overdrive, men finne det riktige likevektspunktet. Verre er det ikke. Og med 30% utlading på det meste er kanskje likevektspunktet for lengst passert i motsatt retning? - om man da ikke bruker båten så mye at man uansett klarer å få veldig mange sykluser på batteribanken i løpet av sesongen....

Nå er vel bruksmønsteret svært varierende for noen av oss. Vi bruker båten fra april og ut oktober. Nå, i ferien ligger vi stort sett i gjestehavner med landstrøm, men i de andre 6 månedene er det helgeturrer (2 av 3 helger) hvor vi vanligvis ligger fra torsdag og ut søndag. I juni og juli brukes det lite støm pluss at solcellepanelet hjelper godt til, men i april og oktober er det godt å ha litt kapasitet å ta av. Da kan vi nok komme ned på 50% forbruk. Og som et "bevis" på at min batterikapasitet på 3x115Ah passer for oss, må vel det at våre batterier holder 9 år være greit?

 

Lars H.

webkamera fra båten (Hunnebostrand nå) her

[Lotus]

Og som et "bevis" på at min batterikapasitet på 3x115Ah passer for oss, må vel det at våre batterier holder 9 år være greit?

Det vet du vel egentlig ikke noe om? Døde batteriene dine av alderdom eller av antallet ladesykluser? Om en slik Nautilus Freeline batteribank bare hadde blitt utladet med 10% i snitt, ville den vel neppe vart mer enn 10 år før den døde av alderdom likevel. Er 9 år da det optimale? Hva om du hadde hatt 2 x 115Ah og disse viste seg å vare i 8 år med samme forbruksmønster? Da hadde både lommeboka di og miljøet hatt det enda litt bedre.

 

Så cluet er uansett å finne det optimale likevektspunkt mellom alderdomssvekkelse og antallet utladingssykluser. Når slike åpne bly-syre batterier holder i 9 år, er det større sannsynlighet for at det er alderen som har tatt knekken på dem og ikke antallet ladesykluser. Og hvis så er tilfelle har også du bomma litt...

[logget av]

Jeg tror ikke det er mange som klager på at båtprodusenten har satt inn for mange forbruksbatterier, men jeg har hørt om en del tilfeller hvor båteiere mener batteriene fort blir dårlige og at spenningen faller som en stein.

 

Jeg tror vi like godt kan erkjenne at en liten batteribank byr på vesentlig flere utfordringer enn en passe stor batteribank både når det gjelder varierende bruk og ladning.

[Lotus]

Ja, en for liten forbruksbank er like gale som en for stor - både for lommeboka og miljøet.

[Lotus]

Det fine med strømforbruket i båt er at det ikke er store variasjoner per døgn. Ikke veldig store variasjoner med årstiden heller. Vår og høst brukes varmeapparatet mer, men kjøleskapet bruker mindre og det meste ellers er som før. Det betyr at enkel hoderegning gir et temmelig nøyaktig tall på hvor lenge man kan ligge før batteriet er tappet ned til den grensen man anser som minimum. Det betyr videre at man kan dimensjonere batteribanken uten å behøve å ta høyde for noen som helst ekstrem variasjon. Slik sett burde det være relativt enkelt å treffe skjæringspunktet mellom antallet ladesykluser og alderdomssvekkelse. Jo mer feil man treffer på hver side, jo mer koster batteribanken. Man velger riktig størrelse på banken ut fra forbruksmønster og batteritype. Verre er det ikke.