Seilteknikk - på grensen...

[Tranen2]

Var ute og seilte i dag. Ut av en fjord med vindstille økte vinden på til kuling i utkanten av fjorden. Jeg var alene i min 33 fots seilbåt uten rulleforseil og kunne ikke gjøre så mye bortsett fra å seile videre... Sakte men sikkert skjønte jeg at om jeg lot denne vinden komme inn rett på tvers så gikk det galt. Jeg kunne ikke reve storseilet, torde ikke gå frem og ta ned framseilet og vinden var for sterk til å slippe ned seilene på en sikker måte. Jeg følte meg på mange måter fanget.

 

Hva skal jeg gjøre i slike situasjoner?

 

Jeg valgte å balansere mellom å seile maks inn i vindøyet helt til seilene stallet og passet meg for ikke å broatche samt å opprettholde en viss minimum styrefart. Det holdt på å gå galt 2 ganger, den ene kom jeg for mye inn i vindøyet og mistet neste all farten og gikk nesten inn i en broath, den andre gikk jeg nesten direkte inn i en broatch. Jeg balanserte på den kursen til jeg kom i le, og var rask med å fire seilene.

 

Hva annet skulle jeg ha gjort?

[shaukaas]

Først og fremst - ha alltid minst ett rev tredd i storseilet ditt!

 

Jeg ville ha slakket ut på seilene for å "slippe ut litt luft"; og seilt videre...

Med mye vind er dette normalt sett ikke noe problem.

 

Men det er vel kanskje ved slike erfaringer at man lærer litt om kreftene som er i sving...?

[turk]

Ut fra det du skriver virker det som at du har håndtert situasjonen bra. Man er nødt til å seile med masse innslag (blafring i seilene) dersom en ikke kan få revet dem. Praktiserte dette mye da jeg seilte ejolle i + Fenix i oppveksten.

 

Kuvending (gå over stag) er også et greit alternativ ift jibbing dersom en er ute i hardt vær.

[Tranen2]

Først og fremst - ha alltid minst ett rev tredd i storseilet ditt!

 

Jeg har seilt i 1,5 sesonger til nå....og er selvfølgelig som amatør å regne - hvordan alltid ha tredd ett rev i storseilet? Kan du vise til en link med bilder eller forklaring hvordan, så jeg kan få dette "inn med teskje"?

Redigert 16.August.2009 av Tranen2 (see edit history)

[Tranen2]

Kuvending (gå over stag) er også et greit alternativ ift jibbing dersom en er ute i hardt vær.

 

Forklar dette til en amatør som meg ;-)

[Mouche]

Er ikke stagvending og kuvending to forskjellige ting? Trodde kuvending betød å falle av, jibbe for å skifte halser og kommer fra seilskutetiden da det å stagvende var svært vanskelig?

[dhjerp]

Trene på reving i lite vind er vel det første du bør gjøre slik at det fungerer i mye vind også og du vet hva du må gjøre.

 

Prøv å balansere båten, gjerne med å slippe ut på skjøtene slik at du kan få ned forseilet evt også storseilet så du kan få revet dette og få opp et mindre forseil. Starte motoren når du holder på kan være lurt for å beholde styrefart. Å seile med mye innslag i sterk vind er dessverre en god oppskrift på å ødelegge seilene, og spesielt som fersk seiler vil dette virke mye mer dramatisk enn det egentlig er.

 

Å seile i kuling er ikke ille når du har riktig seilføring, selvom bølgene er høye hvis du er utaskjærs.

[shaukaas]

Det å ha "tredd i minst ett rev" kommer vel kanskje litt an på hvordan løsningene ombord hos deg her, mtp rigging og seil.

 

Hos meg har jeg alltid reveliner for 1 og 2 rev tredd i storseilet. 3 rev er kun for å tilfredsstille rigide regattakrav

Det er kanskje litt vanskelig å vise med bilder og slikt; men dersom du har mulighet til å spørre noen erfarne seilere i din lokale seilforening/nede i havna, kanskje de kan veilede deg litt bedre?

 

En viktig ting er ihvertfall å alltid være forberedt på det uforutsette - spesielt på sjøen. Dette kommer nok mye med erfaring; og det virker jo som om du taklet situasjonen bra. Dersom det skulle bli aldeles "for ille" - er det jo bare å slippe ut på alle skjøter...

Redigert 16.August.2009 av shaukaas (see edit history)

[per-pusling]

Kva meg å legge båten bi i vinden for så å ta rev?

[Tranen2]

Jeg har byttet fra fokk til stormseil i kulig, men da var vi 2 i båten - og jeg har prøvd å reve storseilet men kun i bris, også 2 i båten. Men å reve storseilet på min rigg inbefatter at en må stå ved bommen for å gjøre det. kan ikke gjøre noe fra styreposisjon.

[turk]

Hva er en kuvending?. Jeg googlet temaet og fant omtrent like mange skribenter som omtalte kuvending som en stagvending. Begrepet har nok ikke en entydig betydning i dagens tale. Den korrekte bruken av ordet kuvending er nok slik Mouche er inne på i sitt innlegg.

 

Sitat fra boken "Sjømannsuttryk i norsk dagligtale", forfatter Jon Winge

 

"Kuvending og breiside

Det å gjøre en kuvending smaker av nederlag og betyr noe i retning av å bli tvunget til å velge en helt annen løsning enn den man hadde tenkt seg. Dette ligger tett opptil virkeligheten fra seilskutetiden også. Å gjøre en kuvending var den manøveren man måtte ty til dersom det ikke var mulig å gjøre en stagvending, altså å seile skuta opp gjennom vindøyet og over på ny hals (med vinden inn på motsatt side).

Med en velseilende skute og et stort og godt mannskap var stagvendingen en tung, men håndterbar manøver, Et var derfor forsmedelig å ikke kunne stagvende. Alternativet var å kuvende, og da falt skuta av (ble styrt unna vinden) og gikk helt rundt inntil hun lå på ny hals den andre veien i stedet. En slik manøver var ofte tryggere, men først og fremst kunne den gjennomføres med færre folk på brasene. En skute må føre mye seil for å få nok fart til å komme rundt under en stagvending, og det betyr tilsvarende mye slit. I overhendig vær var det dessuten risiko for å miste riggen dersom seilene ble stående bakk.

Under kuvendingen kunne altså et mindre mannskap, med kyndig ledelse og presise kommandoer, gjennomføre en forholdsvis trygg manøver. Og den kunne forberedes grundig. I hardt vær kunne de fleste av seilene gis opp slik at man bare beholdt styrefarten på vei rundt med vinden. I overhendig vær var det absolutt nødvendig å minske seilpresset før kuvendingen, for når skuta falt av, altså dreide unna vinden, fikk hun i en periode både vinden og sjøen tvers, fra lovart, og det kunne være farlig. Med liten seilføring var presset i riggen redusert i de farefulle minuttene hun "lå med breisida til", før hun kom rundt.

Det gjaldt å komme rundt så fort som mulig, for med breisida mot sjøene, var faren stor for å kappseise, altså kantre, eller bli brukket ned. Derfor ble seilene på fokkmasta gjerne beholdt mens andre ble gitt opp. Det hjalp godt på å få komme fort rundt."

 

Min anbefaling er altså å gå over stag fremfor å jibbe dersom en er ute i meget hardt vær.

[2nd Trikker'n]

Lær deg å legge bi.

Gå opp i vinden.

Bakk genoaen.

Legg rorbladet til samme side som genoaen er på.

La storseilet blafre.

 

Sett deg ned, slapp av, gå fram og rev storseilet.

 

Meget viktig manøvre å kunne for en soloseiler. Prøv i alle vindstyrker, så du lærer å gjøre det og å stole på resultatet.

[Mulligan]

I overhendig vær var det dessuten risiko for å miste riggen dersom seilene ble stående bakk.

 

Mnja. Dette gjelder skværriggere.

Med Bermudarigg er det omvendt.

 

Skværriggeren får lite fart hvis den prøver å vinne høyde. Svingen blir lang.

En moderne Bermudarigget båt går høyt og fort. Svingen blir liten.

Dessuten er det en voldsom belastning på riggen ved å jibbe i mye vind. En kan også faktisk risikere å miste styringen og bli slått ned. Stagvendingen er så absolutt å foretrekke.

[avmønstret5]

Lær deg å legge bi.

Enig i at en kan legge bi med enkelte båter (slett ikke alle) i moderat til frisk vind, men snakker vi om en real kuling og du ikke hadde mannskap synes jeg du takklet det bra til å være relativ ny seiler. Men som Trikkern sier, øv på å legge bi i ulik vind, for øvrig enig med dhjep, en skal prøve å berge seilene så de ikke blir ødelagt. Det viktigste, for å være litt etterpåklok, er å sjekke værmeldingen og med fare for mye vind ta ett eller flere rev i storseilet før en starter.

[Tranen2]

Takk for gode svar. Jo, jeg skal finne ut av hvordan forberede storseilet for reving på min rigg. Dessuten skal jeg prøve det der med å legge bi. Har jo lest om det, men mitt hode er laget slik at jeg må gjøre det og ikke bare lese om det...

 

Var nede i båten i dag for å se etter evt belastningsskader. Ingen synlige skader hverken på seil eller rigg. Heldigvis er båten rigget originalt for havseilas - alt er overdimensjonert. Det tror jeg var en fordel under basketakene i går. Ser jeg på 33 fotere i dag er dimensjonene bortimot halve tykkelsen både på stående og løpende rig....

[alidal]

Her er en tidligere tråd om reving.

Bilde av reveliner i Seldenmast

[Jawik]

Enig i mye av det som er nevnt. Tren så ofte du kan med riggen og seilene, men ta også et lite blikk i en bok som omhandler værsituasjonene. Da du kom ut av fjordmunningen fikk du en dåp som kommer til å sitte en stund. Vinden inne i en fjord kan være flau og ute i neste fjordarm får du stiv kuling og som oftest vise versa. Vær også obs på fallvindene fra fjellsidene - de kan legge deg ut i horisontal sideleie.

[Guest Avmønstret#]

Var nede i båten i dag for å se etter evt belastningsskader. Ingen synlige skader hverken på seil eller rigg. Heldigvis er båten rigget originalt for havseilas - alt er overdimensjonert. Det tror jeg var en fordel under basketakene i går. Ser jeg på 33 fotere i dag er dimensjonene bortimot halve tykkelsen både på stående og løpende rig....

 

Akkurat det du har gjort nå er viktig for att du skal lære deg å stole på båten din. Et seil kan ryke, men etterser du jevnlig og stoler på at alt er dimensjonert godt nok osv så kan du i praksis seile båten din steinhardt uten å være redd for at noe ryker.

 

Et triks kan være å ta med et par jolleseilere en gang det blåser mye. De har ingen/liten erfaring med at utstyr ryker og seiler med glede det reimer og tøyler kan holde, det kan være en god erfaring for en fersk seiler, man flytter sin mentale "utholdenhet" noen hakk og får erfart hvor grensene går for båten. Når slipper den roret og hvilke signaler får du på det i forkant, hvilke tegn kommer før broach i medvind osv. Nyttige erfaringer å få med seg.

 

Regatta er jo også ett stikkord, da forsvinner mye av den vanlige fornuften...

[benq]

Havnet ut i samme situasjonen som deg (er også nybegynner), men jeg så hva som kom til å hende værmessig så jeg tok seilene ned på forhånd og startet motoren, var sjeleglad for det da jeg en halv time senere havnet i 3 meters bølger og kuling. Tenkte i ettertid på hva jeg skulle ha gjort om seilene hadde vært oppe. Litt skummelt for en nybegynner, men man lærer så lenge man lever.

[Tranen2]

Minuttene gikk sakte, kan jeg fortelle. Jeg hadde sikkerhetssele på meg og hadde klipset meg fast til sikkerhetslinen på lo side. Mens jeg satt der og holdt meg fast og balanserte mellom vindøye og broach, merket jeg at roret var særdeles lett å håndtere men at båten lystret relativt dårlig. Det var da det gikk opp for meg at jeg egentlig balanserte mellom to broach'er....

 

Det var faktisk så heftig at jeg måtte snakke til meg selv og hørte meg selv si at "no må æ ikkje overreager eller gjørra nåkka domt, sætt dæ ned og tenk".... Etter at seilene var nede smilte jeg litt seierssikkert og sa til meg selv at "de herre gikk da bra", mens jeg noe overrasket hørte at stemmen var litt lealaus...

 

En erfaring rikere!

Redigert 16.August.2009 av Tranen2 (see edit history)

[2nd Trikker'n]

Godt det gikk bra, men tror du missforstår "Broach". Hva ewr det du mener, på godt norsk?

[Tranen2]

Godt det gikk bra, men tror du missforstår "Broach". Hva er det du mener, på godt norsk?

Det er godt mulig; for en amatør som meg er en broach når roret slipper og vinden dreier båten om sin egen akse. Korriger meg gjerne så har jeg lært noe i dag også. :-)

[Enzo]

Somregel så tåler båten mer enn en uerfaren seiler tror og det er jo godt å tenke på men man bør trene på å reve i sterk vind , en god autopilot synes jeg er veldig viktig å vurdere om man seiler mye alene , da kan man redde mange situasjoner ved hjelp av den elektriske styrmannen.

Midt på 90tallet så kom vi ut for over 20ms utenfor ålesund og vi hadde heller ikke revet , uerfarne som vi var dengang så følte vi at vi hadde kontroll på situasjonen selv om det gikk smått framover , minutter senere så revet båten seg selv heldigvis så revnet storseilet 6-7meter tvers over på midten og ned langs masteliket før babystaget røk rett av , hadde babystaget røket først så hadde vi muligens blitt masteløs ,istedet så ble det 2 dager med nål og tråd i Ålesund.

 

En eldre båt som gjerne er rigget med stor genoa og mindre storseil vil vel gjerne ha godt av å få revet genoaen først og det lar seg enkelt gjøre om den er på stagkroker sålenge man har autopilot

[2nd Trikker'n]

for en amatør som meg er en broach når roret slipper og vinden dreier båten om sin egen akse.

OK, akseptert beskrivelse. Båten krenger kraftig, usymetrien i undervannsskroget endrer balansen, roret staller (gjerne fordi det gis for mye ror) og man mister kontroll. Båten skjærer enten mot lo (bra) eller le (jævlig).

 

Men etter det du skriver virker det som om du "broacher" samtidig med at du får vind i seilene.

 

Dersom seilene dine har for dyp bus og er for slakke, så får du en voldsom krengning i mye vind og båten legger nesten seilene i vannet. Slik virker det i hvert fall. Lær deg å stramme (flate ut) seilene.

 

Her er det et stort faresignal å merke seg. Når seilene fylles med vind og båten krenger helt jævlig, så SKAL den gå opp mot vinden selv (logjerrig). Det gjør ingenting om du føler at du mister styringa for båten gjør det den skal.

 

Hvis båten derimot faller av (svinger bort fra vinden) så MÅ du få en seiler til å trimme riggen din.

[arkmarin]

Har du ikke autopilot? Har du ikke rullegenua?

 

Om du har en av de to nevnte burde du ikke ha problem. Kople inn autopiloten og gå fram på dekk og gjør det du må. Har du rullegenua, så ruller du inn forseilet.

 

Ellers så har du en så solid båt at du trenger ikke å bekymre deg for skade på båten pga av hva vinden kan gjøre med den. At et seil kan spjæres, kan hende, men skade på båt, aldri med en Gladiator.