Batterier - beste opplegg for stor båt

[mateco]

Jeg er selvfølgelig enig at 24V anlegg ville vært å foretrekke fremfor 12V når ledningsstrekkene blir lange og kvadratene blir grove.

Men når det er sagt, så må det da være mulig og dele opp distribusjonsnettet i flere små, f.eks. ett forut, ett i motorrom, og ett akterut. Hver distributør med hovedbryter og tilførsel av kabelkvadrat i forhold til beregnede forbrukere. Hovedbryter kan være en stor fordel om man er nødt til å separere distributørene fra det øvrige systemet. For eksempel ved overvann, branntilløp, eller rett og slett elektrisk feil i selve distributøren.

 

Når det gjelder de komponentene som er inntegnet på denne skissa så forholder jeg meg til min begrensede oversikt om hva som eksisterer ombord av elektriske komponenter i vår P414.

Å konvertere til 24V anlegg vil bli en formidabel kostnad da alt av elektronisk utstyr isåfall må skiftes ut til. Man må vel dessuten anta at tilgang til nødvendig 24V utstyr er svært begrenset iforhold til 12V. Og for ikke å snakke om pris!!

Av den grunn vil jeg tro at for de aller fleste, med eldre båter og eksisterende 12 V utstyr, vil det være helt uaktuelt å konvertere til 24 V.

 

Kliner til med en GIF utgave av skissa her (iflg Ingar skal det vist vises bedre)

(Hmm syntes nå jpg-utgaven var bedre jeg da??!!?)

 

Skissas opptegnede ledningsnett er ikke nødvendigvis opplegget slik som om bord i Tulla, men jeg vil anta at det er sånn nogenlunde. Jeg vil iallefall tilstrebe at det blir slik til slutt (forutsatt at der ikke kommer overbevisende innlegg som tilsier noe annet, hvilket jeg ikke føler er tilfellet enda).

 

Så til noen tanker angående kommentarer til skissa som er framsatt i denne tråden.

Batterikapasiteten på forbrukssiden utgjør med baug propell og forbruksbatterier 480 AH, i tillegg kommer Alarm Nav batterier med 120 AH som er avsatt til evt datanettverk/Ice router når vi ligger i ro. Vurderer en økning hvis TV’en med dekoder blir tatt i bruk!!

 

Angående nødstart kontaktoren så mener jeg denne løsningen er en original funksjon som er montert fra Princess verftet i sin tid. Jeg leser også at det er flere her inne på forumet som har samme løsning; En knapp som trykkes inn for å aktivere kontaktoren i startøyeblikket. Denne løsningen synes jeg fungerer bra og er fornøyd med.

 

Derimot å ha en hovedbryter som kobler sammen startbank og forbruksbank er jeg ingen tilhenger av.

Er startbanken så nedtappet at den ikke klarer å dra starteren så kan det jo tyde på en intern feil i selve startbanken. Jeg synes derfor denne måten er en grei måte å få startet motoren(e) uten å risikere store strømmer som flyter fra forbruksbank til startbanken.. Tross alt så er dens hovedfunksjon å nødstarte motoren(e), ingenting annet!

 

Når det gjelder strøm til viktige forbrukere så mener jeg systemet vil dekke opp for mange eventualiteter.

 

I utgangspunktet er de viktigste forbrukene ment å bli dekket fra Nav.batteri kretsen, som igjen får sine føde via forbruksbatteribanken og/eller baugpropell banken via en skillediode.

 

Skulle baug propell banken svikte så åpner jeg systemets skillebryteren som er plassert mellom de to bankene, slik at Nav batteriene får sine føde kun fra forbruksbanken.

 

Skulle forbruksbanken bryte sammen så bryter jeg hovedbryter til denne slik at Nav batteriene kun får føde fra baug propell batteriene.

 

Skulle jeg få problemer med Nav batteriene, ja da kobler jeg ifra plusspolen på det aktuell Nav batteriet (ene) slik at de får spenning delvis/kun fra forbruksbanken via skilledioden.

 

Og skulle hele dritten svikte, ja da er det på tide å forlate skuta!

 

Foruten å forsyne de mest viktige instrumentene så har Nav. Batteriene også en annen viktig funksjon, nemlig å holde av kapasitet til alarmfunksjonene.

 

I Tulla er det montert 3 automatiske lensepumper i tilfelle vanninntregning. Disse er koblet direkte til forbruksbanken utenom hovedbryter. Skulle vanninntregning oppstå så vil den aktuelle pumpen starte automatisk og vil dermed starte nedtapping av forbruksbanken.

En vedvarende vanninntregning vil derfor, før eller siden. tappe ned forbruksbanken og jeg vil kunne risikere at spenningen til slutt blir så lav at den aktuelle pumpen stanser. Men da er også spenningen så lav at alarmsystemet, med dets flottørbrytere, også faller ut. Dermed går skuta ned uten en lyd!!

 

Med Nav batteriene, og skilledioden, vil alarmsystemet fortsatt ha nødvendig spenning og kan dermed aktivere CO’s alarmmodul og sende meg en SMS med alarm.

 

Forøvrig så tror jeg den største utfordringen ved å legge opp et nytt elektrisk anlegg ombord i en eldre ”stor” båt vil være å få strukket nye kabler på en fornuftig og riktig måte. I tillegg så skal jo alt helst være skjult og uten noen former for skjøter eller koblinger i det skjulte.

Noe av det gamle ledningsnettet kan sikkert brukes om igjen, forutsatt at man har et dokumentert opplegg som det går an å finne ut av, noe som desverre er helt fraværende ombord i vår Tulla.

 

Videre så mener jeg at når man først legger opp et nytt system så må anlegget dokumenteres med skikkelig tegninger hvor kabelnummer ledningstverrsnitt koblingsbokser er sirlig nedtegnet. For hva hjelper det om alt er nytt og man allikevel ikke har oversikt ved evt. Feilsøking, etc.

 

Bruk av kontaktorer til å styre store strømstyrker er vel og bra så lenge de er plassert tilgjengelig for inspeksjon/kontroll. For hva er vel mer brannfarlig i en elektrisk krets enn dårlig kontakt kombinert med store strømmer?

Man sikrer gjerne ankerwinch motoren med 100A sikring mens kontaktoren, godt gjemt og glemt under benken, ofres ikke en tanke! Er det så rart at det til tider brenner?

 

Bjørn

[landkrabbe_]

Er det noen som kjenner til bøker om dette temaet? Gjerne rent faglige, men også mer "hobby" utgaver. Høres ut som BMP og Ole Petter kan skje har noen tips?

[Servicemannen]

Første gang jeg ser like stor batteribank til thruster/vinsj og til forbruk. Selv har jeg 2300w vinsj med 60m 13mm kjetting/40kg anker og 244kg thruster og forsyner dem med 100ah 24v AGM batteri. Aldrig opplevt strømmangel og faktisk bruker thruster ikke meget strøm der den kjører i kort periode av gangen.

[gunnt]

Kjøleskapet brukte 7 ampere fordi det var av gammel årgang,

 

Regnestykket blir da omtrentlig slik:.

(12 volt 7 ampere blir 84 Watt)

(DC DC konvrteren hadde en effektfaktor på 1,4 (0,6))

(Kjøleskapet hadde en duty cykle var 30 som betyr at motoren i kjøleskapet går 8 timer i døgnet)

 

Dette på grunn av at hvis man tar i bruk for eks. min marinestandard så vil det gamle kjøleskapet alene kreve en batterikapasitet på 313,6 Ah.

Det nye kjøleskapet vil i henhold til samme standard kreve en batterikapasitet på 33,6 Ah.

 

Det var litt av en forskjell.

Hva regnes som gammel årgang??

Tror vårt drar mye......det går hvertfall i mer enn 8 timer i døgnet

 

Gunn.

[Sjeldenutpå]

Hva regnes som gammel årgang??

Tror vårt drar mye......det går hvertfall i mer enn 8 timer i døgnet

 

Gunn.

 

Målte mitt i går....6.85 A konstant. Gammelt elektrolux uten termostat....= 24T drift når vi er i båten.

Vi starter og stopper det manuelt.

Ikkje rart laderen klager seg

[logget av]

Jeg vet ikke hvor gammelt kjøleskapet var for det visste heller ikke eieren. Budskapet er at man bør måle forbruket og sette det inn i en sammenheng for å skjønne konsekvensen av forbrukerne.

 

Hvis vi bruker Mateco sine tall så kan vi jo regne på dette opp mot en marinestandard og selv vurdere om dette er et anlegg til en stor båt

 

Hvis båten er utstyrt med åpne syre bly batterier og vi skal forholde oss til en utladningsgrense på 50 % så får vi 480 Ah / 2 = 240 Ah tilgjengelig strøm med fulladede batterier.

 

Dette blir omregnet til energi 240 Ah x 12 volt = 2880 Watt timer.

 

Hvis målsetningen er at båten skal kunne brukes i uthavn i fire døgn uten ladning, så har vi 2880 / 4 / 24 = 30.

 

Vi kan da ikke bruke mer enn 30 watt i snitt for å komme i mål med denne standarden, og 30 watt / 12 volt blir jo et snittforbruk på 2,5 ampere.

 

Så lurer noen på hvorfor standarden er så streng, men standarden er jo ikke annet enn et retningsgivende verktøy for hvilket resultat man kan forvente å få i praksis, og man kan jo justere standarden så mye man vil så lenge man er klar over at når man justerer på standarden så endres båtens potensielle brukermønster.

 

Så kan det jo også være at forutsetningen endres, og jeg tenker da på hva som skjer hvis man ikke har fått ladet opp batteriene til mer enn 80 %, noe som er svært vanlig når man forflytter seg med motoren og lader med dynamoene.

 

I så fall har vi altså 480 Ah x 0,8 – 240 som blir 144 Ah tilgjengelig kapasitet på batteriene som i et 12 volt system blir 1728 Watt timer.

 

Regnestykket blir da 1728 / 4 / 24 = 18 watt.

 

Bare på grunn av at vi ikke fikk ladet opp batteriene med laderen så har den gjennomsnittlige tilgjengelige effekten sunket fra 30 Watt til 18 watt.

 

Det blir litt lettere å forstå hva energi dreier seg om når man i sistnevnte tilfelle kun kan ha en 20 watt lyspære på i de fire døgnene man hadde planlagt å ligge uten ladning.

 

Det er jo ikke uten grunn at både spørsmål og svar er i hytt og pine her på båtplassen, for det meste dere spør om er i motsatt rekkefølge og om egenskaper i komponenter som skal løse det ene og det andre problemet. Få kontroll over hva strømforbruket er først og legg dette inn i en marinestandard, for da forklarer standarden dere dette uten at dere trenger å spørre noen.

[gunnt]

Det er jo ikke uten grunn at både spørsmål og svar er i hytt og pine her på båtplassen, for det meste dere spør om er i motsatt rekkefølge og om egenskaper i komponenter som skal løse det ene og det andre problemet. Få kontroll over hva strømforbruket er først og legg dette inn i en marinestandard, for da forklarer standarden dere dette uten at dere trenger å spørre noen.

 

Det var ett godt svar

Samtidig helt sikkert veldig lurt