Svenske Seilbåter

[PanPan]

---

vvea i svar # 33: ... Vi blir neppe enige her. Tror vel at i norske farvann har kort kjøl mye mer for seg enn lang. Men det er en smakssak, det skal jeg innrømme. Jeg liker båter som reagerer umiddelbart på det en gjør med roret.

---

Kort kjøl kan være helt problemfritt i skjermet farvann, men får du en kuling og tung sjø så må du jobbe fysisk mye mere ombord i en kortkjølt, flatbunnet, bred båt. Det finnes utgaver av slike som tenderer til å kaste roret på kryssen i laber bris, det er ikke bra.

 

---

PanPan referer uttalelse fra megler:"... jeg forstår meg ikke på folk, her legger de ut betydelige summer på splitter nye båter..., hvis de heller kjøpte en av fabrikatene *de og de*, om disse er 15 år gamle så får de disse til 35 - 45% av hva en splitter ny tilsvarende båt koster i dag.... med en renovering på en 200.000,- får de den i stand *som ny*, langt frem i tid kan den på nytt renoveres.... disse gamle båtene er jo ofte fullpakket av alt tenkelig utstyr også...."

---

vvea i svar # 33: ... For det første kan vi se på fakta som er at man får en brukt hr 352 for 790 000 (23 år gammel). En ny HR 34 koster 1273 561,- Hvis man plusser på  200 000 på den gamle for renovering, ligger man 250 000 under en ny båt. Jeg tipper at hr har gjort brukbare fremskritt bla på seilegenskapene de siste 23 årene.  Derfor mener jeg at de er verdt de ekstra pengene. Men du er vel ikke intressert i en ny HR, de er vel kanskje for moderne...

---

Etterfølgeren til HR 352 er HR 36. Jeg har ikke ny-prisen på en HR 36 nå, men antar den ligger over 2 millioner for en ny båt før du monterer ekstra utstyr.

---

vvea i svar # 33: Du sa at sun odyssey var en veldig fin båt å ligge i havn med. Det er fint for det er jo det jeg som båtboer skal gjøre 90% av tiden...

---

Beklager, du sitterer meg helt feil. "Grei båt å ligge i hamn med" sa jeg om en Sun Oddysey 40 vi var fire ombord på i Caribien. Ja, totalkarakter sånn midt på treet. Båten var innredet med dobbeltlugar m/toalett og bad i forpiggen, og det samme akter. Dette var bra. Salongen var ikke bra, rett og slett vond å sitte i, og med bysse langs hele babord side. Så om kvelden, når vi var ombord, satt vi i cockpiten. Dette var "greit nok i Caribien". Men denne båten var slettes ikke isolert for seilas på våre breddegrader tidlig vår eller sen høst, og slettes ikke for vinterforhold.

 

Mvh Jan

[Sun Flyer]

---

PanPan: vvea i svar # 33: ... Vi blir neppe enige her. Tror vel at i norske farvann har kort kjøl mye mer for seg enn lang. Men det er en smakssak, det skal jeg innrømme. Jeg liker båter som reagerer umiddelbart på det en gjør med roret.

Kort kjøl kan være helt problemfritt i skjermet farvann, men får du en kuling og tung sjø så må du jobbe fysisk mye mere ombord i en kortkjølt, flatbunnet, bred båt. Det finnes utgaver av slike som tenderer til å kaste roret på kryssen i laber bris, det er ikke bra.

 

Du skriver at finnekjøl "kan" være problemfritt i skjermet farvann. Du vet like godt som meg at 95% av den norske seilbåtparken har finnekjøl. Hvis dette ikke hadde fungert fint ville vel folk flest valgt langkjølte båter? Eller? Du har helt klart fordommer. Jeg har prøvd mange båter og syns ikke det er noe problem å måtte jobbe litt mer. Generelt vil jeg også si at båter med kort kjøl går tørrere i sjøen en de med lang. Dessuten er de lettere å manøvrere i trange havner. En liten digresjon: I sommer sommer brukte jeg en måned på en flott tur fra oslo til bergen med en liten finnekjølt seilbåt. Dette var for det meste i juli. Vi seilte ca halvparten av veien. I løpet av denne måneden så jeg ikke en eneste hallberg rassy som seilte. Merkelig, ikke sant? Kan det være at de som har hallberg rassy i norge (og ikke skal på jordomseiling) har dårlig tid. Derfor har de kanskje ikke tid til å seile i ferien. Kanskje ferien er kort fordi de må jobbe mer for å ha råd til neste avdrag på den altfor dyre båten. Tja, får håpe det ikke er sånn. Da er nok bare fordi de ikke syns det er like gøy å seile som mange andre.

 

Forøvrig har jeg en flott autopilot som kan styre når det ikke er kuling og tung sjø. Dermed kan jeg "lade opp" slik at jeg orker å styre når det blåser mye....

 

 

PanPan referer uttalelse fra megler:"... jeg forstår meg ikke på folk, her legger de ut betydelige summer på splitter nye båter..., hvis de heller kjøpte en av fabrikatene *de og de*, om disse er 15 år gamle så får de disse til 35 - 45% av hva en splitter ny tilsvarende båt koster i dag.... med en renovering på en 200.000,- får de den i stand *som ny*, langt frem i tid kan den på nytt renoveres.... disse gamle båtene er jo ofte fullpakket av alt tenkelig utstyr også...."

vvea i svar # 33: ... For det første kan vi se på fakta som er at man får en brukt hr 352 for 790 000 (23 år gammel). En ny HR 34 koster 1273 561,- Hvis man plusser på  200 000 på den gamle for renovering, ligger man 250 000 under en ny båt. Jeg tipper at hr har gjort brukbare fremskritt bla på seilegenskapene de siste 23 årene.  Derfor mener jeg at de er verdt de ekstra pengene. Men du er vel ikke intressert i en ny HR, de er vel kanskje for moderne...

Etterfølgeren til HR 352 er HR 36. Jeg har ikke ny-prisen på en HR 36 nå, men antar den ligger over 2 millioner for en ny båt før du monterer ekstra utstyr.

 

Beklager, denne går jeg ikke med på. Nye hr34 har minst like mye bovolum som gamle 352. Derfor er det VELDIG naturlig å sammenligne disse. At hr 36 offisielt er etterfølgeren til 352 er uintressant i denne sammenheng.

 

vvea i svar # 33: Du sa at sun odyssey var en veldig fin båt å ligge i havn med. Det er fint for det er jo det jeg som båtboer skal gjøre 90% av tiden...

Beklager, du sitterer meg helt feil. "Grei båt å ligge i hamn med" sa jeg om en Sun Oddysey 40 vi var fire ombord på i Caribien. Ja, totalkarakter sånn midt på treet. Båten var innredet med dobbeltlugar m/toalett og bad i forpiggen, og det samme akter. Dette var bra. Salongen var ikke bra, rett og slett vond å sitte i, og med bysse langs hele babord side. Så om kvelden, når vi var ombord, satt vi i cockpiten. Dette var "greit nok i Caribien". Men denne båten var slettes ikke isolert for seilas på våre breddegrader tidlig vår eller sen høst, og slettes ikke for vinterforhold.

---

 

Mvh Jan[/i]

---

 

Jeg har ikke vært ombord i en sun odyssey 40, så kan ikke uttale meg om om den. Liker selv ikke langsgående bysser fordi de er vanskelige å jobbe under fart og fordi salongen da ofte blir trang. Dette er en generell ting med båter i denne størrelsen med den løsningen som jeg IKKE har valgt. Kan legge til at jeg har "prøvesittet" salongen i min bestilte båt og funnet den god nok... Hvis ikke kan jo sikkert du hjelpe meg med en passende kiropraktor siden du tydeligvis allerede merker at årene setter sine spor

 

Når det gjelder vinterisolering, forholder jeg meg til fakta. Det er at alle båter som skal brukes om vinteren bør etterisoleres på flater mot skroget. Dette pga kondens, ikke at fordi det er vanskelig å holde varmen oppe. Fakta er også at på aker brygge er det pr. i dag 3 bebodde sun odyssey båter, to 37 fotere og en på 43 fot. Jeg vet at den ene båten ikke har installert varmeapparat ombord. Jeg vet at de som bor der allikevel er friske og raske. Siden det er betydelig strengere kulde i oslo enn i bergen ser jeg ikke på det med isolasjon som noe reelt problem. Jeg har hatt litt kontakt med noen som bor på aker brygge (i en scanmar). Min venn i scanmaren uttalte at folkene i deres nabobåt (en sun odyssey) har skiftet til den etter å ha hatt en hallberg rassy. Rart, ikke sant? I følge deg er det jo nærmest naturstridig at det kan være mulig. Det tror ikke jeg.

 

Mvh Viggo

[PanPan]

Til Viggo Vea:

 

Også i ditt siste innlegg siterer du meg ikke korrekt. Du tillegger meg meninger og holdninger du ikke har dekning for. Dette er jo på vei til det rene fjolleri!

 

Jeg beklager at jeg har deltatt i en diskusjon med deg. Det er uheldig at dette har utartet til å bli fokus på ”min båt” kontra ”din båt”. Det har ikke vært mitt ønske.

 

Det er nå en gang slik at jeg har erfaring fra forskjellige båter. Jeg har universitetseksamener i hydromekanikk og mekanikk. Forøvrig har jeg gått i skole og lært å seile av en person som hadde to olympiske sølvmedaljer i seiling. Han var dessuten en av Norges store båtkonstruktører i sin tid. Har også gjennom årene startet i ca. 200 regattaer, med unntak av 2 regattaer har jeg alltid vært på premielisten. De siste 10 årene har det stort sett bare dreid seg om tur seiling, innaskjærs og uttaskjærs. Det er sikkert mange som kan dette bedre enn jeg, men jeg kan vel ha lov til å hevde at jeg har god praktisk og teoretisk bakgrunn for hva seiling og seilbåter dreier seg om.

 

Jeg er såpass opp i årene at jeg vet at folk i livet generelt har det best med sine egne valg, og det gjelder selvfølgelig også båt. Dog har bestemte kombinasjoner av skrogform og utforming av kjøl og ror innvirkning på hvordan båter oppfører seg i sjøen i forskjellig vær og vind. Enhver får velge hva man vil ha, men det må være lov å påpeke typiske trekk på grunnlag av kunnskap og erfaring.

 

Det dreier seg om å gi råd – ikke å velge for andre, eller kritisere andres valg.

 

Mvh Jan

[Sun Flyer]

---

PanPan: Til Viggo Vea:

 

Også i ditt siste innlegg siterer du meg ikke korrekt. Du tillegger meg meninger og holdninger du ikke har dekning for. Dette er jo på vei til det rene fjolleri!

 

Jeg beklager at jeg har deltatt i en diskusjon med deg. Det er uheldig at dette har utartet til å bli fokus på ”min båt” kontra ”din båt”. Det har ikke vært mitt ønske.

 

Det er nå en gang slik at jeg har erfaring fra forskjellige båter. Jeg har universitetseksamener i hydromekanikk og mekanikk. Forøvrig har jeg gått i skole og lært å seile av en person som hadde to olympiske sølvmedaljer i seiling. Han var dessuten en av Norges store båtkonstruktører i sin tid. Har også gjennom årene startet i ca. 200 regattaer, med unntak av 2 regattaer har jeg alltid vært på premielisten. De siste 10 årene har det stort sett bare dreid seg om tur seiling, innaskjærs og uttaskjærs. Det er sikkert mange som kan dette bedre enn jeg, men jeg kan vel ha lov til å hevde at jeg har god praktisk og teoretisk bakgrunn for hva seiling og seilbåter dreier seg om.

 

Jeg er såpass opp i årene at jeg vet at folk i livet generelt har det best med sine egne valg, og det gjelder selvfølgelig også båt. Dog har bestemte kombinasjoner av skrogform og utforming av kjøl og ror innvirkning på hvordan båter oppfører seg i sjøen i forskjellig vær og vind. Enhver får velge hva man vil ha, men det må være lov å påpeke typiske trekk på grunnlag av kunnskap og erfaring.

 

Det dreier seg om å gi råd – ikke å velge for andre, eller kritisere andres valg.

 

Mvh Jan

---

 

Jan, beklager hvis du syns at jeg har trukket diskusjonen ned på et nivå som ikke gjør at den er verdt å fortsette. Det er menneskelig å forsvare de valg en gjør, noe både du og jeg har gjort i denne tråden. Min mening med forrige innlegg var å på en litt humoristisk måte imøtegå dine argumenter for ditt syn. At du syns det er fjollete får så være. Jeg forholder meg til mine erfaringer og du til dine. Mine skarve nordsjøkryss kan selvfølgelig ikke måle seg mot din erfaring. Men ofte viser det seg også at folk med samme erfaring kan komme til forskjellig konklusjon. Det er tydelig at vi ikke kommer til å velge samme båt. Men innrømmer at det er større sjangs for at jeg kommer til forandre mening enn at du gjør det.

 

Forøvrig mener jeg at også du har hatt dine "sleivspark" i denne diskusjonen. (eks. når du slår fast at kortkjølte båter kan fungere problemfritt i skjermet farvann. Denne formuleringen oppfattes av meg som krass kritikk av kortkjølte båter når disse seiles i uskjermet farvann) Jeg har ikke til hensikt å velge båt for andre enn meg selv, men jeg står fast ved mine valg selv om begrunnelsen for disse kan oppfattes som kritikk av andres.

 

Mvh Viggo

 

Ps. Vi er vel alle enige om at hvis en båt kaster styringen på kryss er det på høy tid å ta inn et rev. Uansett hvor mye eller lite det blåser.

[anton]

Det var da en voldsom diskusjon dette ble. Jeg skal holde meg unna lysten til å kommentere tidligere innlegg, men kort gi uttrykk for min helt personlige oppfatning.

Jeg har nå min andre seilbåt, og begge er svensk, men ikke bygget på Orust. Begge båtene ble bygd på midten av 80-tallet. Jeg har ingen store ord å bruke om disse, verken den ene eller andre veien - brukbar kvalitet etter min mening.

Jeg mener det blir feil å sammenligne disse gamle konstruksjonene med dagens nye båter.

Faktisk tror jag at viten/utvikling på disse årene har resultert i at båtene er minst like sterk selv om skroget veier 20 % mindre. Jeg mener også at åpen cockpit er sokrere enn disse lukkede båtene med avløp som det tar "timesvis" å tømme cockpiten, hvis den blir fylt av en bråttsjø. Kanskje er også kjølinnfestingen bedre på dagens båter. Dette vet jeg ikke, men tror det. Jeg tror også at ror/rorinnfesting er sterkere nå.

Når det gjelder sammenligning av dagens kvalitetsbåter fra Sverige med masseproduserte båter fra Tyskland og Frankrike, så har jeg følgende kommentarer:

Jeg var også på høstens messe i Sandvika, og der var jeg ombord i de fleste båtene mellom 32 til 40 fot.  Personlig fikk jeg en god følelse da jeg kom ombord i de svenske båtene HR, Najad, Maxi, Comfortina. Det oste kvalitet av treverket. Det var bare en hake, og det var prisen.  Om disse svenske båtene har så mye bedre kvalitet enn tyske og franske vet jeg ikke . Kanskje blir det som å sammenligne Audi og Toyota. Den første oser det kvalitet av. Den andre er klart mer driftssikker. Prisen er vesentlig forskjellig. Jeg tror det blir slik med båter også. Man får nok det man betaler for. Men alle bryr seg ikke om det samme.

Vi vet at verden er full av franske charterbåter. Hvis disse hadde vært dårlige båter, hadde de ikke vært så utbredt, er min påstand.

Egentlig er det vel lommeboka + personlig smak som avgjør valget.

[PanPan]

---

anton: ... Egentlig er det vel lommeboka + personlig smak som avgjør valget.

---

Slik kan det også sies! Og for å sitere meg selv fra et tidligere innlegg: "Jeg synes dette med "Svenske Seilbåter" som kvalitetsbegrep blir for dumt. For min del har jeg tittet på en amerikansk seilbåt som jeg ville foretrekke, men jeg bytter ikke båt som jeg bytter skjorte! "

 

Spurte en gang en meget erfaren båtsnekker hva han mente om en av de nyere båtene som er ganske utbredt. Han hadde en ting å si: De har meget lange frie spenn mellom opplagringspunktene som opptar kreftene ved påkjenninger av skroget. Dermed får de lettere deformasjoner som kan føre til skade enn hva konstruksjoner med mindre frie spenn får.

 

Har sittet til rors på kryss i 29 m/s (sterk storm styrke 11 Beaufort) for nærmere 40 - år siden. Båten hadde vesentlig lavere fribord enn dagens havseilere, og sjø kom lettere over dekk enn for de fleste av båtene laget etter 1970. Forholdene var ekstreme. To ganger på 20 timer ble cockpiten fyllt med vann. Slikt kan hende, det som er viktigste av alt er at sjøen ikke går ned i salongen. Man bør ha et et lite "bridge-dekk", eller annen form for forhøyningen i fremkant av cockpitbrønnen som forhindrer vannet å gå inn nedgangsluka. Her ble det til dels "syndet" på enkelte gamle Maxibåter i sin tid.

 

De store charterselskapene har båtene operative ganske få år sør de selges. Da betyr økonomien ganske mye, innkjøpspris - og verdiforringelsen. Det er ikke gitt at valget av f.eks franske båter da nødvendigvis er så mye et "kvalitetskriterium" for oss som seilere.

 

Tilføyelse15:50 Beneteau, eller et firma med samme eierinteresser som Benetau, driver chartervirksomhet med lystbåter. De er inne på "verdi-kjeden" fra bygging av båter til salg av brukte charterbåter. Dette virker også inn på hvilke båter som er på charter-markedet.

 

Mvh Jan

[bliss X]

I går var jeg å så på nye seilbåter. Det jeg først og fremst kan ta stilling til er hva jeg synes om kvaliteten på innredning o.l. og om jeg liker meg ombord. Skal jeg bedømme en båt er jeg nødt til å prøve den under en lengre periode. Gjør opperksom på at jeg ikke er på jakt etter ny båt, og at priser ikke er med i denne synsingen.

 

Slik ble min synsing etter en rask tur ombord:

 

Beneteau: Fant oss ikke til rette ombord. Knirkende dørkplater, skranglete hengsler og "respatex" følelse.

Jeanneau: Mjaa... Virket flere hakk bedre enn Beneteau, men ga meg ingen "løp og kjøp"  følelse.

Najad: Ja takk! Her fant vi oss tilrette ombord med en gang. Fant et irritasjonsmoment eller to, men de ville jeg kunne leve med.

 

Igjen: Smak og behag  

[PanPan]

---

TMS: En digresjon - "Man får hva man betaler for" - heter det. Samtidig bruker vi også forholdet pris/ytelse når vi beskriver hvor bra en båt er. Er ikke dette selvmotsigende ??? Hvis vi alltid får det vi betaler for, må jo forholdet pris/ytelse nødvendigvis være det samme for f.eks HR, Jenneau, Bavaria osv. Et av begrepene må være feil, og jeg holder en knapp på at man ikke alltid får hva man betaler for.

---

Følger resonnementet ditt (tror jeg ). Men begrepet "kvalitet" er så komplekst sammensatt. Og det vet jo enhver produsent og markedsfører å spille på. Båtpornobransjen (les: Båtbladene flest) lever av å vedlikeholde drømmer og selge annonser. Så sitter vi der da, i hver vår havn og er ute etter båt! De fleste er nok bevisst sitt båtkjøp, men hva slags "input" er det man får?

 

Det er meget interessant å lese tester som samme båtjournalist skrev om båter en gang på 70 tallet og sammenlikne med hva samme person skrev på 90 tallet. Kriterier som var viktige på 70 tallet er lagt til side, og til dels med rette fordi behovet og bruken av båtene er annerledes blitt. Det er et faktum at i dag er det ytterst sjelden at en havseiler ikke ligger for anker eller fortøyd i havn natten over. Og misforstå meg rett: Båtene brukes mer til "camping"-formål enn til å ferdes på havet med hva havet kan by.

 

Før "plastbåtene" kom var havseilere forbeholdt de få. I farten huskere jeg ikke noen større serieprodusert båt en IOD'en (International One Design) som ble en "hit" på verdensmarkedet. Ellers var havseilere flest "one off" konstruksjoner hvor konstruktøren fulgte opp hver bidige båt.

 

Her er noen kriterier som ble lagt til grunn:

 

I Cockpit: Cockpiten skal være dyp, man skal sitte lavt nede. Dimensjoner, bredde - lengde mm i Cockpit skal være slik at man mest mulig kan spenne fra med beina slik at man ikke faller ned ved krengning. Cockpit-karmene skal være så høye at en storvokst person får skikkelig støtte i ryggen, ikke bare opp til kors-ryggen. Man satt godt og trygt i cockpit med liten risiko for å falle ut i grov sjø, selv om man var ganske utslitt.

 

Man så vel ingen båter hvor man hadde "sovebinger" under cockpit. Slike kan løfte cockpitene tilværs, man blir sittende "på ryggen" av båten, man må renonsere på karmhøydene, og utslagene av bevegelsen i sjøen blir større på personer i cockpit.

 

II Salongen: Selv i relativt brede båter tok man ikke ut hele bredden/volumet for å skape inntrykk av et "bredt rom". Man hadde langsgående benker, eller sofa om man vil, på hver side. Man så aldri disse trukket nærmest ut til borde, som i dagens båter. Fra sofa-rygg til sofa-rygg var det normalt en ca 250 cm, salongen og spesielt bordet mellom benkene var ikke laget for flere enn en maks. 6 - 7 personer. Slike "salong-moduler" så man selv i de største båtene. Var det god plass i bredden, hadde man ekstra køyer bak soffaryggene. (se f.eks. Willing som har noe av dette konseptet)

 

Hvorfor? Først og fremst sikkerhets-aspektet. Når bordet var sammenslått ble det en relativt smal passasje på langs av båten. Man risikerte ikke å falle overende og slå seg helseløs i grov sjø, slik som man risikerer i svært mange havseilere som har kommet på tegnebrettet etter 1990, uansett fabrikat (Sweeden Yachts har noen hederlige unntak)!

 

Mvh Jan

[Roy]

Artig diskusjon ! Dette viser mangfoldet med båtlivet. Selv foretrekker jeg sjøverdige båter, er ikke så nøye med innredning og slike ting. Men det er viktig at alt er i orden og er praktisk og sikkert. Har vært så mye på havet at det viktigste for meg er små flater og en tørr køy ! Spesielt når sjøsyken kommer. Men det er meg, andre foretrekker 2 bad og fin innredning, syns det er helt ok. Det viktigste er friheten til å gjøre som man vil uten at noen skal begynne å regulere oss også ! Derfor syns jeg slike diskusjoner er lærerik, plukker hele tiden opp noe nytt.

[anton]

Det meste er nok skrevet i denne diskusjonen, men her er litt til.  Jeg tror at valg av båt er beslektet med valg av bil. Noen velger en dyr Audi med firehjulstrekk og 25 cm bakkeklaring, selv om de aldri forlater en brøytet offentlig vei. Behovet dekkes av en Corolla med forhjulstrekk. Men lysten på en Audi til 600.000 tar overhånd og kjøpes.  Min påstand er at en ny Bavaria eller en  fransk båt er god nok uansett hvor i verden en skal ferdes. Det er egenskapene til skipper og mannskap som i 99% av tilfellene bestemmer om seilasen blir behagelig og trygg.

[Sun Flyer]

---

anton: Min påstand er at en ny Bavaria eller en  fransk båt er god nok uansett hvor i verden en skal ferdes. Det er egenskapene til skipper og mannskap som i 99% av tilfellene bestemmer om seilasen blir behagelig og trygg.

---

 

Amen....

[PanPan]

Ja, ja - Jonny, jeg synes denne tråden du startet med overskrift "Svenske Seilbåter"  desverre har blitt altfor mye "min båt er bedre enn din, og uansett forskjeller så betyr det ingen ting".

 

Synd. Det finnes gode grunner for å velge en bestemt båt uansett merke og konstruksjon så lenge man vet hva man velger.

 

Saklig informasjon og diskusjon om hva forskjeller i utforming, materialvalg og konstruksjonsprinsipper betyr, bør alltid være på sin plass. Bedre innsikt i dette vil vel i det lange løp føre til mere glede og færre skuffelser, fordi forventningen man hadde til båten før man kjøpte den ble oppfyllt, man var klar over konsekvensene av sitt valg.

 

Begynner å få sansen for en egen tråd, slik som Batdilla har foreslått et annet sted her.

 

Fortsetter vi som her, hva blir det neste etter "Amen"? ...... og så vender alle som mener dette seg mot Mekka????

 

Mvh Jan

[Per Arve]

Ingen vet hva man velger. Men hvem tør innrømme at man egentlig tok litt feil?

[Old Wood]

Kan man- etter 13 år uten aktivitet,  -  legge til et forslag om et "Nytt" emne her, uten å bli kastet ut... --- :-)

nemlig: Veldig Gamle Svenske og Norske Seilbåter.

Jeg var tilfeldigvis et par uker i nord-Sverige, sammen med min beste venn (Svensk-Amerikansk, hans fru og to andre Amerikanere).   En av hans mange fettere og kusiner der, fantastisk hyggelig - og en "finger'n i jorda" fyr, Bo Eriksson,  jobbet i mange år med å først finne, deretter heve skuta "Ester 1901" dengang verdens raskeste seilbåt.  Veldig spesielt bygget.- veldig lett ----hevet fra bunen og gjørmen utenfor Ornskioldsvik

Ester er her: http://www.ester1901.se/
og http://www.ester1901.se/klassisk-batchacharter/

Han eier også en Magda 4 - og jobber med å restaurere den.

(Tror Magda serien ble konstruert og bygget i Sandefjord.)
Under er lenke til Magda 13, som vel var den siste i serien:

https://www.seilas.no/innhold/batfolk/?article_id=17948

Begge båtene er nå under tak - i nord-Sverige og på vei til å bli fullstendig restaurert.
Om noen er interessert...  :-)

[Mulligan]

(Tror Magda serien ble konstruert og bygget i Sandefjord.)

 

Et hakk lenger sør tror jeg.

Fra VII og oppover Vollen i Asker.

[Old Wood]

Hmm. Vel.  "Hvor går vi herifra...?")

 

Jeg lærte å seile med an A-Jolle - da jeg var 5 år gammel. 1956.  Drøbak.

Deretter diverse båter.og endelig en BB-11 - men har vel egentlig ikke seilet siden. Yngling.

(Vært mannskap på et par seilbåter i USA - men det gikk ikke bra - i Regattaene, der..)

 

Fant oven-nevnte av interesse, siden jeg møtte fyren, "Bo (Bosse) Eriksson" - og foersto hvordan han virkeliig "ildner" for dette her.  Han restaurerer de ovenevnte seilbåtene, samt noen gamle mororsykler. inkludert en 1973 Norton 850 Commander ((en MC sykkel jeg en gang eide - og elsket.  ))

 

Ergo tillot jeg meg å legge inn dette forslaget i en forlengst "død" diskusjon.

 

Jeg vet jo nærmest  ingenting om "Gamle Seilskuter" - og spesielt Svenske og Norske gamle seilbåter,  men dersom noen vil ta opp dette emnet, vil jeg jo lese der!

:-)

Redigert 5.August.2016 av Old Wood (see edit history)

[Mulligan]

Jeg tabbet meg litt ut der.

Magda IV er også bygget på Vollen i Asker.

Konstruktør er William Fife.

[Old Wood]

:-)

Takk for det.  Jeg tillot meg å sende Bo E. en lenke til denne "tråden" - det er jo også ganske så mulig at jeg misforsto en del av historien, her...  (Mange mennesker - mye aktivitet - osv... - på turen der.)

[Einar Kjærstad]

Her sitter jeg å søker etter opplysninger på svenske seilbåter, og så er det Bavaria i annenhver settning. Bavaria er da ikke svensk seilbåt.

Nå får dere skjerpe dere og forsøke å holde dere til emnet. Dette blir jeg så leia av.

Jeg søker etter isolasjonsmaterialet som brukes i Comfortina fra 1988, og er ikke intressert i vissvass og tullete meninger.

 

[Korsfjord]

Litt spesielt å hente fram en tråd fra 2003 bare for å klage på innleggene i den

[Gunga Din]

Einar Kjærstad skrev for 6 timer siden:

 

Jeg søker etter isolasjonsmaterialet som brukes i Comfortina fra 1988, og er ikke intressert i vissvass og tullete meninger.

 

 

Send en IM til Mulligan her på BP.....han har bra pejl på Comfortina

[Stefanesai]

Hmmm dette var jaggu en artig tråd, og først nå oppdaget jeg at den var fra tidenes morgen!

 

Og det, mine damer og herrer, betyr vel at tråden likevel kan være aktuell!

 

Selv står jeg i den situasjonen at jeg akkurat har «oppdaget» interessen for seilbåt, og slites veldig mellom det som tråden opprinnelig handlet om. Så nå leses og vurderes det stadig vekk, for å prøve å finne ut hvor hjertet, hjernen og lommeboka kan møtes. 

 

For oss/meg er plass og sjødyktighet viktig. Helårsbruk, stor dekksplass og romslig, lun, komfortabel og koselig innomhus.  Min hemmelige plan, hvis ikke noe hadde stoppet meg, ville være å kjøpe en båt som man ikke vokser ut av. Som kan brukes til dags/helgeturer fra nå av og som man fremdeles kan ha den dagen man blir så voksen at de lange turene til Færøyene, Island, Amerika, Stillehavet, Polynesia osv lokker. 

 

Så hvis jeg hadde vunnet i Lotto akkurat i dag, tror jeg at jeg ville funnet meg en fin Nauticat 44. Det må være der hjertet hamrer mest. At den er 20 tonn og ikke akkurat akselererer som en gaselle bryr jeg meg ikke så mye om. .

 

Men nå er realiteten at min foreløpige rekord på lottoen er ca 80 kroner, så da tar jeg meg selv i å se på Finn, yachtworld osv og slites mellom dette som tråden handler om. Gammel, dyr «kvalitetsbåt» til flere hundre tusen, eller moderne «billigbåt» nesten som ny, med moderne elektronikk, løsninger og lettseilt i forhold, til omtrent samme pris.???? Og ikke snakk om at jeg klarer å få fornuft og følelser til å møtes! Ikke faen! 

 

Så jeg og kona har vel i grunnen bestemt oss for å gå litt systematisk til verks, og forsøke å besøke flest mulig båter og banalt nok prøve å finne den eller de alternativene hvor hjertene banker mest. Vi har nok god tid hvis ikke treffprosenten på lottoen går drastisk opp!

 

Men må nok si at jeg som person har litt sans for det gamle og velprøvde. Om jeg I MORRA ble kastet ut i en atlanterhavskryssing, tror jeg at jeg ville følt meg roligere i en eldre båt som hadde vært over der en gang eller to før, kontra en ny en med mere fasiliteter. 

 

Innspill?

 

 

[Sahara]

Det er vel en gjenganger det her. Moderne masseprodusert eller eldre kvalitetsbåt. Og her er det neppe noe fasit, men for den eldre båten vil det være viktigere og mer krevende å vurdere vedlikeholdet. Tilstanden på en feks 30 år gammel båt vil selvfølgelig variere veldig mye i forhold til hva som er gjort med den. Men gjerne er jo også mye av det dyre utstyret byttet. Og da tenker jeg man kan få veldig fine og trygge båter. Men selv er jeg skeptisk til båter som allerede har vært på langtur. De har sikkert mye fint utstyr, men har også blitt utsatt for en helt annen slitasje enn båter som har vært i mer normal bruk.

[Mulligan]

Gunga Din skrev for 12 timer siden:

på Comfortina

Båtene er i utgangspunktet ikke isolert.

Mellom skrog og innerliner er det brukt en aluminiumsbasert klebemasse.

Mellom dekk og innerliner er det brukt PVC skum.

[Gunga Din]

Tror han mener distansematerial i dekket