Jump to content

Er det noe krav til glassfibertykkelse.


motor

Recommended Posts

På nye båter er det generelt krav om at skroget skal styrkeberegnes etter en (eller annen) anerkjent standard. Nødvendig tykkelse kan for eksempel beregnes etter ISO.

 

Der du som regel tar hull for baugthrustertunnel er du i nærheten av kjølen hvor det er lagt inn erkstra forsterkning. Det kan da lett bli en del forskjell mellom sidene uten at det nødvendigvis behøver å bety noe. Tror neppe at avviket kan være stort på resten av båten.

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post

Godt å høre at dette fenomenet ikke er uvanlig. :smiley: Men om det er slik forskjell over hele skroget så blir jeg mer betenkt. Er det noen som har erfaring med målemetoder for å kontrollere tykkelsen. Eventuelt vet vilket måleverktøy som kan brukes. Har selv tilgang på lakktykkelsesmåler og det er mulig denne kan brukes om jeg legger ei stålplate på motsatt side av skroget/måleren. (Det instrumentet jeg har skal kunne måle sparkelmasse ol opp til 5 cm tykkelse på bil.)

Link to post

Høres ut som du har egnet målemetode allerede. Er litt spent på resultatet. Det er normalt at båtskrog lamineres med likt antall lag på hver side. Det er da ikke sannsynlig med store variasjoner, bortsett fra der det er lagt inn ekstra forsterkninger, som langs kjøl, mot hjørner, steg og festepunkter. Forsterkningene avtrappes, og da blir det lett forskjell mellom sidene. Det viktigste er at det ikke er for tynt. Variasjon i tykkelsen er mindere viktig.

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post

Har nå målt de utkappede bitene og den ene er 0,6 cm og den andre er 1,3 cm. Har pratet med Selfa artic og de sier det i CE-dokumentasjonen fra fabrikken skal finnes beskrivelse av styrkeberegning/tykkelse på glassfiberen. Jeg har forsåvidt registrert like tynt skrog på Norske båter så det er jo ikke sikkert dette er noe kritisk. Spørsmålet er vel også hvordan jeg kan få tilgang til CE-dokumentasjonen.

Link to post

Det er ikke noe entydig svar på dette. Kommer an på hvilke materialer som blir brukt.

Konstruktøren beregner dette og lager en scantlingplan som båtbyggeren skal følge.

Nordisk Båtstandard, som regulerer bygging av yrkesbåter under 15 meter, sier 8 mm i skutesida og 12 mm i bunnen for båter i størrelsen vi snakker om her.

En ting er iallefall brennsikkert. 6 mm. i bunnen er alldeles for lite.

Link to post

Jeg var et sted i dag hvor en kar akkurat hadde laget hull i skroget på en Bavaria for å montere trøster. Så vet dere jo hvordan det er. Er det et hull i gjerdet på byggeplassen så er man ikke et ordentlig mannfolk hvis man ikke tar en titt gjennom hullet.

 

Nå hadde jo ikke jeg forberedt meg på spørsmålet om skrogtykkelsen for jeg fulgte bare de nedarvede instinktene mine, men jeg mener skroget var ca 15 millimeter tykt på begge sider.

 

Jeg vil mene at så lenge båtbyggerne stort sett bygger båtskrog og monterer andre ting som de kjøper, så burde de klare å holde rede på hvor mange matter de bruker på høyre og venstre side.

 

Hvis skrogtykkelsen varierer med 50 – 100 %, så bør noe gjøres i produksjonen etter min mening for det har liten hensikt å sløse slikt med materialene.

 

Jeg har hørt at leverandørene til båtprodusentene tilbyr gratis styrkeberegning, men at nesten ingen benytter seg av dette tilbudet.

Link to post
Jeg har hørt at leverandørene til båtprodusentene tilbyr gratis styrkeberegning, men at nesten ingen benytter seg av dette tilbudet.

 

Det har de ikke behov for.

Det påligger konstruktøren å utarbeide scantlingplan. Denne SKAL følges.

Det skal ikke forekomme at skrogene ikke er symmetriske. Er de ikke det, vil de vri seg når de arbeider i sjøen og sprekker kan oppstå.

Link to post

Jeg er lite kjent med hva en scantlingplan innebærer, men det høres unektelig fornuftig ut. Det har jo vært en del diskusjon rundt hvordan kondemnerte båter skal settes tilbake i markedet etter en reparasjon, og jeg antar at de som forestår slike reparasjoner må kunne litt om dette og ha en dokumentert kunnskap.

 

Hva mener du Mulligan, skal eller bør CE merket fjernes på en kondemnert båt?

Link to post
Det har de ikke behov for.

Det påligger konstruktøren å utarbeide scantlingplan. Denne SKAL følges.

Det skal ikke forekomme at skrogene ikke er symmetriske. Er de ikke det, vil de vri seg når de arbeider i sjøen og sprekker kan oppstå.

 

Nå vil jeg jo tro at de fleste båter vrir seg i sjøen på en eller annen måte. Skrogene på en tur-båt blir jo sjelden symmetriske da stivere - innredning, tanker og utstyr er plassert forskjellig. Kan ikke se at tykkere eller tynnere glassfibertykkelse vil påvirke noe mer en dette.

Link to post

Jeg har nå snakket med IMCI sin representant her og han sier at det ikke umidellbart er grunn til å bli for mistenksom. 6mm tykkelsen kan være nok om det er stivhet i området rundt og det er det forsåvidt på min båt, Videre er det slik at det i CE dokumentasjonen foreligger styrkeberegning og beskrivelser av konstruksjonstykkelse osv fra fabrikk. Dette CE-dokumentet er det ikke sikkert jeg har mulighet eller noen rett til å få tilgang til. Hjelmeland mente imidlertid at forskjellen mellom de to sidene var noe stor og at det kunne være lurt å gjøre en henvendelse til fabrikken. Det skal jeg gjøre, vil bare først prøve å måle også på andre steder. Det er mulig å få Veritas her i Trondheim til å utføre en slik måling da de har utstyr til det. Får vel ta en prat med dem også.

Link to post

I min båt er bunnen der bunnventilen ble montert 12 mm tykk, mens skutesiden er 12 mm nederst og 10 mm lenger oppe. Tykkelsen er varierende der forsterkninger er plastret inn selvfølgelig. Tykkelsen er ikke avgjørende for styrken, men kvaliteten på støpen er viktig. Det samme er avstivere. Framme i baugen der trustertunnelen er innstøpt er et område som alle båter har fått lagt inn forstekninger.

Link to post

Jeg fikk støpt i gjenn et hull i skrogsiden i vår, det jeg synes var vesentlig er at skroget og igjennstøpningen hadde samme stivhet (hardhet og tykkelse), da det ellers kan oppstå sprekkdanelser senere når båten vris og bendes av påkjenninger under fart. Jeg banket i skroget og fant at resonansen var lik. Da var jeg fornøyd!. Tykkelsen var +-10mm + sandwich- distansemateriale og innerstøp.

Aileen ll

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...