S/Y Emma
Vi skulle en gang gå en etappe på rundt 80 nautiske mil over åpent hav, noe som gjorde at vi tok en nattseilas for å komme frem om morgenen. Været var fint og meldingene greie, så vi bestemte oss for å la gummibåten henge på slep i stedet for å heise den opp på dekk. Motoren tok vi av og hengte på pushpit.
Turen gikk fint, med autopilot, motor og storseil hele natta gjennom.
Da nærmet oss land, oppdager vi til vår forferdelse at det kommer en squall (meget lokalt drittvær) stormende mot oss på babord side.
Vi får så vidt rukket å ta ned seilet før en helt grå vegg av regn og vind kommer over oss.
Gummibåten som hang på slep, ble tatt av vinden og snudde seg opp-ned i sjøen. Siden baugen nå var feil vei, boret den seg nedover. Det var bare et tidsspørsmål før enten slepetauet eller gummien ville ryke og båten gå tapt. Utrolig nok holdt begge deler, og vi fikk snudd gummibåten på rett kjøl. Bare et øyeblikk etter, går gummibåten motsatt vei, og fyker opp på targabøylen. Der punkterer den på hjørnet av solcellepanelet og faller rett ned igjen med en 10 cm stor flenge i ene pontongen.
Så da ble det å tvilholde en stykk punktert gummibåt på badeplattformen den siste halvtimen inn mot skjermet farvann.
Heretter tar vi alltid opp gummibåten når åpent hav skal krysses.
Av mindre tabber, kan det nevnes at jeg en gang startet motoren, løsnet alle fortøyninger, tok ut landstrømmen, satte meg til rette og skulle til å sette motoren i gir. For så å oppdage at rattet lå nede i lugaren...
En annen gang skulle jeg ut av en havn, og hadde store problemer med å holde båten nok til babord til å komme meg ut. Det var som om roret stod fast i noe. Helt til jeg til slutt oppdaget at rattbremsen stod på...
