TideRace Startet 1.November.2009 Del på Facebook Startet 1.November.2009 Se DENNE! Er dette en vanlig prosedyre når bruene er for lave? Dette er mildt sagt spektakulært, og det er unektelig store verdier som er involvert. Hvorfor gjør man dette dersom det overhodet finnes risiko med slik brupassering? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Mouche Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 Det er vel kun i forbindelse med nybygg som skal leveres at dette skjer. Liten grunn til å tro at dette skipet noen gang kommer tilbake til verftet det ble bygget ved. Men det er ikke første gang dette gjøres for som kapteinen sier; - Vi har gjort lignende ting tidligere. Vi har flere store fartøy, sier kaptein Wright. Andre skip for samme rederi, RCCL, som Celebrity Solstice og tre søsterskip er/blir bygget ved verft i Tyskland og ble da slept ned en elv baklengs og helt uten noe utstyr ombord for dypgående var utilstrekkelig for et utrustet skip. Sitér dette innlegget Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and! Link to post Share on other sites More sharing options...
Zenit Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 (redigert) Eneste grunnen til at dette skjer er fordi den er på vei fra verftet i Finland hvor den er bygget. For å kunne passere under broen er skorsteinen konstruert slik at den kan senkes. Leste i en artikkel at dette var sannsynligvis eneste gangen denne gangen denne funksjonen kom til å være i bruk. Har selv vært med på å lagt ned master å mindre cruisebåter (42000 bt) for å passere under luftspenn, der var det vanlig prosedyre en gang i uken I artikkelen i linken til VG over høres det jo ut som om det plutselig dukket en bro opp der fremme. Dette har jo vært nøye planlagt siden de begynte å planlegge å bygge skipet og det hadde jo aldri blitt gjort på denne måten dersom det skulle vært noen som helst fare for å røske med seg hele broen. Redigert 1.November.2009 av Zenit (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
oslofjord Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 Utrolig at Danmark har begrenset skipsadkomsten til halve nordeuropa som jo sogner til Østersjøen. Ved flere anledninger tidligere har skip fra det finske verftet måtte gjøre tilsvarende. Resultatet er jo at framtidesn gigantskip ikke kan bygges i eller ankomme Østersjøen. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Zenit Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 (redigert) Storebælt broen ble vel åpnet i 1998 så det spørst jo om en på det tidspunktet kunne se for seg hvilke dimensjoner disse skipene ville ha 10-12 år senere. Mener å ha hørt at når Askøybroen utenfor Bergen ble bygget tok de utgangspunkt i hvilken seilingshøyde S/S Norway trengte for de da mente skipene ikke ble særlig større enn det. Om dette er helt riktig vet jeg ikke. Redigert 1.November.2009 av Zenit (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Framtia Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 slikt må være spennende... Selv hadde jeg en tilsvarende opplevelse i sommer (dog i mindre målestokk). Skulle passere under broen over til Skaftö, og i følge kjente høyder på mast, bro, tidevann og lokalkjennskap skulle det holde akkurat... Hvis noen ser en Dufour 385 med skrå VHF-antenne i toppen så kan det godt være Framtia på tur. Heldigvis berget vindex og tridata.... Sitér dette innlegget Framtia på AIS Seiling - den dyreste måten å reise gratis.... Link to post Share on other sites More sharing options...
Mulligan Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 begrenset skipsadkomsten Både finnene og russerne var litt småsure da disse broene ble bygget fordi de hindret passering for bl.a. store borerigger. Det er litt av en kabal som skal gå opp for å få disse båtene under broa. De skal treffe dønn på tidevannet og atmosfærisk trykk skal være hva de regnet med. De siste centimeterene blir tatt av en effekt som kalles "sink-in". Jo fortere skipet går, jo dypere går det i sjøen. Storebælt VTS tk ingen sjanser og stengte bro, og de gjorde de lurt i for klaringen var 15 cm. Videosnutt. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Zenit Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 (redigert) Storebælt VTS tk ingen sjanser og stengte bro, og de gjorde de lurt i for klaringen var 15 cm. 15 cm klaring? Hvem målte det? 1,5 meter klaring var vel det som det var kalkulert med, men for all det så trenger det jo ikke alltid gå som planlagt. Men skulle nå bare mangle at broen ikke skulle være stengt mens skipet passerte Redigert 1.November.2009 av Zenit (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Mulligan Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 Det var skipet selv som meldte om 64.85 når de nærmet seg. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Fru Jacobsen Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 De siste centimeterene blir tatt av en effekt som kalles "sink-in". Er det et nytt ord på squat-effekten, eller snakker du om en annen effekt? Sitér dette innlegget "Det hender ikke ofte, men kan dog slumpe - at nogen har til ansigt der andre har til rumpe" Link to post Share on other sites More sharing options...
Mulligan Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 Samma greia. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Fru Jacobsen Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 Ok, hvor mye større dypgående fikk de på full fart, noen som vet? Sitér dette innlegget "Det hender ikke ofte, men kan dog slumpe - at nogen har til ansigt der andre har til rumpe" Link to post Share on other sites More sharing options...
Jonas Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 (redigert) Ifølge kapteinen, i radioen i går, oppnår de 20-30 cm ekstra klaring ved 19-20 knop, som de skulle gå med denne gangen. Og de hadde klaring uansett i utgangspunktet. Hastigheten var bare for å få disse cm. i tilegg, og sikkert enda mer spennende å stå på øvre dekk. Egentlig kunne ingenting gå galt her, som har med avstanden til broen å gjøre. Redigert 1.November.2009 av Jonas (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Zenit Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 Egentlig kunne ingenting gå galt her, som har med avstanden til broen å gjøre. Nei dersom det hadde vært fare av noe slag så hadde dette aldri blitt gjennomført Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
gimi Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 For å kunne passere under broen er skorsteinen konstruert slik at den kan senkes. det er jo faktisk en del båter som har styrhus som kan kjøres opp og ned for å komme seg under broene på elvene nede i europa. dette er m.a.o. ikke så enormt store utfordringen - det hele er vel mere en pr-jippo fra rccl........de får jo omtale i avisene hver gang. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Zenit Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 (redigert) det hele er vel mere en pr-jippo fra rccl........de får jo omtale i avisene hver gang. Skorsteinen her har vel ingenting med pr å gjøre Men hvordan få et skip som i utgangspunktet er for høyt til å passere broen, til å gå under broen. Redigert 1.November.2009 av Zenit (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Vierskjær Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 Egentlig kunne ingenting gå galt her, som har med avstanden til broen å gjøre. Nei dersom det hadde vært fare av noe slag så hadde dette aldri blitt gjennomført Ingen ting som kan gå galt?, 360 meter cruiseskip i 19 knops fart under en bro med +/- én meter klaring? Hva tror dere en blackout ville gjort med dypgående, sånn umiddelbart før skipet skal under broen? (eller er det noe jeg ikke har fått med meg her) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Zenit Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 Hva tror dere en blackout ville gjort med dypgående, sånn umiddelbart før skipet skal under broen?(eller er det noe jeg ikke har fått med meg her) Jo er med på den, men hva er sannsynligheten for at det skulle bli blackout sammenlignet med sannsynligheten for at det skulle gå bra? Så lenge alt fungerer som det skal er det overhode ingen fare her og det er det en må ta utgangspunkt i. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hansi Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 (redigert) Hva tror dere en blackout ville gjort med dypgående, sånn umiddelbart før skipet skal under broen? Det kan en gjerne spekulere på lenge og vel uten at det betyr noe som helst. Nå er skipet passert og det gikk fint denne gangen også. Redigert 1.November.2009 av Hansi (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
gimi Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 En blackout vil ikke gjøre noe med dypgående umiddelbart. Dersom farten går ned blir også squat-effekten mindre. For å forenkle kan man anta at den er lineær med farten. I følge info lenger oppe i denne tråden får man en ekstra klaring på 20-30 cm ved ca. 20 knop. Om du misser noen knop vil da dypgående reduseres med noen centimeter. Men en blackout er jo sikkert ikke moro uhavhengig av squat-effekten..... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
trikkern Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 Jeg går ut fra at broen var sperret i gjerningsøyeblikket? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Figaro Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 Bra at ikke skipet var en halvplaner Sitér dette innlegget Not like everybody else----owner of metal boat and plastic car (Think) + MGB 68 mod. Link to post Share on other sites More sharing options...
Thorlyn Svart 1.November.2009 Del på Facebook Svart 1.November.2009 (redigert) Bra at ikke skipet var en halvplaner Eller VP D serie i tilfelle software feil Redigert 1.November.2009 av Thorlyn (see edit history) Sitér dette innlegget Tomt for Diesel nå igjen!! Link to post Share on other sites More sharing options...
Smurph Svart 2.November.2009 Del på Facebook Svart 2.November.2009 ...Mener å ha hørt at når Askøybroen utenfor Bergen ble bygget tok de utgangspunkt i hvilken seilingshøyde S/S Norway trengte for de da mente skipene ikke ble særlig større enn det. Om dette er helt riktig vet jeg ikke. Askøybroens høyde har hele tiden vært et kompromiss mellom høyde og kostnader. Verftsnæringen protesterte på den planlagte høyden fordi den ville stenge borerigger ute Byfjorden, og makshøyden på cruiseskip har vært en pågående diskusjon i mange år. Bergen havn har fortsatt en innseilingsled med ubegrenset høyde gjennom Skjellangersundet og Det Naue, men her er det begrensninger på dyptgående. Det var en forutsetning når Askøybroen ble bygget at denne leden ble sprengt ut slik at Bergen havn også i fremtiden kunne ta inn farkoster med ubegrenset høyde, men siden har det ikke skjedd en dr*tt I mellomtiden er Bergen Yards i ferd med å flytte virksomheten sin ut på Askøy, slik at det uansett ikke vil være noe behov i fremtiden for å ta inn borerigger i Byfjorden, mens cruiseskipene som kjent bare blir større og større. Det er igjen konkrete planer om å gjøre noe med innseilingen, og pengene er på bordet, men nå er det Meland kommune som holder igjen. Husker ikke helt begrunnelsen, var vel noe om miljø, fugleliv og trangt farvann... Sitér dette innlegget Bundin er bátleysur maður Link to post Share on other sites More sharing options...
Bergen Svart 2.November.2009 Del på Facebook Svart 2.November.2009 squat-effekten, Askøybroens høyde har hele tiden vært et kompromiss mellom høyde og kostnader. og makshøyden på cruiseskip har vært en pågående diskusjon i mange år. Da kan det også være på sin plass å nevne at squat inntreffer (i alle fall kraftigere) kun på grunt vann (også kalt gruntvannseffekt) og således ville den ikke være til samme hjelp ved en tenkt passering av Askøybroen på samme måten som ved Storebelt da sjøen her er myde dypere. På den annen side har den samme effekten vært årsaken til et par kostbare grunnstøtninger (var det ikke Queen Elizabeth blant andre?) hvor en har tilsynelatende hatt nok dybde men den høye farten har øket dypgående så mye at det har ført til at fartøyet har tatt nedi bunnen. Når en i tillegg skal beregne hvordan trimmen endrer seg ved fart og den påvirkning det har på skipets høyests punkt så er det en formidabel beregning som er gjort om en kun hadde 0,15 m klaring på Oasis. Men betviler personlig veldig at de har operert med så liten margin. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.